Den russiske revolusjon

Presentasjon om: "Den russiske revolusjon"— Utskrift av presentasjonen:

1 Den russiske revolusjon

2 Den russiske revolusjon
I andre halvdel av 1800-tallet befant Russland seg langt bak de europeiske stormaktene. En stor del av landets befolkning var ufrie bønder. Godseieren kunne kommandere bøndene til hvilket som helst arbeid. I andre halvdel av 1800-tallet var Russland på mange måter et tilbakestående land. Så sent som på 1850-tallet levde landets mange bønder i landsbyfellesskap hvor de hadde pliktarbeid på godsene. Av Russlands om lag 67 millioner innbyggere, var 23 millioner livegne. Menneskene levde under harde kår som ufrie bønder som godseierens eiendom. Han kunne etter eget forgodtbefinnende kommandere sine undersåtter til hvilket som helst arbeid, enten det dreide seg om jordbruk, gruvedrift, transport eller krigstjeneste. Herren kunne selge sine livegne, han kunne behandle og utnytte dem etter behag. Dette middelalderske føydalsystemet hadde ført Russland inn i den europeiske bakevjen, for det fantes en forståelse blant opplyste russere at bøndenes arbeidskraft og virkelyst neppe ble stimulert av de dårlige kårene. Den russiske staten ble styrt med hard hånd. Her var det verken rom for meningsutveksling eller frie ord, for overvåking og sensur syntes å ha skapt en politistat hvor enkeltindividet stadig måtte se seg over skulderen. Landet, som etter Napoleonskrigene var blitt ansett som en betydelig maktfaktor, hadde slett ikke klart å henge med i utviklingen. Dette kom tydelig til syne da Russland gikk på et nederlag mot europeiske stormakter i Krimkrigen i At tsaren og flere innenfor regjeringen selv innså at måten staten ble styrt på neppe var til gagn for landet verken økonomisk eller politisk, finnes det flere prov på. Problemet var imidlertid adelens makt, for disse ville ikke gi fra seg de fordelene som fantes i det herskende systemet. Russland var en politistat hvor individet hadde få rettigheter.

3 Den russiske revolusjon
I 1855 var Aleksander II blitt Russlands nye tsar. Aleksander II opphevet livegenskapet. I tiden som fulgte flyttet et stort antall mennesker til byene for å arbeide innenfor industrien. Bøndene fikk lov til eie jorden de dyrket. I 1855 hadde landet fått ny tsar. Da Aleksander II besteg tronen syntes det klart at Russland var overmodent for reformer. Tsaren forstod at landet måtte moderniseres, og i denne perioden ble det satset på industriell utvikling. For å sikre arbeidskraft til industrien, ble livegenskapet opphevet. Nå kunne folk flytte uten å måtte spørre godseieren om lov først. Frigjøringen av de livegne var den viktigste hendelsen i Russland på 1800-tallet. I tiden som fulgte flyttet et stort antall mennesker til byene, noe som medførte at industrien fikk tilførsel på arbeidskraft. For menneskene som ønsket å fortsette som jordbrukere betydde den nye situasjonen at man kunne eie den jorden man dyrket. Imidlertid skal det påpekes at bøndene måtte betale en kompensasjon som ble videreført til den tidligere godseieren. Samtidig var det heller ikke alltid slik at bøndene fikk retten til å overta jord av særlig god kvalitet. Om Aleksander II hadde reformert landet ved å prioritere industriell utvikling og opphevelsen av livegenskapet, var tsaren mer tilbakeholden på punkter som angikk demokratisering. Gjennom sin regjeringstid hadde han riktig nok vinglet med tanke på hvor strengt landet skulle styres. Styresmaktene motarbeidet blant annet opplysningsarbeid og leseopplæring blant bøndene, noe som skyldtes at man fryktet for at dette ville gå utover ens egen makt. Samtidig ble også arbeiderne innenfor industrien nektet streikerett, mens industrieierne, som riktig nok tjente gode penger, så med misnøye på sin egen manglende innflytelse over landets styring.

4 Den russiske revolusjon
Selv om det russiske samfunnet var blitt reformert, var det mange som var misfornøyde. Man mente at det russiske folk fremdeles levde under elendige kår. Selv om det hadde foregått reformer i det russiske samfunnet, var det mange som mente at forandringene verken hadde gått langt nok eller fort nok. Det ble hevdet at reformpolitikken kun var halvhjertet, det fantes fremdeles alt for mange eksempler på at det russiske folk levde under elendige kår. Forfattere brøt sensuren og skrev om forholdene, og det oppstod grupperinger som tok sterk avstand fra det autoritære regimet. Radikale opposisjonelle, som nihilistene, stod fram og hevdet at den tradisjonelle samfunnsoppbyggingen måtte bygges ned. Vold og politiske attentater skulle prege det russiske samfunnet på 1870-tallet hvor selv ikke tsaren slapp unna. Etter to mislykkede drapsforsøk i 1879 og 1880, ble tsar Aleksander II drept i et bombeattentat i 1881. Vold og attentater preget det russiske samfunnet. I 1881 ble tsaren drept i et bombeattentat.

5 Den russiske revolusjon
Den nye tsaren, Aleksander III, innførte et strengere styre hvor makten ble samlet på hans hender. Aleksander III bar på en nasjonalistisk drøm hvor landets befolkning hadde samme språk, nasjonalitet og religion. Det skulle ikke bli bedre under den nye tsaren, Aleksander III. For der det hevdes at faren hadde hatt tendenser til å være bløthjertet og myk, var Aleksander III av hardere støpning. Fysisk var han svært stor og sterk, som person ble han beskrevet som direkte, tidvis truende og i enkelte tilfeller skremmende. Noe av det første Aleksander III gjorde var å tilbakekalle mange av reformene faren hadde forsøkt å gjennomføre. Det ble strengere sensur, de revolusjonære ble overvåket og infiltrert av det hemmelige politiet. Nå skulle opposisjonen knuses med alle midler. Samtidig bar Aleksander III på en nasjonalistisk drøm hvor landets befolkning var under et styre med et språk, en nasjonalitet og en religion. Dette førte til at religionsutøvelsen i Russland ble mer ufri, for nå ble jøder forfulgt fordi man mente disse var skyld i flere av Russlands problemer. Samtidig ble ortodoks kristendom påtvunget de deler av befolkningen som i utgangspunktet bekjente seg til andre kirkesamfunn. Det russiske språket skulle styrkes ved å påtvinge det til at andre befolkningsgrupper (bl.a. tyskere, polakker) som var bosatt i Russland. Og der faren hadde innført et begrenset selvstyre i provinsene, lot Aleksander III dette viskes bort. Nå skulle makten samles på hans hender. Under Aleksander III gjennomgikk det russiske samfunnet en kraftig utbygging av industri og infrastruktur. Det var under ham at den transsibirske jernbanen ble påbegynt i 1891, og på denne måten ble landet tettere knyttet sammen. Landets oljefelter ved Kaspihavet ble også utbygd i samme periode. De siste årene av tsarens regjeringstid ble også preget av at Russland ble hjemsøkt av hungersnød. Aleksander III døde som 49-åring i 1894. Under Aleksander III ble både industri og infrastruktur utbygd.

6 Den russiske revolusjon
Da Nikolaj II arvet tronen etter sin far i 1894, var Russland i ferd med å bli modernisert. Industrialiseringen ble finansiert ved å eksportere korn og å ta opp lån i utlandet. Makten gikk i arv. Nikolaj II overtok tronen etter sin far, han ble den nye tsar i en tid hvor industrialiseringen for alvor skjøt fart i det russiske samfunnet. Den storstilte utbyggingen ble finansiert på flere måter. Styresmaktene tok opp lån i utlandet, de skaffet seg økonomiske midler ved å eksportere korn, men den største inntektskilden var likevel skatter og avgifter som ble pålagt de allerede fattige arbeiderne og bøndene. Og i et samfunn hvor klassebevisstheten i befolkningen samt vissheten om hvilke urettferdige kår man levde under stadig var til stede, sluttet mange seg til revolusjonære, politiske partier. Den viktigste inntektskilden var likevel skatter og avgifter som ble pålagt bønder og arbeidere.

7 Den russiske revolusjon
I Russland fantes det tre partier som ønsket å endre landet. Borgerne og adelen ønsket fredelige reformer. Intellektuelle arbeidet for et Russland basert på jordbruk hvor bøndene eide jorden. Det sosialdemokratiske partiet ønsket en fullstendig sosial, økonomisk og politisk revolusjon. I hovedsak fantes det tre partier som på ulikt vis ønsket et endret Russland. Borgerne og adelen ønsket fredelige reformer, intellektuelle arbeidet for et Russland basert på jordbruk hvor bøndene eide jorden, mens den tredje gruppen, det sosialdemokratiske partiet, var mest radikal idet de ønsket en fullstendig sosial, økonomisk og politisk revolusjon. Tsar Nikolaj II hadde mange politiske meningsmotstandere.

8 Den russiske revolusjon
På grunn av uenigheter ble sosialdemokratene splittet i to i 1903. Bolsjevikene ble ledet av Vladimir Lenin. Lenin mente at en revolusjon måtte ledes av mennesker med kunnskap. Som en følge av uenigheter knyttet til strategi, ble sosialdemokratene splittet i to i 1903; bolsjevikene og mensjevikene. Blant de mest ivrige i Bolsjevikpartiet var Vladimir Uljanov, bedre kjent som Lenin. Lenin kom fra en middelklassefamilie, hans inntreden i politikken kan sies å ha sammenheng med at broren ble henrettet etter å ha deltatt i planleggingen av et attentat på Aleksander III i Selv hadde Lenin deltatt i demonstrasjoner og revolusjonær virksomhet på 1890-tallet, og for dette hadde han betalt prisen i form av fengselsopphold og forvisning i Sibir. Idet det nye århundret hadde sett sin begynnelse, flyttet Lenin til Sveits. Herfra skrev han politisk agitasjon i tidsskriftet Gnisten. Lenin mente at en revolusjon måtte ledes ovenfra. Bønder og arbeidere ville aldri klare å gjennomføre den endringen som det russiske samfunnet hadde behov for. I stedet måtte massene ledes av mennesker med kunnskap, og således skulle bolsjevikene utgjøre revolusjonens fortropp. Selv så Lenin seg selv som en general for den russiske arbeiderklassen. Bilde: Lenin sitter midten, til høyre for ham sitter Julij Martov. De to skulle følges ad til Sibir og Vest-Europa. Senere skulle de bli splittet, idet Lenin kom til å tilhøre bolsjevikene, mens Martov stod i spissen for mensjevikene. Lenin anså seg som en general for den russiske arbeiderklassen.

9 Den russiske revolusjon
I 1905 bidro høye matvarepriser til uro i befolkningen. Da mennesker marsjerte mot tsarens palass med krav om forandringer, åpnet soldatene ild mot folkemengden. I 1905 hadde Russland gått på et sviende nederlag for den nye industrinasjonen Japan i en krig som ble utkjempet i det østlige Asia. Statens makt syntes svekket, matvareprisene var høye og landet var flere steder preget av uro. Folk marsjerte i gatene i flere byer, mest kjent er opptoget på 200 000 mennesker ledet av en prest tok seg mot tsarens palass i St. Petersburg. Etter sigende ønsket man å uttrykke sin misnøye med de høye matvareprisene, man ville ha brød og reformer, men opptoget fikk alt annet enn en hjertelig velkomst. Tsarens soldater åpnet nemlig ild mot folkemassen, og mange ble drept. Dette utløste generalstreik i landet. Tsar Nikolaj gikk motvillig med på enkelte reformer. Landet skulle demokratiseres og sensuren skulle bli noe mildere, men løftene viste seg snart å være tomme. Jerngrepet ble atter strammet, og snart var politiet på plass og for å arrestere lederne for opprøret. Disse ble sendt til Sibir eller landsforvist. Demokratiseringen medførte i hovedsak at et lite fåtall fikk stemmerett til nasjonalforsamlingen, men dette gjaldt selvsagt ikke for bønder eller arbeidere. For Lenins skulle de neste årene leves i utlendighet. Først i Sveits, deretter i Frankrike og i Polen, før han atter vendte tilbake til Sveits. Foto: Deutsches Bundesarchiv Arbeiderne gikk til streik. Tsar Nikolaj lovte reformer, men dette viste seg å være tomme ord. I stedet ble lederne for opprøret arrestert.

10 Den russiske revolusjon
Under første verdenskrig ble forholdene dårligere i Russland. Jernbanenettet ble benyttet til å frakte soldater og våpen til fronten. Dette førte til at det ble transportert mindre mat til byene. Hungersnøden herjet landet. Et stort antall mennesker sultet- eller frøs i hjel. Med utbruddet av den første verdenskrig ble forholdene dårligere i Russland. Jernbanen som tidligere var blitt benyttet til transport av mat, drivstoff og forsyninger til industrien ble nå brukt til å frakte soldater og våpen til frontlinjene. Men transportlinjene brøt sammen, og fra fronten kom det meldinger om at krigen gikk ille. Soldatene var dårlig utstyrt, mangelen på våpen var prekær. Av Russlands 15 millioner soldater var halvparten blitt drept eller såret. I byene var matmangelen enorm. Hungersnøden herjet landet, og det ble ikke bedre av at den russiske vinteren viste seg fra en streng side. Et stort antall mennesker døde, enten de frøs eller sultet i hjel. Krigen gikk dårlig for russerne. Av Russlands 15 millioner soldater var halvparten blitt drept eller såret.

11 Den russiske revolusjon
I byene ble det streiket og demonstrert. Soldater ble sendt mot demonstrantene, men disse nektet å adlyde ordre. Folk strømmet mot de store godsene for å dele jorden mellom seg. I byene ble det streiket og demonstrert, og det ble fortalt om soldater som forlot sin post for å vende hjemover. Den 8. mars 1917 (februar etter gammel kalender) ble det opprør i St. Petersburg. Det begynte med kvinner som demonstrerte mot matmangelen, og de fikk snart støtte fra flere mennesker. Soldatene som ble sendt mot demonstrantene nektet å adlyde ordre om å gi ild, og i stedet endte det med opprør i hæren og at flere offiserer ble skutt. Soldatene sluttet seg til folkemassene. Folk strømmet nå mot de store godsene for å dele jorden mellom seg, og ryktene om dette nådde snart soldatene som befant seg ved frontlinjene. Dette resulterte i massedesertering. Også soldatene ville hjem for å ta del i omfordelingen av landets jord. For de gamle jordeierne var situasjonen uholdbar. Adel og borgerskap krevde at tsaren skulle abdisere, og snart innså Nikolaj at det ikke fantes noen vei utenom en fratredelse fra makten. En ny regjering overtok styringen av landet. Etter nesten fire hundre år under tsarers styre, gikk Russland en ny vei. Hendelsene som skjedde i mars 1917 kalles for marsrevolusjonen. (Februarrevolusjonen etter gammel kalender.) Bilder fra venstre: Arbeidere demonstrerer, arbeidere og soldater har slått seg sammen, soldater vender hjem fra fronten, tsar Nikolaj II etter å ha abdisert. Tsar Nikolaj valgte å abdisere etter sterkt press fra adel og borgerskap.

12 Den russiske revolusjon
Russland fikk nå en ny regjering. Det ble dannet råd, kalt sovjeter, som styrte ulike områder i samfunnet. I sovjetene satt representanter for bønder, soldater og arbeidere. Den nye regjeringen var langt fra like enerådende som tilfellet hadde vært før revolusjonen. Folket ville ikke lenger la seg kue, de krevde medbestemmelse over landets utvikling. Det ble derfor dannet råd kalt sovjeter som styrte ulike områder i samfunnet. I sovjetene satt valgte representanter for både bønder, soldater og arbeidere. Når regjeringen ville ha noe gjort, måtte den forhandle med de ulike sovjetene. Bilde: Sovjet i St. Petersburg (Petrograd). Når regjeringen ville ha noe gjort, måtte den forhandle med de ulike sovjetene.

13 Den russiske revolusjon
I april 1917 kom Lenin tilbake til sitt fedreland. Russland var fremdeles i krig med Tyskland og Østerrike-Ungarn. Tyskerne håpet at Lenin skulle skape kaos i Russland. I april 1917 kom Lenin tilbake til sitt fedreland etter å ha tilbrakt ti år i utlendighet. Fremdeles var Russland i krig med Tyskland og Østerrike-Ungarn, og tyskerne så nå sitt snitt til å skape kaos hos sin motstander. Tanken var at Lenin skulle skape revolusjon i Russland, noe som skulle bidra til å trekke Russland ut av krigen. Ved hjelp av tyskerne ble Lenin smuglet inn i Russland i en pansret togvogn. Bolsjevikene med Lenin i spissen fikk raskt kontroll over de viktigste sovjetene i byer som St. Petersburg og Moskva. Bolsjevikene krevde at makten skulle ligge hos sovjetene. De ville sørge for at alle skulle få nok mat og at bøndene selv skulle eie den jorden de dyrket. Samtidig ville bolsjevikene at den enkelte selv skulle få bestemme over sitt eget liv. Lenin hevdet at man snart stod ovenfor en verdensrevolusjon, for folk var både trøtte og leie av kapitalisme, krig og imperialisme. Forkledd med parykk og uten sitt karakteristiske skjegg ble Lenin smuglet inn i Russland.

14 Den russiske revolusjon
I november 1917 innledet Lenin en revolusjon i St. Petersburg. I denne byen var utsendinger fra alle sovjetene samlet til et møte. Ved hjelp av soldater sørget Lenin for at regjeringens medlemmer ble arrestert. I november 1917 (oktober etter gammel kalender) innledet Lenin en revolusjon i St. Petersburg. I denne byen skulle utsendinger fra alle sovjetene holde et møte den 7. november, og nå ville han ta makten i deres navn. Med seg hadde Lenin 20 000 mann, hæren kaltes for rødegardister, og nå arresterte man regjeringsmedlemmene. Neste morgen gikk Lenin til sovjetkonferansen og fortalte hva som hadde skjedd. Ikke alle likte like godt de handlingene som hadde foregått i timene forut, men et flertall støttet likevel Lenins maktovertakelse. Fra nå av skulle Lenin lede en regjering av bolsjeviker. Sovjetkonferansen støttet Lenin. Fra nå av skulle Lenin lede en regjering av bolsjeviker.

15 Den russiske revolusjon
Russland sluttet nå fred med Tyskland. Jordeiendommer ble oppdelt og gitt til bøndene. Arbeiderne skulle styre fabrikkene. Kvinner fikk stemmerett og lik lønn som mennene. Landet sluttet nå fred med Tyskland. Jordeiendommer ble oppdelt og gitt til bønder, arbeiderne fikk kontroll over fabrikkene og staten overtok styringen av landets banker. Kvinner fikk atskillig flere rettigheter enn tidligere, de fikk stemmerett og lik lønn som mennene. Kirkens jord og eiendommer ble konfiskert av staten. Tyske og russiske soldater feirer freden ved Østfronten.

16 Den russiske revolusjon
Det ble holdt valg i Russland. Da det viste seg at bolsjevikene bare fikk 25 prosent av stemmene. Likevel nektet Lenin å gi fra seg makten. I tiden som fulgte ble det holdt frie valg i Russland, men da det viste seg at bolsjevikene ikke fikk mer enn 25 prosent av stemmene nektet Lenin likevel å gi fra seg makten. Han hadde lite til overs for nasjonalforsamlinger som han oppfattet som lite effektive styringsorganer. Ved hjelp av soldater ble derfor nasjonalforsamlingen oppløst i Lenin og bolsjevikene tok kontroll over alle sovjetene, alle politiske partier foruten Bolsjevikpartiet ble forbudt, og meningsmotstandere ble fengslet og forfulgt. Bilde: Lenin på arbeidsværelset i Kreml. Man oppløste nasjonalforsamlingen. Alle politiske partier foruten Bolsjevikpartiet ble forbudt.

17 Den russiske revolusjon
Bolsjevikene hadde mange motstandere. Kirke og godseiere ville ha tilbake det de hadde mistet under revolusjonen. I 1918 oppstod det borgerkrig i Russland. Bolsjevikene sloss mot det gamle rikets tilhengere. Selvsagt likte ikke alle Russlands nye kurs. Kirken ville ha tilbake det den hadde mistet, og det samme kunne man si om godseierne. I utlandet så man med skepsis på det som skjedde i Russland, for man fryktet at dette tankegodset skulle spre seg videre i Europa. I 1918 oppstod det derfor borgerkrig i Russland. Bolsjevikene, som ble kalt de røde, sloss mot de hvite som bestod av det gamle rikets tilhengere. De hvite fikk støtte fra en rekke utenlandske stater, men selv om det kom tropper fra både USA, Europa og Japan, skulle det vise seg at de røde vant maktkampen i Da hadde om lag åtte millioner mennesker mistet livet, blant dem tsarfamilien som Lenin hadde beordret skutt i 1918. Bolsjevikene vant maktkampen. Da hadde om lag åtte millioner mennesker mistet livet, deriblant tsarfamilien som ble skutt i 1918.

18 Den russiske revolusjon
I 1922 døpte man om de landområdene man hersket over til Sovjetunionen. Landet tok arbeidernes røde fane til sitt flagg. Man prydet det med hammer og sigd, symboler på at dette var arbeidernes stat. I 1922 døpte man om de landområdene man hersket over til Sovjetunionen, altså en union av sovjeter. Landet tok arbeidernes røde fane til sitt flagg, og man prydet det med hammer og sigd, symboler på at dette var arbeidernes stat. Kart: Sovjetunionen i 1922.

19 Den russiske revolusjon
Bilde: Lenke: Rettigheter: Forside Bønder Aleksander II Moskva Attentat Aleksander III Nikolaj II Lenin 1905 Krig Februar 1917 Nikolaj Fred Flagg Borgerkrig Kart