Kommunestyre - og fylkestingsvalget 2019 Hvorfor skal vi bry oss?

Presentasjon om: "Kommunestyre - og fylkestingsvalget 2019 Hvorfor skal vi bry oss?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kommunestyre - og fylkestingsvalget 2019 Hvorfor skal vi bry oss?
Det er flere saker som gjør at vi i NTL har valgt å engasjere oss i kommunestyre- og fylkestingsvalget. Vi ser at den politikken som føres av partiene sentralt selvsagt også påvirker det som avgjøres og prioriteres på lokalt nivå. Kommunevalget trigger saker som vi har godt forankret i vårt prinsipp- og handlingsprogram og i vår formålsparagraf. Det handler om hva slags velferdspolitikk og hva slags arbeidsliv vi vil ha i Norge. NTL har bland annet disse målene for vårt arbeid, (som er nedfelt i formålsparagrafen eller vedtektene) : Fremme medlemmenes faglige, økonomiske, helsemessige, sosiale og kulturelle rettigheter Arbeide for demokrati, rettssikkerhet og rettferdig fordeling Arbeide for en klimavennlig omstilling av arbeidslivet En av de viktigste sakene ved kommunevalget er privatisering og konkurranseutsetting av velferd. Skal velferdstjenestene våre være i offentlig eller privat regi? Det er en pågående debatt i samfunnet, både i kommunene og i staten. Solberg-regjeringen ønsker å privatisere mer av velferden vår. Dette skaper også et ytterligere privatiseringspress i kommunene. Samtidig er det mye som kan gjøres for å hindre privatisering og heller satse på å bygge gode offentlige tjenester. Derfor er det viktig at vi engasjerer oss i dette spørsmålet, både som arbeidstakere og tillitsvalgte, og som innbyggere i kommunen vår. Hva mener politikerne i din kommune om privatisering? - En annen viktig sak er hva kommunene kan gjøre av tiltak for et seriøst arbeidsliv, og som kan forhindre sosial dumping. For NTL er også klimasaken svært viktig. EL & IT Forbundet | ¨

2 Det mangler ikke på eksempler fra virkelighetene når det gjelder privatisering.
De siste årene har vi sett flere eksempler på barnehager som får krav om tilbakebetaling av tilskudd, fordi pengene ikke har gått til tilbud for barna. Et annet eksempel er barnehagekjeden Espira der eierne tar ut masse profitt og samtidig mener at de ikke har råd til å ansette fagarbeidere og folk med lang ansiennitet på grunn av den nye bemanningsnormen. Eller da søppelhentingen i Oslo ble privatisert og alt gikk galt, samtidig som eieren kjøper luksuskåk på Tjuvholmen for 45 millioner. Arbeiderne fikk derimot ikke ordentlig arbeidstøy eller verneutstyr og det ble begått utallige brudd på arbeidstidsbestemmelsene og andre bestemmelser i arbeidsmiljøloven. På Sunnaas sykehus har renholderne nå 2 min og 38 sekunder på å vaske et pasientrom, på badet får de bruke i underkant av 4 min og 50 sekunder Eksemplene er mange på dårligere tilbud til innbyggerne og dårligere vilkår for arbeidsfolk.

3 NTLs politikk Fra NTLs prinsipp- og handlingsprogram:
NTL vil kjempe for en sterk offentlig sektor, for å sikre rettferdig fordeling av verdiskapingen og god og effektiv bruk av våre felles ressurser. Dette ivaretas best ved at viktige samfunnsoppgaver løses i offentlig regi, av offentlig ansatte. Offentlige midler skal komme innbyggerne til gode og ikke gå til profitt hos private tjenestetilbydere. NTL vil forby profitt på velferdstjenester. Privatisering, nedsalg og reduksjon i offentlig eierskap fører til uforutsigbarhet for brukere og ansatte, svekket lønn og pensjon for ansatte, og dårligere demokratisk styring. NTL krever stans i all privatisering og konkurranseutsetting av offentlige oppgaver, arbeidsplasser og infrastruktur. NTL har en tydelig politikk i vårt prinsipp- og handlingsprogram når det gjelder privatisering. NTL ønsker en sterk offentlig sektor, som driver velferdstjenester og infrastruktur. Vi mener det gir best tjenester til befolkningen, best lønns- og arbeidsvilkår for ansatte og best demokratisk styring. NTL er opptatt av at fellesskapets penger går til fellesskapets oppgaver og vil forby profitt på velferdstjenester.

4 I år er det kommunevalg og debatten om privatisering av kommunale tjenester er aktuell.
Kampen om privatisering av offentlige velferdstjenester skjer parallelt i staten og i kommunene, og handler om de samme verdivalgene. For oss i NTL som arbeidstakere merker vi mest privatisering i staten, men utviklingen i kommunene får også konsekvenser for oss. Indirekte, gjennom at samfunnsutviklingen påvirkes, og direkte gjennom at tjenestene vi er avhengig av i hverdagslivet vårt blir påvirket. De samme prinsippene ligger til grunn i stat kommune: Privatisering påvirker den demokratiske styringen, bruken av fellesskapets midler og offentlig ansattes lønns- og arbeidsvilkår.

5 Våre hovedargumenter Offentlige midler skal komme innbyggerne til gode og ikke gå til profitt hos private tjenestetilbydere. 2. Privatisering, nedsalg og reduksjon i offentlig eierskap fører til uforutsigbarhet for brukere og ansatte. Dette gir svekket lønn og pensjon for ansatte. 3. Dårligere demokratisk styring Privatisering har mange aspekter. Vi har plukket ut tre, som vi mener er særlig viktige.

6 Offentlige midler skal komme innbyggerne til gode og ikke gå til profitt hos private tjenestetilbydere Det første argumentet vårt et offentlige midler skal komme innbyggerne til gode gjennom gode velferdstjenester, og ikke gå til profitt til private selskaper. Når man privatiserer – uansett om det er barnehager, renhold eller helsetjenester – betaler det offentlige private selskaper for å utføre tjenestene. Men siden de private selskapene gjør dette for å tjene penger, vil en del av disse offentlige midlene gå til profitt i stedet for til velferd. Når kommersielle selskaper får innpass i velferdsstaten går millioner som kunne vært brukt på bedre barnehager, skoler osv i stedet til privat profitt. Bilde 2 til høyre: Hovedeierne i Norlandia Care Group.

7 Privatisering, nedsalg og reduksjon i offentlig eierskap fører til uforutsigbarhet for brukere og ansatte. Dette gir svekket lønn og pensjon for ansatte. Erfaringene med konkurranseutsetting viser at de som jobber i de private virksomhetene får dårligere lønn og pensjon enn de hadde når de gjorde samme jobb som offentlige ansatte. SSB har utarbeidet statistikk som viser at det gjennomgående er store lønnsforskjeller mellom hjelpepleiere, helsefagarbeidere og omsorgsarbeidere i hjemmetjenester som er ansatt av kommune og kommersielle. Mens de kommunale hadde snittlønn på 37 400 kr per mnd., var tilsvarende snittlønn i kommersielle på 30 900 – en forskjell på 78 000 kr i året. Oslo kommune har noe bedre lønnsbetingelser enn resten av kommunene, så forskjellene vil være noe høyere her. Statistikken er fra september 2016, og er omtalt blant annet her: Forskjellen øker desto lengre sykehjemmet har vært drevet av private. For eksempel så var gjennomsnittslønnen for en fagarbeider som var medlem i Fagforbundet på Unicare-drevne Hovseterhjemmet på 335 243 kr – nesten 80 000 mindre enn i Oslo kommune, men også nesten 30 000 under snittet blant fagarbeidere med medlemskap i Fagforbundet i Unicare som helhet. Disse tallene tar for seg grunnlønn. Et viktig poeng er at kvelds-, natt- og helgetillegg utgjør en vesentlig andel av inntekten til ansatte på sykehjem. Jevnt over så har kommunen høyere tillegg for slike vakter enn private. Det betyr at hvis vi regner med hele inntekten inkludert disse tilleggene så er forskjellene mellom Oslo kommune og private enda større. De private kommersielle sykehjemmene har litt ulike pensjonsavtaler, men har alle innskuddspensjon. I Oslo kommune er ansatte tilmeldt Oslo Pensjonsforsikring og har en ytelsesordning. Ansatte i Oslo kommune tjener opp pensjon fra første krone, mens på kommersielt drevne sykehjem får de ansatte kun opptjening for lønn over 1G. Når ansatte over 55 år blir virksomhetsoverdratt fra kommunen til en annen arbeidsgiver mister de i praksis retten til AFP. I tillegg mister helsefagarbeidere særaldersgrensa på 65 år. I tillegg spares det ofte på bemanning, så det er færre ansatte som må gjøre den samme jobben i private virksomheter. En alternativ måte å gjøre det på er å beholde antall ansatte, men øke antall brukere. Det gjør jobben mer belastende for de ansatte, og tjenestene dårligere for de som er avhengige av dem. At privatisering skal gå utover ansattes lønns- og arbeidsvilkår kan vi i NTL aldri akseptere. Vi ser konsekvensene av privatisering også i våre virksomheter og blant våre medlemmer. En sak som også er kjent fra media er renholdersaken i Forsvaret. Da det i 2014 ble politisk bestemt at renholdet i Forsvaret skulle privatiseres, ble resultatet at 52 kvinnelige renholdere ble sagt opp i Forsvarsbygg. Det hører med til historien at Forsvarsbygg som hadde levert denne tjenesten til Forsvaret ikke fikk lov til å delta i anbudsrunden som ISS vant. Det har vært en lang og seig kamp for de kvinnelige renholderne i Forsvarsbygg. Jorunn Røberg var en av dem som fikk sparken fra Forsvaret. Hun nærmet seg 59 år, og visste ikke hvor hun skal skaffe seg ny jobb. I stedet ble det "take it og leave it" fra arbeidsgiver Forsvarsbygg etter å ha jobbet 24 år på samme sted. NTL regnet ut at de ville tape store summer på fremtidig pensjon om hun måtte forlate Statens pensjonskasse. I det bitre oppgjøret som fulgte, fikk til slutt renholderne som var 60 år og eldre jobb i Forsvaret og berget dermed pensjonen. NTL argumenterte sterkt for at alle over 55 år skulle beholde jobben i Forsvaret og beholde sin pensjon. Alle over 55 år ville tape statlig AFP og de vil ikke rekke å opparbeide AFP-rettigheter i privat sektor om de ble overført til ISS. De ville miste retten til å gå av ved 62, og for enkelte ville pensjonstapet bli på over en million kroner. 52 valgte å takke nei til å bli overført til ISS, og ble sagt opp av Forsvarsbygg etter noen uker. De klaget på oppsigelsene til Forsvarsdepartementet, men ingen fikk medhold. NTL gikk etter hvert til sak på vegne av ni kvinner i aldersgruppen 55+ og to menn i 40-årene. Først tapte de i tingretten, etter anke i Borgarting lagmannsrett vant de fram. De ni kvinnene som alle er i alderen 55+ skal stå i 80 prosent stilling i Forsvarsbygg fram til de er 62 år, og deretter kan de gå av med AFP. De ni kvinnene som alle er i alderen 55+ skal stå i 80 prosent stilling i Forsvarsbygg fram til de er 62 år, og deretter kan de gå av med AFP. De to mennene i 40-årsalderen får ikke jobbene sine tilbake, men får seks måneders lønn. Renholderne stod også i fare for å miste sin offentlige særalderspensjon ved overgang fra offentlig til privat virksomhet. Over 60 renholdere gikk til sak mot sin nye arbeidsgiver ISS for å få beholde rettigheter de hadde hos sin gamle arbeidsgiver Forsvarsbygg. Nå har Borgarting lagmannsrett (juni 2019) fastslått at private bedrifter som overtar virksomhet fra det offentlige må holde arbeidstakere skadesløse når det gjelder krav på særalderspensjon. ( arbeidsgiver kan anke saken…) Når det gjaldt offentlig AFP kom retten til at det ikke kunne utledes individuelle rettigheter fra denne, og at AFP derfor ikke var omfattet av rettighetsovergangen. Retten bygget dette på at offentlig AFP er en kvalifikasjonsordning, som man ikke har krav på før på uttakstidspunktet, og som finansieres løpende. Det vil si at alle som ble med over til ISS mistet AFP-ordningen. Hvis du skal snakke mer om dette, les omtale i saken LO-advokatene:

8 Dårligere demokratisk styring
A/S Profitt inngår juridisk bindene kontrakt Demokratisk styring blir vanskelig når man inngår juridisk bindene kontrakt med kommersielle selskaper. Hvis kommunens politikere ser behov for endringer i tjenestetilbudet underveis i kontraktstiden, vil dette kunne ende opp som advokatmat istedenfor at vi får god demokratisk styring. Når kommunen driver egne tjenester kan de mer fleksibelt og demokratisk kunne endre tjenestetilbud etter behov som oppstår. Vi har nylig eksempel fra Stjørdal kommune der de på grunn endret demografi ikke er behov for like mange barnehageplasser som tidligere. Kommunen har både kommunale og private barnehager. Siden kommunen hadde inngått kontrakter med private barnehager som går over ti år, har heller ikke kommunen anledning til å stenge disse. Resultatet er at det er de kommunale barnehagene som må legge ned. Det vil si at de folkevalgte har ikke lenger kontroll over egen tjenesteproduksjon og at den juridiske bindene kontrakten som er inngått overstyrer de folkevalgtes ønske om styring. (kilde: ) (Kommunestyret: Folkevalgt organ Forvalte fellesskapets skattemidler og behov Styres av demokrati, innsyn og kontroll Konsernstyret: Utpekt av eierne Sikre avkastning på investert kapital Styres av lønnsomhetsvalg, pris- og inntjeningsfokus ) Kommunale tjenester Drift av private sykehjem og barnehager

9 I den politiske debatten blir det ofte trukket opp et hovedskille mellom offentlig og privat eide velferdstjenester. Ut fra motiv og kultur kan det likevel være mer hensiktsmessig å dele tjeneste yterne i ikke-kommersielle og kommersielle aktører. Ikke-kommersielle aktører eies enten av det offentlige eller ideelle organisasjoner og stiftelser, og har som hovedmotivasjon å gi gode tjenester til brukerne ut fra de ressursene de har til rådighet. De kommersielle aktørene er som regel organisert som aksjeselskaper, og de fleste har det å gi avkastning til sine eiere som et viktig mål. Aksjeselskapene kan enten være eid av per-soner som har startet sine egne selskap, eller større konserner, som igjen kan være eid av oppkjøpsfond. (Dette er tatt fra pamfletten Velferd uten profitt, s. 10, utgitt av manifest forlag)

10 Hvorfor privatisere? Multinasjonale selskaper som ser store og sikre markeder i Norden I Norge ofte representert gjennom selskaper som NHO service og Virke Politiske partier på høyresiden Ønske om å spare penger Når vi har disse erfaringene – og flere – med å konkurranseutsette: Hvorfor er det likevel press for mer privatisering? Hvem er det som ønsker det, og hvorfor? Vi kan kort si at vi har spesielt tre drivere for privatisering i Norge: - Den viktigste driveren er private, stort sett multinasjonale, selskaper som vil tjene penger på norsk velferd. De ser store og sikre markeder i Norden, her vi har store velferdsstater og en offentlig sektor som kan betale for seg. For dem kan det bety flere milliarder i økte inntekter hvis det åpnes for mer privatisering i sektorer som helse, vei og barnehager. Det er liten risiko knyttet til investeringene (behovet for barnehager eller eldreomsorg forsvinner ikke med det første, og går det dårlig kan de kaste kortene og kommunen må overta) og avkastningen er gjennomgående svært god. I 2017 hadde f.eks. de store kommersielle barnehagekjedene en avkastning som var tre ganger så stor som gjennomsnittlig avkastning på Oslo Børs. - Partiene på høyresiden, som er ideologiske tilhengere av økt privatisering. De er overbevist om at konkurransen som skapes ved at flere private aktører kommer inn i velferden vil skape bedre tjenester. Til sist er det kommuner med dårlig råd som ønsker å spare penger, og håper de vil gjøre det gjennom å konkurranseutsette tjenester. Det mener vi er gal måte å gjøre det på, siden det man i så fall sparer på er ansattes lønn og pensjon, og bemanningen. I tillegg er det ofte man ikke sparer penger som planlagt, siden det også koster penger å administrere og konkurranseutsette. Vi trenger en bedre kommuneøkonomi, men vi kan ikke løse det gjennom privatisering.

11 Hva tjener de penger på? Lavere lønn og pensjon til de ansatte
Lavere bemanning – og bemanning med mindre kompetanse og erfaring Strategisk selskapsstrukturering Videresalg av virksomheten Som vi snakket om tidligere, tjener selskapene penger på at de ansatte får dårligere lønn og dårligere pensjon. I tillegg er det ofte lavere bemanning, så færre må gjøre den samme jobben. Mange steder får de private selskapene også ansatte med lavere kompetanse og erfaring enn det offentlige, nettopp fordi de tilbyr dårligere vilkår. Sånn går privatiseringen utover velferdstilbudet til innbyggerne når bemanningen blir lavere på sykehjemmet eller barnehagen. Og kvaliteten på de offentlige tjenestene blir svekket når de ansetter folk med lavere kompetanse og erfaring. Selskapene tjener også penger på måten de organiserer virksomheten på. I Norge er det forbudt å ta utbytte av skoler, mens det er lov å ta utbytte fra både barnehager, sykehjem og hjemmetjenester. Velferdsprofitørene tar sjelden utbytte, i alle fall ikke fra det selskapet som driver barnehager eller sykehjem. Når eierne sier «vi tar ikke utbytte fra barnehagen» høres derfor ut som om de ikke tjener ikke penger. Men det er mange andre måter å flytte penger ut av selskapet og over til eierne, skattefritt og nesten usynlig for offentligheten: • Øker egenkapitalen: Overskuddet blir i selskapet. Jo større egenkapital selskapet har, dess mer øker selskapets verdi sammenlignet med da det ble kjøpt. Målet er å kjøpe billig og selge dyrt. • Låner av seg selv: Selskapet har lån med høy rente fra eget selskap som er registrert i skatteparadis og eierne unndrar seg slik beskatning. Selskapet bruker overskuddet fra driften til å nedbetale gjelden. • Husleie: Selskapet leier lokaler av et annet selskap med samme eier. Husleia kan være langt over markedspris – noe som er ulovlig, men ofte vanskelig å finne ut av.

12 Ny rapport fra Fafo viser at det ikke er grunnlag for å konkludere at velferdstjenester blir bedre og billigere med private aktører, verken når det gjelder kvalitet eller kostnadsbesparelser. Det gjennomgangen imidlertid viser, er at private velferdsløsninger bidrar til å presse ned de ansattes lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår.  Siden 2012 har kommersielle virksomheter fått en stadig større plass innen velferdsstatens tjenestetilbud, viser ny Fafo-rapport fra mai Imens har både borgerne og lokalpolitikerne blitt mer lunkne til å sette velferdsoppgaver ut på anbud. Rapporten er skrevet av Fafo og Samfunnsøkonomisk analyse på oppdrag fra LO. Rapporten viser at det ikke er forskningsmessig belegg for å si at konkurranseutsetting gir bedre kvalitet på tjenestene. Det er heller ikke forskningsmessig belegg for å si at konkurranseutsetting gir billigere tjenester, og det til tross for at det i liten grad er tatt høyde for kostnadene ved å gjennomføre anbudskonkurranser og følge opp leverandørene i ettertid. Det man imidlertid tydelig ser er at private velferdsløsninger bidrar til å presse ned lønns-, arbeids- og pensjonsvilkårene for de ansatte Metode: I denne rapporten presenterer Fafo kunnskapsstatus når det gjelder forskning på virkningene av anbudsutsetting av offentlige tjenester. I tillegg har vi gjennomført analyser av regnskapsdata som gir en oversikt over det offentliges bruk av private kommersielle og ideelle tjenesteleverandører. Vi ser også på hvilken betydning denne bruken har for lønns- og arbeidsvilkårene til de ansatte i kommersielle, ideelle og offentlige velferdstjenester. Fafo har tidligere gjennomført flere spørreundersøkelser som kartlegger utviklingen i bruk av private velferdsaktører i kommunene. Disse spørreundersøkelsene har vi oppdatert, og det gjør at vi kan analysere utviklingen i holdninger til private løsninger over tid. I tillegg analyserer vi den nasjonale politiske styring og organisering av en privat velferdssektor.

13 Privatisering er et område med klare politiske skillelinjer
Privatisering er et område med klare politiske skillelinjer. Da den rødgrønne regjeringen tiltrådte i 2005 stoppet den flere av høyresidas privatiseringsprosjekter. Solbergs ulike regjeringskonstellasjoner har derimot vært klare på at de ønsker mer privatisering og har skrevet det i alle sine regjeringserklæringer. Nestleder i Høyre og helseminister Bent Høie sier det her: Konkurranseutsetting og privatisering innen helse, skole og omsorg er den viktigste samfunnsendringen Høyre vil gjennomføre i regjering. Vi ser at det også gjelder andre områder, som tog og vei. Og tidligere næringsminister Monica Mæland, nå vår arbeidsgiver i staten som kommunal- og moderniseringsminister, vil gå på barrikadene for kommersiell omsorg

14 Rød-grønt byråd i Oslo har tatt tilbake velferdstjenester.
Men privatisering er ikke noe som bare må skje. Mange kommuner har ikke privatisert tjenestene sine, og da trenger vi å fortsatt ha kommunepolitikere som ikke vil gjøre det. Og i kommuner som har privatisert deler av tjenestetilbudet sitt kan man ta tjenestene tilbake om det er politisk vilje til det, som disse eksemplene fra Oslo viser. Det samme har vi sett i andre kommuner, som for eksempel Tromsø, Bodø, Trondheim, Sarpsborg og Kragerø Men disse kampene er ikke vunnet en gang for alle. I Oslo går f.eks. Høyre til valg på privatisere renovasjonen igjen, på tross av at det gikk så galt for bare to år siden I dag har vi velferdsprofitører som tar hundrevis av millioner fra felleskapets penger. Penger som går til å bygge formuer for noen få, heller enn velferd for de mange. Det går på bekostning av kvalitet, arbeid, lønns og pensjonsbetingelser. Regjeringa legger til rette for velferdsprofitører heller enn å satse på velferd. De lar bemanningsbyråene overta mer og mer av felleskapets oppgaver, og prioriterer skattelette til de på toppen heller enn å satse på bedre velferd med flere ansatte som har tid og tilliten de trenger for å gjøre en god jobb.

15 Hva mener partiene? LO spurte partiene på Stortinget om de støtter at det skal legges klare begrensninger på kommersielle aktørers mulighet til å ta ut profitt på velferdstjenestene. Dette er valgkampbrosjyren til LO, som tar utgangspunkt i LOs 18 faglige spørsmål til de politiske partiene foran valget.:

16 Arbeidslivskriminalitet og sosial dumping
Gjennom flere år har vi sett en svært uheldig utvikling av arbeidsvilkårene innenfor flere bransjer, kanskje særlig innen bygg- og anlegg, renhold og restaurantbransjen, men tendensen med dårlige arbeidsvilkår har også spredd seg til andre bransjer som f.eks. omsorg. Det har vært snakk om alt fra svart arbeid, tvilsomme ansettelsesforhold til sosial dumping og regelrett arbeidslivskriminalitet og menneskehandel. I flere tilfeller har det vært avslørt at det offentlige har handlet med disse tvilsomme aktørene og at de seriøse har tapt konkurransen om oppdrag for det offentlige Et slik eksempel er Aleris saken, der Fagforbundet mener Aleris bryter loven når de bruker innleide konsulenter i stedet for faste ansatte til arbeidet i omsorgsboliger. Aleris-saken 26 konsulenter saksøker Aleris for brudd på arbeidsmiljøloven. De krever også erstatning for manglende overtidsbetaling, feriepenger og pensjon. De 26 har hatt kontrakt som selvstendig næringsdrivende med Aleris Ungplan & BOI, hvor de har jobbet i botilbud for brukere med rus- og psykiatriproblematikk. Påstanden til de 26 er at de har jobbet som ordinære ansatte, og dermed skulle hatt ansettelse i stedet for å jobbe som oppdragstakere. Fire av de 26 har tidligere stått fram i Dagbladet med historier om fryktkultur og ekstreme arbeidstider på sin tidligere arbeidsplass.  Aleris mener reglene rundt konsulentbruk har vært uklare, men sier samtidig de jobber for å redusere andelen konsulenter på slike tiltak. De tar avstand fra påstander om fryktkultur, og sier ekstreme arbeidstider ikke er vanlig hos dem. De 26 har ikke vært formelt ansatt, men jobbet på oppdrag som selvstendig næringsdrivende i flere av Aleris Ungplan & BOIs omsorgsboliger rundt om i landet. Her kjøper ulike kommuner plass til brukere som ikke klarer å bo alene på grunn av rus- eller psykiatriproblematikk. Konsulentene mener de har krav på fast jobb, og krever til sammen 35 millioner i erstatning for manglende overtidsbetaling, feriepenger og pensjon. Uenige om konsulentbruk Fagforbundet, som representerer saksøkerne, mener Aleris bryter loven når de bruker innleide konsulenter i stedet for ansatte for denne typen arbeid. Vi mener at det å bruke oppdragstakere i ordinært arbeid bryter med de spillereglene vi har i arbeidslivet, og det som er definisjonen av arbeidstaker i arbeidsmiljøloven, har leder Mette Nord i Fagforbundet tidligere sagt til Dagbladet. 21. August falt dom i Oslo tingrett. Det var en sprikende dom, med mange dissenser. Dersom denne dommen blir stående vil det bety at flere firmaer kan komme til å omgå det vernet arbeidstakere har etter arbeidsmiljøloven. I så fall blir det viktig å få på plass en lovendring, slik f.eks. Hadia Tajik fra AP og Per Olof Lundteigen fra SP har tatt til orde for. I mellomtida må vi sørge for å velge politikere som bruker sin innkjøpsmakt til å kreve faste ansettelser hos sine leverandører, slik som bla. byrådet i Oslo nå gjør. NTLs prinsipp- og handlingsprogram om arbeidslivskriminalitet og svart økonomi: NTL vil aldri akseptere svart økonomi, sosial dumping, arbeidslivskriminalitet og menneskehandel. Sosial dumping gir dårlige arbeidsvilkår for de som rammes direkte, og kan føre til svekkelse av rettigheter i hele arbeidslivet. Offentlige virksomheter må styrke samordningen av arbeidet mot sosial dumping. Offentlig sektor skal ikke anskaffe varer og tjenester fra virksomheter som driver sosial dumping, og bør kreve at leverandører i bransjer med behov for læreplasser benytter lærlinger. Staten har en særskilt rolle som Norges største innkjøper og byggherre. NTL krever at alle innkjøp av varer og tjenester kun skal gjøres fra leverandører som praktiserer solidaransvar, følger ILOs kjernekonvensjoner og norsk lov- og avtaleverk.

17 Seriøst arbeidsliv Som et svar på denne utviklinga har flere kommuner innført tiltak mot sosial dumping. Først ute (?) var på Skiens-modellen som kom i 2014 som ble videreført i Telemarks-modellen. I 2015 kom også KS, Fellesforbundet og Difi med 11 seriøsitetsbestemmelser som kommunene ble bedt om å bruke for å bekjempe arbeidslivskriminalitet. Oslo-modellen som ble innført av det rødgrønne byrådet er den til nå kanskje mest omfattende kommunale satsinga mot sosial dumping. Modellen er et sett regler for hvilke krav kommunen skal sette når de kjøper tjenester. Den er i utgangspunktet utarbeidet for byggebransjen, men kan brukes på alle offentlige innkjøp, og er nå blant annet også tatt i bruk innenfor pleie- og omsorg. De viktigste kravene Oslo kommune stiller er at de som jobber på prosjekter for kommunen skal være fast ansatte i minimum 80 prosent stilling. Innleid personell skal ha lønn mellom oppdrag, og det skal være reelle og effektive kontrollmekanismer. I tillegg stiller kommunen krav om at 50 prosent skal være fagarbeidere, og det skal være ti prosent lærlinger. Det er forbud mot kontant betaling, ikke bare som lønn til egne ansatte, men også ved innkjøp. Det stilles også krav til lønns- og arbeidsvilkår og åpenhet rundt firmaopplysninger. Etter at modellen har vært i bruk i to år viser evalueringa at det ikke har blitt dyrere prosjekter, men bedre kvalitet. Det betyr besparelser på sikt. I tillegg ser man at Osloungdom igjen ser det som en mulighet å satse på jobb i byggebransjen. Søkninga til yrkesfag har gått kraftig opp.

18 Hva mener partiene? Vil de medvirke til at kommuner og fylkeskommuner innfører krav om 10 % lærlinger ved kommunalt anbud.

19 Kommunen og fylket som arbeidsgiver
Kampen for faste og hele stillinger er viktig for fagbevegelsen. Våren 2015 ble den nye arbeidsmiljøloven vedtatt, på tross av rekordstore protester fra en samla fagbevegelse (med unntak av Akademikerne). Den nye arbeidsmiljøloven åpna blant annet for en generell adgang til midlertidig ansettelser i inntil 12 mnd. Allerede samme høst (rett etter forrige kommunevalg) var Kragerø en av over 50 kommuner som vedtok å ikke ta i bruk de nye bestemmelsene. Flere fulgte etter. I dag er det 175 kommuner (tall bør sjekkes) som har valgt å ikke ta i bruk de nye bestemmelsene. Innenfor pleie- og omsorgssektoren er det et stort problem at det lyses ut stillinger i så små brøker at det ikke går an å leve av lønna. Resultatet er at tusenvis av (i hovedsak) kvinner er nødt til å jakte vakter, aldri vet sikkert når de har fri og må jobbe mange ugunstige vakter. Stiller de ikke opp når arbeidsgiver ringer, risikerer de at arbeidsgiver ringer noen andre først neste gang. Mange sliter også med å få økonomien til å gå rundt. I tillegg risikerer mange å ende opp med svært dårlig pensjon når de en gang skal bli pensjonister. Å kunne få gå deltid dersom man ønsker det, i hele eller deler av yrkeslivet er fint. Hovedregelen må imidlertid være hele, faste stillinger til dem som ønsker det. Flere kommuner har tatt tak og satt i gang et arbeid for flere hele stillinger, f.eks. Malvik kommune der dette er en av hovedsakene til ordfører Ingrid Aune. Fagforbundet har dette som en av sine hovedsaker i kommunevalgkampen.

20 Vil partiene medvirke til at norske kommuner bare ansetter midlertid der behovet er midlertidig? Spør partiene i din kommune.

21 Klimavalgkampen NTL har tydelig politikk på klima og det er mye som kan gjøres på lokalplan for å få til et grønt skifte. I dag er kapasiteten sprengt på kollektivtilbudet i flere byer, og tilbudet må utvides for at byen skal kunne gi innbyggerne et godt nok tilbud i en tid med befolkningsvekst, samtidig som man når byens ambisiøse miljømål. En mindre bilbasert by er bedre for alle, både i sentrum og der folk lever og bor. I Bergen innførte de rushtidsavgift i Det bidro til redusert trafikk i rushtiden på 14 % og den lokale busstrafikken fikk bedre fremkommelighet og kollektivtransporten økte. Oslo har også klart å reduserer klimagassutslippet. (nyhetsklipp/ utdrag fra denne saken: ) Byrådet har laget en klimaplan i tråd med Paris-avtalen og gjennomfører nå mange tiltak. Resultatet er 4000 flere kollektivavganger, elbusser, fossilfrie byggeplasser, nye trikker, sykkelveier, redusert biltrafikk, nye gågater og solceller på takene. I Oslo står trafikken for over 50 prosent av de samla utslippene. – Det har vi tatt tak i og gjort noe med. I fjor var det 4,2 millioner færre passeringer i bomringen. Samtidig har elbiltrafikken økt med over 60 prosent. Oslo har blitt verdens elbilhovedstad. Det er viktig for å få ned klimagassutslipp, sier byrådsleder Raymond Johansen. – Bylufta er bedre I 2015 bodde mennesker i Oslo i «rød sone» med for høy luftforurensing i Oslo. Nå er det redusert ned – Bylufta er bedre enn den har vært på ti år. Det betyr mye for alle unga som vokser opp i byen og for alle dem med astma og allergi som slipper og «puste gjennom et sugerør», sier Johansen. (Spørre etter andre eksempler) Bare fra 2016 til 2017 sank klimagassutslippene med ni prosent, viser tallene fra Miljødirektoratet. Utslippene nasjonalt gikk til sammenlikning ned med 1,6 prosent fra 2016 til 2017 og faktisk litt opp fra 2017 til 2018. --- NTL har blitt med i klimavalgalliansen. Klimavalgalliansen er en partipolitisk uavhengig allianse med over 60 organisasjoner som mobiliserer for å få klima høyere opp på den politiske dagsorden. Sammen med klimaalliansen krever vi: Kutt norske utslipp i tråd med Paris-avtalens målsettinger og klimapanelets anbefalinger Vis solidaritet og klimarettferdighet Skap rettferdig omstilling – nye klimajobber nå Brems norsk oljeutvinning La folket bli en del av løsningen Invester i klimaløsningene og i forbindelse med kommunevalget har de laget 8. klimavettregler: Selv om eksemplene vi har nevnt her er fra store byer, trenger også mindre byer og lokalsamfunn å ta grep for å få ned utslippene. Klimavettreglene er konkrete tips til lokalpolitikere som ønsker å bidra til å drive kommunen sin i en grønnere retning, med mindre utslipp og renere luft! ---- Fra NTLs php: Som Norges største byggherre og innkjøper må offentlig sektor forplikte seg til klimavennlige løsninger i alle anbudsprosesser. Offentlig sektor skal være en pådriver for utvikling og bruk av ny og miljøvennlig teknologi innen bygg og produksjon … Transportsektoren er sentral for å løse miljø- og klimautfordringene. Gods må over fra vei til sjø og bane, og for å nå klimamålene må utslippene fra alle transportformer reduseres. NTL ønsker en omfattende utbygging og opprustning av miljøvennlig kollektivtrafikk, spesielt i, rundt og mellom de store byene. Virksomhetene må prioritere miljøvennlige alternativer framfor økonomi når det gjelder jobbreiser. På samme måte som staten har tilrettelagt for at oljenæringen har kunnet vokse gjennom en aktiv næringspolitikk og reguleringer, må staten nå legge til rette for framtidsrettede, klimavennlige næringer. Norsk næringspolitikk må bygge videre på det beste av norsk industribygging for å kunne skape nye, grønne næringer. Staten må skape trygghet for omstilling, trygghet for virksomhetene, og trygghet for enkeltmenneskene. De som står i midten av omstillingen skal ikke måtte ta kostnadene selv, det er fellesskapets ansvar.

22 Bruk stemmeretten! Det er mulig å forhåndsstemme til kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 fra og med 10. august til og med 6. september. Valgdagen er mandag 9. september Dette handler i bunn og grunn om hva vi ønsker at offentlig sektor skal være: Et varehus der kunder kan velge varer og tjenester? Eller et felleskapsprosjekt der innbyggerne får tjenestene de trenger i ulike faser i livet? Dette avgjøres av stat og kommune, i ulike virksomheter. Dette er et kontinuerlig arbeid, som vi kan påvirke gjennom valg, gjennom politisk påvirkning og gjennom faglig jobbing i virksomhetene. Første mulighet er i kommunevalget nå. Hvem som vinner valget i kommunen din vil ha mye å si for hvordan velferdstilbudet blir her fremover. Finn ut hva politikerne dine der du bor mener, og gi stemmen til de du er mest enige med. Det er nå vi avgjør om vi vil ha en sterk velferdskommune fremover. Praktisk informasjon om valget: valg.no Finn ditt valglokale på (Noen kommuner har todagers valg, dvs. at valglokalene er oppe også 8. september)