Tolking av regelverket for finansiering av etter- og videreutdanning (EVU) Rapport fra arbeidsgruppe oppnevnt av UHR-Administrasjon og rapport fra Reitan-utvalget.

Presentasjon om: "Tolking av regelverket for finansiering av etter- og videreutdanning (EVU) Rapport fra arbeidsgruppe oppnevnt av UHR-Administrasjon og rapport fra Reitan-utvalget."— Utskrift av presentasjonen:

1 Tolking av regelverket for finansiering av etter- og videreutdanning (EVU)
Rapport fra arbeidsgruppe oppnevnt av UHR-Administrasjon og rapport fra Reitan-utvalget finnes her Opplæring IV Lise T. Sagdahl Hanne M. Sørgjerd Avdeling for Virksomhetsstyring NTNU Bakgrunnen for dette arbeidet er at det har vært uklarhet om regelverket for finansiering av EVU gjennom mange år. I fjor stilte UHR spørsmål til KD og KD ga svar som vi opplevde som for restriktive og uklare. KD pekte på at deres regelverk må leses i lys av andre kilder som statstrøtteregelverket. For å komme nærmere en riktig og felles forståelse av norsk og europeisk regelverk, tok NTNU initiativ til en nasjonal arbeidsgruppe i regi av UHR som kunne komme frem til en best mulig tolkning av handlingsrommet innenfor gjeldende regelverk. Vi innså at hvis vi skal rydde i ulovlig praksis så er det viktig at alle i sektoren gjør det samme samtidig for å unngå konkurransevridning. Jeg ledet utvalget som var bredt sammensatt, og som hadde med juridisk kompetanse både fra NTNUs Hanne Sørgjerd og en jurist fra Universitetet i Sør-øst som jobbet i KD frem til i fjor. Vi har: satt oss inn i gjeldende regelverk og brevveksling i sektoren deltatt på et seminar om statsstøtte der det var mulig å drøfte problemstillingen med ledende eksperter i Europa hatt uformell dialog med KD som henviste til dokumenter i forbindelse behandling av UH-loven og forskriftene i Stortinget og departementet i 2005. skrevet rapport som nå er sendt på høring i sektoren Vi forventer støtte for tolkningen som gir større handlingsrom enn brevet fra KD antydet.

2 Egenbetalingsforskriften EVU
Hovedregel følger av universitets- og høgskoleloven § 7-1 (1) § 3-1.Hovedregel (Gratisprinsippet) (1) Statlige institusjoner kan ikke kreve egenbetaling fra studenter for studieprogrammer som fører frem til en grad eller yrkesutdanning. (2) Statlige institusjoner kan ikke kreve egenbetaling hvis institusjonen over tid ikke tilfredsstiller den aktiviteten som er lagt til grunn for bevilgningen over statsbudsjettet. Studieprogrammer, fag/emner eller kurs med egenbetaling skal ikke gå på bekostning av institusjonens statlig finansierte utdannings- og forskningsvirksomhet. Så kommer vi over i politikken. Hva har den norske stat som politikk? Hovedregel følger av universitets- og høgskoleloven § 7-1 (1) § 3-1.Hovedregel (Gratisprinsippet) Statlige institusjoner kan ikke kreve egenbetaling fra studenter for studieprogrammer som fører frem til en grad eller yrkesutdanning. Statlige institusjoner kan ikke kreve egenbetaling hvis institusjonen over tid ikke tilfredsstiller den aktiviteten som er lagt til grunn for bevilgningen over statsbudsjettet. Studieprogrammer, fag/emner eller kurs med egenbetaling skal ikke gå på bekostning av institusjonens statlig finansierte utdannings- og forskningsvirksomhet.

3 Egenbetalingsforskriften – unntakene
§ 3-2.Unntak – egenbetaling for kurs og studieprogrammer Statlige institusjoner kan kreve egenbetaling i følgende tilfeller: for kurs for fag/emner som normalt ikke er del av studieprogram som fører fram til grad eller yrkesutdanning for erfaringsbaserte mastergradsstudier (er regulert i egen forskrift) av studenter som fyller opp ledige plasser på studieprogram eller fag/emner som er oppdragsfinansiert (2) Egenbetalingen kan dekke kostnadene fullt ut, eller delvis ved at institusjonen finansierer deler av kostnadene. (3) Styret selv fastsetter retningslinjer for godkjenning og fastsetting av egenbetaling. Styret, eller den styret delegerer til, godkjenner at det aktuelle kurset, fag/emne eller studieprogrammet finansieres med egenbetaling etter disse bestemmelsene, og fastsetter hvor stor egenbetalingen skal være. § 3-2.Unntak – egenbetaling for kurs og studieprogrammer Statlige institusjoner kan kreve egenbetaling i følgende tilfeller: for kurs (som er økonomisk aktivitet) for fag/emner som normalt ikke er del av studieprogram som fører fram til grad eller yrkesutdanning NB unntak b) Skal tolkes snevert for erfaringsbaserte mastergradsstudier (er regulert i egen forskrift) av studenter som fyller opp ledige plasser på studieprogram eller fag/emner som er oppdragsfinansiert (som er økonomisk aktivitet) (2) Egenbetalingen kan dekke kostnadene fullt ut, eller delvis ved at institusjonen finansierer deler av kostnadene. Denne må leses i lys av statstøtteregelverket! (3) Styret selv fastsetter retningslinjer for godkjenning og fastsetting av egenbetaling. Styret, eller den styret delegerer til, godkjenner at det aktuelle kurset, fag/emne eller studieprogrammet finansieres med egenbetaling etter disse bestemmelsene, og fastsetter hvor stor egenbetalingen skal være. Dette er altså institusjonens ansvar!!

4 Handlingsrom i statsstøtteregelverket
Ikke-økonomisk aktivitet: Utdanningstilbud som er en del av det offentlig overvåkede og finansierte utdanningssystemet. Innenfor det nasjonale utdanningssystemet har myndighetene stor frihet til å utforme systemet slik de ønsker (Norge har gratisprinsippet med 4 unntak). Staten må betale hovedparten av kostnadene, dvs. minst 51 prosent av de faktiske kostnadene, jf generaladvokatens syn i Scoula Montessori-sakene. Økonomisk aktivitet: Andre undervisningsaktiviteter, (med og uten studiepoeng), særlig kursvirksomhet Betalingen må dekke totale kostnader, pluss en fortjeneste Nå er begrepene klargjort. Vi kan nå oppsummere handlingsrommet statsstøtteregelverket gir for egenbetaling (dvs. jussen) slik. (Arbeidsgruppen har kommet frem til dette i dialog med eksperter og ved å studere rettspraksis) Ikke-økonomisk aktivitet: Utdanningstilbud som er en del av det offentlig overvåkede og finansierte utdanningssystemet. (jf EØS definisjonen) Innenfor det nasjonale utdanningssystemet har myndighetene stor frihet til å utforme systemet slik de ønsker Det gjelder selv om studentene/foreldrene betaler deler av kostnadene. Staten må betale hovedparten av kostnadene, dvs. minst 51 % av de faktiske kostnadene, jf generaladvokatens syn i Scoula Montessori-sakene. NB! Dom kommer rett før eller etter sommeren. Økonomisk aktivitet: Andre undervisningsaktiviteter, særlig kursvirksomhet (med og uten studiepoeng) Betalingen må dekke totale kostnader, pluss en fortjeneste

5 Handlingsrom for egenbetaling EVU
Unntak i egenbetalingsforskriften § 3-2 (1) Ikke-økonomisk aktivitet Økonomisk aktivitet Egenbetaling (studentbetaling) a) Kurs X 100 % av totale kostnader pluss margin for fortjeneste b) Fag/emner som normalt ikke er en del av studieprogram som fører fram til grad eller yrkesutdanning Kan velge enten inntil 49 % av totale kostnader (ikke-økonomisk aktivitet), eller 100 % av totale kostnader pluss margin for fortjeneste (økonomisk aktivitet). c) Erfaringsbaserte mastergradsstudier d) Studenter som fyller opp ledige plasser på studieprogram eller fag/emner som er oppdragsfinansiert Arbeidsgruppens forståelse av juss og politikk kan oppsummeres slik…. For ikke-økonomisk aktivitet benyttes KDs finansieringskategori som anslag for kostnader. For økonomisk aktivitet uten studiepoeng (kurs), benyttes TDI-modell for kostnadsberegning. For økonomisk aktivitet med studiepoeng bør KDs finansieringskategori benyttes som anslag.

6 KDs finansieringskategorier A-F 2018
Basis per årsenhet Studiepoeng Kandidat (enkel) per grad A 98 000 B 99 000 74 000 C 66 000 49 000 D 85 000 48 000 37 000 E 73 000 39 000 30 000 F 61 000 33 000 25 000 Kategoriene tar høyde for alle kostnader (inkludert lokaler som leies eksternt, ekstra mat, obl. turer, praksis, osv.). Det blir opp til prosjekteier å vurdere hvor mye penger som skal brukes på et emne/studentgruppe. - her oppdateres kategoriene

7 Unntaksvis kan TDI modell benyttes
Unntakene i egenbetalingsforskriften Kostnader beregnes med ny TDI modell for utdanning fra UHR Kostnader = KDs finansieringskategori Unntaksvis kan TDI modell benyttes

8 Unntak b skal tolkes snevert
Fag/emner som normalt ikke er en del av studieprogram som fører fram til grad eller yrkesutdanning, I høringsbrevet til egenbetalingsforskriften skriver KD: «Institusjonene kan ikke omgå begrensningene i forskriftens § 3-1 ved å dele opp studieprogrammer som normalt fører fram til en grad eller yrkesutdanning for å kunne tilby de som egenbetalingsstudier. Unntak b kan kun omfatte fag/emner som er vesentlig forskjellig fra tilbud som tilbys gratis innenfor rammebevilgningen. Det er derfor ikke tilstrekkelig å tilrettelegge fag/emner for andre målgrupper eller å gjøre utdanningen nettbasert så lenge fag/emnet kan føre frem til, eller inngå, i en grad. (Jf.MOOC-utvalget) Hvis det reklameres for at et fag/emne kan innpasses i en grad senere, er det grunn til å tro at dette fag/emnet faller utenfor intensjonen i unntaket. Hver institusjon må bære ansvaret for sin tolkning av unntaket.

9 Avgrensning av unntak b) (Reitan-utvalget kap. 4.4)
Hva om enkeltemner kan innpasses eller godkjennes som breddeår? Her resonerer vi som for valgfrie studieturer: Så lenge det finnes et tilstrekkelig godt tilbud med gratis valgemner innenfor de studieprogrammene NTNU tilbyr, kan det i tillegg tilbys noen «emner som normalt ikke er en del av studieprogram som fører fram til grad eller yrkesutdanning» under unntak b mot betaling. Typisk vil slike emner være rettet mot studenter som er i jobb. Eksempel kan være videreutdanning for ambulansepersonell. Ingen tvinges til å velge betalingsemner så lenge tilbudet av gratis emner er godt nok. Betalingsemner skal ikke gå på bekostning av bevilgningsfinansiert utdanning og forskning

10 Avgrensning av unntak b) (Reitan-utvalget kap. 4.4)
«Tryggere» eksempler på unntak b): emner på Ba-nivå for studenter som har en Ba emner på Masternivå for studenter som har en master Dette vil være reell videreutdanning for alle som søker (og ikke veien til studentens første grad). Disse emnene kommer på toppen av en grad. Eksempel er videreutdanning for lærere som trenger kompetanse i flere undervisningsfag. Det bør være tydelige opptakskrav for slike emner for å dokumentere at de er innenfor unntak b i egenbetalingsforskriften og dermed skille dem fra emner som skal være gratis. Disse emnene kan heller ikke være lik emner som tilbys gratis til andre grupper.

11 Kostnadsberegning

12 Kostnadsberegning for EVU
For ikke-økonomisk aktivitet med delvis egenfinansiering benyttes alltid KDs finansieringskategori som anslag for kostnader. Egenfinansieringsprosenten i DBH For programmer der det IKKE gis uttelling for oppnådde kvalifikasjoner: ((Basis + Uttelling studiepoeng ) - Ekstern finansiering ) /(Basis + Uttelling studiepoeng ) * 100 = egenfinansieringsprosent. For programmer der det gis uttelling for oppnådde kvalifikasjoner (kandidat): ((Basis + Uttelling studiepoeng + (Uttelling kandidater / Programmets studiepoeng / 60) ) - Ekstern finansiering ) /(Basis + Uttelling studiepoeng + (Uttelling kandidater / Programmets studiepoeng / 60) ) * 100 = egenfinansieringsprosent  For økonomisk aktivitet uten studiepoeng benyttes beregningsmodell for kostnader basert på TDI-metodikk. For økonomisk aktivitet med studiepoeng benyttes KDs finansieringskategori (gjelder for unntak b, c og d).

13 Case kategori C – oppsummert
Figur: Kostnadsdekningen i % av KD stykkpris som funksjon av egenfinansieringsprosent for program i kategori C, hvis alle fullfører

14 Case kategori C – inntekter
100 % egenfinansiering (ingen egenbetaling) Totale inntekter for institusjonen per årsenhet blir da: 0 kr (studentbetaling) kr (resultatbevilgning) = kr Resultatbevilgningen dekker i dette tilfellet 35 % av kostnaden på 182 000 kr. Resten av kostnaden dekkes av institusjonens rammebevilgning. Kostnad for studenter som ikke gjennomfører, vil i sin helhet måtte dekkes av institusjonens rammebevilgning.

15 Case kategori C – inntekter, forts.
80 % egenfinansiering I dette tilfellet dekker studenten dekker 20 % av KDs stykkprisfinansiering. Dette tilsvarer kroner per årsenhet eller kr per emne av 7,5 studiepoeng. Studenten dekker kostnaden uavhengig av om han/hun fullfører eller ikke. Institusjonen får resultatbevilgning fra KD lik 80 % av resultatkomponenten på kroner per årsenhet som produseres kr (studentbetaling) kr (resultatbevilgning) = kr Med 80 % egenfinansiering dekkes 48 % av kostnaden på kr.

16 Case kategori C – inntekter, forts.
0 % egenfinansiering (100 % studentfinansiering) I dette tilfellet forutsetter vi at studenten dekker (minimum) 100 % av KDs stykkprisfinansiering (minst kroner per årsenhet, dvs kr per emne av 7,5 studiepoeng) og institusjonen får ingen resultatbevilgning fra KD. kr (studentbetaling) kr (resultatbevilgning) = kr

17 Demo simuleringsverktøy

18 Begreper i BOA-regelverket
Bidrag: EVU hvor ekstern bidragsyter ikke krever kontroll på hvem som tas opp på. Institusjonen kan delfinansiere EVU-aktiviteten med egne midler. Bidrag er ikke-økonomisk aktivitet. Oppdrag: EVU hvor oppdragsgiver bestemmer hvem som skal delta. Oppdragsgiver skal dekke alle kostnader, både direkte og indirekte kostnader. I tillegg skal det beregnes en rimelig fortjeneste på oppdraget. Oppdrag er økonomisk aktivitet.

19 Oppdrag – alt er mulig (vår utheving)
NTNU spurte spesifikt om det er tillatt å tilby emner som fører frem til grad eller yrkesutdanning (jf. gratisprinsippet i UH-loven), som oppdrag. Svar gjengitt med tillatelse fra Lars Vassbotn. Avdelingsdirektør, KD: Universitets- og høyskoleloven § 7-1 første ledd fastsetter at statlige universiteter og høyskoler ikke kan kreve egenbetaling fra studenter for ordinære utdanninger som fører frem til en grad eller yrkesutdanning. Departementet kan i særskilte tilfeller, etter søknad, godkjenne unntak fra denne bestemmelse. Ved behandlingen av loven i 2005 var flertallet i Stortinget opptatt av å videreføre tidligere praksis knyttet til egenbetaling. Tidligere praksis innebar blant annet at institusjonene på visse vilkår kunne tilby ordinære utdanningstilbud som oppdrag. Departementet har lagt til grunn at formuleringen "ordinære" i loven er særlig ment å være en henvisning til studiepoengsgivende studietilbud som retter seg mot enkeltstudenter og ikke gjelder tilbud som tilbys som oppdrag. I forskrift om egenbetaling § 1-1 står det eksplisitt at forskriften ikke gjelder for studietilbud som tilbys som oppdrag. I forskriften § 1-2 bostav d er oppdrag definert som : omsetning av forsknings-, undervisnings- og andre tjenester mot vederlag, og som ikke er rettet mot enkeltstudenter. Det følger også av forskriften § 3-2 første ledd bokstav d at institusjonene kan kreve egenbetaling av studenter som fyller opp ledige plasser på studieprogram eller fag/emner som er oppdragsfinansiert.

20 Bidrag – alt er mulig Kan tilby videreutdanning (ikke etterutdanning) finansiert som et spleiselag mellom eksterne partnere og UH-institusjonen, organisert som et bidragsprosjekt Bidrag fra eksterne kan kombineres med studentbetaling hvis unntak b eller c i egenbetalingsforskriften er oppfylt og hvis bidraget ikke dekker 100 % av kostnadene. Finansieringen fra eksterne partnere kan dekke deler eller totale kostnader som prosjektet fører med seg. Alle kostnader skal synliggjøres på prosjektet. Kostnader baseres på KDs satser. Bidrag til drift av utdanningstilbudet fratrekkes ved beregning av egenfinansieringsprosent. Et bidrag som er 100 % finansiert av bidragsytere, vil ikke gi resultatuttelling i KDs modell.   Merk at ekstern finansiering til oppstart og prosjektutvikling skal ikke tas med i denne beregningen, det er kun eksterne midler til drift av studiet som skal medregnes.

21 Emner i erfaringsbasert master
UHR har spurt KD – venter på svar: Er det mulig å låne emner fra gratis grader inn i erfaringsbasert master med betaling? Spørsmålet nå er om ordinære emner som inngår i en erfaringsbasert master må tilbys gratis eller om det er anledning til å ta betalt for emnene. Det er ikke uvanlig at enkelte emner inngår både i en ordinær gratis master og i en erfaringsbasert master (forutsetter at læringsutbyttet er oppfylt). Iht egenbetalingsforskriften er det anledning til å ta betalt for en erfaringsbasert master. Er det begrensinger i adgangen til å ta betalt for alle emner som inngår i en erfaringsbasert master? Vi har undersøkt om det er mulig å differensiere egenfinansieringsprosenten i DBH ved at noen emner er gratis, mens andre tilbys mot betaling. Det er ikke mulig og alle emner som hører til et studieprogram må ha samme egenfinansieringsprosent i DBH.

22 Bestillingen: Gjennomgang av EVU-portefølje
Vi ber fakultetene gå gjennom sine EVU-tilbud, både videreutdanning (i vedlagte regneark) og etterutdanning (kurs og lignende som ikke rapporteres i FS), og Vurdere om tilbudene som det tas egenbetaling for, er innenfor unntakene i egenbetalingsforskriften a-d (se tabell ovenfor). Vurder spesielt emner under unntak b. Vurdere om aktiviteten som er innenfor unntakene, er økonomisk eller ikke-økonomisk aktivitet (se tabell ovenfor). Sikre at egenbetaling ikke overstiger 49 % av kostnadene (basert på KDs finansieringskategorier) for ikke-økonomisk aktivitet (dvs. egenfinansiering må være minst 51 %). Dette gjelder unntak b og c i egenbetalingsforskriften. For nye tilbud implementeres riktig egenbetaling fra 15. mai og for eksisterende tilbud implementeres riktig egenbetaling senest høsten 2020. Sikre at egenbetalingen dekker 100 % av kostnadene pluss fortjeneste for tilbud som er oppgitt å være 100 % eksternfinansiert, dvs. økonomisk aktivitet. Dette gjelder for både unntak a, b, c og d i egenbetalingsforskriften og for oppdragsfinansiert utdanning. For nye tilbud implementeres riktig egenbetaling fra 15. mai og for eksisterende tilbud implementeres riktig egenbetaling senest høsten 2020.

23 Bestillingen: Gjennomgang av EVU-portefølje
Fakultetene må vurdere alternative leveransemodeller for tilbud som ikke kan videreføres i nåværende form av økonomiske eller juridiske årsaker. Fakultetene må videre vurdere om tilbud med studentbetaling som ikke er innenfor unntakene i egenbetalingsforskriften, skal tilbys gratis over rammebevilgningen, legges ned eller tilbys som oppdrags- eller bidragsfinansiert tilbud. Leveransemodeller finnes i Reitan-utvalgets rapport kapittel 5.

24 Forslag til drøfting mars 2019: Overgangsordning erfaringsbasert master
Hvis pris går opp: Vi jobber med en overgangsordning slik at studenter som har tatt ett eller flere emner på masterprogrammet før juni 2019, får mulighet til å avslutte erfaringsbasert mastergrad på normert tid med den prisstrukturen som var gjeldende i januar Dette betyr at overgangsordningen vil vare til juni 2022 for studenter som er tatt opp til minst ett emne på et masterprogram med 90 studiepoeng før januar For erfaringsbaserte masterprogram med 120 studiepoeng, vil overgangsperioden vare til juni Prisen på emnene kan justeres for pris- og lønnsvekst i overgangsperioden. Hvis pris går ned som følge av endret egenfinansieringsprosent, skal gevinsten komme studenten til gode og det er ikke behov for overgangsordning.

25 Frister for implementering
To frister for implementering Senest august 2019: Emner som ikke kan tilbys mot betaling fra enkeltstudenter under et av unntakene i egenbetalingsforskriften (punkt I), må enten tilbys gratis eller avvikles fra senest august Dette inkluderer alle betalingsemner som også tilbys gratis for ordinære studenter. Hvis læringsutbyttet er likt for et emne som tilbys mot betaling og et emne som tilbys gratis, skal emnet være gratis for alle studenter. Senest august 2020: Emner/programmer som er innenfor unntakene i egenbetalingsforskriften, men der egenfinansieringsprosenten ikke er korrekt etter tabellen og/eller prisen for tilbudet ikke dekker kostnadene, må ha riktig egenfinansieringsprosent og riktig pris senest fra august 2020. Alle nye tilbud skal være innenfor regelverket fra dag 1. Rapporteringsfrist 15. mai 2019 til (ta kontakt for hjelp)

26 Regnearket

27

28 Leveransemodeller Egenbetalingsforskriften BOA-reglementet
Statstøtteregelverket

29 Gratis for student Leveransemodell 1
Videreutdanning som er gratis – kan føre frem til grad Tilrettelagt for ulike grupper. Eksempler: deltidsstudier (dag eller kveld), samlingsbaserte tilbud, tilbud på nett, strømming av forelesninger mv Kan tilby emner som inngår i eksisterende grader – stor frihet til å komponere tilbud når alt tilbys gratis. Opptakskrav/adgangsbegrensning om ønskelig Finansiering 100 % egenfinansiering (rammebevilgning) nye fullfinansierte studieplasser om mulig omdisponere studieplasser fra fulltid til deltid) mot resultatbevilgning hvis det er mulig (store grupper) Eksempler Master i klinisk sykepleie. Hel- og deltidsstudium. Opptakskrav: Bachelor i sykepleie og to års praksis. Bachelor i informatikk med spesialisering i informasjonsbehandling. Nettbasert studium, heltid.

30 Leveransemodell 2 Gratis emner med tilleggstjenester
Gratis, åpne tilbud på nett – modulbasert og kan tas som kurs eller emne. Ved å klikke seg inn på emnet og registrere seg på plattformen får studenten tilgang til innholdet i emnet, diskusjonsforumet og oppgaver med automatisk tilbakemelding . Mulighet for eksamen etter utførte oppgaver Opptak kun for dem som vil ta eksamen, etter utførte oppgaver Kursbevis kan skrives ut (gratis) etter at oppgaver er fullført (trykker på knapp) Finansiering: resultatbevilgning for de studenter som består eksamen Institusjonen kan tilby tilleggstjenester som oppdrag (økonomisk aktivitet). Eksempler: «leksehjelp», workshops, webinar, fasilitering av læring, gruppeprosesser, foredrag som relaterer tema til en gitt virksomhet, osv. Merk at tilleggstjenester ikke kan være nødvendig for å fullføre eksamen. Eksempel: Digit.ntnu.no (NTNU Drive)

31 Student betaling Leveransemodell 3
Videreutdanning enkeltemner mot betaling (unntak b) Fag/emner som normalt ikke er del av studieprogram som fører fram til grad eller yrkesutdanning Kan ikke tilby «gratis-emner» mot betaling – læringsutbyttebeskrivelser må være forskjellig Finansiering: 2 muligheter: Student betaler 100 % + margin (KDs satser = kostnader) – økonomisk aktivitet Spleiselag (1-49 % egenbetaling fra student og resten egenfinansiering) – ikke-økonomisk aktivitet. Lik pris for alle studenter (ingen rabatter). Eksempel: Digitalisering og ledelse: 4 emner i en i serie. Utviklet i samarbeid med bransjeorganisasjon. Opptakskrav bachelor + to års arbeidserfaring. 100% eksternfinansiert av deltakeravgift. Ikke del av grad i dag, enkeltstående emner/emneserie på masternivå.

32 Avgrensning av unntak b)
Spørsmålet er hva ordet normalt i unntak b betyr: «Fag/emner som normalt ikke er en del av studieprogram som fører fram til grad eller yrkesutdanning». Emner mot betaling under unntak b må alltid være forskjellig fra emner som tilbys gratis. Kan argumentere for at så lenge det finnes et tilstrekkelig godt tilbud med gratis valgemner innenfor de studieprogrammene NTNU tilbyr, kan det i tillegg tilbys noen under unntak b mot betaling. Typisk vil slike emner være rettet mot studenter som er i jobb og allerede har en grad/utdanning. Slike emner kan blir godkjent eller innpasset i ordinære grader hvis studenten skulle ønske å studere videre, men ingen studenter tvinges til å velge betalingsemner så lenge tilbudet av gratis emner er godt nok. Andre emner som kan tilbys mot egenbetaling under unntak b vil være: emner på Ba-nivå for studenter som har en Ba emner på Masternivå for studenter som har en Master Tilbud under unntakene i egenbetalingsforskriften skal ikke gå på bekostning av bevilgningsfinansiert utdanning og forskning, jf. egenbetalingsforskriften.

33 Erfaringsbasert master
Leveransemodell 4 Erfaringsbasert master Videreutdanning erfaringsbasert mastergrad – unntak c) Regulert av egen forskrift: student må ha Ba pluss 2 års arbeidserfaring – gjelder også for opptak til enkeltemner Kan tilby heltid eller deltid Finansiering: 3 muligheter: Student betaler 100 % + margin (KDs satser = kostnader) – økonomisk aktivitet Spleiselag (1-49 % egenbetaling fra student og resten egenfinansiering) – ikke-økonomisk aktivitet. Lik pris for alle studenter (ingen rabatter) Gratis for student (100 % egenfinansiering/rammebevilgning) - ikke-økonomisk aktivitet Eksempler: Erfaringsbasert master i veg og jernbane, 100 % eksternfinansiert. Master of Public Administration. Opptakskrav bachelor og min 3 års praksis.

34 Oppdrag Leveransemodell 5
Videreutdanning som oppdrag - økonomisk aktivitet Regulert av BOA-regelverket (rundskriv F-07-13) Ordinære studietilbud og andre undervisningsaktiviteter (stor frihet til å gjenbruke gratis-emner) Oppdragsgiver bestemmer hvem som skal delta (tilbudet er ikke rettet mot enkeltstudenter, men oppdragsgiver kan rekruttere studenter fra en sektor, bransje, geografisk område, mv.). Opptak nødvendig for å ta eksamen Finansiering: Oppdragsgiver betaler 100 % + margin for fortjeneste. Kostnader baseres på KDs satser eller beregnes vha. TDI-modell for utdanning. Fortjenestemargin kan variere i ulike markeder. Utviklingskostnader må medregnes.

35 Leveransemodell 5, forts.
Oppdrag Videreutdanning som oppdrag - økonomisk aktivitet Det er ikke noe i veien for at studenter som deltar på oppdragsfinansiert videreutdanning kan undervises i samme rom som ordinære studenter (gratis tilbud) i tilfeller der emnet er identisk for begge grupper og fakultet/institutt har kapasitet til dette. Fakultet/institutt må vurdere om oppdrag er hensiktsmessig og mulig i forhold til opptakskrav, adgangsbegrensning, kapasitet og andre hensyn. Det må dokumenteres at oppdragsgiver dekker kostnadene for oppdraget for å unngå kryssubsidiering. KDs sats er gjennomsnitt for alle studenter og inkluderer alle kostnader til undervisning, forskning, lokaler (eide og leide), indirekte kostnader, reisekostnader, servering, mv. Fortjenesten kan økes for ekstra kostnadskrevende tilbud.

36 Bidrag Leveransemodell 6
Videreutdanning som bidragsfinansiert prosjekt – ikke-økonomisk aktivitet Regulert av BOA-regelverket (rundskriv F-07-13) Støtte til videreutdanning med bidrag fra bidragsyter Bidragsyter krever ikke kontroll på hvem som skal tas opp på studiet Opptak nødvendig for å ta eksamen Finansiering: Institusjonen kan inngå samarbeid med eksterne interessenter og partnere om å tilby videreutdanning finansiert som et spleiselag mellom eksterne partnere og institusjonen, organisert som et bidragsprosjekt Bidrag fra eksterne kan kombineres med studentbetaling hvis unntak b eller c i egenbetalingsforskriften er oppfylt  (kombinasjon med modell 3 eller 4, hvis ikke bidraget dekker 100 % av kostnadene. Kan ikke ha overskudd på bidragsprosjekt)

37 Bidrag Leveransemodell 7
Etterutdanning som bidragsfinansiert prosjekt – ikke-økonomisk aktivitet Regulert av BOA-regelverket (rundskriv F-07-13) Støtte til etterutdanning med bidrag fra bidragsyter Bidragsyter krever ikke kontroll på hvem som skal tas opp på kurset Kurset må være gratis for deltaker Finansiering: Institusjonen kan inngå samarbeid med eksterne interessenter og partnere om å tilby etterutdanning finansiert som et spleiselag mellom eksterne partnere og NTNU, organisert som et bidragsprosjekt Finansieringen fra eksterne partnere kan dekke deler eller totale kostnader som prosjektet fører med seg. Alle kostnader skal synliggjøres på prosjektet. Kostnader baseres på TDI-modellen.

38 Leveransemodell 6 – forts.
Bidrag Finansiering, fortsettelse Finansieringen fra eksterne partnere kan dekke deler eller totale kostnader som prosjektet fører med seg. Alle kostnader skal synliggjøres på prosjektet. Kostnader baseres på KDs satser. Bidrag til drift av utdanningstilbudet fratrekkes ved beregning av egenfinansiering prosent. Et bidrag som er 100 % finansiert av bidragsytere, vil ikke gi resultatuttelling i KDs modell.   Merk at ekstern finansiering til oppstart og prosjektutvikling skal ikke tas med i denne beregningen, det er kun eksterne midler til drift av studiet som skal medregnes. Eksempel: Kompetanse for kvalitet (KfK) finansiert av Udir. Regnes som 100 % eksternfinansiert med bidrag.

39 Kurs - salg Leveransemodell 8
Etterutdanning/kurs – som salg - økonomisk aktivitet Kan låne innhold fra ordinær utdanning, men kurs gir ikke studiepoeng Finansiering: Student (eller den som betaler for student) betaler 100 % + margin for fortjeneste. Kostnader beregnes med TDI-modell for utdanning. Eksempel: Oppdateringskurs i klinisk cytologi. Pris: 6 500 kr.

40 Kurs - oppdrag Leveransemodell 9
Etterutdanning/kurs – som oppdrag - økonomisk aktivitet Kan låne innhold fra ordinær utdanning, men gir ikke studiepoeng Finansiering: Oppdragsgiver betaler 100 % + margin for fortjeneste. Kostnader beregnes vha. TDI-modell for utdanning. Fortjenestemargin kan variere i ulike markeder)