Et heldagsopplegg om anstendig arbeid og bærekraftig utvikling

Presentasjon om: "Et heldagsopplegg om anstendig arbeid og bærekraftig utvikling"— Utskrift av presentasjonen:

1 Et heldagsopplegg om anstendig arbeid og bærekraftig utvikling
Tekstilfabrikken Et heldagsopplegg om anstendig arbeid og bærekraftig utvikling Introduser opplegget. Disposisjon: Hva er anstendig arbeidsliv? (60 min) Rollespillet Tekstilfabrikken (90 min) Ansvarlig produksjon og forbruk (120 min) Oppsummering og refleksjon (60 min)

2 Del 1: Hva er et anstendig arbeidsliv? (120 min)
Introduser opplegget. Heldagsopplegget er delt inn i fire deler: Del 1: Hva er anstendig arbeidsliv? (120 min) Del 2. Rollespillet Tekstilfabrikken (90 min) Del 3. Ansvarlig produksjon og forbruk (120 min) Del 4. Oppsummering og refleksjon (60 min)

3 Har du jobb? Begynn den første introduksjonsøkta med å spørre klassen hvor mange som har jobb, hvor lenge de har jobbet, hvor ofte de jobber og hvorfor de jobber.

4 Hva mener du er de viktigste rettighetene for en arbeidstaker
Hva mener du er de viktigste rettighetene for en arbeidstaker? Sorter de ulike rettigheter fra minst til mest viktig. Få lønn som avtalt Få lønn til avtalt tid At det er tre parter i arbeidslivet (arbeidsgiver, arbeidstaker, myndighetene) Fysisk sikkerhet på arbeidsplassen Tilgang på sosial sikkerhet (trygder ved tap av arbeid eller ved sykdom) Godt psyko-sosialt arbeidsmiljø Mulighet til å klatre oppover i systemet En arbeidsmiljølov Mulighet for å organisere seg i en fagforening Få en levelønn (en lønning du kan overleve på) Betalt lunsj og mulighet for pauser Varierte og spennende arbeidsoppgaver Muligheten til å være med å bestemme over arbeidsforholdene dine En arbeidsmiljølov som overholdes Del elevene inn i par og be elevene rangere de ulike rettighetene som er vist på storskjermen fra minst til mest viktig. Det kan være lurt å gå gjennom de ulike rettighetene sammen med elevene, for å sikre at alle forstår hva de innebærer. Gi elevene maksimalt tre minutter på denne oppgaven, før du ber dem sette seg sammen med et annet par og diskutere/sortere på nytt i fem minutter. Når alle er ferdige oppsummerer dere felles de mest og minst viktige rettighetene. Denne oppgaven skal gjøres på slutten av dagen igjen, så den felles oppsummeringen trenger ikke å være lang.

5 FNs bærekraftsmål Introduser FNs bærekraftmål
FNs bærekraftsmål skal: - utrydde ekstrem fattigdom - utjevne sosiale ulikheter - stoppe klimaendringene og skape en bærekraftig utvikling innen 2030. Mer informasjon om FNs bærekraftsmål: Mer informasjon om bærekraftig utvikling:

6 Anstendig arbeidsliv Anstendig arbeidsliv er et av FNs bærekraftsmål.
arbeid som er produktivt arbeid som gir en rettferdig inntekt sikkerhet på arbeidsplassen sosial beskyttelse til familier Bruk noen minutter på å introdusere prinsippet om anstendig arbeid for klassen, med FNs bærekraftsmål 8 som bakteppe. Diskuter deretter: Hvorfor er anstendig arbeid en del av bærekraftsmålene tror dere? Mer informasjon om mål nr. 8: (Se mål 8) Mål nummer åtte om anstendig arbeid er en av de viktigste veiene ut av fattigdom. Hvis vi skal gjøre den økonomiske globaliseringen mer inkluderende og rettferdig, er det avgjørende å skape arbeidsplasser av god kvalitet.

7 Film: Anstendig arbeid og bærekraftig utvikling
Se gjerne denne filmen fra ILO om hvorfor anstendig arbeid er del av FNs bærekraftsmål i etterkant av diskusjonen. FNs arbeidsorganisasjon ILO har laget en introfilm der de beskriver hvorfor anstendig arbeid og sosial sikkerhet er del av det å oppnå FNs bærekraftsmål. Anstendig arbeid gjør at samfunn utvikler seg mer rettferdig, inkluderende og bærekraftig. Lenken ligger i bildet, så det er bare å klikke på bildet. Hvis du vil åpne lenken manuelt, så ligger den her: Bildet viser barnearbeid i Pakistan, Foto: Crozet M./ILO

8 Del 1: Hva er et anstendig arbeidsliv? (120 min)
Dokumentarserien «Sweatshop» følger tre norske ungdommer som reiser til Kambodsja for å prøve å jobbe på en tekstilfabrikk. Serien er produsert av Aftenposten, og har blitt sett av millioner av mennesker over hele verden. Vi anbefaler å se denne episoden sammen med klassen, og bruke det som utgangspunkt for en samtale i etterkant. Vi anbefaler å se episode 5, fra ca. 39:21 til slutten. Dere finner den her: Hvis dere har abonnement hos Aftenposten finner dere den her:

9 Sweatshop Hvordan passer tekstilarbeidernes situasjon inn med definisjonen av et anstendig arbeidsliv? Arbeiderne demonstrerer for å øke lønningene sine. Hva er egentlig forskjellen på en levelønn og en minstelønn? Diskuter spørsmålene med elevene.

10 Den neste delen av oppgaven tar for seg en debatt fra sommeren 2017 mellom Nordea sin direktør for bærekraftige finans, og kleskjeden Hennes og Mauritz. Eksemplene er hentet fra Bangladesh. 2. Juni 2017 hevdet Nordeas sjef for bærekraftig finanser, Sasja Beslik, at en økning i lønnsnivået til tekstilarbeiderne ikke vil medføre de store påslagene på klærne her hjemme. Hennes og Mauritz svarte med å si at regnestykket var for enkelt. Gå gjennom følgende artikler i plenum, eller be elevene lese artiklene selv: Oppfordring fra Nordea: Svar fra Hennes og Mauritz:

11 Diskuter i par: Hvilket ansvar har kleskjedene for å sørge for ansvarlig produksjon? Hva tenker dere om innlegget fra Nordea, og svaret fra Hennes og Mauritz? Hvorfor gir ikke de store kleskjedene arbeiderne en levelønn? Hvem er egentlig ansvarlig for at arbeiderne skal få en levelønn? Hvilket ansvar har vi som forbrukere? Etter dette, kan de gå sammen i par og diskutere spørsmålene på sliden.   Hvis elevene ikke kommer inn på dette selv, kan du spørre elevene hva du tror ville skjedd med fabrikkene dersom lønningene i Kambodsja ble doblet. Målet her er at elevene skal få en forståelse for de ulike interessene i denne konflikten, og forstå sin egen rolle som forbruker i denne debatten.

12 Hvilket ansvar har kleskjedene for å sørge for ansvarlig produksjon?
«I et intervju med Dagens Næringsliv slår H&M tilbake: Nordea blir anklaget for å «… gi et veldig forenklet bilde». «Vi har ingen egne fabrikker, vi kjøper fra de samme fabrikkene som mange andre merkevarer», sier H&Ms direktør for bærekraftig utvikling, Anna Gedda.» (Fremtiden i Våre Hender ) Hva tenker dere om H&Ms svar? Kilde:

13 Tredeling av arbeidslivet
Arbeidsgiver Arbeidstaker Myndigheter Gå gjennom de tredelingen av arbeidslivet med klassen og diskuter: Hva slags motivasjon har de ulike partene? Hvorfor tror du det er viktig at alle er i dialog om forholdene i arbeidslivet? Fortsett med å forklare hva FNs internasjonale arbeidsorganisasjon (ILO) er og hvordan de jobber. Mer informasjon om ILO:

14 Begrepsforklaring Arbeidsgiver Arbeidstaker Fagforening Streik Lockout
Gå gjennom begrepene med klassen. Disse skal brukes i rollespillet. Arbeidsgiver er en som gir lønn til en person som utfører et arbeid. Arbeidstaker er en person som utfører et arbeid for en arbeidsgiver. Fagforening er en sammenslutning av arbeidstakere innenfor samme industri. Fagforeningens fremste oppgaver er å kjempe for bedre lønn og gode arbeidsvilkår. Streik er en hel eller delvis arbeidsstans iverksatt av arbeidstakerne og deres fagforeninger. Med andre ord nekter enkelte eller alle fagorganiserte å møte for å utføre arbeid – før visse vilkår er innfridd. Jo større og mer koordinert streiken er, jo mer slagkraftig blir den. Lockout er også en arbeidsstans, men da motivert av interessene arbeidsgiverne og deres organisasjoner har. I overført betydning «låses dørene» til arbeidsplassen. Arbeidstakerne blir da utestengt fra sitt lønnsarbeid. Hensikten med en lockout er en utvidelse og dramatisering av arbeidskonflikten, på samme måte som streik. Arbeiderne som ikke er i streik blir ofte permittert, noe som skaper en interessekonflikt mellom de arbeiderne som streiker på den ene siden, og de som er permittert og som fortsatt mottar lønn (dagpenger) på den andre. Hvis man har mye tid, si også noe om logoene: Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) er den største interesseorganisasjonen for bedrifter i Norge. Landsorganisasjonen (LO) er Norges største arbeidstakerforbund. Norsk tjenestemanslag (NTL) er et av de største fagforbundene i LO. NHO er bygd opp av mange medlemsbedrifter. NTL og LO er bygd opp av mange fagforeninger.

15 Om ILO ILO betyr… The International Labour Organization – (Den internasjonale arbeidsorganisasjonen) ILO er… en FN-organisasjon som jobber for arbeidernes rettigheter i hele verden ILO gjør dette ved å… 1) gi råd og kritikk til alle partene i arbeidslivet 2) fremme dialog og forpliktelser mellom de tre partene; arbeidsgiver, arbeidstaker og myndigheter Gå gjennom hva FNs internasjonale arbeidsorganisasjon er. Mer informasjon om ILO:

16 Del 2: Rollespill – Tekstilfabrikken (90 min)
Rollespillet går ut på at elevene representerer ulike parter i arbeidslivet – arbeidstaker, arbeidsgiver, myndigheter og FNs arbeidsorganisasjon (ILO) på en tekstilfabrikk i Kambodsja. Arbeidsforholdene til arbeidstakerne er elendige, og de må bestemme seg for om de skal gå ut i streik for å få gjennom sine krav om bedre lønn og arbeidsforhold. Arbeidsgiverne må vurdere om de skal gå ut i lockout. Myndighetene må megle eller ta parti. ILO skal gi råd og bistå i forhandlinger. Rollespillet krever ingen forkunnskaper hos elevene, og passer godt til en dobbeltime (90 min) for klasser i alle størrelser. Dere gjennomfører rollespillet ved å følge instruksjonene på denne siden: Dere kan også ta kontakt med deres nærmeste regionskontor dersom dere ønsker at FN-sambandet skal komme på besøk og gjennomføre rollespillet sammen med dere:

17 Del 3: Ansvarlig produksjon og forbruk (120 min)
Hensikten med denne delen av økta er å trekke elevene tilbake til virkeligheten og reflektere over hvilke faktorer som kan virke inn på tekstilarbeidernes situasjon i Kambodsja.

18 Levende graf: Hva kan ha påvirket veksten i varehandel i Kambodsja?
Hvilke faktorer har vært med på å påvirke veksten i varehandel i Kambodsja? Dette er spørsmålet elevene skal diskutere gjennom en såkalt ”levende graf”. Levende graf-oppgaver har som hensikt å gjøre grafer mer personlige og levende ved at elevene selv plasserer ulike hendelser på en graf som allerede er tegnet opp. Det gjør det lettere for elevene å visualisere sammenhenger mellom konkrete hendelser og en abstrakt graf, samt at de får trent på å resonnere og diskutere. I denne oppgaven har vi brukt en graf over veksten i varehandel (% av BNP) i Kambodsja fra som eksempel. Oppgaven har ingen absolutt fasit, ettersom det er resonnementet og begrunnelsene som er interessante å få frem. Hovedpoenget er at elevene skal forsøke å se sammenhengen mellom det som skjer på globalt og nasjonalt nivå med tekstilarbeiderne situasjon lokalt. Når elevene er ferdige, kan det være interessant å ta en kort runde på hvilke påstander som var vanskeligst og lettest å plassere og hvorfor. Forslag til «hendelser» elevene kan plassere på grafen er: Flertallet av befolkningen jobber med jordbruk Flere utenlandske bedrifter etablerer fabrikker i landet Det er lett å finne ufaglærte arbeidsplasser Flere flytter inn til byene for å finne jobb Det begynner å bli større konkurranse om arbeidsplassene Lønningene stagnerer og arbeiderne må jobbe overtid og for bonuser for å tjene nok til å leve av Fagforening etableres på flere tekstilfabrikker Arbeiderne streiker og demonstrerer Myndighetene planlegger å innføre levelønn Bedrifter truer med å flytte til andre land med tilsvarende billig arbeidskraft Myndighetene utsetter innføring av levelønn

19 Hva tror dere ligger i begrepet «ansvarlig forbruk og produksjon»?
Denne økta går ut på å se hvordan mål 8 og mål 12 henger sammen, og hvordan ulike parter i arbeidslivet kan bidra til fremgang på begge målene. FNs bærekraftsmål 12 går ut på å "sikre bærekraftig forbruks- og produksjonsmønstre". I dag forbruker vi mer enn hva som er miljømessig bærekraftig. For å sikre gode levekår for nåværende og fremtidige generasjoner må også hver enkelt forbruker endre livsstil. Bærekraftig produksjon innebærer å minske ressursbruk, miljøødeleggelse og klimagassutslipp når en lager en vare. På sikt vil dette føre til økonomisk vekst, begrense klimaendringer, og øke livskvaliten til mennesker på jorda. For å presse bedrifter til å produsere bærekraftig kan staten blant annet innføre lover og avgifter, og investere i miljøvennlig teknologi.   Spør elevene i plenum: Hva tror dere ligger i begrepet ansvarlig forbruk og produksjon? Diskuter dette kort i klassen for å starte samtalen om temaet, før du går videre til aktiviteten i økta. Her finner du mer informasjon om bærekraftsmål nr. 12: (se mål 12)

20 Gruppeoppgave: dialogduk
Hva kan de ulike partene gjøre for å sikre mål 8 og 12? Hvilke konsekvenser kan de ulike tiltakene ha for de ulike aktørene? Del klassen inn i grupper på fire og gi hver gruppe et stort A3-ark. Del arket «Gruppeoppgave dialogduk» digitalt med elevene, slik at det er lett for dem å klikke på lenkene til artiklene de skal lese. Elevene skal sammen svare på to hovedspørsmål, men de skal gjøre dette fra ulike perspektiv (myndighetene, arbeidslivet, arbeidere, forbrukere). Be elevene dele arket i fire deler og fordele de ulike rollene på de fire feltene. Hver elev skal lese minst én artikkel knyttet til sin rolle og reflektere over noen spørsmål som de noterer svar på i ”sin” del av arket. Arket inneholder følgende informasjon: Myndigheter Les artikkel om utredning av ny etikklov (Aftenposten). Den nye etikkloven ble fremmet og vedtatt på Stortinget 13. juni 2017. Tenk over følgende spørsmål: Hvilke andre tiltak kan myndigheter gjøre for å hjelpe forbrukerne å handle bærekraftig? Hvilke tiltak kan myndigheter i land med tekstilindustri gjøre for å sikre et anstendig arbeidsliv? Arbeidsgiver Les om H&M sitt svar på Nordeas beregninger fra organisasjonen "Framtiden i våre hender." Hva kan arbeidsgivere som for eksempel H&M gjøre for å bedre tekstilarbeidernes forhold? Forbruker Les følgende tekster om forbrukermakt: Noen eksempler på at forbrukermakt virker (Framtiden i  våre hender) 8 av 10 vil vite hvor klærne produseres (NRK) Hva kan forbrukere her hjemme i Norge gjøre for å påvirke tekstilindustrien i Kambodsja? Hva slags forbrukermakt viser seg å ha en effekt? Tekstilarbeider Les om tekstilarbeidere i Kambodsja som kjemper for rettighetene sine etter at en fabrikk stengte ned uten å betale lønn. Hva kan tekstilarbeiderne selv gjøre for å påvirke sin egen arbeidssituasjon? Hvordan kan tekstilarbeiderne bidra til å sikre anstendig arbeid for flere enn seg selv?

21 Se filmen «Hvorfor er klær så billige
Se filmen «Hvorfor er klær så billige? – En film om bærekraftig forbruk» Filmen varer i 1:20 min. Hvis lenken i bildet ikke fungerer i PowerPointen, ligger den her på YouTube: Denne filmen kan også vises tidligere i undervisningen dersom dere ønsker det.

22 Diskusjonsoppgave Hva kan vi gjøre for å sikre mål 8 og 12?
Del klassen inn i grupper eller par. Be dem komme opp med tre konkrete forslag. Framtiden i våre hender har flere konkrete forslag til hva vi kan gjøre: Juster hvor mye tid de får til denne oppgaven ut i fra hvor mye tid dere har igjen av dagen. Her er noen korte innspill: Skrive under på underskriftskampanjer som går på å styrke arbeidernes rettigheter og øke lønningene deres (Framtiden i våre hender har blant annet slike underskriftskampanjer) Spørre butikkansatte om klærne er laget av tekstilarbeidere som får gode lønninger og rettferdige arbeidsvilkår La være å kjøpe klær og utstyr fra butikker som kommer dårlig ut i undersøkelser ang. hvor bærekraftig driften deres er. Dette krever at man undersøker klesmerker og butikker på nettet Kjøpe klær og utstyr hos de som gir arbeiderne rettferdig arbeidsvilkår og gode lønninger

23 Del 4: Oppsummering (60 min)

24 Hva mener du er de viktigste rettighetene for en arbeidstaker
Hva mener du er de viktigste rettighetene for en arbeidstaker? Sortér de ulike rettigheter fra minst til mest viktig. Få lønn som avtalt Få lønn til avtalt tid At det er tre parter i arbeidslivet (arbeidsgiver, arbeidstaker, myndighetene) Fysisk sikkerhet på arbeidsplassen Tilgang på sosial sikkerhet (trygder ved tap av arbeid eller ved sykdom) Godt psyko-sosialt arbeidsmiljø Mulighet til å klatre oppover i systemet En arbeidsmiljølov Mulighet for å organisere seg i en fagforening Få en levelønn (en lønning du kan overleve på) Betalt lunsj og mulighet for pauser Varierte og spennende arbeidsoppgaver Muligheten til å være med å bestemme over arbeidsforholdene dine En arbeidsmiljølov som overholdes Oppsummer dagen ved å gå tilbake til oppgaven hvor elevene skulle sortere de viktigste rettighetene til en arbeidstaker. Be elevene individuelt lage nye lister over det de mener er de viktigste rettighetene til en arbeidstaker. Har elevene endret mening? Hvorfor har de i så fall endret/ikke endret mening? Bruk dette som utgangspunkt for en samtale i klassen om hvordan de opplevde temaet for dagen. ulike rettighetene sammen med elevene, for å sikre at alle forstår hva de innebærer.

25 Refleksjonsoppgave 1. Hvordan sikre anstendig arbeid for alle?
2. Hvorfor er anstendig arbeid viktig for en bærekraftig utvikling? 3. Hva er hindringene? Dette er en oppgave der elevene skal reflektere over det de har lært i løpet av dagen. Oppgaven kan løses på ulike måter, men én måte er å la elevene diskutere og oppsummere sammen, før de skriver en oppgave individuelt. Forslag til hvordan dere kan jobbe med refleksjonsoppgaven: 1. Fordel de tre spørsmålene på tre ulike plakater 2. Del klassen inn i i tre like store grupper og gi dem hver sin plakat. 3. Gi elevene tre-fire minutter til idémyldring, før de rullerer videre til neste plakat. Be elevene snakke seg igjennom det som står på plakaten fra før og legge til nye poenger, før de rullerer videre til den siste plakaten. 4. Når gruppene har vært innom alle plakatene, har elevene forhåpentligvis fått mange gode innspill som de kan ta med seg når de skal skrive refleksjonsoppgaven. La elevene jobbe individuelt med spørsmålene i etterkant og skrive en sammenhengende tekst, som leveres inn til læreren. Her kan du som lærer velge form, sjanger og lengde etter hva som passer timeplanen og klassen best.

26 Hva har du lært i dag? Skriv ned tre nye ting du har lært og én ting som har overrasket deg på post-it lappen. Klistre lappen på tavla før du går. Avslutt dagen med å be elevene skrive tre nye ting de har lært i løpet av dagen og én ting som overrasket dem. La dem skrive på post-it lapper og klistre lappene på tavla før de går.