Hvordan fungerer vannforvaltningen?

Presentasjon om: "Hvordan fungerer vannforvaltningen?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Hvordan fungerer vannforvaltningen?
Åsa Renman – vannkoordinator Sabima Norsk Friluftsliv Norges Jeger- og Fiskerforbund WWF Verdens naturfond Den Norske Turistforening Norges Naturvernforbund

2 Vannforskriften er ikke bare ”vanskelig”, det er mange grunner til å være begeistret!
Mer helhetlig vannforvaltning, der økologiske hensyn skal legge rammene for vannforvaltningen. EUs klare krav på medvirking, og at det også er finnes klar forståelse for vekten av dette i norsk vannforvaltning. EUs vanndirektiv er Europas sterkeste miljølov - et resultat av økt miljøbevisthet og flere tiår med hardt arbeid fra miljøbevegelsen!

3 Målet: god tilstand i alt vann
Endelig – med litt helhetlig vannforvaltning etter vanndirektivet er det håp tross alt! Hurra!!! Målet er god tilstand i alt vann, Skal jobbe for økologisk og kjemisk god tilstand, Baseres på nedbøfelt Og alle påvirkere og interessenter skal være med. Helhetlig vannforvaltning – integrated water management på FN-språk.

4 Vannforvaltningen er organisert etter nedbørfelt / avrenningsområder
Tilsigspunkt Vassdrag Nedbørfelt Delavrenningsområde Måten en jobber på. Arbeidet etter vannforskriften baseres på nedbørfelt / avrenningsområder. Vannforvaltningen basert på nedbørfelt. Fra de store som Rhinen og Donau – og Glomma. Deler inn i mindre enheter – vannforekomster.

5 11 vannregioner ( Ca 100 vannområder Glommavannregion VO Øyeren
Basert på avrenningsområder – satt sammen naturlige større administrative enheter –vannområder, og deretter vannregioner. 11 vannregioner ( Ca 100 vannområder Glommavannregion

6 Vannregioner i dag Høringen av planprogram og hovedutfordringer skal skje etter dagens vannregioninndeling. Som følge av regionreformen blir det dog nye vannregioner fra Etter prinsippet om at et nedbørfelt tilhører det fylket der det drenerer til kyst.

7 Alle skal være med Neste hovedprinsipp for helhetlig vannforvaltning: alle som bruker, påvirker, har interesse av vannet skal være med.

8 Slik er vannforvaltningen organisert
Vannregionutvalg (VRU) = et samarbeids­organ for å utarbeide og gjennomføre en helhetlig vannforvaltnings­plan i vann­regionen. Består av representanter fra berørte sektormyndigheter, FM, FK og kommuner. Vannregionmyndighet (VRM) = den fylkeskommune som leder og koordinerer arbeidet med å gjennomføre vannforskriften i vannregionen. 11 vannregionutvalg (VRU) Direktoratsgruppen Departementsgruppen EU/EFTA 11 regionale referansegrupper Nasjonal referansegruppe 100+ vannområder – litt ulik organisering. De fleste har en vannområdekoordinator og et vannområdeutvalg (VOU). Lokal referansegruppe (ikke i alle vannområder) 11 vannregionmyndigheter (VRM) Lokalt Regionalt Nasjonalt Europeisk KLD Miljødirektoratet Vannområdeutvalget ledes vanligvis av en ordfører i vannområdet (fra kommune, regionråd eller lignende). Vannområdeutvalget pleier å: - godkjenne vannområdets innspill til overvåkingsprogram, tiltaksplan og forvaltningsplan. - godkjenne budsjett og arbeidsplan. I tillegg er et ofte en styringsgruppe som jobber med de praktiske arbeidsoppgavene. Vannområdekoordinatoren/prosjektlederen fungerer som sekretær for vannområdeutvalget. Referansegruppene = en viktig del av den formelle muligheten til medvirkning for interesseorganisasjoner og private aktører.

9 Målet: god tilstand i alt vann
Tilbake til formålet med alt dette – god tilstand overalt! Både økologisk og kjemisk tilstand må være over streken, ellers må sette inn miljøtiltak.

10 Vannforekomster – basert på nedbørfelt
Eksempler – inndeling i vannforekomster. Hele/deler av innsjø, en bekk, et bekkefelt, del av elv eller del av fjord. (fra vann-nett.no)

11 Sjekker tilstanden på alt vann
For hver vannforekomst • bestemme hvilken vanntype? • hvilke påvirkninger og hvor påvirket? → vannforekomstens tilstand (økologisk tilstand og kjemisk tilstand) Når en har delt inn i vannforekomster, definere vanntype for hver enkelt: elv, innsjø, fjord – størrelse, dybde - kalkrik, humus, turbiditet, osv. Deretter må en finne ut hvordan vannforekomsten er påvirket av mennesket. Alle typer påvirkning skal med – fysiske inngrep (som drenering og mudring og kanalisering osv) og kjemisk påvirkning (forurensing eller overgjødsling osv). Ut fra en skala for hver vanntype, kommer en frem til vannforekomstens tilstand. Alt noteres i en database (vann-nett) og prinsippet i vannforskriften er «one out, all out». (dvs når en parameter ikke opp til god, så er ikke tilstanden god).

12 Tilstand Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig Udefinert
Tilstanden for elver, innsjøer og kystvann – fra vann-nett.no den 21. mai 2019.

13 Miljøtiltak Grunnleggende tiltak
For å beskytte vannforekomstene mot forringelse eller for å forbedre tilstanden hvor miljømålet ikke er nådd skal vi først gjennomføre det som kalles grunnleggende tiltak som er hjemlet i lovverket vårt. Disse er minimumskrav som skal gjennomføres med mindre de medfører uforholdsmessige kostnader eller det foreligger sterke nasjonal interesser som er viktigere enn miljøinteressene. Eksempel på grunnleggende tiltak er å oppfylle rensekravene forurensningsforskriften stiller til avløpsanlegg eller industrirensing eller følge kravene i gjødselvareforskriften. Supplerende tiltak Hvis ikke disse tiltakene samlet sett er tilstrekkelige for å nå miljømålene, skal supplerende tiltak settes inn. Eksempel på disse er gjenskaping av våtmarksområder, miljøavtaler, frivillige tiltak innen jordbruket etc. Vannforskriften ansvarliggjør sektormyndigheter og kommuner til å samordne sine virkemidler og utrede de nødvendige tiltakene som er nødvendig innenfor sine ansvarsområder. Forebyggende tiltak Figuren over viser også at forebyggende tiltak må vurderes slik at tilstanden ikke forringes selv om miljøtilstanden i 2012 er god eller svært god.

14 Miljøtiltak Alt vann skal oppnå god tilstand – etter en, to eller tre sykler. Grunnleggende tiltak Sånt som må gjøres uansett om vi har vannforskriften eller ikke pga lovverket – eksempelvis krav om rensing av kommunalt avløpsvann, tiltak etter gjødselvareforskriften, forurensingsforskriften osv. Supplerende tiltak Hvis ikke disse tiltakene gjør at vi når miljømålene, må supplerende tiltak settes inn. Eksempel på disse er gjenskaping av våtmarksområder, miljøavtaler, frivillige tiltak innen jordbruket etc. Vannforskriften ansvarliggjør sektormyndigheter og kommuner til å samordne sine virkemidler og utrede de nødvendige tiltakene som er nødvendig innenfor sine ansvarsområder. Forebyggende tiltak Der hvor tilstanden er god eller svært god må en sørge for at ikke tilstanden forringes. Hvis det er risiko for forringelse må forebyggende tiltak settes inn.

15 SMVF og GØP? Regulerte vassdrag, havner, kanaler osv = sterkt modifiserte vannforekomster (SMVFer) Inngrepet er så viktig for samfunnet at ikke kan fjernes - dermed umulig å nå God Økologisk Tilstand (GØT). Skal i stedet nå Godt Økologisk Potensial (GØP). GØP = så langt man kommer med avbøtende tiltak uten å redusere samfunnsnytten med inngrepet. Kan eks være fiskepassasje og biotoptiltak. GØP – skal dog være fungerende akvatisk system. Er der ikke vann må man sette mindre strenge miljømål etter unntaksparagrafer.

16 Til inspirasjon om tiltak
Flere flotte eksempler om «supplerende tiltak» – bl.a. elverestaurering i Tana og Stryn og jordbrukstiltak på Jæren. Miljødirektoratets hefte om miljøtiltak:

17 Kort om høringen Åsa Renman – vannkoordinator Sabima Norsk Friluftsliv Norges Jeger- og Fiskerforbund WWF Verdens naturfond Den Norske Turistforening Norges Naturvernforbund

18 Viktige milepæler 2018 2019 2020 2021 Vurdering/iverksetting av tiltak foreslått i vedtatt tiltaksprogram. Rapportering av tiltaks- gjennomføring til ESA ved utgangen av 2018. Videre gjennomføring av tiltak. Miljømål skal nås ved utgangen av 2021. Ved unntak (tidsutsettelse) skal miljømål nås 2027/2033 eller "mindre strengt miljømål" (varig unntak) Måloppnåelse rapporteres til ESA ved utgangen av 2021. Oppdatere tilstand mv. i Vann-nett Kvalitetssikre påvirkninger i Vann-nett. Oppdatere iverksetting av tiltak i Vann-nett Forberede høring. Nasjonale føringer Høring 1: Planprogram og Hovedutfordringer Høring 2: Forslag til oppdatert vannforvalt-ningsplan. Forslag til oppdatert tiltaksprogram. Høring oppsummeres Ferdigstilling forvaltningsplan Vedtak i Fylkesting. Departementene godkjenner (etter tilrådning fra direktoratene). Rapporteres til ESA. Høring oppsummeres, ferdigstilles. Legges til grunn for oppdatering av plan. Myndigheter deltar aktivt. Oppfølging av godkjent vannforvaltnings-plan Forberede oppdatert vannforvaltningsplan Høringen en del av å utarbeide vannforvaltningsplaner for perioden Vannforvaltningsplanene gjelder for seks år av gangen. Parallelt med gjennomføringen av en vannforvaltningsplan, evalueres tiltakene, vurderes tilstanden og basert på de utarbeides en ny plan for neste 6-års syklus.

19 Høringen

20 Planprogram Beskriver arbeidet frem til 2022.
Sjekk hvordan tilretteleggingen for medvirkning er ivaretatt – passer det deres organisasjon/lag? Hva mener dere om organiseringen? Er det godt beskrevet hvordan og når i prosessene dere kan medvirke? Er det noe kommunene/ vannområdet/ vannregionen kunne gjort for å bedre legge til rette for medvirkning? Se «Spørsmål vi særlig ønsker svar på i høringen»

21 Fra forordet til høringsversjonen av planprogrammet

22 Hovedutfordringer Gir oversikt over miljøtilstand, påvirkninger og hvilke tiltak som er gjennomført. Sjekk at miljø- og friluftslivsorganisasjonenes interesser er med. Er deres viktigste saker med? Er dere enige i prioriteringene? Er miljøtilstand og påvirkninger riktig beskrevet?   

23 Hovedutfordringer «Arbeidet med dokumentet om hovedutfordringer i vannregionen er et av trinnene som gir mulighet for medvirkning i prosessen fram mot oppdaterte plandokumenter. Dokumentet skal brukes til å skape bred medvirkning, deltakelse og forankring av arbeidet med utfordringer i god tid før ny utgave av forvaltningsplan og tiltaksprogram sendes på høring 1. juli 2020. En felles forståelse av hva som er de viktigste utfordringene vil gi et godt grunnlag for videre samarbeid.»

24 Hver forening sitt fokus – men har mange felles mål for vannmiljø!
Mye å vinne på å samarbeid på tvers. Eksempelvis for å få representanter i alle vannområder.

25 Antall ganger en påvirkning er registrert i Glomma.
Graden av påvirkning og hvor alvorlig påvirkningen er fremgår dog ikke. 65 % av vannforekomstene i vannregion Glomma har god eller svært god tilstand. Tilstanden er moderat i ca. 24 % av vannforekomstene, og bare 12 % har dårlig eller svært dårlig tilstand.

26 I så mange % av vannforekomstene finnes påvirkningen.
VR Glomma VO Glomma De største påvirkningene. I så mange % av vannforekomstene finnes påvirkningen. >10% 5-10% >5%

27 4< 1 3 2 De fleste altså påvirket av minst tre ulike registrerte påvirkninger.

28 Vanskelig med data og administrative grenser
Blir ikke alltid helt logisk.

29 Evt. ting å si noe om - vannkraftreguleringer
Sid 40 i «Hovedutfordringer» for Vannregion Glomma: «Utfordringer på regionalt nivå henger gjerne sammen med overordnede utfordringer på nasjonalt nivå. Norge har internasjonale forpliktelser og nasjonale mål om økt produksjon av fornybar energi. Det forventes at nasjonalt forankret mål om elektrifisering av sokkelen, økende befolkning og internasjonale forpliktelser om kjøp og salg av energi, gir et økt behov for vannkraft og utbygginger i tiden fremover.» Regulerte vann dere mener noe om? I fht hva som skjedde i forrige runde?

30 Evt punkter å se på i «Hovedutfordringer»
Tips til høringsinnspill: Påvirkning fra skogbruk er ikke med. Omfattande grøfting osv, samt at både næring og kvikksølv vaskes ut ved flatehogst. Kartlegging av kantvegetasjon og hvor den er ødelagt/påvirket. Står at minirenseanlegg er vanlig kilde til forurensing, sannsynligvis grunnet manglende driftsoppfølging. Hva kan myndighetene gjøre for å sikre at folk drifter i henhold til regler – straff eller støtte? Er status på ledningsnettet i VR kartlagt – investeringsbehovet? Hvor store er utslippene fra kommunale og offentligeide anlegg? Hvis det er her de store tallene kommer fra må det satses her.

31 Evt saker å ta opp? Hva gjøres for å begrense spredning av krepspest (signalkreps)? FNT, FNF – se på det som står om turisme/friluftsliv på sid 28. i «Hovedutfordringer». Noe som bør nyanseres eller skrives annerledes? Innspill til hvordan en kan legge til rette for friluftsliv/turisme uten at det fører til omfattende slitasje på store naturområder? 4.4 – om samfunnsutvikling. Står mye bra. Støtte behovet for mer ressurser til kommunenes miljø- og vannforvaltningsarbeid. Med kompetanse.

32 Evt? - Støtte at viktig å få til langsiktig og forutsigbar finansiering for drift og administrasjon av vannområdene. Både med tanke på det faglige, og fordi viktig at nøkkelpersoner som holder i nettverk og kontakter ikke skiftes ut for ofte. Viktig for medvirkning. - Se på listen på sid i Utfordringer. Noe der dere synes er særskilt viktig? (Noe dere er uenige i?)

33 Synspunkter på satsingsområder?
Her under en liste fra dokumentet med Hovedutfordringer for Glomma – har dere noen innspill? Områder som bør løftes opp eller som kan nedprioriteres/ventes med? (sid 29-30) Nedenfor er det listet opp temaer vi vil vurdere å jobbe mer med i kommende planperiode: • Mer kunnskap om bakterier i innsjøer (E-coli) som ikke kommer fra mennesker, men fra f.eks. husdyr. Opprydding i spredt avløp vil ikke være riktig tiltak for dette. • Avrenning fra «hobbylandbruk». Hvordan kan dette fanges opp? • Skogens betydning for vannmiljøet, og effekt av påvirkning fra skogbruk • Eutrofe innsjøer og algegifter vs. drikkevannsuttak og friluftsliv som brukerinteresser • Effekt av bekkelukkinger / bakkeplanering. Vurdering av hvordan dette skal håndteres mht. påvirkningsgrad, konsekvenser for økologi osv. • Gamle fløtningsinstallasjoner og andre installasjoner i vann og elver som demmer opp, kanaliserer og endrer vannretning Utslipp av partikler fra renseanlegg (mikroplast mm.) • Forsøpling av vassdrag og kystvann • Plast generelt, og mikroplast spesielt • Påvirkning fra legemidler og smittestoffer • Fremmede arter • Miljøgifter i fisk (PFAAS, kvikksølv, m.fl.)

34 (forts.) Forts. •Påvirkning fra akvakultur/oppdrettsanlegg, og virkemidler • Håndtering av overvann på fylkeskommunale arealer (inkl. fylkesveier) • Konsekvenser av kunstsnøproduksjon • Effekt av klimaendringer på vannkvalitet • Effekt av flom- og erosjonssikring • Utfylling av masser i vann og vassdrag, dumping av snø • Økt fokus på avrenning fra tette flater, samferdsel, byer, tettsteder. Relatert mot klimaendringer med kraftige regnskyll • Partikler til vann fra samferdsel, asfalt, gummipartikler/ partikler fra vegmerking. Hvilken effekt har det for miljøtilstanden i vannet? • Avrenning av gummigranulat fra kunstgressbaner • Nedslamming av kystområder • Skipsvrak og dumpeområder på havbunnen. Hvilke effekter har disse, og er det behov for overvåking? • Dumpeplasser i ferskvann, dumping av biler i store sjøer osv. • Gamle gårdsfyllinger, kamuflert under bakkeplaneringer og overgrodd av vegetasjon. Nå kommer de frem i dagen grunnet erosjon og økt flomfare. Hva er sumeffekten av slike fyllinger for vann, vassdrag og for kystvann? • Vann og samfunnssikkerhet • Grunnvann

35