Kvalitetsreformen for eldre «Leve hele livet»

Presentasjon om: "Kvalitetsreformen for eldre «Leve hele livet»"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kvalitetsreformen for eldre «Leve hele livet»
Sist oppdatert mars 2019

2 Bakgrunn Utgangspunktet for Leve hele livet er blant annet en erkjennelse av at gode løsninger ute i kommuner, fylkeskommuner og helseforetak i liten grad spres til andre. Reformen vil tilrettelegge for at gode, lokale løsningene spres og implementeres rundt om i kommunene Leve hele livet består av 25 konkrete og utprøvde løsninger på områder hvor det ofte svikter i tilbudet til eldre i dag. Løsningene bygger på hva ansatte, eldre, pårørende, frivillige, forskere og ledere har sett fungere i praksis. Det legges opp til en prosess hvor kommunestyrene behandler og vedtar hvordan reformens løsninger kan tilpasses lokale forhold og innføres i samarbeid med andre tjenesteområder, frivillig sektor og andre aktører i lokalsamfunnet. Kommuner som omstiller seg i tråd med reformen, vil prioriteres innenfor relevante eksisterende og eventuelle nye øremerkede ordninger. Helsedirektoratet

3 Reformens 5 hovedområder
Et aldersvennlig Norge - målet er å skape et samfunn som legger til rette for at eldre kan bidra og delta i samfunnet. -Planlegg egen alderdom -Eldrestyrt planlegging -Nasjonalt nettverk for aldersvennlige kommuner -Partnerskapsordning -Seniorressursen Aktivitet og fellesskap - målet er økt aktivitet, gode opplevelser og fellesskap. -Gode øyeblikk -Tro og liv -Generasjonsmøter -Samfunnskontakt -Sambruk og samlokalisering Mat og måltider - målet er å redusere underernæring og skape gode mat- og måltidsopplevelser for den enkelte. -Det gode måltidet -Måltidstider -Valgfrihet og variasjon -Systematisk ernæringsarbeid -Kjøkken og kompetanse lokalt Helsehjelp – målet er å øke mestring og livskvalitet, forebygge funksjonsfall og gi rett hjelp til rett tid. -Hverdagsmestring -Proaktive tjenester -Målrettet bruk av fysisk trening -Miljøbehandling -Systematisk kartlegging og oppfølging Sammenheng og overganger i tjenestene – målet er økt trygghet og forutsigbarhet i pasientforløpet til eldre og deres pårørende. -Den enkeltes behov -Avlastning og støtte til pårørende -Færre å forholde seg til og økt kontinuitet -Mykere overgang mellom hjem og sykehjem -Planlagte overganger mellom kommuner og sykehus Helsedirektoratet

4 Fundamentet for reformen
Det er de senere årene lagt fram flere meldinger og planer for å møte de store demografiske utfordringene samfunnet står overfor, blant annet primærhelsemeldingen, folkehelsemeldingen, Omsorg 2020, Demensplan 2020 og Kompetanseløft 2020 Leve hele livet bygger på initiativ og tiltak som allerede er satt i gang for å utsette og forhindre funksjonstap, sykdomsutvikling, fremme mestring og livskvalitet og styrke kompetansen, kvaliteten og kapasiteten i helse- og omsorgssektoren Tiltakene og virkemidlene i disse meldingene og planene utgjør fundamentet i Leve hele livet Seks kunnskapsoppsummeringer innenfor reformens områder; mat og ernæring, aktivitet og fellesskap, overganger, spredning og implementering, pårørende, kompetanseutvikling Helsedirektoratet

5 Reformens fire faser Helsedirektoratet

6 Nasjonalt og regionalt støtteapparat
Nasjonalt: Hdir i samarbeid med KS og nasjonalt fagmiljø Informasjonsarbeid Utvikle og spre faglig kunnskap Lage veiledningsmateriell Utvikle måleverktøy og ansvar for følge- forskning av reformen Gi faglig støtte og bistand til det regionale støtteapparatet Regionalt: Fylkesmennene i samarbeid med KS og Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester Mobilisere og engasjere alle kommunene i sitt fylke Spre kunnskap om reformen - innhold og virkemidler Gi tilbud om støtte og veiledning til utvikling, iverksetting og evaluering av lokalt planarbeid Invitere til læringsnettverk og erfaringsdeling mellom kommunene Helsedirektoratet

7 Samarbeidet med KS er forankret i egen, overordnet avtale mellom
Regjeringen og KS. Partene er enige om å samarbeide om gjennomføring av Leve hele livet, i femårsperioden Avtalen skal bidra til samarbeid og partnerskap på nasjonalt nivå, og legge grunnlaget for samarbeid regionalt og lokalt. Helsedirektoratet

8 Senter for omsorgsforskning
Oppdrag som nasjonalt fagmiljø for reformen Oppdraget vil inneholde følgende oppgaver: Tilrettelegge veiledningsmateriell knyttet til reformens innsatsområder Tilrettelegge veiledningsmateriell knyttet til styring og kontroll med kvaliteten på tjenestene, kvalitets- og forbedringsarbeid samt innovasjon og nye arbeidsformer Bistå og støtte regionalt støtteapparat I de tilfeller der SOF ikke selv innehar nødvendig kompetanse innen visse felt eller temaer, må det knytte til seg andre fagmiljøer som besitter riktig kompetanse. Det veiledningsmateriellet som utarbeides skal tilgjengeliggjøres på egnet måte for det regionale støtteapparatet og kommunene. Dette handler både om valg av kommunikasjonskanaler og -form. I størst mulig grad kanalisere materiellet ut via eksisterende, digitale kanaler. Helsedirektoratet

9 Regionalt støtteapparat
Fylkesmannen, KS og Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Samarbeid med fylkeskommunene, fylkeseldreråd, regionale fagmiljø, frivilligheten og andre aktuelle organisasjoner. Det regionale støtteapparatet skal gi informasjon, råd og veiledning og bistå kommunesektoren i planlegging, omstillings- og endringsarbeid gjennom kommunebesøk, faglig veiledning og nettverkssamarbeid. Det regionale støtteapparatet skal utarbeide en plan for arbeidet for hele reformperioden innen 1. mai 2019 Helsedirektoratet

10 Regionale gjennomføringsplaner
Fylkesmannen skal oversende regional gjennomføringsplan til Helsedirektoratet innen 1. mai 2019. Planen skal kortfattet inneholde: Plan for informasjons- og kommunikasjonstiltak rettet mot kommunene for å motivere, engasjere og spre kunnskap om reformen Intern organisering av arbeidet i embetet Aktørene i og organiseringen av det regionale støtteapparatet, med ansvar, roller og oppgaver Plan for støtte og veiledning til utvikling, iverksetting og evaluering av lokalt planarbeid Plan for gjennomføring av dialogmøter med kommunene og beskrivelse av hvordan dialogmøtene er planlagt gjennomført Plan for organisering av regionale nettverk/læringsnettverk for kommunene Plan for øvrig oppfølging av og støtte og veiledning til kommunene Eventuelle avtaler som inngås/er inngått mellom samarbeidspartene i det regionale støtteapparatet. Helsedirektoratet

11 Dialogmøter med kommunene
Fylkesmannen skal i 2019 aktivt gi tilbud om dialogmøter med alle kommunene. Dialogmøter kan gjennomføres enkeltvis eller gruppevis. Målgruppen for dialogmøter vil først og fremst være ledere og ansatte i kommunene, politisk ledelse og representanter som ivaretar innbygger-, bruker- og pårørendeperspektivet. «Kommunal planlegging blir et sentralt virkemiddel i arbeidet, og det skal derfor legges til rette med veiledere og verktøy for kommunal samfunnsplanlegging, herunder planlegging av helse- og omsorgstjenesten». Et viktig verktøy i denne forbindelse er etablering av en nasjonal portal, ressursportal.no. Målet med ressursportal.no er å samle og tilgjengeliggjøre relevant styringsinformasjon innenfor sektoren på ett sted. Utvikles til en nasjonal løsning – første versjon er klar juni 2019. Helsedirektoratet

12 Kommuner trenger god oversikt over helsetilstand, påvirkningsfaktorer, folkehelseutfordringer og ressurser, slik at de kan planlegge og gjennomføre effektive tiltak. Å fremme befolkningens helse er et viktig mål i seg selv. Det skaper mer velferd og livskvalitet for den enkelte. I tillegg er befolkningens helse av samfunnets viktigste ressurser. Et kunnskapsbasert og effektivt folkehelsearbeid forutsetter gode systemer for å fremskaffe slike oversikter og evne og kapasitet til å vurdere og analysere disse. Helsedirektoratet

13 Uklarhet knyttet til ansvar, ledelse og organisering
Hvorfor ny forskrift? Uklarhet knyttet til ansvar, ledelse og organisering Lite systematikk for å sikre at medarbeidere har nødvendige fagkunnskaper Utfordringer i grenseflater og overganger Liten grad av gjennomføring av planlagte tiltak Manglende oppfølging av om tiltakene har hatt ønsket effekt Lite systematisk og forankret arbeid med kontinuerlig forbedring Ny forskrift: Tydeliggjør lederes ansvar Tydeliggjør medarbeideres involvering Poengterer krav til brukermedvirkning Forsterker kravet til forbedring Fremmer krav til kvalitet, system og kultur Helsedirektoratet

14 Tenke nytt om hvordan vi jobber med planlegging
Tenke nytt rundt hvordan vi jobber med å utvikle tilbud, tiltak og tjenester Ha et tydelig innbygger-/bruker-/ pasientperspektiv i alt vi gjør Helsedirektoratet

15 Nettverk / læringsnettverk
I reformperioden skal alle kommunene inviteres til å delta i nettverk for å dele erfaringer, bli inspirerte og lære av hverandre. Det er kommunenes behov som skal være utgangspunkt for nettverkene. Nettverkssamarbeid i løpet av reformen kan bygges på eksisterende kommunenettverk, ledernettverk, fagnettverk, regionale læringsnettverk og samarbeidsfora mellom spesialisthelsetjenesten, fylkeskommunene og kommunene. Aktørene i det regionale støtteapparatet har tidligere erfaring med ulike nettverkssamarbeid og gjennomføring av læringsnettverk, blant annet gjennom arbeidet med gode pasientforløp, pasientsikkerhetsprogrammet og velferdsteknologiprogrammet. Helsedirektoratet

16 Måling av resultater og gevinster
«Helsedirektoratet skal bidra til å utvikle måleverktøy som synliggjør resultater og gevinster i reformperioden». En hovedutfordring når man skal måle effekter av eget arbeid er å utvikle gode indikatorer. Det nasjonale støtteapparatet vil sammenstille en oversikt over relevante indikatorer for reformens hovedområder. I tillegg vil det i mange tilfelle være aktuelt for den enkelte kommune å ta i bruk egne indikatorer. Erfaringer fra prosjekter som tar i bruk styringsdata til forbedring er at en viktig suksessfaktor er utvikling av hensiktsmessig veiledningsmateriell. Det nasjonale støtteapparat vil utvikle opplæringspakker i bruk av indikatorer i styring og planlegging. Helsedirektoratet

17 Følgeevaluering Reformen skal evalueres gjennom følgeevaluering i et utvalg kommuner. Midtveis i reformperioden skal det utarbeides en rapport for blant annet ev. å kunne justere kurs og virkemiddelbruk. Følgeevalueringen avsluttes med resultatevaluering av hele reformen etter 2023. Helsedirektoratet har ansvaret for anskaffelse og oppfølging av evalueringen Helsedirektoratet