Kurs i likepersonsarbeid 2018

Presentasjon om: "Kurs i likepersonsarbeid 2018"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kurs i likepersonsarbeid 2018
Kursleder ønsker velkommen og forteller at de to figurene representerer likepersoner. De er ganske nøytrale og vennlige, men deres rolle vil fylles med innhold for kursdeltakerne i løpet av kurset. Kurs i likepersonsarbeid 2018

2 Velkommen til kurs Kort presentasjon. Hvem er jeg?
Hvem er dere? (Max 1 min pr pers) -Kursleder presenterer seg Sier noe om sin bakgrunn, hvorfor man er kursleder for dette kurset og gjerne avslutter med noe hyggelig og koselig om seg selv. For eksempel « og jeg er veldig glad i å male/ liker veldig godt katter». En slik avslutning gir ofte presentasjonen et mer personlig preg og skaper en god og lett atmosfære i rommet. -Kursleder ber deltakerne gjøre det samme. Kort presentasjon (1min pr pers) For eksempel: Navn, hvor de kommer fra, tilhørighet, pårørende, noe de liker å gjøre på fritiden el.ligende.

3 -Program for dagen. Byttes ut hvis man ikke bruker rammeprogrammet til kurset. Rammeprogrammet bør deles ut til alle, men det er greit å starte dagen med en kjapp gjennomgang uansett.

4 Refleksjonsoppgave Hvorfor meldte du deg på dette kurset?
Hva ønsker du å lære av dette? -Refleksjonsoppgave i forkant av kursstart: Gi deltagerne 5 minutter til å reflektere individuelt om hvorfor de har meldt seg på dette kurset og hva man ønsker å sitte igjen med etter kursslutt. Alle kan gjerne notere ned for seg selv hvilke refleksjoner de har rundt spørsmålene.

5 Kursets målsetninger er
å gi en innføring og skape interesse for likepersonsarbeid. å danne et grunnlag for å kunne bli likepersoner. å bidra til rekruttering av nye likepersoner. å øke kunnskapen om hvordan organisere likepersonsarbeid. -Kursets målsetninger, som man håper matcher deltagernes forventninger og ønsker for kurset, er å gi en innføring i likepersonsarbeid og skape interesse rundt slikt arbeid. Kurset skal gi dere et godt grunnlag for å selv kunne bli likepersoner i deres organisasjon. Gjennom økt kunnskap og ny giv for likepersonsarbeid, skal kurset kunne bidra til rekruttering av nye likepersoner innad i organisasjonene. Kurset skal også gi deltagerne gode tips og råd for hvordan slikt arbeid kan organiseres. -Det er viktig at kursleder presiserer at kurset er en innføring og ikke gir en godkjenning i seg selv. Det er opp til hver enkelt organisasjon å godkjenne likepersoner, og det finnes mange ulike rutiner og metoder for dette. Organisasjonene bestemmer selv hvordan man blir likeperson for organisasjonen.

6 Hvordan vi skal nå målene
Del 1: Likepersoner. Del 2: Likepersonsarbeid. Del 3: Øvelser (en- til- en samtale). Del 4: Gruppeaktiviteter. Del 5: Organisering av likepersonarbeid. -Disse delene er ment til å dekke opp målsetningene for kurset og forhåpentligvis gi deltagerne nok informasjon, kunnskap, driv og ønske til å selv bli likepersoner og drive likepersonsarbeid.

7 Del 1: Likeperson 10.30

8 Likepersoner Hva er en likeperson? -Definisjon, begrepsforståelse
Hvilke egenskaper er viktig? Den gode og den vanskelige samtalen Grensesetting Taushetsplikt 10.30. -Den første delen av kurset omhandler likepersoner. I denne delen skal man gjennomgå hva en likeperson er, se på ulike definisjoner og avklare begrepet som brukes. Vi skal se på egenskaper som er viktig for å være en likeperson og hva som er den gode og den vanskelige samtalen. I denne delen skal man også snakke om grensesetting og taushetsplikten for likepersoner. -Husk å presisere at deltagerne av kurset må stille spørsmål om noe virker uklart. Som kursleder vil en ikke havne i en situasjon der en eller flere av deltagerne ikke forstår hva det snakkes om fordi det ikke ble oppklart på et tidligere tidspunkt. La de heller spørre en gang for mye, enn en gang for lite.

9 Definisjoner og begrepsforståelse
En likeperson er: En likeperson er (BUFDIR) : Et medmenneske. En som lytter og setter andre i fokus. En som bruker egne erfaringer som bakteppe. En som ser muligheter framfor begrensninger. En som setter grenser. En ikke-profesjonell veileder. En som den enkelte organisasjon har utnevnt til ha en særskilt rolle i organisasjonens likepersonsarbeid. Eksempelvis være ansvarlig for planleggingen og gjennomføringen av en likepersonsaktivitet. Kl -To ulike definisjoner. -Definisjonen til høyre er hentet fra BUFDIR sitt regelverk, og gir en forståelse for hvordan direktoratet og andre offentlige instanser ser og tolker likepersoner. -Den andre definisjonen, til venstre, tar for seg de viktigste kvalitetene ved en likeperson. Her har vi en «formell» og en «uformell» definisjon om hva en likeperson er. -Den uformelle definisjonen sier i mye større grad hva slags kvaliteter en likeperson må inneha, kontra den formelle definisjonen som sier mer om hva slags rolle en likeperson skal ha.

10 Refleksjonsoppgave Hvilke egenskaper syns du viktig hos en likeperson? (2 min) Snakk med sidepersonen om hva du mener. (5 min) Kl Nå som de ulike definisjonene av likeperson har blitt gjennomgått skal man snakke mer om hvilke egenskaper som er viktige hos en likeperson. Derfor starter denne delen med en refleksjonsoppgave rundt tematikken, så deltagerne får tenkt igjennom og snakket om hva de mener først. -Oppgaven: Sitt alene i 3 minutter og noter ned hvilke egenskaper du syns er viktig hos en likeperson. Når de tre minuttene har gått så kan man diskutere i 5 minutter med sidepersonen. Parene kan i diskusjonen se om de har valgt å vektlegge ulike egenskaper og om de finner noen likheter. -Plenum: I etterkant av diskusjonen er det viktig at kursets deltagere får delt med hele gruppen. Det kan være mye nytte i å høre hva andre mener om saken. Kursleder leder en plenumssamtale og spør om hver enkelt par som har diskutert kan fortelle om samtalen med sidepersonen. Hjelpespørsmål: Hadde paret som diskuterte vektlagt noen like egenskaper? Hadde de vektlagt noen forskjellige egenskaper? Er det noen egenskaper som går igjen hos alle parene som har diskutert?

11 Krav til likepersoner (egenskaper)
Selv ha diagnose/funksjonsnedsettelse eller være pårørende. Ha et bearbeidet forhold og en viss distanse til egen diagnose og funksjonsnedsettelse. Kunne skille mellom egne problemer og andres. Evne til å reflektere over egne og andres erfaringer. Være interessert og ha tid og et ønske om å gjøre en innsats. Ha evne til å se muligheter framfor begrensninger. Kl (inkl neste bilde). -Deltagerne har antagelig kommet med flere av disse egenskapene, men det er viktig som kursleder og tydeliggjøre hvorfor disse egenskapene er så viktig og snakke mer rundt hvert punkt. -Krav til likepersoner; -Det er viktig med en likeperson som har god kjennskap til problematikken. En likeperson bør derfor selv ha en diagnose/funksjonsnedsettelse eller være pårørende. Erfaringen og kunnskapen som kommer ved å selv være rammet eller pårørende er viktig for arbeidet, og kan sette likepersonen i mye mer stand til å takle og forstå andre sine problemer og utfordringer. For eksempel: Hvis en person opplever å ha sosial angst, så vil det være mye lettere å kunne hjelpe og relatere til personen hvis en selv har gjennomgått noe lignende i løpet av livet. Akkurat denne egenskapen kan være avgjørende for hvor vellykket personen vil være som likeperson. For å kunne være en likeperson av nytte for andre, så må en ha et mer bearbeidet forhold og distanse til sin egen diagnose/funksjonsnedsettelse. Det betyr ikke at man ikke kan ha dårlige dager eller må fortrenge sine egne laster, men hvis det ligger for nært på likepersonen pr dd, så kan det gå utover likepersonens mulighet til å hjelpe andre. Det er en viktig at likepersoner klarer å skille mellom egne problemer og andre sine problemer, samt evner å reflektere over egne og andres erfaringer. En likeperson kan på denne måten bidra med god innsikt som er til hjelp for andre. En likeperson er interessert i arbeidet og ønsker å gjøre en innsats for andre mennesker og sin organisasjon, og til det så trenger en også noe tid. Kanskje den viktigste egenskapen som en trenger hos en likeperson er evnen til å se muligheter, framfor begrensninger. En person som kan bidra til at andre også ser sine muligheter.

12 Krav til likepersoner Være medlem i (sett inn navn på organisasjon).
Ha kjennskap til (sett inn navn på organisasjon)s medlemstilbud. Ha noe kjennskap til hjelpe- og tjenestetilbudet for øvrig. Ha opplæring i likepersonsarbeid/ha en avtale med (sett navn på organisasjon). Ha taushetsplikt. -Feltene markert i rødt må tilpasses om det er en organisasjon som holder kurset for sine egne medlemmer, eller om dette er et kurs med deltakere fra ulike organisasjoner. -Krav til likepersoner: For å være en likeperson i en organisasjon, så må man selvfølgelig være medlem i organisasjonen. Det er viktig at likepersoner har en god kjennskap til organisasjonen og vet hva de har å tilby sine medlemmer. Det er også viktig at en innehar noe kjennskap til hjelpe- og tjenestetilbudet for øvrig. For å kunne være en likeperson må en gjennomføre opplæring eller ha en avtale med organisasjonen. Hva som kreves for å bli likeperson avhenger veldig av hvilken organisasjon man er i. Enkelte tilbyr egne opplæringsprogram og har tett oppfølging av likepersonene, mens noen organisasjoner har det mer løst. Om man ikke vet helt hvordan man blir likeperson i egen organisasjon så bør en snakke med for eksempel administrasjonen eller styret sitt. Det en alltid må huske på er taushetsplikten. Alle likepersoner, uansett organisasjon, har alltid taushetsplikt. Det betyr at for eksempel du som likeperson ikke kan snakke om hva andre forteller deg. Den eneste gangen det er lov til å bryte taushetsplikten er hvis det er fare for liv og helse. Hvis du som likeperson blir fortalt at noen skal ta selvmord eller ta livet av noen andre, ja, da kan taushetsplikten brytes. Taushetsplikten er viktig for at andre skal føle seg trygge nok til å kunne snakke fritt, uten å frykte at andre finner ut av det. For at andre skal ønske å dele med likepersonen trengs tillit mellom partene, og taushetsplikten blir en slags formell kontrakt. En likeperson som bryter tilliten og taushetsplikten kan miste retten til å være likeperson for organisasjonen. Taushetsplikten skaper trygghet som kan bidra til mer hjelp for andre.

13 Oppsummering: Del 1 Likepersoner Definisjoner Egenskaper
Kort oppsummering av del 1 før pause

14 Pause (15 minpå egen klokke)
Pause mellom

15 Del 2: Likepersonsarbeid
11.30

16 Likepersonsarbeid Hva er likepersonsarbeid? - Definisjoner, begrepsforståelse Betydningen av likepersonsarbeid? Hvorfor er likepersonsarbeid viktig? Ulike typer likepersonsarbeid. -I del 2 skal man gå mer inn i likepersonsarbeid. Man skal se på ulike definisjoner og avklare og forstå noen begreper rundt likepersonsarbeid. Deretter skal man snakke litt om hva som er verdien eller kraften av det arbeidet som likepersoner gjør, og det vil si noe om hvorfor likepersonsarbeid er så viktig. Til slutt skal forskjellige typer likepersonsarbeid gjennomgås, da det finnes mange ulike måter å jobbe med dette på. -Husk å presisere at deltagerne av kurset må stille spørsmål om noe virker uklart.

17 Refleksjonsoppgave Hva er likepersonsarbeid og hva betyr likepersonarbeid for deg? (2 min) Snakk med motsatt sideperson fra i stad om hva du mener. (5.min) Plenumssamtale Kl -Starter del to på samme måte som den første delen. En refleksjonsoppgave, for å trigge tanker, meninger og følelser hos deltagerne. Refleksjonsoppgave: Sitt alene i to minutter og tenk igjennom hva likepersonsarbeid betyr for deg selv. Har du et forhold til det? En mening om hva slikt arbeid er? Etter to minutter skal man diskutere med sidepersonen, og denne gangen en annen tidligere, om hva du tenker og mener. -I etterkant av diskusjonen er det viktig at kursleder fører en samtale om hva deltagerne har snakket om. Ingen svar er egentlig feil, da alle har egne meninger om betydningen. Det er allikevel viktig å dele med hverandre, slik at en får delt egen kunnskap og lært av hverandre også.

18 Definisjon;Sosialdepartementet (2001)
Likepersonsarbeid er: «Ei samhandling mellom personer som opplever å være i samme båt, det vil si samme livssituasjon, og hvor selve samhandlinga har som mål å være ei hjelp, støtte eller veiledning partene i mellom». Kl -Hva likepersonsarbeid egentlig er, finnes det ulike definisjoner på. I dette kurset forholder vi oss til definisjonene gitt av Sosialdepartementet og BUDIR. -Denne definisjonen er hentet fra Sosialdepartementet fra Definisjonen kommer fra et veiledningshefte om likepersonsarbeid for funksjonshemmedes organisasjoner. I 2001 var det sosialdepartementet som var utgiver, mens i dag er det BUFDIR (Barne-,ungdoms og familiedirektoratet) som jobber med å følge opp likepersonsarbeid i funksjonshemmedes organisasjoner. Som man kan se definerer sosialdepartementet likepersonsarbeid som en samhandling mellom to personer i samme båt. Hvor samhandlingen mellom personene er det som er det viktige. Sosialdepartementet lister her opp flere ting som også ble tatt opp i den første delen av dette kurset. Hvor det ble snakket om egenskaper hos en likeperson. I denne definisjon er det tydelig at departementet stiller noen krav til egenskaper hos likepersoner, da det har noe å si for likepersonsarbeidet. Sosialdepartementet nevner indirekte bruker- og/eller pårørendeerfaring, være støttende og til hjelp for andre, og evnen til å veilede parter i mellom. Sosialdepartementet sier at samhandlingen er det som er likepersonsarbeidet, men sier ikke noe mer konkret om rammene rundt dette.

19 Definisjon; Barne,- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) (2018)
Likepersonsarbeid er : «En organisert overføring av personlige erfaringer mellom personer med nedsatt funksjonsevne og mellom pårørende. Normalt vil den som overfører erfaringer ha et lengre og mer bearbeidet erfaring en de øvrige». Kl -Denne definisjonen er hentet fra regelverk for tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner. BUFDIR i 2018 skriver noe av det samme som definisjonen av sosialdepartementet, slik som bruker- og/eller pårørendeerfaring. Men i defineringen av likepersonsarbeid vektlegger BUFDIR i mindre grad eller på en annen måte, de personlige egenskapene hos en likeperson, enn det Sosialdepartementet gjorde. Derimot BUFDIR har videreutviklet sin definisjon til å inkludere hvordan likepersonsarbeid skal foregå, at det skal være organisert. -BUFDIR er ferd med å utvikle en ny nettressurs om likepersonsarbeid, og er ansvarlige for utarbeidelse av regelverket for tilskuddsordningen vår.

20 Betydningen av likepersonsarbeid
Likepersonssarbeid kan bidra til: å skape møteplasser og trygge rom for å kunne utveksle erfaringer. å bearbeide følelser, takle sorg, finne gleder. å hjelpe og trøste andre i «samme situasjon». å finne løsninger framfor begrensinger. å oppleve mestring/finne mestringsstrategier. å få relevant informasjon og nyttig kunnskap om å leve med sykdom/funksjonsnedsettelse. Den positive kraften i likepersonsarbeidet Kl -Arbeidet en likeperson gjør kan ha stor betydning på flere ulike områder. Noen av disse er blant annet å skape møteplasser og trygge rom for å kunne utveksle erfaring. For mange vil det være positivt på egen helse og situasjon å kunne ha muligheten til å snakke med en likemann som forstår hva de gjennomgår. Å samtale med andre under trygge forhold kan bidra til å personen er bedre i stand til å bearbeide følelser, takle sorg og finne gleder i sitt eget liv igjen. Likepersonsarbeidet kan hjelpe andre som er i samme situasjon, som det likeperson selv har erfart. Noen ganger trenger man hjelp til å finne løsninger, og en selv kan ofte havne i fellen av å låse seg i sine egne begrensinger. Likepersonen som ikke lenger står «midt i det», kan med likepersonsarbeidet veilede og hjelpe andre til å komme til samme sted. Slikt arbeid kan gi en opplevelse av mestring og bidra med ulike mestringsstrategier. Hvis man lever med en sykdom/funksjonsnedsettelse kan det være til stor hjelp hvis man gjennom likepersonsarbeidet opplever å få relevant informasjon og kunnskap om hvordan man skal leve med situasjonen sin slik den er. -Som man kan se er det mange områder hvor likepersonsarbeid kan ha en stor betydning. Det er ingen mennesker eller samfunn som gagner av at andre har det vondt. Et menneske som har det vondt med seg selv vil ikke leve et fullverdig liv. Dette kan påvirke deres evne til å danne gode relasjoner, bygge nettverk, jobbe, og til å leve et godt liv. Dette viser hvorfor likepersonsarbeidet er så viktig, fordi effekten av arbeidet kan ha en så stor betydning for den enkelte, men også for samfunnet generelt. -Dette er hva vi kaller den positive kraften i likepersonsarbeid.

21 Likepersonsarbeid i brukerorganisasjoner
Begrepet likepersonsarbeid «eies» av organisasjonene selv. Likepersonsarbeid er en grunnleggende aktivitet i brukerorganisasjoner. Likepersonsarbeid kan bidra til et variert og godt medlemstilbud. Det finnes ulike typer likepersonsarbeid, tilbudet tilpasses den enkelte organisasjons behov (kan variere over tid). Likepersonsarbeid krever en særskilt organisering (for å søke støtte fra BUFDIR) Viktige prinsipper er at likepersonsarbeidet er frivillig og ulønnet. Kl -Begrepet likepersonsarbeid «eies» av organisasjonene selv. Det betyr at hva som ligger i begrepet likepersonsarbeid, hva slags arbeid det er, hvordan det gjennomføres, hvordan man kan bli aktiv i slikt arbeid ol, varierer fra organisasjon til organisasjon. -Likepersonsarbeid er en grunnleggende aktivitet i brukerorganisasjoner, og slikt arbeid kan bidra til et mer variert og godt tilbud til medlemmene i organisasjonen. Det finnes ulike typer likepersonsarbeid i brukerorganisasjoner, fordi de ulike organisasjonene har jo forskjellige og ulike behov. Selv innad i en organisasjon kan tilbudet variere, avhenger av tiden og behovet til organisasjonen og deres medlemmer. For å kunne søke støtte fra BUFDIR kreves det en særskilt organisering av likepersonsarbeidet i organisasjonene. -Et viktig prinsipp om likepersonsarbeid, som er likt hos alle, er at likepersonsarbeidet er frivillig og ulønnet. Arbeidet baserer seg på at mennesker ønsker å genuint hjelpe andre med sine egne erfaringer, uten å oppnå økonomiske fordeler for å gjøre dette.

22 Ulike typer likepersonsaktiviteter
Det finnes ulike typer likepersonsarbeid og ulike typer likepersonsaktiviteter. Med en likepersonsaktivitet menes tidsavgrenset og temabasert aktivitet med formål erfaringsdeling og støtte  (BUFDIR). Det er vanlig å skille mellom en-til-en baserte aktiviteter og gruppebaserte aktiviteter. -Det finnes ulike typer likepersonsarbeid og ulike typer likepersonsaktiviteter. BUFDIR sier at med likepersonsaktivitet menes en planlagt og tidsbegrenset aktivitet, som har til formål å utføre likepersonsaktivitet (det vil si at formålet er noe mer enn rekreasjon). Likepersonsaktivitet skilles vanligvis mellom en-til-en baserte aktiviteter, og gruppebaserte aktiviteter. -Her er noen eksempler på hvordan en skiller mellom de to: Eksempler på en-til-en basert aktivitet: telefon/kontakttjeneste, besøkstjeneste eller annen oppsøkende aktivitet. Eksempler på gruppebasert aktivitet: likepersonskurs, samtalegrupper og aktivitetsgrupper.

23 Typer likepersonsaktiviteter
Eksempler på en-til-en basert aktivitet: telefon/kontakttjeneste, besøkstjeneste eller annen oppsøkende aktivitet. Eksempler på gruppebasert aktivitet: likepersonskurs, samtalegrupper og aktivitetsgrupper. -Det finnes ulike typer likepersonsarbeid og ulike typer likepersonsaktiviteter. BUFDIR sier at med likepersonsaktivitet menes en planlagt og tidsbegrenset aktivitet, som har til formål å utføre likepersonsaktivitet (det vil si at formålet er noe mer enn rekreasjon). Likepersonsaktivitet skilles vanligvis mellom en-til-en baserte aktiviteter, og gruppebaserte aktiviteter. -Her er noen eksempler på hvordan en skiller mellom de to: Eksempler på en-til-en basert aktivitet: telefon/kontakttjeneste, besøkstjeneste eller annen oppsøkende aktivitet. Eksempler på gruppebasert aktivitet: likepersonskurs, samtalegrupper og aktivitetsgrupper.

24 Aktiviteter fra BUFDIR
BUFDIR – lenke til den nye nettressursen. På nettressursen skal de eksemplifisere 10 ulike likepersonsaktiviteter. -På den nye nettressursen skal BUFDIR gi 10 eksempler på hvordan aktivitet man kan gjennomføre med likepersonsarbeid. Kursleder kan gjennomgå nettressursen med dens eksempler på storskjerm sammen med kursdeltagerne. Kursholder bør få til en dialog med kursdeltagerne om hva de tenker rundt eksemplene underveis som de blir vist. Hjelpespørsmål: Er dette en god aktivitet? Hva gjør dette til en god aktivitet? Fungerer dette eksemplet i din organisasjon? Ville du selv ha gjennomført noe slikt?

25 Lunsjpause ( ) Lunsjpause, før fortsettelsen av del 2.

26 Refleksjonsoppgave Diskuter i grupper noen forslag på gode likepersonssaktiviteter. (5 min) Gjennomgang av gruppenes forslag. (10 min) Kl -Starte sesjonen etter lunsj med en refleksjonsoppgave i grupper. Det kan være lurt å bruke grupper på 3-4 personer, slik at man får flere tanker belyst i gruppen og dernest flere gode forslag. Gruppens størrelse avhenger av antall kursdeltagere. -Refleksjonsoppgave: Diskutere i grupper noen forslag på gode likeperssonsaktiviteter. Etter at gruppen har diskutert, leder kurslederen en samtale om gruppenes ulike forslag til aktiviteter. Hjelpespørsmål: Hva er det som gjør denne aktiviteten god? Er denne aktiviteten mulig å bruke i andre organisasjoner? Ville noen av de andre kursdeltagerne gjort denne aktiviteten?

27 «MAGI» i likepersonssarbeidet
Møte som er reelt mellom partene. Ansvar for situasjonen. Grenser som ikke skal overskrides. Interesse i betydningen, vilje og evne til å være tilstede i det som skjer. «Sigvor Ljone» Kl -Sigvor Ljone snakker om «MAGI» i likepersonsarbeid. Magi står for møte som er reelt mellom partene. Ansvar for situasjonen. Grenser som ikke skal overskrides. Og interesse for betydningen, vilje og evnen til å være tilstede i det som skjer. MAGI handler om å gjennomføre likepersonsarbeid på en god og hensiktsmessig måte. Likepersonsarbeid som er av betydning.

28 Refleksjonsoppgave Har du møtt på magi i likepersonsarbeidet, eller i møte med andre likepersoner? (5 min) -En kort refleksjonsoppgave, hvor man alene skal ta fem minutter og tenke igjennom om man har noen erfaringer med MAGI i likepersonsarbeidet. -Kursholder kan bruke de siste 5 minuttene på å spørre om det er noen av kursdeltagerne som ønsker å kort fortelle sin erfaring med MAGI i likepersonsarbeidet.

29 Den gode samtalen Opptrer lyttende, har fokus på den andre.
Viser empati, forståelse og respekt. Legger vekt på muligheter og ikke begrensinger. Har fokus på det positive. Informer gjennom egne erfaringer. Unngår «ekspertrolle» / «behandlerrolle», ikke gir medisinske eller andre bastante råd. Setter grenser for seg selv og andre. Kl -Likepersonsarbeid handler i stor grad om å kunne samtale med andre. Derfor skal man nå gjennomgå hvordan en likeperson kan gjøre en samtale til en god samtale, slik at likepersonsarbeidet har en positiv effekt. -Den gode samtalen i likepersonsarbeidet trenger en likeperson som opptrer lyttende og holder fokuset på den andre parten. Det er viktig at likepersonen viser empati, forståelse og respekt. I den gode samtalen må likepersonen vektlegge de mulighetene som finnes og holde fokuset på det positive. Når en samtaler med andre er deling av egne erfaringer viktig for at samtalen skal bli god. Men en å være forsiktig, så likepersonen ikke havner i en ekspertrolle. Det er viktig å skille, ettersom likepersonen ikke er en behandler. En likeperson må i den gode samtalen også være flink til å sette grenser for seg selv og andre. En likeperson som samtaler på en slik måte vil få til en god samtale, og da vil likepersonsarbeidet ha en positiv effekt.

30 En god likeperson… «snakker ikke om seg og sitt, men evner å lytte godt til den andre» «løser ikke den andres problemer, men hjelper den andre til å finne løsninger selv» -Likepersonsarbeidet og den gode samtalen trenger en likeperson som ikke bare snakker om seg og sitt, men evner å lytte godt til den andre. Å dele informasjon og kunnskap gjennom erfaringer er tidvis hensiktsmessig, men en likeperson må ikke ta overhånd i situasjonen. En god likeperson løser ikke den andres problemer, men hjelper den andre til å finne løsninger selv. Det er viktig at likepersonen veileder og hjelper, uten å ta over kontrollen selv. På denne måten tilrettelegger likepersonen for selvutvikling, hvor støttes som gis kan føre til mestring for den andre parten.

31 Den vanskelige samtalen - behov for å sette grenser.
Det er viktig å kunne sette grenser - både for seg selv og for andre. Du selv velger hvor personlig du vil være. -I likepersonsarbeidet kan man også komme borti den vanskelige samtalen. I disse samtalene er det man virkelig kan få behov for å sette grenser. I likepersonsarbeidet er det derfor viktig at likepersonen kan det med å sette grenser. Både for seg selv og for andre. Det er viktig å huske på at en selv velger hvor personlig man vil være. Det skal ikke være sånn at en likeperson forteller eller deler ting som man ikke egentlig ønsker å dele. I likepersonsarbeidet er det viktig å huske på at likepersonen er et medmenneske med lignende erfaringer. Det er ikke meningen at en likeperson skal kunne «alt». Hvis en opplever at samtalen blir for vanskelig og/ eller at personen trenger en annen type hjelp, så må man som likeperson henvise dit man mener dette hører hjemme. Det kan eksempelvis være sekretariatet eller administrasjonen i egen organisasjon, eller tjeneste- og hjelpeapparatet, ol. Det er også mulig å vise til ulike hjelpetelefoner eller andre verktøy som har rett kompetanse. For eksempel: om samtalen omhandler psykisk helse og man som likeperson opplever at samtaler tar en slik retning hvor personen skulle ha hatt noe mer profesjonell veiledning enn det man selv kan gi, så kan man fint vise til Mental Helse sin Hjelpetelefon. Der vil parten kunne få hjelp og veiledning av mennesker som har mer spisskompetanse på området. Hvis man i likepersonsarbeidet opplever en vanskelig samtale som blir belastende på en selv, så er det viktig at man tar kontakt med sekretariatet/administrasjonen i egen organisasjon. De skal kunne hjelpe om en likeperson har behov for råd og veiledning etter vanskelige samtaler.

32 Den vanskelige samtalen - behov for å sette grenser.
Det er ikke meningen at du skal kunne «alt». Blir samtalen for vanskelig kan du henvise dit du mener ansvaret hører hjemme; eksempelvis sekretariatet i egen organisasjon, tjeneste- og hjelpeapparatet osv. Det er også mulig å henvise til ulike hjelpetelefoner, eksempelvis om samtalen preges av tematikk innenfor psykisk helse. Ta kontakt med sekretariatet i din organisasjon dersom du har behov for en debrief, råd og veiledning etter vanskelige samtaler. -I likepersonsarbeidet kan man også komme borti den vanskelige samtalen. I disse samtalene er det man virkelig kan få behov for å sette grenser. I likepersonsarbeidet er det derfor viktig at likepersonen kan det med å sette grenser. Både for seg selv og for andre. Det er viktig å huske på at en selv velger hvor personlig man vil være. Det skal ikke være sånn at en likeperson forteller eller deler ting som man ikke egentlig ønsker å dele. I likepersonsarbeidet er det viktig å huske på at likepersonen er et medmenneske med lignende erfaringer. Det er ikke meningen at en likeperson skal kunne «alt». Hvis en opplever at samtalen blir for vanskelig og/ eller at personen trenger en annen type hjelp, så må man som likeperson henvise dit man mener dette hører hjemme. Det kan eksempelvis være sekretariatet eller administrasjonen i egen organisasjon, eller tjeneste- og hjelpeapparatet, ol. Det er også mulig å vise til ulike hjelpetelefoner eller andre verktøy som har rett kompetanse. For eksempel: om samtalen omhandler psykisk helse og man som likeperson opplever at samtaler tar en slik retning hvor personen skulle ha hatt noe mer profesjonell veiledning enn det man selv kan gi, så kan man fint vise til Mental Helse sin Hjelpetelefon. Der vil parten kunne få hjelp og veiledning av mennesker som har mer spisskompetanse på området. Hvis man i likepersonsarbeidet opplever en vanskelig samtale som blir belastende på en selv, så er det viktig at man tar kontakt med sekretariatet/administrasjonen i egen organisasjon. De skal kunne hjelpe om en likeperson har behov for råd og veiledning etter vanskelige samtaler.

33 Taushetsplikt Et viktig prinsipp i likepersonsarbeidet er at det som sies/skrives blir mellom likepersonen og personen. Unntak: Dersom det skulle være fare for liv og helse. Da har du plikt til å varsle en fagperson. -I likepersonsarbeidet har alle taushetsplikt, og overholdelse av denne viktig. Det snakket vi også mye om i del 1. Taushetsplikten skaper trygge rammer for likepersonsarbeidet. Unntaket er som tidligere nevnt kun fare for liv og helse. For å kunne være en likeperson som gjennomfører likepersonsarbeid og likepersonsaktiviteter skal man ha underskrevet en skriftlig taushetserklæring med egen organisasjon. Slike taushetserklæringer gjelder for all fremtid. Noe som betyr at selv om man skulle ha sluttet i organisasjonen, så får man ikke dele det som har blitt sagt tidligere.

34 Taushetsplikt Skriftlige taushetserklæringer signeres før likepersonsarbeidet utføres (med din organisasjon) Taushetserklæringen gjelder for all framtid. -I likepersonsarbeidet har alle taushetsplikt, og overholdelse av denne viktig. Det snakket vi også mye om i del 1. Taushetsplikten skaper trygge rammer for likepersonsarbeidet. Unntaket er som tidligere nevnt kun fare for liv og helse. For å kunne være en likeperson som gjennomfører likepersonsarbeid og likepersonsaktiviteter skal man ha underskrevet en skriftlig taushetserklæring med egen organisasjon. Slike taushetserklæringer gjelder for all fremtid. Noe som betyr at selv om man skulle ha sluttet i organisasjonen, så får man ikke dele det som har blitt sagt tidligere.

35 Oppsummering: Del 2 Likepersonsarbeid Definisjoner
Typer av likepersonsarbeid Den gode samtalen Den vanskelige samtalen Kort oppsummering før pause

36 Pause (15 min på egen klokke)

37 Del 3: Øvelser 15.15 Del 3; Øvelser

38 Øvelser (en- til- en samtaler)
Ung Kreft-video – samtale i plenum. (25 min) Lytteøvelse – to og to skal lytte og gjenfortelle. (20 min) Kommunikasjon- og observasjonsøvelse – tre og tre skal øve på kommunikasjon og observasjon gjennom rollespill. (30 min) I den tredje delen av kurset, og dagens siste bolk, skal det gjennomføre noen øvelser som går på en-til en samtaler. Hvis det er tid gjennomføres alle øvelsene, hvis ikke forsøker man å få til minst to av de.

39 1. Øvelse; Ung Kreft-video (25 min)
Link til film: p=sharing Hva gikk galt her? view?usp=sharing Vi diskuterer videoen i plenum. -I den første øvelsen har vi en video laget av Ung Kreft. I etterkant av videoen skal man snakke sammen om hva som gikk galt og hva man tenker om det vi så. Er det behov for det kan deltagerne på kurset ta notater underveis i filmen. Etter plenumssamtalen kan man også vise video 2, hvor de samme guttene forteller hva de syns gikk galt. Hjelpespørsmål til plenumssamtalen: Hva gikk galt her? Hvorfor fungerte ikke samtalen? Hvordan skulle han ha gjort det annerledes? Hvordan var kroppsspråket?

40 2. Øvelse; Lytt og gjenfortell i par (20 min)
Person 1: Fortell en kort historie som betyr noe for deg. Person 2: Lytt, uten å ta notater. Kan stille oppfølgingsspørsmål. Gjenfortell historien til person 1. -Den andre øvelsen som skal gjennomføres er en lytteøvelse. I denne øvelsen skal dere gå sammen to og to og øve på å lytte og gjenfortelle. Etter 10 minutter bytter man roller, så begge har fått både fortalt og lyttet. Person 1: Skal fortelle person 2 en kort historie som betyr noe for en selv. Person 1 bestemmer helt selv hva slags historie eller hendelse man vil fortelle om. Person 2: Skal lytte oppmerksomt på person 1, uten å ta notater. Person 2 kan stille oppfølgingsspørsmål hvis det er behov for det. Når person 1 er ferdig med å fortelle, så skal person 2 gjenfortelle historien til person 1. Kursleder må gjerne spørre kursdeltagerne i etterkant av oppgaven om de opplevde det vanskelig å gjenfortelle andre sin historie. Om de klarte å fokusere på detaljene i historien.

41 Pause (15 min på egen klokke)

42 3. Øvelse; Kommunikasjon & observasjon (30 min)
Grupper på tre og tre. Utdeling av lapper med roller. To skal samtale sammen, mens observatøren har en lytte/se-bestilling. I etterkant av samtalen deler observatøren sine observasjoner og svarer på bestillingen til de andre på gruppen. -I den tredje, og siste øvelsen, skal kursdeltagerne få trene seg på kommunikasjon og observasjon. Kursdeltagerne deles inn i grupper på tre og tre, hvor de får utdelt hver sin rolle av kursleder når de har satt seg i sin gruppe. På lappen med roller vil det stå hvordan man skal utføre sin rolle, og observatøren får en bestilling som man skal se/lytte etter. Samtalen bør vare i noen minutter og kan handle om hva som helst, bare man holder seg i rollen som er gitt. Kursdeltagerne må holde sin rolle hemmelig. I etterkant av samtalen forteller observatøren om sine observasjoner og svarer ut sin bestilling til resten av gruppen sin. Kursleder tar inn lappene og deler ut igjen, slik at alle får prøvd seg i flere roller og situasjoner. Lapper med roller til denne oppgaven ligger klart i egen word-fil, hvor kursleder bare kan printe de ut og klippe lappene til

43 Oppsummering: Hele dagen
Aktiv deltagelse -De siste 15 minuttene av kursdagen skal brukes på oppsummering, og gjennomgang av morgendagen. En oppsummering av dagen er ofte bedre med en aktiv deltagelse, hvor egentlig kursdeltagerne selv får repetert og delt sin egen kunnskap. På de neste slidene i pp’en kommer det derfor oppsummerende spørsmål, som kursdeltagerne selv kan besvarer høyt. Det er lagt inn slik at det oppsummerende spørsmålet kommer først, også kommer svaret på spørsmålet når en trykker en gang videre. Kursleder stiller spørsmålet før en drar frem svaret.

44 En likeperson er? Et medmenneske.
En som lytter og setter andre i fokus. En som bruker egne erfaringer som bakteppe. En som ser muligheter framfor begrensninger. En som setter grenser. En ikke-profesjonell veileder.

45 Likepersonsarbeid er? «En organisert overføring av personlige erfaringer mellom personer med nedsatt funksjonsevne og mellom pårørende. Normalt vil den som overfører erfaringer ha et lengre og mer bearbeidet erfaring en de øvrige».

46 Likepersonsaktivitet skilles mellom?
Det er vanlig å skille mellom en-til-en baserte aktiviteter og gruppebaserte aktiviteter.

47 Hva står MAGI for? Møte som er reelt mellom partene. Ansvar for situasjonen. Grenser som ikke skal overskrides. Interesse i betydningen, vilje og evne til å være tilstede i det som skjer.

48 Når kan taushetsplikten brytes?
Når det er fare for liv eller helse.

49 Morgendagen

50 Likepersonskurs 2018 Dag 2 God morgen

51 Dagen i dag

52 Del 4: Gruppeaktiviteter
09.10 -I går snakket man om hvordan en skiller likepersonsarbeidet mellom likepersonsaktiviteter rettet mot en- til en aktivitet, og med gruppeaktiviteter rettet mot flere. Kursdeltagerne gjennomgikk flere øvelser som var rettet mot en-til en aktivitet, derfor skal man i denne delen fokusere mer på hva som trengs for å gjennomføre gruppeaktiviter og hva slike aktiviteter/samtaler kan handle om.

53 5 tips til hvordan en kan være en inkluderende møteleder:
Sett av tid til forberedelser. Gjør deg kjent med programmet/temaet for møtet og deltakerlista. Sett av tid i starten i møtet til en presentasjon av deltagere og en gjennomgang av programmet. Fordel ordet jevnt. Sørge for at alle som vil får komme til orde. Det bør være et mål at samtalen skal «flyte». Dersom samtalen «sporer av» må du som møteleder lede samtalen tilbake til temaet. Dersom samtalen stopper opp, kan det være lurt å komme med noen forberedte oppfølgingsspørsmål. Kl -Når man snakker om likepersonsarbeid og gruppeaktiviteter så menes ofte samtaler rettet mot flere. For å være en god likeperson som klarer å gjennomføre slik likepersonsaktivitet med en gruppe, må likepersonen være en god møteleder. -Her er 5 tips til hvordan man som likeperson kan være en inkluderende møteleder i gruppeaktiviteten, slik at gjennomføringen av likepersonsarbeidet blir mest mulig hensiktsmessig: Sett av tid til forberedelse. Gjør deg kjent med programmet/temaet for møtet og deltakerlista. Et møte ledes best av en møteleder som er forberedt. Å være likeperson på gruppeaktivitet krever noe forarbeid, slik at likepersonsarbeidet blir ledet på best mulig måte. 2. Sett av tid i starten i møtet til en presentasjon av deltagere og en gjennomgang av programmet. Det er alltid viktig å presentere seg selv ordentlig, og finne ut av hvem andre man har med seg i rommet. På denne måten blir også de andre deltagerne mer kjent med hverandre. En presentasjon er viktig for å gjøre møte mer personlig. 3. Fordel ordet jevnt. Sørge for at alle som vil får komme til orde, og gi også de som ikke sier noe muligheten til det. Det er ofte folk ønsker å si noe, men man har et par stykker som alltid tar ordet i forkant. Da er det viktig at likepersonen som møteleder ser dette, og gir de en mulighet til å få ordet først. En måte å gjøre dette på er å spørre personen direkte om de kan svare på spørsmålet som blir stilt, og hvis man får nei, så er det helt ok. Da har de hvert fall fått mulighet. Det bør være et mål at samtalen skal «flyte». Dersom samtalen «sporer av» må du som møteleder lede samtalen tilbake til temaet. Hvis samtalen stopper opp, kan det være lurt å komme med noen forberedte oppfølgingsspørsmål. 4. Gjør deltagerne trygge. Målet med samtalen/erfaringsutvekslingen er at deltagerne skal kunne dele positive og negative erfaringer. Det betyr at det kan oppstå vanskelige situasjoner underveis i møtet. Da er det viktig at møteleder opptrer som et godt eksempel med hensyn til å møte andre med respekt, være til stede og ha evne til å lytte. Deltagerne må være trygge på at taushetsplikt opprettholdes. 5. Sett grenser. Målet er å diskutere løsninger, men ingen kan ha kunnskap om alt. Kommer det vanskelige spørsmål, som du eller de andre ikke kan svare på, så må du vise til andre som har denne kunnskapen. Eksempelvis helse- og tjenesteapparatet eller sekretariatet/administrasjonen i den organisasjonen du representerer.

54 5 tips til hvordan en kan være en inkluderende møteleder:
Gjør deltagerne trygge. Målet med samtalen/erfaringsutvekslingen er at deltagerne kan dele positive og negative erfaringer. Det kan oppstå vanskelige situasjoner. Da er det viktig at møteleder opptrer som et godt eksempel med hensyn til å møte andre med respekt, være til stede og ha evne til å lytte. Deltagerne må være trygge på at taushetsplikt opprettholdes. Sett grenser. Målet er å diskutere løsninger, men ingen kan ha kunnskap om alt. Kommer det vanskelige spørsmål, som du eller de andre ikke kan svare på, så må du vise til andre. Eksempelvis helse- og tjenesteapparatet eller sekretariatet i den organisasjonen du representerer. Kl -Når man snakker om likepersonsarbeid og gruppeaktiviteter så menes ofte samtaler rettet mot flere. For å være en god likeperson som klarer å gjennomføre slik likepersonsaktivitet med en gruppe, må likepersonen være en god møteleder. -Her er 5 tips til hvordan man som likeperson kan være en inkluderende møteleder i gruppeaktiviteten, slik at gjennomføringen av likepersonsarbeidet blir mest mulig hensiktsmessig: Sett av tid til forberedelse. Gjør deg kjent med programmet/temaet for møtet og deltakerlista. Et møte ledes best av en møteleder som er forberedt. Å være likeperson på gruppeaktivitet krever noe forarbeid, slik at likepersonsarbeidet blir ledet på best mulig måte. 2. Sett av tid i starten i møtet til en presentasjon av deltagere og en gjennomgang av programmet. Det er alltid viktig å presentere seg selv ordentlig, og finne ut av hvem andre man har med seg i rommet. På denne måten blir også de andre deltagerne mer kjent med hverandre. En presentasjon er viktig for å gjøre møte mer personlig. 3. Fordel ordet jevnt. Sørge for at alle som vil får komme til orde, og gi også de som ikke sier noe muligheten til det. Det er ofte folk ønsker å si noe, men man har et par stykker som alltid tar ordet i forkant. Da er det viktig at likepersonen som møteleder ser dette, og gir de en mulighet til å få ordet først. En måte å gjøre dette på er å spørre personen direkte om de kan svare på spørsmålet som blir stilt, og hvis man får nei, så er det helt ok. Da har de hvert fall fått mulighet. Det bør være et mål at samtalen skal «flyte». Dersom samtalen «sporer av» må du som møteleder lede samtalen tilbake til temaet. Hvis samtalen stopper opp, kan det være lurt å komme med noen forberedte oppfølgingsspørsmål. 4. Gjør deltagerne trygge. Målet med samtalen/erfaringsutvekslingen er at deltagerne skal kunne dele positive og negative erfaringer. Det betyr at det kan oppstå vanskelige situasjoner underveis i møtet. Da er det viktig at møteleder opptrer som et godt eksempel med hensyn til å møte andre med respekt, være til stede og ha evne til å lytte. Deltagerne må være trygge på at taushetsplikt opprettholdes. 5. Sett grenser. Målet er å diskutere løsninger, men ingen kan ha kunnskap om alt. Kommer det vanskelige spørsmål, som du eller de andre ikke kan svare på, så må du vise til andre som har denne kunnskapen. Eksempelvis helse- og tjenesteapparatet eller sekretariatet/administrasjonen i den organisasjonen du representerer.

55 Samtaletemaer Tips til samtaleemner Ny med diagnose Skole og utdanning
Overganger i skolesystemet Arbeid/overgang til arbeidslivet Overgang til voksenlivet Senskader Overgang til alderdommen Seksualitet, relasjoner, vennskap Psykisk helse, utenforskap -Her er noen tips til hvilke samtaletemaer som kan være aktuelt å ta for seg på en slik gruppeaktivitet.

56 Refleksjonsoppgave Hvis du skulle gjennomføre likepersonsarbeid rettet mot en gruppe i egen organisasjon, hvilke temaer ville det ha vært aktuelt å bruke? (5 min) -I denne refleksjonsoppgaven skal kursdeltagerne alene tenke igjennom temaer som er nevnt og ikke nevnt, som kunne ha vært aktuelt å bruke i egen organisasjon. -Kursleder spør åpent i etterkant om hvilke temaer de ville ha brukt i egen organisasjon, for å få i gang en samtale om hva og hvorfor kursdeltagerne mener at dette tema er aktuelt. Er det store forskjeller i kursdeltagernes valg av tema, i så fall hvorfor?

57 Pause (15 min på egen klokke)

58 Del 5: Organisering av likepersonsarbeid
10.00. -I del fem skal vi snakke mer om organisering av likepersonsarbeidet.

59 Organisering av likepersonarbeid
Hver organisasjon – hver sin løsning: Telefontjeneste Besøkstjeneste Aktiviteter/Temasamlinger – pårørende, traume, familier, ungdom, barn…. Trefftider på sykehus og frivilligsentraler Deling i diagnoser/livssituasjoner Opplæring og oppfølging Kl -Hvis kurset er felles for flere organisasjoner er det lurt å vise at arbeidet kan organiseres på mange måter, og så for eksempel diskutere hvordan organiseringen i hver organisasjon passer for medlemmene i nettopp denne organisasjonen. To eksempler følger på de neste to bildene. -Hvis dette likepersonskurset avholdes internt i en organisasjon, kan denne delen av kurset byttes ut med en innføring i hvordan egen organisasjon har lagt opp organiseringen av likepersonsarbeidet. For eksempel: Organisering Kurs og oppfølging av likepersoner Arbeidsmåter Rapportering Egne verdier Om å være ambassadør for egen organisasjon.

60 3 faser Tre faser: Rekruttering Opplæring Veiledning/erfaringssamtaler
Kl -Skal man organisere likepersonsarbeid i egen organisasjon er det 3 faser organiseringen må igjennom. Fase en går på rekrutering av likepersoner til likepersonsarbeid, mens fase to går på opplæringen av disse tillitsvalgte. Fase tre omhandler veiledning og videre oppfølging.

61 Regelverk og rapportering
Regelverk – Det er utarbeidet eget regelverk med tanke på at organisasjoner skal innrapportere organisasjonens likepersonsarbeid (likepersoner og likepersonsaktiviteter) til myndighetene (BUFDIR) Rapport – Organisasjonene må utarbeide rutiner på hvordan likepersonsarbeidet skal innrapporteres. Dokumentasjon – Organisasjonene må utarbeide rutiner på at all gjennomført og innrapportert likepersonsarbeid skal kunne dokumenteres/bli kontrollert av myndighetene. Tilskudd – Innrapportering/dokumentasjon av likepersonsarbeid utgjør et viktig grunnlag i søknaden om statsstøtte/driftsstøtte. - Hvis en organisasjon skal drive med likepersonsarbeid, så er det viktig å kunne noe om regelverket og rapportering rundt dette.

62 Hva passer for min organisasjon?
Hvor treffes medlemmene? På sykehus, hjemme, på samling? Hvordan er behovet? Akutt, over lang tid, når de selv tar kontakt? Hvordan er organisasjonens struktur? Sentral, fylkesvis, mange lokallag? Hvilken livssituasjon har medlemmene? Familie, alder, tilknytning til arbeid og til organisasjonen? Hvilke ressurser har organisasjonen til å drive likepersonarbeid? Hvilke ressurser har de til å følge opp likepersoner? Ansatte, tillitsvalgte, tradisjoner, penger? Hvordan bør likepersonsarbeidet profileres? Gjøres synlig for medlemmene? -For å kunne finne ut av hva slags organisering som passer for egen organisasjon er det viktig å kartlegge ulike aspekter ved likepersonsarbeidet. Man må finne ut av hvor organisasjons medlemmer møtes og treffes. Hvor slike aktiviteter gjennomføres. Man må tenke igjennom om det er et behov for medlemmene og hva slags behov som finnes der ute. Hvordan struktur og størrelse organisasjonen har kan ha en betydning for likepersonsarbeidet. For å kunne finne ut av hvordan egen organisasjon skal drive med likepersonsarbeid og hva som passer egen organisasjon, må en finne ut av om organisasjonen har eller vil sette av ressurser til nettopp dette. Hvis likepersoner i lokallagene har behov for hjelp eller oppfølging, finnes de ressursene i organisasjonen i dag, eller har man behov for en egen person til dette arbeidet. Også må man tenke igjennom hvordan en tenker å gjøre dette synlig for medlemmene sine. Disse spørsmålene som er listet opp kan være til god hjelp for å kartlegge hvordan likepersonsarbeid passer inn i egen organisasjon.

63 Pause (20 min på egen klokke)

64 Oppsummering Del 1: Likepersoner. Del 2: Likepersonsarbeid.
Del 3: Øvelser (en- til- en samtale). Del 4: Gruppeaktiviteter. Del 5: Organisering av likepersonarbeid -Kursleder leder en raskt oppsummering av hele kurset og sier litt om hver dels innhold.

65 Evaluering av kurset -Kursdeltagerne får mulighet til å evaluere kurset. Kursleder takk for seg.

66 God tur hjem!