Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014

Presentasjon om: "Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014
Rune Bye KS Takk for anledningen til å presentere KS sine vurderinger om omdisponeringer i revidert nasjonalbudsjett 2014 og kommuneproposisjonen 2015.

2 Kombinasjonen av høy oljepris og lave renter gjorde Norge til et annerledesland
Sterk vekst – blant annet i Kina – har gitt oss høye oljepriser, høy aktivitet i oljesektoren og ekspansiv finanspolitikk pga sterk vekst i Statens pensjonsfond utland – «oljefondet». Krise i Europa har gitt oss lave renter. Begge deler har bidratt en god økonomisk utvikling i Norge, og til stabilt lav arbeidsledighet.

3 Lav arbeidsledighet ga sterk lønnsvekst og arbeids-innvandring, som igjen ga høy befolkningsvekst
Høy aktivitet og god lønnsomhet har gitt sterk lønnsvekst. For kommunene betyr dette også økte pensjonspremier og –kostnader. Industrien i Norge har nå pst høyere lønnsnivå enn i Sverige og Danmark, vel 50 pst høyere enn i Frankrike og Tyskland, og 2 ½ ganger så høyt som i Storbritannia. Stramt arbeidsmarked og høyt lønnsnivå i Norge bidrar til arbeidsinnvandring. Den har særlig økt etter utvidelsen av EU mot Øst-Europa. Uten arbeidsinnvandring ville presset i arbeidsmarkedet antakelig vært større og lønnsveksten enda sterkere. Sterk befolkningsvekst har gitt økt behov for kommunale tjenester, og store investeringsutfordringer for kommunesektoren.

4 Befolkningsvekst sammen med stort vedlikeholds-etterslep ga høye investeringer og sterk gjeldsvekst
Som følge av sterk befolkningsvekst på toppen av behovet for å ta igjen et stor vedlikeholdsetterslep, har investeringene vokst sterkt. Sterkere enn inntektsveksten. Dermed har en økende andel av investeringene måttet bli lånefinansiert, og gjelda som andel av inntekt har økt til et nivå vi ikke finner maken til de siste 30 årene 1 pst økt rente => 1½ mrd kr Investeringene har økt til et høyt nivå regnet i andel av inntekt lå på 10,5 pst på 1990-tallet Graden av lånefinansiering av investeringene har økt men lånefinansiering har sunket som andel av inntekt både på lang sikt og gjennom de senere årene Sparingen er differansen mellom realinvesteringene og lånefinansieringen har gjennomgående økt gjennom perioden . Kommunesektoren sårbar for renteøkning En økt rente på 1 prosentpoeng gir netto 1 ¼ mrd kr i økte utgifter

5 Nto driftsresultat for lavt i forhold til det høye investeringsnivået
Nto driftsresultat gjennomgående under anbefalt nivå på 3 pst 3 pst har vært for lavt for å hindre økt lånefinansiering unormalt høye investeringer økende akkumulert premie-avvik har beslaglagt likviditet Kraftig økt nto driftsresult i fylkeskommunene senere år overtakelsen av riksveier tilsier at fylkeskommunene bør øke nto driftsresultat Endret momsføring senker resultatene fom 2014

6 Sysselsettingsutvikling 2004-2012
Kilde: Sammenstilling SSBs registerbaserte sysselsettingsstatistikk (bosatt og lengre opphold) og lønnstakere på korttidsopphold (med midlertidig personnummer).

7 Hovedbildet

8 Endring i skatteanslag for kommunesektoren i det enkelte budsjettår i Revidert Nasjonalbudsjett Skatteanslaget for kommunesektoren settes ned med 1,2 mrd for inneværende år i revidert nasjonalbudsjett. Det er første gang på 10 år at skatteanslaget settes ned i RNB – det motsatte har vært vanlig de siste årene. Kommunaldepartementet mener at på grunn av lavere demografikostnader og lavere anslag på lønnsveksten, er handlingsrommet for kommunesektoren uendret i år, på tross av skattesvikten. Vi er nok noe mer forsiktige i våre vurderinger, og anbefaler våre medlemmer som opplever denne svikten å vurdere om det er nødvendig allerede nå å foreta budsjettjusteringer.

9 Årslønnsvektramme 2014 kap 4.
Type tillegg Virknings tidspunkt Alle Fylkes-kommuner Kommuner Overheng 2014 0,4 % 0,3 % Lønnsglidning 0,2 % Generelt tillegg 1. Mai 2,15 % minst 8500 kr 1,48 % 1,43 % 1,49 % Garantilønn 20 år 1. mai 0,06 % 0,04 % 0,07 % Andre sentrale tillegg diverse 0,70 % 1,06 % 0,66 % Lokale forhandlinger 1. juli 1 % 0,50 % årslønnsvekst 3,34 % 3,53 % 3,31 % Beregnet overheng 2015 1,7 % 1,8 % Andre sentrale lønnstillegg 1. Mai .2015 1,0 % 1,1 % Beregnet årslønnsvekst viser et anslag på hva gjennomsnittlig årslønn i kalenderåret 2013 for ansatte i stillinger som følger Hovedtariffavtalens forhandlingsbestemmelser kap. 4 øker med til kalenderåret 2014. Denne beregnede årslønnsveksten kan brukes som et utgangspunkt for å finne ut hvor mye lønnskostnadene vil øke fra regnskapsåret 2013 til budsjettåret 2014. Evt. endringer i ressursinnsats(årsverk) og endringer sosiale kostnader(eks pensjonspremie) må kostnadsberegnes særskilt.

10 Kommuneproposisjonen 2015 – hva skal det være plass til innenfor veksten i de frie inntektene?
Mrd kr Frie inntekter 4,2 - 4,5 Videreføre tjenestetilbudet: Demografi 2,7 Pensjonskostnader utover lønnsvekst 0,5 Underliggende vekst i diverse kostnadskrevende tjenester 0,4 Barnehage/kontantstøtte Sum 3,9 Nye satsinger innenfor frie inntekter: Helsestasjoner, psykiatri og rus NTP fylkesveier 0,15 Totalt 4,4 Så til vår hovedvurdering av det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2015. Som dere vet legger regjeringen opp til en vekst i de samlede inntektene til kommunesektoren på 4,5 – 5 mrd kroner – det aller meste som vekst i frie inntekter – mellom 4,2 og 4,5 mrd kroner. Kommunene loves mellom 3 ¾ - 4 ¼ mrd, mens fylkeskommunene loves mellom 0,25 – 0,5 mrd i fri inntektsvekst. Veksten i frie inntekter skiller seg ikke særlig ut fra tidligere – men veksten i samlede inntekter er noe lavere. Den frie inntektsveksten skal som minimum sikre en videreføring av tjenestetilbudet – uten kutt eller forbedringer i standard og omfang, og dekke for økte pensjonskostnader. Regjeringen skriver i kommuneproposisjonen at de såkalte demografikostnadene som er forutsatt dekket innenfor fri inntektsvekst vil stige med 2,7 mrd i Men den skriver også at «Det understrekes at anslagene er usikre». Vi har – på egne vegne – vist denne usikkerheten ved å antyde et intervall for demografikostnader som ulike forutsetninger som hver for seg kan argumenteres for – vil kunne gi for demografikostnader. Regjeringens punktanslag bygger på anbefalt metode fra flertallet i teknisk beregningsutvalg for kommunesektoren. Tallene for økte pensjonskostnader er de samme som kommuneproposisjonen viser. Vi tror at i 2015 vil enkelte kommunale tjenester ha en klart sterkere utgiftsvekst enn hva som følger av underliggende befolkningsvekst i relevante aldersgrupper. Det har vi sagt i flere år – og i årene fram til og med i fjor har det vist seg å stemme. Det skyldes ikke svak kostnadskontroll i kommunene, eller politiske satsinger som vedtas lokalt, men reelle behov som må dekkes, forankret i kommunenes lovpålagte plikter. Neste år tror vi også at den allerede klart underfinansierte barnehagereformen vil bli ytterligere underfinansiert, som jeg skal komme tilbake til. Endelig har regjeringen selv lagt visse føringer på deler av veksten i frie inntekter, knyttet til helsestasjoner, psykiatri og rus for kommunenes vedkommende, og økte midler til vegvedlikehold for fylkeskommunenes vedkommende. I sum gir det et bilde som heller ikke skiller seg mye fra tidligere år: inntekstvekst ja – men også en sikker eller forventet oppgavevekst som overstiger inntektsveksten. Skal kommunene sikre dette, er effektivisering og omprioriteringer nødvendig i 2015 som i år og som i fjor. Derfor vil kommuneøkonomien oppleves stram også i Vi vil særlig allerede nå signalisere at det kan bli flere kommuner som vil rapportere gjennom året eller mot slutten av året at ambisjonene til regjeringen knyttet til helsestasjoner, psykiatri og rus, ikke har blitt oppfylt. Det er ikke fordi man er uenig om at dette er viktige satsinger, men fordi budsjettsituasjonen oppleves så krevende at man må prioritere frie inntekter til å dekke allerede eksisterende oppgaver før nye iverksettes.

11 Pensjon – Regjeringen gir sine anslag i KPRP
Pensjonskostnadene har vært bekymringsfaktor nr 1 i kommunene de siste årene – og det forstår vi jo svært godt når vi ser figuren til venstre. Den røde linjen viser veksten i pensjonspremiene, den grønne viser den utgiftsførte pensjonskostnaden i kommuneregnskapene. Forskjellen mellom den røde og grønne linjen er det såkalte premieavviket, som er betalte pensjonpremier som ennå ikke er regnskapsført, men som vil være en byrde for kommuneregnskapene i mange år framover. Vi ligger an til et nytt rekordnivå på premieavviket ved utgangen av På grunn av ytterligere tilstramminger i regelverket for føring av pensjonskostnader – som KS støtter – øker det pensjonskostnadene ytterligere i Men andre faktorer som er beskrevet i kommuneproposisjonen virker andre veier, slik at pensjonskostnaden «bare» stiger med anslagvis 500 mill kroner i 2015 – en lavere vekst enn hva som har vært tilfelle både i år og de senere årene. Pensjonskostnader utover lønnsvekst antas å bare øke med 0,5 mrd i 2015 innarbeiding av vedtatte tilpasninger til ny folketrygd innarbeiding av tilpasninger til ny uføretrygd redusert maksimal amortiseringstid for premieavvik fra 10 til 7 år

12 Lav avkastning i forhold til lønnsvekst har gitt høye premier – vil måtte snu seg i framtida
Figuren til venstre viser en stilisert (typisk) utvikling i pensjonspremiene som andel av pensjonsgrunnlaget (ansattes pensjonsgivende inntekt) for 5-årsperioder fra 1993 til i dag. Økt reguleringspremie har bidratt mest til økningen i samlet premie. Reguleringspremien er kostnadene ved å regulere allerede opparbeidete rettigheter – premiereserven – i takt med lønnsveksten. Den avhenger av lønnsveksten, avkastningen på premiereserven, og hvor stor premiereserven er i forhold til pensjonsgrunnlaget. I årene rundt 1993 var avkastningen (her målt ved renta på statsobligasjoner) høyere enn lønnsveksten, slik det framgår av figuren til høyre. Reguleringspremien var dermed negativ. Nå er avkastningen klart lavere enn lønnsveksten, og reguleringspremien har blitt stor positiv. Attpåtil har tallet på pensjonister økt i forhold til tallet på ansatte, dvs premiereserven som skal reguleres har økt i forhold til pensjonsgrunnlaget. ¾ av økningen i reguleringspremien skyldes lavere avkastning i forhold til lønnsvekst. ¼ skyldes økt antall pensjonister i forhold til aktive. Høyere lønnsvekst enn avkastning – slik vi har hatt det de siste årene – er både teoretisk og empirisk et unntakstilfelle. På lengre sikt må vi vente at forholdet vil snu seg, og det vil gjøre pensjon billigere igjen.

13 Vekst i kostnadstunge tjenester
Så litt om det vi mener er så godt som sikre utgiftsbehov ut over rene demografikostnader, som kommunesektoren ikke har særlig mulighet til å velge bort. Felles for utviklingen i personer som får tiltak i barnevernet, spesialundervisning i skolen eller som kommer inn under ordningene for ressurskrevende tjenester eller brukerstyrt personlig assistent, er at antallet hvert eneste år de siste år har vokst vesentlig sterkere enn sammenlignbar befolkningsgruppe generelt. Den øverste linjen i hver av figurene viser utviklingen i antall mottakere av de enkelte tjenestene – den nederste viser utviklingen i sammenlignbar aldersgruppe generelt. Det er den nederste linja som ligger til grunn når staten og KS sammen regner på hva som er nødvendig inntektsvekst for å dekke demografikostnadene. Og felles er at dette er tjenester som kommunene er lovpålagt å tilby, hvor også staten gjennom både veiledere og klagebehandling setter standard for omfanget av dem. Dersom dette fortsetter også i 2015 – og det er liten grunn til å tro noe annet – anslår vi forsiktig et merbehov på vel 400 mill kr til dette. I 2015 er det for øvrig et særlig usikkerhetspunkt knyttet til BPA – figuren nederst til høyre. Den nåværende regjering har fremmet et lovforslag om rettighetsfesting av BPA som bygger på den forrige regjeringens høringsnotat, med en ytterligere utvidelse av ordningen. Den nye utvidelsen er antatt å koste 300 mill kroner i 2015, noe som da vil legges inn som en del av den samlede inntektsveksten - som altså bare er marginalt høyere enn den frie inntektsveksten i opplegget. Vi og kommunene er kritiske til hvorvidt de kostnadsvurderingene som både forrige og nåværende regjering har gjort, er trygge. Derfor ønsker vi en ny kostnadsberegning når Stortinget har gjort sitt vedtak, og en evaluering etter ett års virkning. Det vil vi be om at komiteen gir sin tilslutning til, for å sikre at nye pålegg rettet mot kommunene virkelig er fullfinansiert.

14 Andre saker

15 Ny refusjonsordning enslig mindreårige flyktninger
Staten vil gi tilskudd pr enslig mindreårige flyktning i barnevernet – ikke refusjonsordning som nå KS krever at staten heller: Setter tak for utgiftene pr omsorgstiltak Lager klare regler for hva som skal refunderes Hvis staten fastholder sin modell, må det innføres differensierte tilskudd for å sikre bosetting av de mest sårbare i gruppen KS er fornøyd med at kommuner som søkte refusjon etter fristen får innvilget kravet for hele 2013 Konsekvenser av forslaget om å fjerne barnevernsrefusjon og innføre et økt tilskudd til alle enslige mindreårige Kommuner med stor andel under barnevernstiltak vil påføres store utgifter Fare for at kommunene stopper bosetting av gruppen - Risikerer at de med størst omsorgsbehov blir sittende i mottak

16 Statlig refusjon enslige mindreårige i barnevernet
Statlig barnevernsrefusjon Antall barn i barnevernet med refusjon Disse grafene viser veksten i statlig barnevernsrefusjon og veksten i antall barn i barnevernet som utløser refusjon. Det er en klar sammenheng mellom økning i antall barn med refusjon og statlige utbetalinger. For 2013 er refusjonsbeløpet nedjustert med 520 mill. – som egentlig skulle vært utbetalt i 2014 (gir en normal helårsutgift). Antall barn med refusjon er også nedjustert. Helårsutgifter og antall barnevernsklienter med refusjon

17 Variasjon i brutto driftsutgifter pr bosatt EM i 14 kommuner 2013
I denne grafen ser vi på totale driftsutgifter i Gjennomsnittet ligger på Grafen viser hvor vanskelig det er å lage et gjennomsnitt som skal dekke kommunenes omsorgstiltak. Gruppen har svært ulike behov. Gjennomsnittlige brutto driftsutgifter pr år er kr pr bosatt enslig mindreårig Kommunene har i tillegg til dette utgifter til sosialhjelp, introduksjonsstønad og helse. Vi ser at det er vesentlig større variasjon i brutto driftsutgifter enn netto driftsutgifter for de 14 kommunene som er med i administrasjonsundersøkelsen. Utgiftene varierer fra kr til 2,3 mill. kroner. Fra nær nullpunktet til over 2 mill. kroner må vi kunne kalle en vesentlig variasjon. Årsakene til så store variasjoner er at refusjon for barnevernsutgifter er meget skjevt fordelt mellom kommunene – fra kr 0 til 1,6 mill. kroner pr bosatt EM. I vår undersøkelse er gjennomsnittlig barnevernsrefusjon på kr pr bosatt EM. Merk at dette er ikke pr barnevernsklient – det refusjonsbeløpet er vesentlig høyere på grunn av at det er en del EM som ikke er i barnevernet. I vår undersøkelse gis det kr kr i refusjon pr EM som har hatt barnevernsutgifter over kommuneandelen, og dermed har utløst slik refusjon. Å fjerne refusjonsordningen gir omfattende og uheldige omfordelingsvirkninger mellom kommunene. Dersom ikke EM-tilskuddet oppjusteres tilsvarende helårlig refusjonsutgifter fra barnevernet, vil kommunesektoren som helhet også få omfattende rammereduksjon. Beregningsutvalgets undersøkelse av utgifter til enslige mindreårige i 2013

18 Barnehager

19 Barnehage og kontantstøtte 2012 og 2015
I 2015 trekkes det ut totalt 825 millioner kroner fra rammetilskuddet. Årsaken er endringer i kontantstøtten ifra 1. juli 2014., hvor satsen pr barn økes fra 5000 til 6000 kroner. Det anslår regjeringen fører til at etterspørselen faller med ca 4000 plasser, og trekker ut 825 mill kroner fra kommunerammene neste år (344 mill kroner i år). Ut fra vår barnehageundersøkelse i vår etter samlet opptak, synes det som en svært bristende forutsetning. Både antall barn mellom 1 -2 år – og andelen av kullet samlet, som etterspør barnehageplass ligger an til å øke. Altså: en plikt til å gi flere plass som øker utgiftene – og samtidig stort uttrekk av rammene. Det er en veldig uheldig kombinasjon – for å si det mildt. Regjeringen sier vel mer eller mindre klart i kommuneproposisjonen at det er mye som tyder på at det er en underfinansiering neste år. Men samtidig pekes det på at det da må ha vært en overfinansiering i 2012 når kommunene fikk tilført 520 mill kroner på grunn av endringene i kontantstøtte fra den forrige regjeringen. Den gang ble som kjent kontantstøtten for 2 åringer kuttet ut, mens støtten økte for 1 åringer mnd med ca 1700 kr pr mnd. Underforstått: feilene går opp i opp. Regjeringen tilbyr samtaler med KS om beregningsgrunnlaget både for 2014/2015 og 2012, men ikke noen flere midler til å dekke barnehageetterspørselen i Vi deltar selvsagt gjerne i samtaler, men vi har nok en klar oppfatning av at kommunene er mer opptatt av ressurser enn av samtaler. Vi har gjort noen høyst foreløpige vurderinger. Og vi skal være så ærlige å si at det nok kan være gode argumenter for at opplegget i 2012 gav en overkompensasjon. Men vi er også rimelig sikre på at den ikke står i forhold til underkompensasjonen nå. Og sett fra kommunenes side er uansett hele uttrekket på 825 mill kroner – uten medfølgende oppgavereduksjon – noe som må dekkes både i år og neste år.

20 Kuttet gir konsekvenser
Uttrekk 825 mill Antall plasser søkt Antall plasser med Regjeringens opplegg Differanse i antall plasser Halden -4,3  267 247 20 Oslo - 115,8 6181 5822 359 Bærum -22,4 1 614 1 500 114 Kristiansand - 14,7 893 826 67 Bergen -44,9 1714 1420 294 Når Halden kommune – med betydelige økonomiske utfordringer – skal forsøke å saldere budsjettet for 2015 – blir ikke situasjonen enklere ved at det er 20 barnehageplasser som framstår som ikke finansiert. Og vi ser at bildet er det samme i Oslo, Bergen, Bærum og Kristiansand. Kilden for tallene i denne tabellen er byenes egne svar på vår barnehageundersøkelse.

21 Bosetting av flyktninger

22 Ny refusjonsordning enslig mindreårige flyktninger
Staten vil gi tilskudd pr enslig mindreårige flyktning i barnevernet – ikke refusjonsordning som nå KS krever at staten heller: Setter tak for utgiftene pr omsorgstiltak Lager klare regler for hva som skal refunderes Hvis staten fastholder sin modell, må det innføres differensierte tilskudd for å sikre bosetting av de mest sårbare i gruppen KS er fornøyd med at kommuner som søkte refusjon etter fristen får innvilget kravet for hele 2013 Konsekvenser av forslaget om å fjerne barnevernsrefusjon og innføre et økt tilskudd til alle enslige mindreårige Kommuner med stor andel under barnevernstiltak vil påføres store utgifter Fare for at kommunene stopper bosetting av gruppen - Risikerer at de med størst omsorgsbehov blir sittende i mottak

23 Statlig refusjon enslige mindreårige i barnevernet
Statlig barnevernsrefusjon Antall barn i barnevernet med refusjon Disse grafene viser veksten i statlig barnevernsrefusjon og veksten i antall barn i barnevernet som utløser refusjon. Det er en klar sammenheng mellom økning i antall barn med refusjon og statlige utbetalinger. For 2013 er refusjonsbeløpet nedjustert med 520 mill. – som egentlig skulle vært utbetalt i 2014 (gir en normal helårsutgift). Antall barn med refusjon er også nedjustert. Helårsutgifter og antall barnevernsklienter med refusjon

24 Variasjon i brutto driftsutgifter pr bosatt EM i 14 kommuner 2013
I denne grafen ser vi på totale driftsutgifter i Gjennomsnittet ligger på Grafen viser hvor vanskelig det er å lage et gjennomsnitt som skal dekke kommunenes omsorgstiltak. Gruppen har svært ulike behov. Gjennomsnittlige brutto driftsutgifter pr år er kr pr bosatt enslig mindreårig Kommunene har i tillegg til dette utgifter til sosialhjelp, introduksjonsstønad og helse. Vi ser at det er vesentlig større variasjon i brutto driftsutgifter enn netto driftsutgifter for de 14 kommunene som er med i administrasjonsundersøkelsen. Utgiftene varierer fra kr til 2,3 mill. kroner. Fra nær nullpunktet til over 2 mill. kroner må vi kunne kalle en vesentlig variasjon. Årsakene til så store variasjoner er at refusjon for barnevernsutgifter er meget skjevt fordelt mellom kommunene – fra kr 0 til 1,6 mill. kroner pr bosatt EM. I vår undersøkelse er gjennomsnittlig barnevernsrefusjon på kr pr bosatt EM. Merk at dette er ikke pr barnevernsklient – det refusjonsbeløpet er vesentlig høyere på grunn av at det er en del EM som ikke er i barnevernet. I vår undersøkelse gis det kr kr i refusjon pr EM som har hatt barnevernsutgifter over kommuneandelen, og dermed har utløst slik refusjon. Å fjerne refusjonsordningen gir omfattende og uheldige omfordelingsvirkninger mellom kommunene. Dersom ikke EM-tilskuddet oppjusteres tilsvarende helårlig refusjonsutgifter fra barnevernet, vil kommunesektoren som helhet også få omfattende rammereduksjon. Beregningsutvalgets undersøkelse av utgifter til enslige mindreårige i 2013

25 Kommunereform

26 Hva vil de økonomiske tiltakene koste? – Illustrasjon
mrd

27 Prop 118 S (2013-14) – Endringer i differensiert arbeidsgiveravgift
Ny ordning for arbeidsgiveravgift notifisert 3. juni Utgangspunkt at Kommisjonen har godtatt snevrere definisjon av energi- og transportsektor Sektorunntakene vil gi et økt årlig arbeidsgiveravgiftsproveny for staten på 1,2 mrd kroner. 31 nye kommuner inn i ordningen som tidligere signalisert, betyr en årlig avgiftslette på 500 mill. kroner ESA har ikke godkjent ny notifisert ordning, men regjeringen har god dialog med ESA om dette Følgende unntas fra sektorkravene i ny ordning: der drosjebiltransport, flyttetransport, rørtransport, lagervirksomhet og andre tilknyttede tjenester til transport og post- og distribusjonstjenester kan benytte differensierte satser. Tilsvarende gjelder bergverk og utvinning, herunder olje- og gassutvinning. Landbruk, skogbruk og fiske kan benytte differensierte satser som i dag

28 Utvidelse av antall kommuner
Regjeringen legger opp til at: For at reduksjonene i arbeidsgiveravgift over tid skal virke nøytralt for kommunene, vil regjeringen i statsbudsjettet for 2015 komme tilbake med forslag om justering av kommunenes inntektsrammer Regjeringen legger ikke opp til justering av inntektsrammene for 2014.

29 Hvordan vil staten dekke reformkostnadene?
Det er det foreløpig ikke kommet noen signaler på, men: Vi forventer at det skjer som en ekstra bevilgning utover ordinære rammen Hvis ikke ville innbyggertilskuddet bli 1000 kr lavere pr innbygger (ordinært): 5 mrd er ca 1000 pr innbygger Alle kommunene ville være med å finansiere Oslo med over innbyggere vil få fratrekk i rammetilskuddet på over 600 millioner Horten i Vestfold med innbyggere vil få fratrekk i rammetilskuddet på over 27 mill Andøy i Nordland med 5000 innbyggere vil få fratrekk i rammetilskuddet på ca 5 mill Vi er KS administrasjonen

30 Hva skjer hvis staten ikke tar kostnadene ?
Hvis ikke ville innbyggertilskuddet bli ca 100 kr lavere pr innbygger (ordinært): Alle kommunene ville være med å finansiere trekket p åca 500 millioner Oslo med over innbyggere vil få fratrekk i rammetilskuddet på over 60 millioner Stavanger med innbyggere vil få fratrekk i rammetilskuddet på ca 13 millioner 2,7 mill Bergen med ca innbyggere vil få et fratrekk i rammetilskuddet på ca 27 mill

31 Beregning for 2015 Kommune-nummer Tast inn kommunenummer 0602 DRAMMEN
(Inntil 6 kommuner kan slås sammen) Kommune-nummer Folketall per Arbeidsgiveravgift i pst nytt nivå juli 2014 kostnad-nøkkel IS Tillegg/fradrag utgifts-utjevning, 1000 kr Samlet IS 2014 ekskl inntektsutj, mill kr Tast inn kommunenummer 0602 DRAMMEN 66 214 14,1 % 0,9772 1 434,8 0626 LIER 25 175 0,9694 541,7 0627 RØYKEN 20 621 0,9705 434,6 0628 HURUM 9 330 1,0054 2 353 213,5 0711 SVELVIK 6 580 0,9807 -5 927 146,6 0713 SANDE 9 036 1,0225 9 320 213,8 0000 0,0 % 0,0000 0,0 Sum: 2 985,1 Hvis aktuelle kommuner har Distriktstilskudd Sør-Norge, må "ny" kommune evnt gis verdi på distriktsindeks: - Hvis aktuelle kommuner har Nord-Norgetilskudd (Namdalen), må "ny" kommune evnt gis rett sats kr per innb:

32 -61 654 61 654 Hva beregnes ytterligere for de 6 kommunene - 2015
Beregning knyttet til inndelingstilskudd 1000 kr Tap av basistilskudd (del av kostnadsutj) Tap småkommunetilskudd Tap/gevinst distriktstilskudd Sør-Norge Tap/gevinst tilskudd Nord-Norge/Namdalen Kompensasjon ved inndelingstilskudd 61 654 Netto utslag etter inndelingstilskudd (merk nytt nivå første år) Andre utslag rammetilskudd ink. inntektsutj 1000 kr Gevinst/tap netto inntektsutjevning (2013) -3 514 Tap vekstkommunetilskudd Endr utslag urbanitetskriteriet (kostnadsutjevningen) 31 550 Endr utslag opphopning (kostnadsutjevning) -9 078 Endr utslag sone-kriterium (kostnadsutjevning) ? Endr utslag nabo-kriterium (kostnadsutjevning) Utslag totalt 2 638

33 Oppsummering Kommuneopplegget er for trangt til å oppfylle Regjeringens forventninger Vil stille krav til at kommuner og fylkeskommuner skal klare å effektivisere Stortinget ber regjeringen gjennom de årlige budsjettforslagene foreslå en vekst i kommunenes inntekter som setter kommunene reelt i stand til å bygge ut og styrke kvaliteten på skole og andre velferdstjenester, og i tillegg fullt ut dekke demografi- og pensjonskostnader.