NAV Hjelpemiddelsentral Telemark Litt om oss og hva vi driver med!

Presentasjon om: "NAV Hjelpemiddelsentral Telemark Litt om oss og hva vi driver med!"— Utskrift av presentasjonen:

1 NAV Hjelpemiddelsentral Telemark Litt om oss og hva vi driver med!

2 Landets eldste 1979 - Første hjelpemiddelsentral - prøveprosjekt
Fra underlagt Rikstrygdeverket og Fylkestrygdekontoret Fra under NAV Spesialenheter Hjelpemidler og tilrettelegging Fra ut av spesialenhetslinjen – inn i fylkeslinjen - som et 20. fylke (egen direktør) - sterkere styring av sortiment via sentrale innkjøpsavtaler Siste underpunkt: dette er påbegynt og tydelig merkbart allerede i 2012

3 Vi er delt i 3 avdelinger Vedtak – Kundeservice – Tolk Saksbehandling og ordrebehandling Ekspedisjon/sentralbord/arkiv Tegnspråktolk/skrivetolk/billedtolk etc. for døve, hørselshemmede og døvblinde Formidling Rådgivere på fagområdene: Bevegelse-Syn-Hørsel-Arbeid IKT/Kommunikasjon Materialadministrasjon Innkjøp – Lager - Teknikk

4 Litt om søknadsprosess og lovverk.
Inngangsvilkår for stønad til teknisk hjelpemiddel til bruk i dagliglivet Lovhjemmel finner vi i folketrygdloven §§ 10-6 og 10-7 Varig og vesentlig nedsatt funksjonsevne på grunn av sykdom, skade eller lyte hjelpemiddelet må være nødvendig og hensiktsmessig for å bedre funksjonsevnen i dagliglivet

5 Hvem kan søke om hjelpemidler?
Det er den som skal ha hjelpemiddelet som søker Eventuelt foresatt når bruker er under 18 år Hjelpeverge/verge når dette er aktuelt OBS! Søker må alltid underskrive på søknaden! eventuelt på fullmakt

6 Hvem bør begrunne behovet?
Førstelinjen (kommunen) har ansvar! Omfattende saker, spesielt når det kreves bruk av tilleggsskjema, bør begrunner av ergo-/fysioterapeut i førstelinjen Men i prinsippet kan alle begrunne behovet Det betyr at du som bruker selv kan begrunne en søknad

7 Eksempler på tekniske hjelpemidler som kan gis i henhold folketrygdlovens §§ 10-6 og 10-7
Synstekniske hjelpemidler Må være dokumentert at det er en øyesykdom og redusert synsfunksjon av øyelege Et synsteknisk hjelpemiddel kan være Lesetv med og uten tale Lydbokspiller i daisyformat Luper, lupelamper o.l. Belysning utover normale Filterbriller Lupebriller etc

8 Eksempler på tekniske hjelpemidler som kan gis i henhold folketrygdlovens §§ 10-6 og 10-7
Hørselstekniske Må være dokumentert nedsatt hørsel. Har du fått høreapparat anses inngangsvilkår oppfylt Eksempler på hørselstekniske hjelpemidler For lytting Bringer lydkilde nærmere lytteren ved hjelp av tekniske løsninger for lydoverføring, og eventuelt forsterker disse For varsling Overfører varslingssignal som ikke høres av den hørselhemmede til et signal, enten lyd, lys eller vibrasjon, og en posisjon, som gjør at den hørselhemmede kan oppfatte det

9 Eksempler på tekniske hjelpemidler som kan gis i henhold folketrygdlovens §§ 10-6 og 10-7
Bevegelse, stell og pleie Manuelle og elektriske rullestoler Rollatorer og andre enkle ganghjelpemidler Seng med elektrisk regulering av liggeflate og høyde Personløftere med løfteseil

10 Eksempler på tekniske hjelpemidler som kan gis i henhold folketrygdlovens §§ 10-6 og 10-7
Bolig trappeheiser, ramper og lignende Hev/senk løsninger, f.eks av kjøkkenskap Spyl og føn toaletter TILSKUDD I STEDET FOR HEISLØSNINGER Dersom behov for tilrettelegging av adkomst, tilgang til bad osv kan vi gi tilskudd tilsvarende kostnaden av aktuelt hjelpemiddel. Eksempel: en fyller vilkårene til trappeheis for å komme opp til bad i andre etasje. Vi kan alternativt gi tilskudd tilsvarende det trappeheisen koster under forutsetning av at man bygger om til å få alle nødvendige rom på hovedplan. Mer info om denne ordningen som er et samarbeide med husbanken kan dere få av oss. Bare ta kontakt.

11 Eksempler på tekniske hjelpemidler som kan gis i henhold folketrygdlovens §§ 10-6 og 10-7
Alternativ supplerende kommunikasjon (ASK Talehjelpemidler Bokstav, symbolsett og tavler Større tyngre kommunikasjonsløsninger Kognisjon Kalenderløsninger Memoløsninger, elektroniske tavler osv.

12 Kommunenes ansvar – 1 Oppdage, utrede og kartlegge praktiske problemer og behov for hjelpemidler Prøve ut og velge tekniske løsninger tilpasset den enkeltes behov Trekke inn hjelpemiddelsentralen ved behov for løsninger som det lokale formidlingsapparatet ikke selv har kompetanse til å utrede og løse

13 Kommunenes ansvar -2 Lære opp brukeren i bruk av hjelpemiddelet, følge opp og vurdere nytten av hjelpemiddelet Følge opp brukeren over tid med hensyn til endrede behov Melde fra om hjelpemidler som ikke lenger dekker behovet, og medvirke til effektiv resirkulering av brukte hjelpemidler Det er en forutsetning at kommunen selv er med i hjelpemiddelformidlingen

14 Hjelpemiddelsentralens ansvar - 1
Overordnet og koordinerende ansvar for hjelpemidler til funksjonshemmede Bidra til likeverdig og helhetlig problemløsning for funksjonshemmede gjennom tekniske og ergonomiske tiltak Ressurs – og kompetansesenter for offentlige instanser og andre som har ansvar for å løse funksjonshemmedes problemer og hvor hjelpemidler og ergonomiske løsninger kan være aktuelt

15 Hjelpemiddelsentralens ansvar - 2
Forvaltningsansvar for hjelpemidler som er folketrygdens eiendom Skal påse at folketrygdens midler blir utnyttet mest mulig effektivt og i samsvar med bestemmelsene i folketrygdloven Sørge for at de funksjonelle behov for brukeren avhjelpes på lavest mulige effektive kostnadsnivå

16 Hjelpemiddelsentralenes fem strategiske innsatsområder
Våre tjenester skal bidra til : at alle unge under 30 år får tilrettelagt utdanningsløp/arbeidsliv og har en kompetanseplan ved overgang til videregående skole  at alle barn går i tilrettelagt barnehage/skole  at alle med funksjonsnedsettelser som ønsker arbeid får et relevant tilbud fra NAV at alle har en mulighet for deltakelse i dagligliv og samfunn at alle boliger er tilrettelagt