«Høgskolen i Møre og Romsdal» Et godt prosjekt for Molderegionen?

Presentasjon om: "«Høgskolen i Møre og Romsdal» Et godt prosjekt for Molderegionen?"— Utskrift av presentasjonen:

1 «Høgskolen i Møre og Romsdal» Et godt prosjekt for Molderegionen?
ROR styremøte

2 Bakgrunn Ministerens 7 punkts plan:
Finansieringssystemet skal gjennomgås av en ekspertgruppe. Det skal det lages en stortingsmelding om strukturen i høyere utdanning (våren 2015). Regjeringen vil legge frem en langtidsplan for forskning og utdanning (høsten 2014). Norge skal utvikle flere verdensledende forskningsmiljø. Norges skal lykkes i EUs nye forskningsprogram Horisont 2020. Skal se på hvordan vitenskapelig ansatte ivaretas (rekruttering, stillingsinstruks, karriereutvikling). Det skal legges ekstra trykk på lærerutdanning. For alle punktene skal det legges fokus på kvalitet. Styret for Høgskolen i Ålesund fattet følgende vedtak11.februar 2014: Styret konstaterer at økt kvalitet er prioritert som overordnet mål for å fastlegge framtidig struktur i høyere utdanning. Styret viser til samarbeidet som har pågått i Mørealliansen de senere årene og samarbeidsavtalen som her er inngått. Styret ser behov for å gå lengre i å utdype og forsterke samarbeidet enn det Mørealliansen ser ut til gi muligheter for. Styret ønsker derfor å ta initiativ til et tettere og mer formalisert samarbeid med Høgskolen i Molde. Styret ber om at det legges fram et felles beslutningsgrunnlag for en slik prosess i neste styremøte. Vedtatt enstemmig.

3 Bakgrunn forts. Forslag til vedtak:
Samanslåing av høgskolane i Møre og Romsdal Regional- og næringsutvalet Utdanningsutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Forslag til vedtak: Møre og Romsdal fylkeskommune vil tilrå ovanfor Kunnskapsdepartementet at dei tre høgskulane i Møre og Romsdal blir fusjonert til Høgskulen i Møre og Romsdal med fire studiestadar i Volda, Ålesund, Molde og Kristiansund. Misnøye med framdrift i Mørealliansen Forutsetter at en sammenslått høgskole vil gi mer attraktive og relevante utdanninger og dermed bedre konkurransesituasjonen for arbeidslivet Forutsetter at en fusjon vil gi mer robuste fagmiljø og mer tverrfaglig samarbeid Forutsetter at en sammenslått høgskole kan bli Norges mest næringsrelevante Forutsetter at høgskoler må være store for å kunne være gode og dermed overleve

4 Scenarier Høgskolene forblir selvstendige
Høgskolene danner formelle samarbeid Sammenslåing Molde + Volda + Ålesund Molde + Ålesund Ålesund + Volda Molde + Volda En fjerde campus? Kristiansund Styringsordningen 11 medlemmer 4 valgt av faglig ansatte (inkl. valgt rektor) 1 valgt av tekn./adm. ansatte 2 valgt av studentene 4 eksterne Valgt rektor er styreleder Hvis rektor er tilsatt, er styreleder ekstern

5 Universiteter, vitenskapelige høgskoler og statlige høgskoler
Lov om Universiteter og høgskoler (2005). Lovens formål, § 1-1: å legge til rette for at universiteter og høgskoler: tilbyr høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå. utfører forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå. formidler kunnskap om virksomheten og utbrer forståelse for prinsippet om faglig frihet og anvendelse av vitenskapelige og kunstneriske metoder og resultater, både i undervisningen av studenter, i egen virksomhet for øvrig og i offentlig forvaltning, kulturliv og næringsliv.

6 HiM - Vitenskapelig høgskole
Vitenskapelige høgskoler er institusjoner med et nasjonalt faglig spesialisert ansvar som har rett til å opprette studietilbud på alle nivå innen de fagområder hvor de har fått rett til å tildele doktorgrad. Vitenskapelige høgskoler: Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, Handelshøyskolen BI, Høgskolen i Molde - vitenskapelig høgskole i logistikk, Norges Handelshøyskole, Norges idrettshøgskole, Norges musikkhøgskole, Norges veterinærhøgskole, Det teologiske Menighetsfakultet Misjonshøgskolen. Kunst- og designhøgskolen i Bergen Ved fusjon – ny akkreditering antakelig nødvendig (følger av loven)

7 Kilde DBH (Database for statistikk for høgre utdanning)

8 Kilde Foreløpig tildelingsbrev 2014 – RBO (s
Kilde Foreløpig tildelingsbrev 2014 – RBO (s.48) – basert på produksjon 2012

9 Utdanningsprogram 2003 PhD (3-4 år) Master (2 år) Bachelor (3 år)
Logistikk Bachelor (3 år) Transportøkonomi og logistikk Politikk og samfunnsendring Økonomi og administrasjon Petroleums- logistikk (Kr.sund) Informatikk Revisjon Sykepleie Vernepleie

10 Til vurdering hos NOKUT
Utdanningsprogram 2014 PhD (3-4 år) Helse- og sosialfag HiM og HiVolda Til vurdering hos NOKUT Logistikk Master (2 år) Logistikk Økonomi og Administrasjon Sport Management Logistikk erfaringsbasert Industriell logistikk Event Management Samfunnsendring organisasjon og ledelse Helse- og sosialfag Bachelor (3 år) Logistikk og SCM Økonomi og administrasjon Juss og samfunnsfag Sykepleie Petroleums- logistikk (Kr.sund) IT og logistikk Regnskap og revisjon Sport- management Vernepleie

11 Utviklingen 2003: 1487 studenter 2013: 2359 studenter

12 Den regionale funksjonen
Ikke fastsatt i Lov om universiteter og høgskoler (2005) Distriktspolitisk historie (f.eks. Distriktshøgskolene) Regionale ringvirkninger Arbeidsplasser og skatteinngang (HiMs budsjett er 190 mill., SiMolde 35 mill. + studentenes øvrige «bidrag») Bidrar til generelt høyere utd. lokalt/regionalt Betjener lokalt/regionalt arbeidsliv med kompetansearbeidskraft Kunnskapsformidling mv.

13 Den regionale funksjonen
Kan/bør statlige høgskoler speile regionen? Signalene fra KD er kvalitet gjennom konsentrasjon, arbeidsdeling og spesialisering Nærhet til næringsliv/arbeidsliv en fordel, men ingen institusjon kan speile et mangfoldig arbeidsliv Ungdommen flytter ut av regionen uansett Høgskoler i regionene må konkurrere nasjonalt og internasjonalt (rekruttere studenter fra andre regioner og land) Konkurranseevne krever nasjonal og internasjonal virksomhet Skapes denne best innenfor en fusjonert høgskole?

14 Høgskolen i Møre og Romsdal
Fordeler Ulemper Bedre arbeidsdeling/ mindre «kannibalisering» Stordrift? Administrasjon (IT, økonomi, forskn.adm., markedsføring mv.) Faglig? Hvordan skapes robuste fagmiljø? Vit.høgskole vil bli historie Mister merkevare Politisering og energilekkasje Hovedkontordiskusjon Kjøpslåing og fogderistrid Akademisk asymmetri Kulturforskjeller Store avstander (tidstyver) Mer byråkratisering (nytt nivå) Mindre nærhet og fleksibilitet Regionalt fokus vs. kvalitetsfokus Kvalitetsforringelse?