Trine Melheim, juridisk seksjon

Presentasjon om: "Trine Melheim, juridisk seksjon"— Utskrift av presentasjonen:

1 Trine Melheim, juridisk seksjon
Informasjonsforvaltning og gjenbruk av opplysninger i bostøtteordningen Trine Melheim, juridisk seksjon

2 Kort om bostøtten For de med lave inntekter (og høye boutgifter). Et ledd i fattigdomsbekjempelsen. Egen lov og forskrift med bl.a. bestemmelser om behandling av personopplysninger. Rundt husstander mottar bostøtte hver måned. Årlige utbetalinger utgjør ca 3 milliarder. Husbanken og kommunen forvalter ordningen. Kommunen er førstelinjen, mens Husbanken treffer vedtak og har overordnet ansvar.

3 forts. kort om bostøtten
Alle månedlige vedtak er maskinelle. Klagesaker behandles manuelt. Standardiserte vedtaksbrev – har noen utfordringer. Vedtak underrettes kun første gang og ved endring. Husbanken var blant de aller første til å ta i bruk maskinell saksbehandling – allerede i 1973. Oppbevaring: Fra taper (‘73-’78) til fishkort (‘79-’93) til servere i 1994.

4 forts. kort om bostøtten
Politisk ordning – hyppige endringer og mange særregler. Systemtekniske utfordringer og økt risiko. Utstrakt gjenbruk av opplysninger. Men: Det går veldig sjelden galt.

5 Gjenbruk av opplysninger
Digital agenda Meld St. 27 ( ): «Informasjon til forvaltningen skal leveres kun en gang». Stortingsmeldingers status. Effektive maskinelle vedtak forutsetter gjenbruk av opplysninger. Stønadsmottageren behøver ikke å gjøre noe. Husbanken får (normalt) de mest korrekte og oppdaterte opplysningene. Utfordrer et grunnleggende personvernprinsipp: Retten til å bestemme over egne personopplysninger.

6 forts. gjenbruk av opplysninger
Digital agenda pkt 7.3 lovhjemmel som forutsetning for gjenbruk (taushetsplikt og behandlingsgrunnlag) Husbankens «reise» tilknyttet behandlingsgrunnlag: Manglende bevissthet og generelt regelverk Lov 2012: Samtykke Personvernnemdas behandling PVN Erfaringer med samtykke som grunnlag for gjenbruk; ja, tja og nei hos etatene. «Massesamtykker»- trolig omgåelse.

7 Forts. gjenbruk av opplysninger
Lovendring 2015: Lovhjemmel som behandlingsgrunnlag.

8 Opplysninger Husbanken gjenbruker
Skatteetaten – inntekt og formue, herunder inntekter fra a-ordningen m.v. NAV – unge uføre Folkeregisteret – registert adresse søker og familie/husstand Matrikkelen - boligopplysniger DIFIs kontakt og reservasjonsregister – digitale post Innovasjon Norge - lån

9 Forts. gjenbruk av opplysninger
Husbankens eget lånesystem HILS - lån Aa registeret - arbeidsforhold Kommunale avgifter og husleie i kommunale boliger fra Oslo, Trondheim, Bergen og Bærum Statens Innkrevningssentral – skyldig beløp tilbakekrav bostøtte.

10 Den virkelig verden! E-søknad bostøtte – demo

11

12 Utfordringer gjenbruk av data
Opplysningskvalitet (store kvalitetsforskjeller i dag og feil vil forplante seg) Kostnader Nødvendighetsprinsippet (ikke alltid mulig å få bare det man trenger). Avhengighet (egne leveranser kan feile som følge av feil hos andre)

13 Forts. utfordringer gjenbruk
Ikke alle grensesnitt kan håndtere stort antall spørringer på kort tid Hjemmel er ikke alltid nok. Andre etaters prioritering av utvikling som er nødvendig for å få til utlevering/gjenbruk av data. Bruk av eksterne leverandører som tilrettelegger betalingstjenester.

14 Digitalt førstevalg Regjeringen har formulert retningen og ambisjonen med å styrke digitalt førstevalg: – Offentlig sektor spør deg ikke på nytt om noe den vet. – Du trenger ikke søke om noe du har rett til. – Hvis offentlig sektor trenger informasjon fra deg, skal du kunne gi den digitalt. – Du får svar digitalt. – Du får umiddelbart svar hvis det ikke er behov for bruk av skjønn.

15 forts. digitalt førstevalg
– Du kan enkelt få vite hva offentlig sektor vet om deg og hvem som har sett denne informasjonen. Kanskje alle som har krav på bostøtte i fremtiden får det uten å søke. Men noen utfordringer – selvfølgelig.

16 Gjenbruk av bostøttedata
Andre etater som trenger opplysninger i sin saksbehandling Åpne data – statistikk ( Ulike forsknings- og utredning prosjekter – oversikt skal publiseres på våre nettsider, men vi er ikke oppdatert her.

17 Informasjonsforvaltning
Ulike definisjoner Difi Informasjonsforvaltning betyr eit heilskapleg syn på aktivitetar, verktøy og andre tiltak for å sikre best mogleg kvalitet, utnytting og sikring av informasjon i ei verksemd. Organiseringa av informasjonen skal vere systematisk og henge saman med verksemda sine arbeidsprosessar.

18 forts. informasjonsforvaltning
Wikipedia: Informasjonsforvaltning er et felt innen informasjons- og kommunikasjonsteknologien som befatter seg med å sikre best mulig utnyttelse, kommunikasjon og beskyttelse av informasjon i en organisasjon.

19 forts. informasjonsforvaltning
Computas: Informasjonsforvaltning er å gi enkel tilgang til riktige data til de som trenger dem

20 Informasjonsforvaltning bostøtte
Husbanken har et internkontrollsystem for informasjonssikkerhet. Mye er bra, men vi jobber med å forbedre oss. Opplysninger direkte fra eksterne registre gir normalt de mest oppdaterte og korrekte opplysningene. Flere logiske kontroller ifbm. registering av sak

21 Informasjonsforvaltning bostøtte
Vi har en rekke rutiner i forbindelse med vedtak bostøtte for å sikre riktige opplysninger, riktig vedtak og riktig utbetaling til rett tid. Både maskinelle og manuelle rutiner. Mulighetene for kontroller er uendelige, men kost/nytte, samt mange endringsønsker for IKT som gjør at det må prioriteres. Ting kan derfor ta noe tid.

22 Takk for meg! Trine.Melheim@husbanken.no