Utvalgte temaer fra plan- og bygningsloven

Presentasjon om: "Utvalgte temaer fra plan- og bygningsloven"— Utskrift av presentasjonen:

1 Utvalgte temaer fra plan- og bygningsloven
Fylkesmannen i Buskerud Bente Nyegaard Fjell

2 Klagesaker Nye klagesaker i 2007 var 227 mot 202 i 2006
Avgjorte saker var 235 mot 212 i i fjor Vi har i snitt en saks-behandlingstid på under 3 mnd I motsetning til kommuneplaner og delplaner er det klageadgang på disse typene planer Loven gir regler for hvem som kan varsles, gjennom avisen pleier å være nok. Men i tillegg bør særskilte berørt parter varsles særskilt. Viktig for å ivareta hensynet til den enkeltes mulighet til å uttale seg til planer. Bedre å varsle for mange enn for få. Vi ser ofte at kommunene gjør mange endringer som følge av høringsuttalelsene som kommer – og det er jo en naturlig følge av en slik prosess. Hvis vesentlig endring må planen ut på ny høring. Geilo – konsekvensen kan bli at endelig planvedtak må oppheves som ugyldig og at planen må sendes ut på nytt. Problemet i den forbindelse er jo at planen er rettslig bindende fra kommunestyrets vedtakstidspunkt, og man kan begynne å disponere i tråd med denne.

3 Klagesaker forts. Fra Drammen hadde vi 30 saker 8 vedtak ble endret
Drammen er vår største bidragsyter når det gjelder saker, men vi har også mange saker fra små kommuner som Hol, hvor det er mye vanskelige problemstillinger i forhold til den store hyttebyggingen. Endringsprosenten er en økning fra i fjor hvor den lå på 1. Det kan være forskjellige årsaker til dette, men vi har ikke hatt en gjennomgang av sakene

4 Klagesaksbehandling Hvilke enkeltvedtak kan påklages:
Tillatelser eller avslag Dispensasjonsvedtak Pålegg om stans eller retting Regulerings- og bebyggelsesplanvedtak Avvisningsvedtak Forvaltningslovens regler som gjelder. Sikre private parters interesser på en betryggende måte Alle enkeltvedtak som fattes med hjemmel i plan- og bygningsloven kan påklages. Og hva er et enkeltvedtak: Vedtak etter § 93, avslag eller dispensasjonstillatelse, stans av ulovlig arbeid, tilbakeføring Reguleringsplaner kan det både fremmes innsigelse og klage til i motsetning til kommuneplanen hvor det ikke er klageadgang. Når man da vet at mange kommuner foretar store endringer i vedtatte reguleringsplaner ved rulleringen av kommuneplaner, er det jo ekstra viktig at man får til en god medvirkningsprosess for de dette vil ramme. Avvisningsvedtak – Hvis den beslutning som er fattet ikke er å anse som et enkeltvedtak eller den som påklager enten ikke har klageadgang eller har klaget for sent skal kommunen avvise klagen. Vi ser ofte at kommunen avviser, men samtidig gjøre en realitetsvurdering av saken. Det blir feil. Hvis kommunen har realitetsbehandlet en klage som skulle vært avvist, vil fylkesmannen avvise klagen. Klageadgang på inn til dept..

5 Særlig om lovendringen i 2004
”Det kan likevel ikke klages på forhold som har vært avgjort tidligere gjennom klage eller innsigelse på reguleringsplan eller bebyggelsesplan”, pbl. § 15, 3 ledd. Denne endringen ble satt i kraft , og vi er usikre på hvor ofte den blir benyttet av kommunene. Dette er for å unngå omkamper. Vi har hatt noen saker hvor kommunen har brukt denne bestemmelsen og noen ganger hvor vi har brukt den av eget tiltak. Dette er den type saker hvor klagen skal avvises, og som jeg nettopp sa, avvisningssakene er det klageadgang på. Så uansett må sakene sendes oss, eller vi må sende dem til deptet hvis de blir påklaget. Men er den klagen som fremmes på byggesaken avgjort allerede ved reguleringssaken skal klagen avvises.

6 Hva kan ikke påklages: Kommuneplan- og kommune delplaner
Forelegg i medhold av §114 Beslutninger i medhold av §116 b, 2 ledd Beslutning om utsatt iverksettelse av vedtak Kommuneplan- og kommunedelplan er enkeltvedtak som lovgiver har bestemt at ikke skal kunne påklages. Begrunnelsen for det er selvfølgelig at det ville kunne bli en uhorvelig mengde mennesker som ville klage. Betenkeligheten ved det er jo at kommunen ved en kommuneplan/delplan kan endre tidligere vetatte reguleringsplaner uten at det gis anledning til å klage på denne endringen. Forelegg må bringes inn for domstolene innen 30 dager prøves Overtredelser som er av bagatellmessig karakter kan kommunen velge ikke å forfølge. Denne beslutningen er ikke å anse som et enkeltvedtak. Hvis det er grunn til å tro at klagen kan føre frem, kan kommunen beslutte at vedtaket ikke skal iverksettes før klagen er fremmet eller avgjort. Riving og andre ikke reversible tiltak.

7 Hvem kan klage: Søker Naboer eller gjenboere
Tidligere eier av en eiendom Organisasjoner og andre sammenslutninger Dette følger av forvaltningsloven parter og andre med rettslig klageinteresse. Liberal tolkning av begrepet i bygningslovgivningen når det gjelder hvilke interesser som gir klagerett. Det avgjørende er om vedkommende har nødvendig tilknytning til saken og den må få rettslig eller praktisk direkte virkning for ham. Ombudsmannen har sagt at naboer og gjenboere som er varslet og deretter har protestert må ansees som part i saken. Tidligere eiere hvis han kan påvise at han fortsatt har en reell interesse i å se klageinstansens avgjørelse, for eksempel begrunnet i et eventuelt erstatningskrav Det er ikke noe krav om at organisasjonens rettslige posisjon blir berørt, men saken må angå intereswser som ligger innenfor foreningens formål og være representative for de interesser det er aktuelt å gripe inn i. Typisk Norges Naturvernforbund og Altautbyggingen. Foreningens formålsparagraf kan være en tolkningsfaktor. Må ha et visst antall medlemmer. Velforeninger, leieboerforeninger og borettslag vil kunne ha klagerett i sine nær

8 Statlige og fylkeskommunale organer Hva med sameier?
Nabokommuner Statlige og fylkeskommunale organer Hva med sameier? Nabokommune og andre offentlige organer I utgangspunktet er det sameiets styre som har klagerett i saker som omhandler sameiet akkurat som det må være søker i byggesak. Men i noen tilfelle hvor en sameier blir særlig berørt kan det allikevel gis klagerett. Særlig er det i sameier hvor styre ikke fungerer etter sin hensikt, for eksempel hvor det er to boenheter i et sameie og den ene er klager. Vanskelige saker som ofte har mye privatrettslige forhold i seg. Og selv om forvaltningen som hovedregel ikke skal ta stilling til det, skjer nok det at vi ber partene få avklart det privatrettslige før resten av saken behandles.

9 Hvem har ikke klagerett:
Alle som ikke har slik tilknytning til saken Kommunens egne organer Alle andre. Kommunens egne organer har ikke klagerett. For eksempel har ikke en rektor på en skole klagerett over et vedtak som er negativt for skolen. Mindretallsanke etter kommunelovens § 59

10 Virkning av at det er fremmet klage
Vedtaket gis ikke utsatt iverksettelse Klagen undergis fornyet behandling i kommunen Klagen går til fylkesmannen for behandling Vedtaket i kommunen har virkning fra vedtakelsestidspunktet og meddelt vedkommende part. En klage har i utgangspunktet ikke innvirkning på dette. Søker kan påbegynne arbeidene, men det gjøres på egen risiko når han vet at det er fremmet en klage. Egen beslutning om at vedtaket skal gi utsatt iverksettelse. Ikke mulig å påklage, men fylkemannen får mange henvendelser fra klagere som ber oss vurdere det. Og det har vi anledning til etter å ha forelagt spørsmålet for kommunen

11 Fylkesmannens dobbeltstilling som klager og klageinstans
Fylkesmannen som sektormyndighet Organisatorisk inhabilitet Tidligere involvering i saken Andre sektormyndigheter Fylkesmannen er sektormyndighet på mange områder og har både innsigelses- og klagemyndighet I de sakene hvor fylkesmannen klager på en sak, typisk dispensasjon fra plan, vil det blir oppnevnt en settefylkesmann til å behandle sakene, for oss er det som oftest Oslo og Akershus. Hvis noen tror det er bukken og havresekken er det bare å se på avgjørelsene. Det er ikke noen automatikk i at klagen blir tatt til følge. Det kan tenkes at fylkesmannens miljøvernavdelingen har gitt uttalelse til saken og kanskje varslet klage. Dette har kommunen tatt hensyn til i sitt vedtak. Når søker da påklager et eventuelt negativt vedtak, vil vi også erklære oss organisatorisk inhabile og sende saken til settefylkesmann. Her er vi ikke inhabile til å behandle klagen.

12 Fylkesmannens behandling av klagesaken
Vi kan ta opp alle sider av det påklagede vedtak Vi kan stadfeste kommunens vedtak, oppheve og sende tilbake vedtaket eller fatte nytt vedtak Vårt vedtak kan ikke påklages Vi er ikke bundet av klagers anførsler, men kan prøve alle sider av saken. I utgangspunktet skal vi foreta en full og selvstendig overprøving av alle sider av saken. Er det noe ombudsmannen kritiserer oss for så er det at vi ikke har gått langt nok i vår selvstendige vurdering av saken. Vårt problem er ofte at vi ikke er ingeniører og er helt avhengig av de opplysningene vi får fra kommunen. Når klager anfører at disse er gale, tar vi alltid en ekstra sjekk med kommunen. Men hvis de da forsikrer oss om at alt er i orden, må vi legge det til grunn. Det betyr at selv om vi skal ha respekt for det kommunale selvstyre ved prøvingen av det frie skjønn, skal vi allikevel påse at det er et forsvarlig skjønn som er utøvet. Det er nok sånn at vi langt på vei prøver klagen og kun i de tilfelle vi ser at det er forhold i saken som kan medføre endring av vedtaket tar vi det opp til behandling Vedtaket vårt kan bringes inn for departementet eller ombudsmannen, og det er ikke uvanlig at kommuner som er uenige i våre vedtak bringer de inn for departementet. Ombudsmannen vil ikke ta slike saker.