KOMMUNE- KONTAKTPERSONSAMLING

Presentasjon om: "KOMMUNE- KONTAKTPERSONSAMLING"— Utskrift av presentasjonen:

1 KOMMUNE- KONTAKTPERSONSAMLING
NAV HJELPEMIDDELSENTRAL HORDALAND

2 Tid Tema 10.00 – 10.15 Velkommen og presentasjonsrunde 10.15 – 10.45 Kort om status og resultat NAV Hjelpemiddelsentral Hordaland 10.45 – 12.00 Fremtidens hjelpemiddelformidling Hva vet vi nå? Hvordan skal vi sammen sikre gode løsninger for brukerne også i fremtiden? Presentasjon, gruppearbeid og plenum 12.00 – 12.45 Lunsj 12.45 – 13.30 Informasjon og spørsmål Ny bilavtale og ny kommende bilombyggeravtale Akuttvaktordningen Bruk av leverandører til utprøving av hjelpemiddel Informasjon fra avdelingene Andre spørsmål «Åpen post» Pause Informasjon og spørsmål fortsetter :30 Oppsummering og takk for i dag!

3 Kort om status og resultat NAV Hjelpemiddelsentral Hordaland

4 Kort om status og resultat
Saksbehandlingstider Ofte stilte spørsmål E-læring bestillingsordningen Ny produktliste bestillingsordningen- (ny nasjonal katalog på hjelpmiddeldatabasen fra 1/3-18) Kompetansemøter i nye kanaler- Skype Andre ting?

5 Saksbehandlingstider

6 Hjelpemiddeldatabasen

7 Fremtidens hjelpemiddelformidling
Hva vet vi nå? Hvordan skal vi sammen sikre gode løsninger for brukerne også i fremtiden?

8 Ny langtidsplanen: prioriterte områder og delområder 2018-2021
Flere i arbeid Bedre brukermøter Økt kompetanse Målrettet samhandling med arbeidsgivere Pålitelig forvaltning Profesjonell tjenesteleverandør Effektive virkemidler Brukers behov dekkes gjennom gode brukerløp Kunnskapsbasert utvikling Økt inkludering av utsatte grupper på arbeidsmarkedet Brukerne har en aktiv rolle i dialog med NAV NAV er en attraktiv arbeidsplass

9 Politiske trender Kommune- og regionaliseringsprosjektet
Økt digitalisering Økt effektivisering Krevende rammebetingelser

10 Mottakere av utvalgte NAV-ytelser
(2016=100) Flere brukere av hjelpemidler Her ser vi hvordan antall mottakere av utvalgte NAV-ytelser og hjelpemidler vil utvikle seg fram til 2030 (2016=100), sammenlignet med forventet utvikling i antall sysselsatte. Det er liten tvil om at alderspensjonister og brukere av hjelpemidler vil bli de brukergruppene som vil øke mest framover – begge med rundt 40 prosent vekst. NAV har god kontroll på saksbehandlingen av alderspensjon med gode digitale løsninger der en høy andel av sakene behandles automatisk. NAV bruker nå færre årsverk enn før pensjonsreformen på å saksbehandle pensjoner, selv om antall saker har økt kraftig. Tallet på brukere av hjelpemidler vil være 37,5 prosent høyere i 2030 (mulig 123 prosent frem til 2060). Brukere i aldergruppen 80 + er hovedgrunnen til økningen. Aldersgruppen 0 – 69 vil holde seg stabil. Det er aldersgruppen 80+ som hyppigst bruker hjelpemidler. Her vil økningen bli særlig sterk fra 2020 og framover. Her er det i tillegg en politisk trend der man satser på at eldre i større grad blir boende hjemme og får pleie i hjemmet framfor å havne på institusjon. Ettersom det er NAV som finansierer hjelpemidler i hjemmet og kommunene på institusjon, så kan det bidra til ytterligere vekst framover på vårt område. På den annen side kan det hende at eldre i framtida vil være friskere enn i dag og vil trenge mindre hjelpemidler – det trekker i motsatt retning. Videre utvikling og konsekvenser Utfordringene for hjelpemiddelsystemet er særlig knyttet til mengdeproblematikk og til endring i aldersprofilen blant brukerne. Førstnevnte innebærer at kapasiteten må tilpasses tallet på brukere, og det økte behovet for vedlikehold, service og reparasjoner Sistnevnte vil kunne påvirke hva slags tjenester som skal utvikles, og hvilke satsingsområder som skal prioriteres; for eksempel må formidling av hjelpemidler for tilpasning av boliger for folk med aldersproblematikk nødvendigvis være et betydelig satsingsområde Vi forventer ikke at NAV blir kompensert for veksten i sine driftsbudsjetter. Gjeldende politikk er jo at offentlige driftsbudsjetter blir kuttet årlig med 0,5 prosent (det såkalte avbyråkratiserings- og effektiviseringskuttet). Hvis vi grovt antar at antall NAV-brukere øker i takt med befolkningen, omtrent 1 prosent årlig, betyr det at NAV må effektivisere med 1,5 prosent årlig fremover. Det tilsvarer 20 prosent effektivisering fram mot Det vil kreve digitalisering, fornying, effektivisering og tøffere prioriteringer.

11 Befolkningsutvikling 2016-2030 (2016=100)
De to store demografiske trendene er innvandring og aldring. Vi ser her først på aldringen av befolkningen og den generelle befolkningsveksten. Tallene her er basert på hovedalternativet i befolkningsframskrivingene fra Statistisk sentralbyrå (SSB) som kom i juni 2016. Aldringen vil bli sterk framover: Den generelle befolkningsveksten fram til 2030 ventes å bli 13 prosent Aldersgruppen over 67 år vil øke med 40 prosent. Det medfører at alderspensjon og hjelpemidler vil være de to områdene der antall brukere vil øke mest de neste 15 årene. Barn og unge under 18 år er den gruppen som øker minst (5-6 prosent fram til 2030). Her vil usikkerhet om fruktbarhet og innvandring riktignok spille inn. Størst vekst blant eldre Kilde: SSB

12 Økning Økning Over 40 prosent Over 45 prosent Over 50 prosent Austevoll, Sund, Fjell, Askøy Kartet viser prosentvis økning i antall hjelpemiddelbrukere fra 2017 – I tallgrunnlaget er kommuner som ligger nært inntil en større by er slått sammen og det samme er kommuner som ligger langt unna by/sentralt sted. Ingen områder i har nedgang (men det finnes sikkert små enkeltkommuner som alene har nedgang) Framskrivingen viser at økningen blir størst i kommuner som ligger nært inntil større byer. F. eks har verken Trondheim (34,3), Oslo (34), Stavanger (30,4) eller Bergen (29,9) mer enn 40 prosent vekst. Økningen er over 45 prosent i alle kommuner i Akershus (rundt Oslo) unntatt Asker og Bærum. Samme trend ser vi rundt Bergen og Stavanger. I fylker markert med blått er det kommuner som kan få mellom prosent økning. Lysblå fylker har kommuner som kan få under 40 prosent økning. prosent økning Holmestrand Sande, Hof, Re Andebu, Stokke Grimstad Birkenes, Åmli, Iveland Vennesla, Songdalen, Søgne Meland, Øygarden, Radøy, Lindås, Austreim Fedje, Masfjord Krsitiansund Melhus, Skaun, Klæbu, Malvik Bodø Tromsø 45 – 50 prosent økning Vestby, Ski, Ås, Frogn, Nesodden, Oppegård Sørum, Fet, Rælingen, Enebakk, Lørenskog, Skedsmo Aurskog Høland, Nes, Eidsvoll, Nannestad, Hurdal Øvre Eiker, Nedre Eiker, Lier, Røyker, Hurum Svelvik Lillesand Sandnes Hå, Klepp, Time, Gjesdal, Sola, Randaberg Fusa, Samnanger, Os Austevoll, Sund, Fjell, Askøy Meland, Øygarden, Radøy, Lindås, Austreim, Fedje, Masfjorden Kristiansund Nittedal, Gjerdrum, Ullensaker Aurskog Høland, Nes, Eidsvoll, Nannestad, Hurdal Fusa, Samnanger, Os Sørum, Fet, Rælingen, Enebakk, Lørenskog, Skedsmo Hå, Klepp, Time, Gjesdal, Sola, Randaberg Vestby, Ski, Ås Frogn, Nesodden, Oppegård Sandnes Øvre Eiker, nedre Eiker, Lier, Røyken, Hurum Svelvik Våler, Hobøl Lillesand

13 Mer for mindre Vi forventer fortsatte rammekutt i årene som kommer
Demografien gir flere oppgaver Indeks 2012=100

14 Teknologisk utvikling
Fremtidens hjelpemiddelsentraler - strategiske veivalg og prioriteringer Føringer for utviklingsarbeidet Føringer for utviklingsarbeidet «Personer med funksjonsnedsettelser har rett på gode og helhetlige tjenester» Lansering av ny Strategiplan, Barne- og likestillingsminister Solveig Horne ( juni 2017) «.. kommunikasjon med innbyggere og næringsliv skal normalt skje gjennom digitale, nettbaserte tjenester» Digitaliseringsrundskrivet «…at flest mulig får brukt sine ressurser slik at de kan leve aktive og selvstendige liv» Deltakelse og Mangfold, regjeringens innsats for personer med funksjonsnedsettelser ( ) «..mindre byråkrati og mer igjen for pengene» Avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen (Prop. 1S, 2017) Strategisk retning: Prioritere barn og barnefamilier, unge under utdanning og deltagelse i arbeid. Mindre byråkrati, myndige brukere, bedre samhandling og en kommunal førstelinje som løser enkle og middels kompliserte saker selv. Antall brukere øker med 37,5% mot 2030 og størst er økningen blant eldre. Andel funksjonshemmede i arbeid er uendret og vi ser tendens til segregering i skole og barnehage. Trender og teknologisk utvikling påvirker brukerens forventninger og stiller nye krav til tjenestene. Samfunnsendringer Teknologisk utvikling Myndighetspålegg Omverdensanalyse Flere i arbeid økt andel personer med nedsatt funksjonsevne deltar i arbeid, utdanning og aktivitet Økt kompetanse Kunnskapsbaserte og effektfulle tjenester Bedre brukermøter enklere og mer brukertilpassede tjenester Alle barn, unge under utdanning og brukere som ønsker arbeid får tjenester som ivaretar deres behov Sentrale aktører mottar tjenester som gir økt kompetanse om muligheter ved tilrettelegging Tjenestene er lettere tilgjengelig for brukerne Brukerne bruker ressurser på direkte verdiskapende oppgaver og mindre på administrative

15 NAV HJELPEMIDDELSENTRAL – FORMIDLINGSKART 2020 – 2030 ???
BRUKER FØLGER SAKEN GJENNOM DITT NAV KOMMUNE ENKLERE HJELPEMIDDEL NAV HJELPEMIDLER OG TILRETTELEGGING SELVBETJENINGSLØSNING – LOGISTIKKLEVERANSE ENKLERE HJELPEMIDDEL IKKE ENGNET FOR GJENBRUK LEVERANDØR KOMMUNE BRUKER AVROP AVTALE

16 Hjelpemiddelområdet – Statsbudsjettet
Enkle og høyfrekvente hjelpemidler kommunene Hjelpemidler til boligtilrettelegging kommunene og Husbanken Ansvaret for å ta i bruk velferdsteknologi kommunene

17 Hjelpemiddelområdet – Statsbudsjettet
Enkle og høyfrekvente hjelpemidler – utredes nærmere Tilrettelegging av bolig – utredes nærmere Organisering av tolketjenesten – ekstern utlysing nå Servicehund – ny rammestyrt ordning (5 mill) Taleflythjelpemidler – forsøk gjøres til permanent ordning Lese- og sekretærhjelp – økning fra 20 til 40 timer pr år i dagliglivet Medlemskap i folketrygden

18 Gruppearbeid Hvordan skal vi sammen sikre gode løsninger for brukerne i fremtiden? Sissel B. Høvding

19 Innledning til gruppearbeid
Medarbeidere i NAV Hjelpemiddelsentral har meldt inn friksjoner (utfordringer) de ser i dagens hjelpemiddelformidling Brukeropplevelsen i fokus Vi skal jobbe med forslag til løsninger

20 Gruppeoppgave - Idéskaping
Bruk 5 minutter til å drøfte og beslutte hvilke medarbeiderfiksjon gruppen ønsker å jobbe med Lim fast medarbeiderfriksjonen på toppen av et flip-over ark, og fordel gule lapper til alle som sitter rundt bordet. Bruk 5 minutter én og én – skrive ned ideer som kan løse problemet som beskrives i friksjonen. Tenkt gjerne nytt og utradisjonelt. Et forslag = en gul lapp. Forsøk å få så mange du klarer. En og en rundt bordet presenterer sine ideer, en idé om gangen. Klistre på arket. Får du nye ideer, skriv det ned på en gul lapp. Fortsett til alle gule lapper er lest og klistret på. Går dere tom for ideer? Hvordan hadde du tenkt om du jobbet utenfor NAV? F.eks. i et stort selskap som Apple, Tesla, Amazon, IKEA eller Disney? Presentasjon i plenum kl

21 Hjelpemidler og tilrettelegging i NAV - Medarbeiderfriksjon*
Navn: Samordning mellom kommunens og NAVs ansvarsområder Situasjons-beskrivelse Bruker får ikke nødvending oppfølging av kompetent personell i kommunen på områder som er kommunens ansvar Brukers behov Å få bistand med tilrettelegging, opplæring og oppfølging på sine hjelpemidler Friksjon: Bruker får ikke den bistanden de trenger for å kunne benytte seg av hjelpemidlene på en optimal måte ut fra sitt behov. Som medarbeider opplever jeg dilemma. Skal jeg imøtekomme brukerens behov og forventninger, noe som gjør at jeg tar et ansvar som strengt tatt er kommunens, eller skal jeg avvise brukeren? Det sistnevnte oppleves som vanskelig, da jeg vet de ikke vil få tjenestene de trenger og at det lang ventetid. Samtidig vet jeg at dersom jeg selv påtar meg oppgaven, vil det medføre et kapasitetsproblem Målgruppe: Rådgiver ved hjelpemiddelsentralen og kommunene * beskriver situasjon og friksjon, og ikke forslag til løsning (ønsker ikke å begrense oss til utbedring av dagens løsning)

22 Hjelpemidler og tilrettelegging i NAV - Medarbeiderfriksjon*
Navn: Status i sak Situasjons-beskrivelse Bruker tar kontakt for å få informasjon om status i sak Brukers behov Bruker har behov for å få rask og pålitelig informasjon om egen sak, f.eks. hvor i prosessen saken står, når man kan forvente å få hjelpemiddelet, status reparasjon, osv. Friksjon: Brukeren blir gående å vente, uten nødvendig oversikt over egen sak. Han/hun vet ikke hva man kan forvente seg, og bruker unødvendig tid på å ringe hjelpemiddelsentralene for å få svar. Av og til ligger også saken til behandling andre steder, f.eks. kommunen. Som medarbeider opplever jeg å bruke mye tid på å svare på spørsmål og gi oppdateringer i sak. Dette oppleves ikke å være optimal bruk av ressurser. Målgruppe: Brukere * beskriver situasjon og friksjon, og ikke forslag til løsning (ønsker ikke å begrense oss til utbedring av dagens løsning)

23 Hjelpemidler og tilrettelegging i NAV - Medarbeiderfriksjon*
Navn: Redusert tilgjengelighet Situasjons-beskrivelse Vanskelig å komme i kontakt med hjelpemiddelsentralene ved behov Brukers behov Brukere/pårørende har behov for fleksibilitet, spesielt når vedkommende er i jobb eller under utdanning. Har behov for å møte personer med fagkompetanse når man tar kontakt. Friksjon: Hjelpemiddelsentralene har begrenset åpningstid, begrenset telefontid og begrensede muligheter fro «drop-in». Tidene er lite tilpasset et aktiv liv. Dette betyr at brukeren må ta seg fri fra jobb eller skole for å få tjenester fra hjelpemiddelsentralene. Når man ringer er det ofte vanskelig å komme i kontakt med en fagperson som kan svare deg, og brukeren må ringe tilbake. Som medarbeider opplever jeg å få frustrerte brukere på tråden som har brukt uforholdsmessig mye tid på å få den hjelpen de trenger. Dette gjør at samhandling og kommunikasjon ikke blir så konstruktiv som den burde. Målgruppe: Brukere * beskriver situasjon og friksjon, og ikke forslag til løsning (ønsker ikke å begrense oss til utbedring av dagens løsning)

24 Hjelpemidler og tilrettelegging i NAV - Medarbeiderfriksjon*
Navn: Urealistiske forventninger Situasjons-beskrivelse Bruker har kontakt med ulike aktører utenom hjelpemiddelsentralen og får råd om aktuelle hjelpemidler Brukers behov Bruker har behov for å få informasjon om aktuelle hjelpemidler som det er mulig å få dekket av folketrygden Friksjon: Flere eksterne miljøer, som ikke har et forvaltningsmessig ansvar for hjelpemidler, gir informasjon om ulike løsninger og påvirker brukerens forventninger og ønsker. Dette kan være leverandører som opptrer som fagpersoner, kompetansesentre eller brukerorganisasjoner. Løsningene som brukeren forventer å få kan avvike fra det som dekkes av folketrygden eller det fraviker andre retningslinjer som hjelpemiddelsentralen må forholde seg til, f.eks. rammeavtaler. Som medarbeider opplever jeg at brukeren blir skuffet og av og til mistroisk til de rådene han/hun får fra meg. Jeg må også bruke ekstra tid på å rydde opp misforståelser og skape motivasjon for den løsning vi kan tilby. Målgruppe: Brukere og andre aktører brukeren er i kontakt med * beskriver situasjon og friksjon, og ikke forslag til løsning (ønsker ikke å begrense oss til utbedring av dagens løsning)

25 Informasjon fra Bilsenteret
Sissel B. Høvding

26 Bil gruppe 2 på avtale Avtaleperiode 15.08.2017– 14.08.2019
Evt forlenge avtalen med 1+1 år Raymond Haugland

27 Inndelt i 10 poster -Post 1 – Liten bil
A rangert: Caddy Maxi Comfort – div. motoralternativer B rangert: Caddy Comfort – div motoralternativer -Post 2 – Middels stor bil manuell A rangert: Toyota Proace B rangert: VW Caravelle Comfortline – div motoralternativer C rangert: Mercedes Vito – div motoralternativer

28 Post 3 – middels stor bil automat:
A rangert : Toyota Proace B rangert: VW Caravelle Comfortline kort/lang C rangert : Mercedes Vito div.lengder og motor Post 4 – Middels stor bil manuell 4x4 A rangert: VW Caravelle Comfortline kort/lang

29 Post 5 – Middels stor bil automat 4x4:
A rangert: VW Caravelle Comfortline kort/lang B rangert: Mercedes Vito, div lengder og motor Post 6 – Middels stor bil med høyt tak: VW Transporter – lang modell, div. kombinasjoner av motor, 4x4, aut Post 7 – Stor bil manuell A rangert: Mercedes Sprinter. Div kombinasjoner kort/lang/høy/standard

30 Post 8: Stor bil automat:
A rangert: Mercedes Sprinter. Div kombinasjoner av kort/lang/standard/høy Post 9: Stor bil manuell 4x4 A rangert: Mercedes Sprinter. Lang modell, 2 motoralt. Post 10 – Stor bil automat 4x4 A rangert: Mercedes Sprinter. Kun ett motoralternativ

31 Avtale med bilombyggere
Er i prosess med å kunngjøre konkurransen, blir gjort før nyttår Avtalen skal gjelde fra

32 Informasjon fra Rådgivingsavdelingen
Sissel B. Høvding

33 Ventetider på henvisninger
Bevegelse (MRS/ERS/skallstøp/aktivitetshjelpemidler): 20% flere saker hittil i år ( ) Barn: Stabilt, men tendens til økning nå i høst Øvrige områder Stabil inngang og ventetid Mange spørsmål om ventetider, bruk av leverandører, endret praksis for bruk av leverandører og bestilling av utprøvinger.

34

35 Samtykke fra bruker til å samhandle i sak

36 Rutiner fordeling av nye henvisninger
Nye henvisninger gjennomgås ukentlig (minstekrav) og prioriteres ut fra hastegrad/dato. Hastesaker følges opp umiddelbart, andre saker følges opp etter dato (eldste sak først) Rådgiver tar kontakt for å avtale tidspunkt for utprøving eller bestiller utprøving hos leverandør. Utfordrende å få avtalt utprøving (avlysninger, sykdom, fravær, manglende respons på e-post) Dette gjelder både hos oss og hos kommunen.

37 Henvisninger, søknader og pristilbud
Utkast

38 Informasjon fra Kundeservice
Sissel B. Høvding

39 Informasjon på våre nettsider
Vi oppfordrer kommunale terapeuter til å sjekke tilgjengelig informasjon på nav.no og nav.no/hordaland. Her ligger mye informasjon og ved å benytte denne informasjonen aktivt, kan man ofte unngå å måtte kontakte oss på telefon. I mer kompliserte saken og hvor man ikke finner svar på nettsidene, kan man sende mail til vår PK postkasse evt ringe vårt kundesenter.

40 Søknad- og tilleggsskjema
Husk å fylle ut alle punker på skjemaene! Viktig å oppgi hvem som er faglig kontaktperson og opplærings- og oppfølgingsansvarlig for hjelpemidlene Ved søknad om prisforhandlede hjelpemidler: Rangering skal følges. Dersom man ikke kan benytte hjelpemiddel rangert som nr 1, skal det alltid begrunnes faglig. Man må altså alltid begrunne valg av lavere rangert produkt. Husk gyldig underskrift på søknad!Jfr Folketrygdlovens §21-3, 4.ledd 1.pkt Hjemmel i regelverk: En person som krever eller mottar en ytelse, plikter å legitimere seg når arbeids- og velferdsetaten krever det, jmf folketrygdloven § 21-3 om medlemmets opplysningsplikt. § 21-3 fjerde ledd - Første punktum fastslår at en person som krever eller mottar en ytelse plikter å legitimere seg når Arbeids- og velferdsetaten krever det. Innføringen av bestemmelsen er et tiltak mot misbruk av velferdsordninger, og skal sikre at ytelse utbetales til rett person.

41 Informasjon fra Teknikk
Sissel B. Høvding

42 Lading og vedlikehald av batteri
Normal levetid på batteri er ca. 3 – 5 år Unngå at batteri lades helt ut, - eller ein kan risikere at det ikkje kan lades opp igjen Unngå hyppig lading Viktig å lade batteri helt opp mellom kvar bruk Pass på å vedlikehalds-lade batteriet dersom ikkje hjelpemidlet skal brukast over ein lengre periode Bruk rett lader

43 Dekk og lufttrykk Viktig å sjekke slitasje og skifte dekk før det er helt utslitt Sjekk luftrykk i dekk ofte (sjå brukermanual for rett lufttrykk)

44 Reparasjon av hjelpemiddel – Kven har ansvar for kva

45 Informasjon fra Logistik
Sissel B. Høvding

46 Bytte av hjelpemiddel Minner om at ved bytte av hjelpemiddel skal hjelpemiddelet som byttes leveres inn. Vi bruker mye tid på å purre inn hjelpemidler (særlig manuelle rullestoler) som det er søkt ombytte på. Dersom kommunen ønsker å beholde hjelpemiddelet må det tas kontakt med hjelpemiddelsentralen. På returskjema som sendes inn skrives det at hjelpemiddelet er beholdt i kommunen etter avtale med…………(navn på den person en har avtalt med).

47 Kontaktpersonsamling til våren
26 april 2018 kl 10-15 Takk for i dag