Rus som følelsesunngåelse

Presentasjon om: "Rus som følelsesunngåelse"— Utskrift av presentasjonen:

1 Rus som følelsesunngåelse
Flukten fra Smerten Rus som følelsesunngåelse Hanna Aardal, psykologspesialist

2 Hvorfor har vi følelser?
Når blir følelser til lidelse? Kan rus forstås som en måte å håndtere følelsesmessig smerte? Hvordan kan vi fremme emosjonell kompetanse?

3 Hva er følelser? Enhver følelse har: en kroppslig fornemmelse
et navn/en merkelapp et tilhørende behov en handlingstendens

4 Hvorfor har vi følelser?
Følelser holder oss i live Følelser motiverer Følelser hjelper oss å få dekket behovene våre Følelser kommuniserer Følelser regulerer!

5 KROPPLEVELSE BEHOV HANDLINGS-TENDENS
Hjertebank, svette hender, skjelving, svimmel, kvalm, diaré Løpe vekk fra fare, søke beskyttelse, «frys», «faint». Trygghet, beskyttelse FRYKT Tung i kroppen, energiløs, klump i magen, vondt i halsen Trøst, støtte, bli lyttet til, forståelse, aksept Gråte, søke nærhet TRIST Hjertet banker fort, varm, spenner muskler, lener seg frem Selvhevdelse, stå opp for seg selv og sette grenser Si ifra, gjenopprette autonomi og forsvare egne grenser SINT Anerkjennelse, beskyttelse mot kritikk, gjenopprette positiv selvfølelse, selvverd og identitet Gjemme ansiktet, krympe seg, ønske å forsvinne Slå ned blikket, rødme, krympe seg, uvel SKAM Vemmelse, kvalme, ubehag, «yuck face» Bli kvitt/få vekk/ holde unna/unngå det aversive Kaste opp, vende seg bort, trekke seg unna, signalisere aversjon AVSKY

6 Når følelser skaper lidelse
Når følelsesmessige behov ikke blir/har blitt møtt Når følelser blir fryktet og unngått Når gamle sår ikke får anledning til å heles Når forsøk på å takle livet skaper trøbbel

7

8 Identitet og tilknytning

9 HVA SKJER NÅR FØLELSER UNNGÅS?

10

11 Hvorfor unngår vi følelser?

12 Unngå å unngå! Den beste måten å hjelpe folk til sunn økt emosjonell kompetanse er å hjelpe dem til å: Bli oppmerksom på hva de føler Uttrykke hva de føler Beslutte hva han/hun vil gjøre med det i det følelsen oppstår

13 Støtte – ikke løsninger!

14 Emosjonsveiledning Se følelsen – gjenkjenne følelser (primær – sekundær) Benevn følelsen – sett ord på Valider følelsen – bekreft og forstå Identifiser/møt behovet - Repeter - (Om nødvendig: ta tak – problemløsning) .

15 Takk for meg!

16 ReferanseR

17 BØKER: Stiegler, Jan Reidar (2015): Emosjonsfokusert terapi – å forstå og forandre følelser. Gyldendal Brandtzæg, Ida og Smith, Lars og Torsteinson, Stig (2011): Mikroseperasjoner – Utredning og behandling. Fagbokforlaget. Emotion Focused Couples Therapy: The Dynamics of Emotion, Love, and Power

18 ARTIKLER OM EMOSJONSFOKUSERT FAMILIETERAPI: Robinson, Adèle Lafrance, Dolhanty, Joanne(2014): Emotion-Focused Family Therapy for Eating Disorders Across the Lifespan: A Pilot Study of a 2-Day TransdiagnosticIntervention for Parents. Clinical Psychology and Psychotherapy (2014). Published online in Wiley Online Library (wileyonlinelibrary.com). DOI: /cpp Bøyum, H., & Stige, S. H. (2017).“I understand her better now” – A qualitative study of parents’ experiences of their relationship to their children after Emotion- Focused Family Therapy (EFFT). Scandinavian Psychologist, 4, e11 Stillar, Amanda, Strahan, Erin (2016): The influence of carer fear and self-blame when supporting a loved one with an eating disorder. Eating disorders: The journal of Treatment & prevention.