Hva innebærer forsvarlighetskravet i barnevernets undersøkelser?

Presentasjon om: "Hva innebærer forsvarlighetskravet i barnevernets undersøkelser?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Hva innebærer forsvarlighetskravet i barnevernets undersøkelser?
©Elisabeth Gording Stang

2 Forsvarlighetskravet inn i loven
Ulovfestet forsvarlighetskrav gjaldt også tidligere – krav til forsvarlig saksbehandling Et generelt krav til skriftlighet og dokumentasjon i saksbehandling i all offentlig forvaltning Hensynet til tillit til forvaltningen – åpenhet og transparens Viktig for private parter Viktig for internkontroll Viktig når det kommer nye meldinger på samme barn: hva er gjort og vurdert tidligere? viktig for muligheten til å føre tilsyn (C) Elisabeth Gording Stang, HiOA

3 Forsvarlighet gir rettssikkerhet for barn og foreldre
(C) Elisabeth Gording Stang, HiOA

4 Innholdet utvikler seg over tid
‘Innholdet i forsvarlighetskravet bestemmes av normer utenfor selve loven…. Det nærmere innholdet i kravet vil bli fastlagt blant annet på bakgrunn av formålet med barnevernloven hensynet til det enkelte barnets beste fagutvikling i barnevernet. Grunnprinsipper i barnevernet Forsvarlighetskravet vil bli tydeliggjort gjennom det tilsynet som utøves av tilsynsmyndighetene.’ (prop 106 L) (C) Elisabeth Gording Stang, HiOA

5 Minstestandard? Myndighetsmisbruk
«Vi mener det bør unngås å omtale forsvarlighetskravet som en minstestandard. Det kan skape inntrykk av at kravet til forsvarlighet innebærer å planlegge sin virksomhet på grensen til det ulovlige (…) (Helsetilsynet i sin høringsuttalelse) Faglig forsvarlig (C) Elisabeth Gording Stang, HiOA

6 Forsvarlig skjønnsutøvelse
Hva er skjønn? Faglige vurderinger av relevante momenter for å komme fram til en beslutning To typer skjønn: Lovskjønn (rettsanvendelse) – eks tolking av rettslige kriterier som ’rimelig grunn til å anta’, ’vesentlig skadelidende’ og ’alvorlig omsorgssvikt’ (rettslige standarder) Bruke juridisk metode – finne fram til hva lovgiver har ment, sjekke forarbeider, lovkommentarer, juridisk litteratur og veiledere, rundskriv mv Kartlegge om regelen er relevant for denne sakens faktum ’Fritt’ skjønn Forutsatt at vilkår for tiltak er oppfylt: barneverntjenesteneste/fylkesnemnd kan velge å iverksette tiltak eller la det være – kan- regler V/undersøkelse: Kan ikke velge – ikke fritt skjønn – skal-regler Ikke helt fritt ellers heller: barnets beste vil bil avgjørende, jf. § 4-1 Ressurser og økonomi i utg pkt ikke relevante hensyn, utenforliggende (C) Elisabeth Gording Stang, HiOA

7 Barnevernfaglig skjønn= flerfaglig skjønn
Ulike faglige vurderinger kommer inn i tolkningen av lovens vilkår og vurderingen av barnets beste eks utviklingspsykologi, traumeforskning, nevrobiologi, medisin, kulturantropologi mv Skjønnet utøves innenfor rammen av grunnlov, menneskerettigheter og annen lovgivning Slike vurderinger fra flere faglige ståsteder er noe av det bv pedagoger og sosionomer er særlig utdannet til og gode på! (C) Elisabeth Gording Stang, HiOA

8 Vilkår for å starte undersøkelse
Melding, bvl. § 4-2, ingen formelle krav til form/innhold, men må gjelde bekymring om et konkret barn Vurderingsfrist: snarest, og innen 1 uke Bvl. § 4-3: ’rimelig grunn til å anta’ at det foreligger forhold som gir grunnlag for bv tiltak Frist: snarest, og innen 3/6 mnd (særlige tilfeller) Hvis vilkårene oppfylt: lovpålagt plikt, ikke fritt skjønn her Lav terskel, innholdet i meldingen avgjør Utgangspunkter at alle meldinger om vold og seksuelle overgrep skal undersøkes Alle meldinger som kommer fra personer med opplysningsplikt etter bvl. § 6-4 andre ledd skal undersøkes (C) Elisabeth Gording Stang, HiOA

9 Opplysningsplikt og tilbakemelding til melder
Meldere med opplysningsplikt etter § 6-4 andre ledd: det bør framgå av meldingen hvorfor melder er bekymret for at et barn blir ‘mishandlet i hemmet’ eller det foreligger andre former for ‘alvorlig omsorgssvikt’, eller for at et barn har vist ‘vedvarende alvorlige atferdsvansker’ eller det er fare for ‘utnyttelse til menneskehandel’. Hvis dette ikke framgår: be om at melder konkretiserer dette Det skal alltid gis tilbakemelding til melder, evt med utfyllende informasjon i tråd med § 6-7a (C) Elisabeth Gording Stang, HiOA

10 ’Rutinemessige’ meldinger
Utg pkt: ingen skal melde ’rutinemessig’. Melder skal selv foreta en individuell vurdering av om vilkårene for opplysningsplikt er oppfylt, hvis ikke kan d være brudd på taushetsplikt dersom det ikke er innhentet samtykke politi som rutinemessig melder når de treffer på ungdom som ruser seg eller som tas for tyveri eller annen kriminalitet skole som melder rutinemessig ved høyt fravær Helsestasjon som melder når foreldre ikke møter til helsekontroll krisesenter som melder når mor kommer med barn på senteret Er d ikke foretatt individuell vurdering – gå tilbake til melder og be om utdyping og konkretisering av meldingen ift bekymring for barnet (C) Elisabeth Gording Stang, HiOA

11 Varslinger fra politi/påtalemyndighet etter andre bestemmelser – alt er ikke ‘meldinger’
Plikt til å underrette bv tjenesten ved igangsatt etterforskning av personer under 18 år, jf. strprl. § 232a bvt skal gis anledning til å uttale seg før tiltale avgjøres Hvorvidt dette skal anses som bek melding beror på innholdet og på om barnet har tiltak fra barnevern fra før Kan gi grunnlag for bv undersøkelse og tiltak jf. strprl. § 226 der det framgår at et selvstendig formål med etterforskningen er å bidra til å gi barnevernet grunnlag for tiltak. Plikt til å varsle barnevern når man fengsler ungdom under 18 år, jf. strprl. § 183, og bvt skal møte til fengslingsmøtene, jf også bvl. § 3-5 Konkret vurdering av meldingen/varslingens innhold ift undersøkelse Bv kan ha andre viktige oppgaver både ved oppfølging av ungdommen og ift samarbeidet med kriminalomsorgen (C) Elisabeth Gording Stang, HiOA

12 Forsvarlige systemer - internkontroll
Bvl. § 2-1 (tema ved flere tilsyn, jf. § 2-3) ‘systematiske tiltak som skal sikre at barneverntjenestens aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av barnevernloven’ (prop. 106 L, , s. 124) Systematisk arbeid for å avdekke svikt i rutiner og menneskelig svikt (C) Elisabeth Gording Stang, HiOA

13 Forsvarlig kompetanse og bemanning
Plikt for kommunen til å sikre ansattes kompetanse og ferdigheter, bvl. Kap 3 Per i dag: loven mangler krav til formalisert kompetanse for å jobbe i bvt Det nye forslaget i NOU 2016:16: ingen krav til formalisert kompetanse for å jobbe i barneverntjenesten, men understrekes at det følger av forsvarlighetskravet at kommunene har ansvar for å sikre dette Hva slags kompetanse er forsvarlig i den aktuelle bvt? Bemanningsnorm? Eks fra en bydel i Oslo: 38 familier på en saksbehandler Jeløya-erklæringen: Regjeringen vil innføre kompetansekrav og autorisasjon i de kommunale barnevernstjenestene (C) Elisabeth Gording Stang, HiOA

14 Forsvarlighet og materiell rettssikkerhet
Sikre at meldinger vurderes riktig ift innhold, bvl. § 4-2 Sikre at det åpnes undersøkelser når vilkårene i § 4-3 foreligger Sikre at undersøkelsen gjennomføres i tråd med loven og dens prinsipper Sikre at henleggelse av melding og undersøkelse begrunnes og at barnets beste vurderes Sikre at arbeidet med undersøkelsen dokumenteres (C) Elisabeth Gording Stang, HiOA

15 Forsvarlighet og prosessuell rettssikkerhet
Veiledningsplikt, fvl. § 11, partene informert om rettigheter og bvt informert om saksbehandling i undersøkelsessak Evt sikret tilgang til tolketjenester Forsvarlig utredning av saken, fvl. § 17 Overholdelse av tidsfrister for behandling av Melding, bvl. § 4-2 ‘snarest, senest innen en uke’ Undersøkelse, bvl. § 4-3 jf. § 6-9 ‘snarest og senest innen tre måneder’ Partsinnsyn ivaretatt, fvl. §§ 18-20 Samtykke innhentet, jf. bvl. § 6-4 første ledd Barnet er blitt informert og hørt, jf. bvl. § 4-1 og § 6-3 NOU 2016: tydeliggjøre utredningsplikten og innføre krav om plan for undersøkelsen Innføre krav om å føre journal (C) Elisabeth Gording Stang, HiOA

16 Kravet til begrunnelse
Krever loven at henleggelse av melding og undersøkelse begrunnes skriftlig? Fvl. § 24: enkeltvedtak skal grunngis Begrunnelsen skal vise til de regler vedtaket bygger på I den utstrekning det er nødvendig for å sette parten i stand til å forstå vedtaket, skal begrunnelsen også gjengi innholdet av reglene eller den problemstilling vedtaket bygger på De faktiske forhold som vedtaket bygger på skal nevnes De hovedhensyn som har vært avgjørende ved utøving av skjønn bør nevnes (C) Elisabeth Gording Stang, HiOA

17 Enkeltvedtak eller saksforberedelse? Lovendring mars 2018
Beslutning om å henlegge melding, iverksette undersøkelse eller avslutte undersøkelse er ikke et enkeltvedtak etter gjeldende rett Men: Kravet til forsvarlighet i saksbehandlingen tilsier likevel at slike beslutninger begrunnes skriftlig Understreket i nytt saksbehandlingsrundskriv NOU 2016 forslag om å lovfeste krav til begrunnelse ved henleggelse av melding Forslag om at henleggelse av undersøkelse er et enkeltvedtak Prop. 169 L ( ) og Innst. 151 ( ) Vedtatt 20. april, men ikke trådt i kraft Gjelder også rettighetsfesting! Samt presisering av opplysningsplikten og enkelte andre forslag (C) Elisabeth Gording Stang, HiOA

18 Noen holdepunkter for vurdering av forsvarlighet – barnets beste
lovens formål, bvl. § 1-1 – rett hjelp til rett tid Hensynet til barnets beste, § 4-1 Stabil og god voksenkontakt og kontinuitet i omsorgen NOU 2016: ny § 2 om innholdet i barnets beste: identitet, barns og foreldres etniske, religiøse og kulturelle bakgrunn, barnets synspunkter, barnets behov for å bevare familierelasjoner, barnets behov for omsorg og beskyttelse, barnets sårbarhet, barnets helse, utdanning og utvikling (NOU 2016:16) (C) Elisabeth Gording Stang, HiOA

19 Holdepunkter for forsvarlighetsvurdering – andre grunnprinsipper
Legalitetsprinsippet Er de rettslige vilkårene for beslutninger og tiltak oppfylt? Minste inngreps prinsipp- ivaretakelse av familiebånd Er undersøkelsen gjennomført på en så skånsom måte som mulig, men uten at det har gått ut over behovet for informasjon? NOU 2016: dette + rett til familieliv foreslått lovfestet Medvirkning Er barnet informert og har fått mulighet til å uttale seg? NOU 2016 aldersgrensen på 7 år foreslått fjernet Også forslag om å lovfeste krav til dokumentasjon av barnets medvirkning Ny bestemmelse om barns rett til medvirkning i bvl. § 1-6 (C) Elisabeth Gording Stang, HiOA

20 Rettighetsfesting Ny § 1-5: Barn har rett til nødvendige tiltak etter loven når vilkårene for tiltaket er oppfylt Innebærer at tilsynsmyndighet kan prøve om barnet har fått nødvendig tiltak etter barnevernloven kan gi grunnlag for erstatning hvis retten ikke innfris Manglende hjelp kan bringes inn for domstolene (C) Elisabeth Gording Stang, HiOA

21 Når det går galt… Uavhengig av årsaken til svikten: Konsekvenser:
Går først og fremst ut over barnet og foreldrene Bidrar til å svekke tilliten til barnevernet som system Konsekvenser: Tilsynssak med krav om forbedring, retting, endring, oppheving av vedtak, iverksetting av undersøkelse, tiltak mv I veldig sjeldne tilfeller: straff (både foretak og enkeltperson) (C) Elisabeth Gording Stang, HiOA

22 ‘Bekymring i skuffen’ ‘Det sviktet i mottaket av meldingene og i tilbakemelding til melder. Det var uklart om det ble gjort barnevernfaglige vurderinger og hva de eventuelt bestod i. ... Selv om både de ansatte og ledelsen var klar over at det sviktet, ble det ikke gjort noe. Fra mange steder ble det rapportert om ledere som ikke fulgte med på om barna fikk forsvarlige tjenester.’ ‘Fylkesmennene krever at de henlagte meldingene med alvorlig innhold som ble funnet, nå blir vurdert og undersøkt forsvarlig av barnevernstjeneste. Bekymringsmeldinger med alvorlig innhold må ikke legges i skuffen.’ (C) Elisabeth Gording Stang, HiOA

23 Tilsynssak Søndre Nordstrand
”Fylkesmannen vurderer på bakgrunn av de mottatte opplysningene at barneverntjenesten skulle ha iverksatt en undersøkelse av guttens omsorgssituasjon etter å ha mottatt meldingen fra skadelegevakten på grunn av meldingens innhold. Fylkesmannen vurderer at den samtalen som barnevernrepresentanten hadde med mor etter at barneverntjenesten hadde henlagt meldingen burde vært en del av en undersøkelse, jf. bvl. § 4-3». Konklusjon: «Barneverntjenesten i Oslo kommune, Bydel Søndre Nordstrand, har ved sin manglende iverksettelse av undersøkelsessak ikke overholdt barnevernlovens krav …Dette er brudd på barnevernloven § 4-3 første ledd.» (C) Elisabeth Gording Stang, HiOA

24 Tilsyn i Valdres-saken – barneverntjenesten i Bærum og Valdres
”Sentralt sammen med vurderingen av forsvarlighet står vurderingen av hvorvidt barneverntjenesten har innfridd sin forpliktelse til å sikre jenta nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, jf. bvl. § 1-1.” ”Fylkesmannen i Oslo og Akershus vurderer at barneverntjenesten i Bærum kommune ikke har overholdt barnevernlovens krav om; Å åpne undersøkelse med bakgrunn i informasjon som gir rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak … Å utrede saken godt nok,.. Å sikre barns rett til medvirkning… Mor dømt for mishandling i nære relasjoner,ubetinget fengsel i 3 år, Dommen er anket. (C) Elisabeth Gording Stang, HiOA

25 Søndre Land Alvorlege bekymringsmeldingar om mellom anna vald har vorte liggande ubehandlet over lang tid, medan barnevernstenesta har brukt tid på mindre alvorlege saker. Barn har vorte mangelfullt varetatt, og kommunen har utvist ein passivitet i mellom anna saker der det har vore grunngjeve mistanke om pågåande vald og overgrep mot barn. Trass i gjentatte varslingar har det ikkje vorte sikra at barn som lever under forhold som kan skade deira helse og utvikling, har fått nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. (C) Elisabeth Gording Stang, HiOA

26 Hva kan gjøres for å sikre forsvarlighet i praksis?
Sikre tilstrekkelige ressurser fra kommunen Forsvarlig bemanning Forsvarlig oppfølging av ansattes kompetanse Et politisk ansvar! Sikre god oppfølging og gode rutiner Sikre at frister overholdes Sikre dokumentasjon av Barnets beste vurderinger Saksbehandlingsskritt At barnet er hørt At foreldrene har medvirket (C) Elisabeth Gording Stang, HiOA

27 Takk for oppmerksomheten!
(C) Elisabeth Gording Stang, HiOA

28 Nyttige referanser Riksrevisjonens undersøkelse om det kommunale barnevernet og bruken av statlige virkemidler. Dokument 3:15 ( ) Brev fra bufdir til Fylkesmannen i Hordaland /2014. Barnevernloven § 4-6 annet ledd – plassering i familie eller nettverk. NOU 2016:16 Ny barnevernlov. Sikring av barns rett til omsorg og beskyttelse Helsetilsynet: Oppsummering av landsomfattende tilsyn i 2011 med kommunalt barnevern. Undersøkelse og evaluering Helsetilsynet: Bekymring i skuffen. Landsomfattende tilsyn 2017 Fylkesmannen i Hordaland: ’Dei forsto meg ikkje’. Tilsynsrapport 19. september 2016 (fylkesmennene i Hordaland, Rogaland og Troms) Fylkesmannen i Oslo og Akershus: Hendelsesbasert tilsynssak – Bærum barneverntjeneste og interkommunal barneverntjenesten Valdres – Brudd på barnevernloven (sladdet rapport) Fylkesmannen i Oslo og Akershus: tilsynssak –barn 10 år – Søndre Nordstrand Bufdir: Retningslinjer til barneverntjenestens saksbehandling 2017 Jeløya-erklæringen 2017 Prop. 169 L ( ) Endringer i barnevernloven mv (bedre rettssikkerhet for barn og foreldre) Innst. 151 L ( ) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Endringer i barnevernloven mv. (bedre rettssikkerhet for barn og foreldre) (C) Elisabeth Gording Stang, HiOA

29 Rettsvitenskapelig forskning om beslutninger i barnevernet - doktoravhandlinger - oversikt
Haugli, Trude (2000): Samværsrett i barnevernssaker, 2. utg, Universitetsforlaget Sandberg, Kirsten (2003): Tilbakeføring av omsorg etter omsorgsovertakelse, Gyldendal Akademisk Stang, Elisabeth G. (2007): Det er barnets sak. Barns stilling i sak om hjelpetiltak etter barnevernloven § 4-4, Universitetsforlaget Oppedal, Mons (2007): Akutthjemlene i barnevernloven, Gyldendal Akademisk Bendiksen, Lena (2009): Barn i langvarige fosterhjemsplasseringer, Fagbokforlaget Sigurdsen, Randi (2015): Tvangsplassering av barn med utfordrende atferd, Fagbokforlaget (c) Elisabeth Gording Stang