Praksisnærforskning – perspektiv og metoder

Presentasjon om: "Praksisnærforskning – perspektiv og metoder"— Utskrift av presentasjonen:

1 Praksisnærforskning – perspektiv og metoder

2 Stortingsmelding 25 (2005-2006) Om omsorgsforskning (side 15)
styrke forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til omsorgstjenestene – spesielt praksisnær forsknng gjennom etablering av regionale FoU-sentre for omsorgsforskning, og en gradvis opptrapping av forskningsmidler

3 Hvordan defineres OMSORGSTJENESTENE ?
I St.meld.25( ): De offentlige tjenestene mellom familien og sykehustjenesten I St. meld. 47( ) En samlet betegnelse for ulike former for hjemmetjenester, hjemmesykepleie, omsorgsboliger, aldershjem og sykehjem

4 OECDs definisjoner av ulike typer forskning
Grunnforskning: originalt eksperimenterende eller teoretisk arbeid med det primære formål å oppnå ny kunnskap og forståelse uten noen bestemt anvendelse i sikte Anvendt forskning: originale undersøkelser med henblikk på å oppnå ny kunnskap primært rettet mot bestemte praktiske mål Utviklingsarbeid: systematisk arbeid basert på anvendelse av kunnskap oppnådd gjennom forskning og/eller praktisk erfaring med det formål å frembring nye vesentlig forbedrede materialer, produkter, prosesser, systemer eller tjenesteytelser

5 Praksisnær forskning? - når dukker begrepet praksisnær forskning opp?
- fra hvor – hvem initierer begrepet – hvem bruker det? - hva innebærer det – hvordan brukes det? - hva er det et svar på?

6 Referanser Ingvild Marheim Larsen og Svein Kyvik: Tolv år etter høgkolereformen – en statusrapport om FOU i statlige høgskoler Rapport 7/2006 fra NIFU/STEP NOU – 2008:3. Sett under ett. Ny struktur i høyere utdanning. (Stjernø-utvalget. Jens Rasmussen, Søren Kruse og Claus Holm (2007): Viden om uddannelse: uddannelsesforskning, pædagogik og pædagogisk praksis. Hans Reitzels forlag Etienne Wenger (1994): Communities of Practice. Learning, Meaning andIdentity/(2004) Praksisfællesskaber. Hans Reitzels forlag Lise Hounsgaard (2009). ”Praksisforskning – forskning i praksis eller udvikling”, i Det danske Tidsskrift for sygeplejeforskning nr. 2.

7 Andelen personale som drev FOU rettet mot praktiske formål
Stipendiater Fast personale Lærerutd.: 73 % 62 % Ingeniørutd % 33 % Helse- og Sosial- fagutd % 52 % (Larsen og Kyvik 2006:106)

8 Kjennetegn ved FOU-arbeid rettet mot praktiske formål i helse- og sosialfagutdanningene
(rangert etter svarprosent) bidra til å bedre praksisen blant profesjonsutøverne bevisstgjøre praksisfeltets aktører knytte teori og praksis tettere sammen forbedre pasientene/klientenes situasjon forbedre høgskolens undervisning utbredte mål, men mindre vektlagt: utvikle praksisfeltets teoretiske grunnlag øke praksisrelevansen i utdanningen dokumentere praksis/rutiner (Larsen og Kyvik 2006:.111)

9 Helsepolitiske signaler
St.meld.nr.25 ( ) Omsorgsplan 2015 (Helse- og omsorgsdepartementet) St.meld. nr.30 ( ) Klima for forskning (Kunnskapsdepartementet) St.meld. Nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen (Helse- og omsorgsdepartementet) St.meld. nr. 7 ( ) Et nyskapende og bærekraftig Norge (Nærings- og handelsdepartementet).

10 Referanser Ingvild Marheim Larsen og Svein Kyvik: Tolv år etter høgkolereformen – en statusrapport om FOU i statlige høgskoler Rapport 7/2006 fra NIFU/STEP NOU – 2008:3. Sett under ett. Ny struktur i høyere utdanning. (Stjernø-utvalget. Jens Rasmussen, Søren Kruse og Claus Holm (2007): Viden om uddannelse: uddannelsesforskning, pædagogik og pædagogisk praksis. Hans Reitzels forlag Lise Hounsgaard (2009). ”Praksisforskning – forskning i praksis eller udvikling”, i Det danske Tidsskrift for sygeplejeforskning nr. 2. Etienne Wenger (1994): Communities of Practice. Learning, Meaning andIdentity/(2004) Praksisfællesskaber. Hans Reitzels forlag

11 aksjonsforskning Utviklingsorientert forskning, forskning for forandring, handling som forskning, deltakerorientert forskning, dialogbasert forskning, Emancipatory Action Research, Action Resarch, Action Science, praksisforskning, Participatory Research, Action Inquiry, Co-operataive Inquiry, Collaboratory Inquiry, Pragmatic Action Resarch og Community Actions Resarch (Rasmussen, Kruse, Holm 2007).

12 Referanser Ingvild Marheim Larsen og Svein Kyvik: Tolv år etter høgkolereformen – en statusrapport om FOU i statlige høgskoler Rapport 7/2006 fra NIFU/STEP NOU – 2008:3. Sett under ett. Ny struktur i høyere utdanning. (Stjernø-utvalget. Jens Rasmussen, Søren Kruse og Claus Holm (2007): Viden om uddannelse: uddannelsesforskning, pædagogik og pædagogisk praksis. Hans Reitzels forlag Lise Hounsgaard (2009). ”Praksisforskning – forskning i praksis eller udvikling”, i Det danske Tidsskrift for sygeplejeforskning nr. 2. Etienne Wenger (1994): Communities of Practice. Learning, Meaning andIdentity/(2004) Praksisfællesskaber. Hans Reitzels forlag

13 Et tidsskrift inviterer til debatt om
hvilke forutsetninger som må være til stede hos personer som kan forske frem ny kunnskap i praksis og/eller som kan anvende allerede eksisterende kunnskap til utvikling av praksis og hvilket utdanningsnivå skal stilles til kompetanse innen henholdsvis forsknings- og utviklingsarbeid

14 Referanser Ingvild Marheim Larsen og Svein Kyvik: Tolv år etter høgkolereformen – en statusrapport om FOU i statlige høgskoler Rapport 7/2006 fra NIFU/STEP Jens Rasmussen, Søren Kruse og Claus Holm (2007): Viden om uddannelse: uddannelsesforskning, pædagogik og pædagogisk praksis. Hans Reitzels forlag Lise Hounsgaard (2009). ”Praksisforskning – forskning i praksis eller udvikling”, i Det danske Tidsskrift for sygeplejeforskning nr. 2. Etienne Wenger (1994): Communities of Practice. Learning, Meaning andIdentity/(2004) Praksisfællesskaber. Hans Reitzels forlag

15 Hvordan definere praksis
Handling i en historisk og sosial kontekst som gir det vi gjør struktur og mening. Derfor er praksis alltid en sosial praksis. Et slikt praksisbegrep forutsetter både det eksplisitte og det tause. Det omfatter både det som blir sagt, det som representeres, og det som blir antatt. Det omfatter språk, redskaper, dokumenter, bilder, symboler, veldefinerte roller, spesifiserte kriterier, kodifiserte prosesser, reguleringer og kontrakter. Det omfatter også alle de implisitte relasjoner, tause konvensjoner, subtile ledetråder, ikke uttrykte tommelfingerregler, gjenkjennelige, intuitive forståelser, grunnlegende antagelser og felles virkelighetsbilder.

16 Kjennetegn ved FOU-arbeid rettet mot praktiske formål i helse- og sosialfagutdanningene
(rangert etter svarprosent) bidra til å bedre praksisen blant profesjonsutøverne bevisstgjøre praksisfeltets aktører knytte teori og praksis tettere sammen forbedre pasientene/klientenes situasjon forbedre høgskolens undervisning utbredte mål, men mindre vektlagt: utvikle praksisfeltets teoretiske grunnlag øke praksisrelevansen i utdanningen dokumentere praksis/rutiner (Larsen og Kyvik 2006:.111)