Barne- og familieenheten Asker kommune KS-samling

Presentasjon om: "Barne- og familieenheten Asker kommune KS-samling"— Utskrift av presentasjonen:

1 Barne- og familieenheten Asker kommune KS-samling 3 09.09.15
Trygge familier, tryggere barn - med et hensiktsmessig nettverk av hjelpere Barne- og familieenheten Asker kommune KS-samling

2 Barne- og familieenheten
Intensjonen: Samordne tjenestene Helhetlig tiltakskjede Nær tjenestemottaker Målsetning: Riktig hjelp og bistand til rett tid og rett sted Visjonen: ”Sammen på vei”

3 Hva var problemet? Rapport fra brukerne (Sitter 2008):
Fornøyde med enkelttjenester Misfornøyde med samhandling, informasjonsutvekslingen ansvarsavklaringer Rapport fra tjenesten (Andersson og Steihaug 2008): For få møtepunkter Uenighet om tiltak Ansvarsforskyvning for barn og unge med psykiske problemer Tilsynsrapporten (Helsetilsynet 5/2009/): Det er stor risiko for at barn og unge med sammensatte behov fanges opp for sent Rapport fra helsetilsynet Fylkesmannen Tilbakemelding fra Brukerne Statlige føringer, NOU 2009:22

4 Sektoriseringsutfordringen nasjonalt
Følelser, angst, depresjon, somatiske sykdommer = helse = helsevesenet (HOD) Tenkning, språk og læring = utdanning = barnehage/skole) (KD) Adferd, rus, mor og far = familie og oppvekstmiljø (BLID)

5 Sektoriseringsutfordringen nasjonalt
Jeg er redd. Det er BUP! Tanker? Det er PPT det! Jeg går i barnehagen, det er Udir! Mobba? Er ikke det KD? Jeg er barnevern og BLID! Jeg er adferdsforstyrra. Det er BUFetat! 5

6 Sektoriseringsutfordring kommunalt
177 ansatte 18 tjenester 7 virksomheter 3 sektorer 7 ulike fagsystemer Samorganisert

7 Kommunen ønsket Mer samarbeid mellom de som arbeider med barn og unge i Asker Bedre kommunikasjon mellom de som arbeider med barn og unge i Asker Bedre tjeneste til innbyggerne i Asker Bedre utnyttelse av ressursene Kostnaden som økt koordinering medfører er mindre enn de gevinster vi oppnår ved redusert dobbeltarbeid, økt kvalitet og færre gråsoner. Fra fokus på fag til fokus på bruker Rapport fra helsetilsynet Fylkesmannen Tilbakemelding fra Brukerne Statlige føringer, NOU 2009:22

8 Nasjonale føringer Lover og forskrifter
NOU 2009: 22 Det du gjør, gjør det helt NOU 2009: 18 Rett til læring St.meld.nr. 47 Samhandlingsreformen Taushetsplikt og samhandling i kommunalt arbeid for barn-ungdom og familier/KS Dokumenter som understøtter behovet for forpliktende samhandling og tverrfaglig samarbeid

9 Arne Holte: 10 prinsipper for et psykisk friskere folk
Velg mental kapital som mål Prioriter helsefremmende tiltak fremfor sykdomsforebyggende Prioriter arenaer utenfor fremfor innenfor helsevesenet Prioriter kommunens nivå av helse/trivsel før telle diagnoser Prioriter befolkningsrettete tiltak fremfor høyrisikogrupper Prioriter de aller minste foran alle andre Prioriter kostnads-effektive tiltak fremfor fiffige idéer Prioriter det vi kan gjøre noe med fremfor lidelsestrykk Prioriter ut fra sykdomsbyrde fremfor alvorlighetsgrad Ingen store tiltak uten uavhengig effektevaluering Faglig forankring Psykisk helse en av de største folkehelseutfordringene Hovedårsaken til all psykopatologi for barn og unge handler om omsorgsvikt i en eller annen form. Jmf psykologspesialist og barneansvarlig på Lousenberg DPS Didrik Hegeland. Tenke arena årsakene er sammensatt. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 49, , juli, 2012

10 Kommunestyrevedtak 16. februar 2010
Kommunestyret ønsker at det allerede fra 2010 stilles krav til, og ikke bare forventning om, at Barnevern, PPT og Helsetjenestene for barn og unge inngår i et forpliktende samarbeid med Barne- og familieenheten, barnehagene og skolene.

11 Sektorovergripende tidlig innsats
Politisk og administrativ forankring Samle alle tjenester for barn og unge i sektor oppvekst En direktør for; barnehage, skole, barnevern og Barne- og familieenheten Her er Asker! Organisering av oppvekstsektoren i Asker Flyttet alle forebyggende tjenester fra helse til oppvekst En direktør for oppbekst: barnehagene, skolene, barnevern og BFE (alle hjelpetjenestene til barn og unge 0-23 år) Felles ledermøter bv, bup, bfe

12 NOU 22 og 18/ 2009 Hva fremmer samarbeid?
Samordning og samorganisering av tjenester Gode systemer for deling av informasjon Sterk ledelse Felles fagmetodikk Hvordan få dette til?

13 Alt dette førte til at vi samlet alle hjelpetjenester for barn og unge inn i en organisasjon med enhetlig, tverrfaglig ledelse, felles budsjett. Felles fagutv. Felles arena nettverksbygging

14 Tverrfaglig Kulturbygging Lederskap Medarbeiderskap
Felles kompetanseplan Felles fagdager Felles eierforhold til prioriteringen om tidlig innsats Felles arena for nettverksbygging på tvers

15

16 To hovednivåer for samhandling
Nivå 1 - Tverrfaglig samarbeidssystem (TFS) Lokale møteplasser for TFS-møtene Forpliktende samarbeid med brukeren i sentrum Psykolog, fastlege/skolelege Samarbeidet på barnets/ungdommens arena Nivå 2 - Tiltak i Barne- og familieenheten Mottak og inntaksteam Når det er behov for ytterligere bistand Lederteamene i barnevertjenesten, Barne- og familieenheten og BUP faste ledermøter 4 ganger i året pluss en felles fagdag.

17 Hvordan få med skoler og barnehager
Hvordan få med skoler og barnehager? Felles definisjon, ikke bare felles møter «Barn, unge og deres familier skal gis hjelp og bistand til rett tid, på rett sted, med riktig hjelp og så tidlig som mulig.» «Tidlig innsats skal skje så tidlig som mulig i barnets utvikling, men også så tidlig som mulig når hendelser/ problemer oppstår uavhengig av alder.» «Tidlig innsats innebærer forebyggende arbeid i tjeneste-tilbudene, og at adekvat hjelp gis før problemer blir komplekse og fastlåste.»

18 Fra tiltakskjede til tiltaksnettverk
Stille spørsmål og kartlegge sammen. Hva kan vi alle bidra med? Fra mitt og ditt til vårt felles ansvar

19 Mottaket- en dør inn til felles tjenester
Brukermedvirkning Tilgjengelighet Likebehandling Tverrfaglig fokus Hvem kan kontakte mottak? Alle som har behov for veiledning eller drøfting vedrørende bekymring rundt et barn, ungdom eller en familie Alle ansatte bærer døren på ryggen! Rådmannen ønsket at lille Per med sin far kunne spasere inn vår dør og få hjelp der og da. Dialogmøte, Ja så har du opprettet denne ene døren, men hvordan forhindrer du at det ikke er 17 dører innenfor der igjen. Høyspesialisert samfunn.

20 Inntaksteamet Tverrfaglig sammensatt
leder+mellomledere fra de 4 avdelingene kommuneoverlege psykolog koordinator i mottaket BUP deltar hver 14.dag andre faggrupper vurderes inn ut fra sakenes innhold Ut fra prinsippet om: Brukermedvirkning-samtykke likebehandling tverrfaglig drøfting

21 Grunnpakke for tidlig innsats i oppvekst
..som vil hjelpe alle barn og som kan hindre at vansker oppstår ..som hindrer at noen barn i risiko utvikler et problem …slik at færrest mulig får vansker Nå er jeg ferdig med prinsippene, si litt om våre erfaringer så langt.

22 Grunnpakken helt konkret
Vise noen eksempler

23 Tverrfaglig samarbeidssystem, v/koordinator Kari S. Ugland August 2015
TFS Tverrfaglig samarbeidssystem, v/koordinator Kari S. Ugland August 2015

24 Grunnpakke til alle barn
Barn med ekstra behov Nivå 2 Tertiærforebyggende Barn med spesielle behov Helsetjeneste-ppt-barnevern Sekundærforebyggende TF TFS TFS Nivå 1 Primærforebyggende Grunnpakke til alle barn

25 For hvem om hva? Forpliktende for alle ansatte som jobber med barn og unge. Foreldrene/ foresatte er sentrale samarbeidspartnere Et forpliktende samarbeidssystem for tilrettelegging av råd, veiledning og hjelp til foreldre/ foresatte og ansatte som jobber med barn og unge

26 Målsetning med Tverrfaglig samarbeid (TFS)
Sikre tidlig og riktig hjelp, og tilgang til best mulige tjenester til barn og unge i kommunen. Forplikte de ulike partene innenfor offentlige oppveksttiltak til å samarbeide. Tverrfaglig samarbeidssystem forutsetter brukermedvirkning

27 Tverrfaglig samarbeidssystem
Et samarbeid mellom Foreldre/ foresatte barnehage/ skole helsetjeneste, barneverntjeneste, PP-tjeneste > om barn man er bekymret for, men som man ikke helt kjenner hva og hvordan man kan hjelpe i barnehagen eller på skolen. Sammen vil vi forsøke å finne den rette hjelpen utenfor virksomheten der det er et behov.

28 Logistikk for barnehagene fra 15.08.2015
Deltaker fra Sone/ virksomhetsleder Barnehager i sonen Møteplass Møtedag. Tid. Hvor ofte? Barnehagen Møteansvarlig Helsestasjonen PPT Deltager fra Barnevern Psykolog fra avd tiltak i BFE Borgen / Anita Sønsteby Engelsrud bhg Vardåsen andelsbhg Trollstua bhg Brendsrud bhg Borgen skog bhg Borgen bhg Lilleborgen bhg Søndre Borgen bh Østhellinga bhg Borgen barnehage, helsestasjonen, eller der hvor barnet går i bhg Tirsdag kl hver 4. uke (partallsuker) 34,38,42,46 og 50 Heidi Åsmul Fredrik Ekren Kine Schjelderup Syrstad (Vardåsen andelsbhg) Åshild Giske og Lin Grung Trine Høglund Kristin Anette Raugland Cecilie Bratli Hansen (deltar hver 2. gang) Uke 34, 42 og 50 Hovedgården / Merete Bjertnes Stinaløkka kanvasbhg Vikingjordet bhg Heggedalsskogen bhg Barnas hus,Gullhella Espira Gullhella bhg Vikingjordet barnehage, helsestasjonen eller der hvor barnet går i bhg hver 4. uke 33,37,41,45 og 49 Kari Lohne Sandra Ekornrud Katharina Becker Ane Slaatto Pia Hofstad Strømsaas Uke 33 (vikar), 41 og 49

29 Utsatte barn og unge 1. Utrygge og/eller endrede oppvekstsvilkår
Psykiske og / eller sosiale utfordringer og vansker. 3. Lærevansker ( barn som har vansker forbundet med aldersforventet læring og utvikling, uavhengig av årsak eller kognitivt nivå) 4. Atferdsvansker (barn som har en uønsket adferd, uavhengig av årsak) 5. Bekymringsfult fravær fra barnehage eller skole

30 Viktige forutsetninger for utvikling av godt tverrfaglig samarbeid
Forankring Lederskap og kultur Dokumentasjon / samtykke Kompetanse om taushetsplikt Samarbeidskompetanse Nytteopplevelse Felles målsetting for samarbeidet og en klar ansvarsfordeling BMS-mål

31 BRUKERMEDVIRKNING Foreldrene er: Vi er: likeverdige hovedaktører
ressurs for sitt barn i forgrunns posisjon Vi er: likeverdige tilbyr vår kunnskap og våre tjenester støttende backstagearbeidere samhandlene

32 FOR BARNEHAGENE

33 FOR BARNESKOLENE

34 FOR UNGDOMSSKOLENE

35 Protokoll fra en barnehage:

36 PROTOKOLL FRA DET 1. ÅRET MED TFS
Sakens tematikk Tilstede i TFS-møtet Referat sendt til Dato Saksnr. Psykososial utvikling Læring Helse-og omsorgsituasjon Foreldre / Foresatte Skole/ barnehage Helse PPT Barnevern Andre deltak- ere i møtet Andre Oppføgings-instans Besluttede tiltak Ingen sak x xx Anonym drøfting ang. elev - Skole Ta møte med foresatte og sende (skolen) bekymrings melding til barnevernet Lærer ønsket råd og hjelp x Skole Lærer fikk råd ang. mestring og vekt på positiv fokus

37 Protokoll fra en barneskole:
020414 02/14 J 9år x Foresatte Skole Helsesøster Positivt fokus Øke selvbildet Fortsette på samme trinn Jobbe med det sosiale Lære å ta egne, selvstendige valg Jobbe med jentemiljøet 300414 03/14 G 7år Foreldre Øke mestringsfølelse Øke selvtillit Øke evne til å snakke om følelser Få aksept for sine følelser Jobbe selvstendig med oppgaver 280514 05/14 J 9 år Foreldre/ foresatte Asker-basen Skolen Helse- søster Øke lekekompetanse Bedre samarbeid og Kommunikasjon mellom Takle konflikter i lek 110614 06/14 G 11 år Søster BFE Eleven selv Sosialt samvær med jevnaldrende Aktiv fritid Øke selvtillit og mestring Sette ord på følelser Ansvarliggjøre gutten

38 TVERRFAGLIG SAMARBEIDSYSTEM TFS
Klokskap er å lytte, se og spørre Spørre om og om igjen, med utgangspunkt i felles menneskelige følelser Halldor Skard

39 Suksessfaktorer for tverrfaglig samarbeidssystem (TFS)
forankret politisk og administrativt tfs-koordinator bruker-med- virkning opplæring for nyansatte møteledere er ledelsen i bh. og skoler metodebok,loggføring og rapportering inspirasjonsseminar og erfaringskonferanse bms-mål: andel saker i tverrfaglige samarbeidsmøter der foreldre har deltatt evalueres av Universitetet i Tromsø BMS-mål, direktøren følger det opp i lederdialogen med alle rektorer og barnehageledere Hele tiden innspill og dialog, et system som hele tiden justeres. Prøving og feiling.

40 Samhandling Bilder: Colourbox Alle vil samhandle, men på sin måte
Konkrete problemstillinger må på bordet før vi får til virkelig samhandling Arbeidsgrupper på tvers! Tar lenger tid, krever mer, men får også størst effekt Samhandling gjør av og til vondt – må tørre å stå i det! Styringsgruppen, Jo og Kaja – vært modige Bilder: Colourbox

41 Samhandling Samorganisering er ikke nok, skal man få samhandling må man arbeide strukturert over år. Må ha samme mål og snakke samme språk Man må opplæring og trening på møtemetodikk

42 Våre erfaringer etter fire år:
Hjelpetjenestene er mere synlige og tilgjengelige for familien, barnehagene og skolene 32 av 36 ledere i barnehager og skoler har TFS på topp 3 listen over ting de er mest fornøyd med i 2014 Tidlig fokus og tverrfaglig drøfting gir tidlig innsats og tiltak settes inn der hvor barn og unge tilbringer sin hverdag En gutt med asberger som fungerer godt språklig og kognitivt må bli møtt på en måte i barnehage og skole som forhindrer utvikling av angst og depresjon. Kvalitetsbarnehager kan kompensere for et hjem med utfordringer.

43 våre erfaringer etter fire år forts….
Kompetanseformidling til foreldre, barnehage og skole Flere bekymringsmeldinger til barneverntjenesten fra helsestasjonene og barnehagene Færre bekymringsmeldinger til barneverntjenesten i saker med høyt konfliktnivå mellom foreldre Færre tilmeldinger til PP-tjenesten på individnivå, økt systemarbeid En gutt med asberger som fungerer godt språklig og kognitivt må bli møtt på en måte i barnehage og skole som forhindrer utvikling av angst og depresjon. Kvalitetsbarnehager kan kompensere for et hjem med utfordringer.

44 Hvordan oppleves samhandling, kvalitet og arbeidsdagen blant ansatte i Barne- og familieenheten i Asker kommune: Resultater fra siste oppfølging- T3 Monica Martinussen og Frode Adolfsen RKBU-Nord, Det helsevitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø

45 Har kvaliteten på tilbudet til barn og unge endret seg det siste året?
Fem svaralternativ Andel som har angitt bedring eller betydelig bedring: T1: Bedring eller betydelig bedring = 27% T2: Bedring eller betydelig bedring = 48% T3: Bedring eller betydelig bedring = 62%

46 Ledelse i tjenestene i barne og familieenheten, fra T1-T2
I stor eller svært stor grad T1/T2/T3 Beskriver målene for tjenesten klart for de ansatte. 46%/68%/64% Foreslår nye og kreative måter til hvordan tilbudene skal forbedres. 19%/51%/43% Leder tjenestene på en effektiv måte til beste for brukerne. 35%/58%/63% Tar hensyn til både brukernes behov og behovene til de ansatte når endringer skal gjennomføres. 32%/49%/62% Bygger gode relasjoner til lokalmiljøet. 33%/43%/48% Bidrar til at tjenestene vår tjeneste samarbeider godt med andre tjenester for barn og unge. 37%/70%/75% Virker samlende i det tverrfaglige miljøet. 30%/63%/64%

47 Jobbkonflikt og konflikt mellom jobb-hjem på T1, T2 og T3 (gj
Jobbkonflikt og konflikt mellom jobb-hjem på T1, T2 og T3 (gj.snittstall basert på flere spørsmål som besvares på en skala fra 1 (ikke i det hele tatt til) til 7 (I svært stor grad)

48 Hva har vi lykkes med i følge Universitetet i Tromsø?
Organisatorisk sammenslåing bedrer det tverrfaglige samarbeidet og gir økt jobbtilfredshet Enhetlig tverrfaglig lederteam sikrer god mål- og resultatstyring Implementering av et forpliktende tverrfaglig samarbeidssystem (TFS) gir innbyggerne et helhetlig og likeverdig tilbud En dør inn til felles tjenester ved etableringen av et mottak og et inntaksteam gir innbyggerne et helhetlig tilbud Veritas revisjonen fra 2013 støtter opp under funnene fra UIT og gir BFE top score på samhandling

49 Utfordringsbildet Tørre å ha fokus - på få områder - over tid - stø kurs Omgjøring av stillinger og innhold i tjenesten med fokus på tidlig intervensjon og økt samhandling IKT-verktøy og felles dokumentasjonssystem Samarbeid med forskningsmiljøene Barn og unge tydeligere plass i Samhandlingsreformen Sektoriseringsutfordringen Finne gode måleparametere Evaluering av TFS og Mottaket. T4 BFE Effekten og kvaliteten på sikt

50 BFE for BFE Brukerfokusert – Forenklet – Effektiv # Prosjekt 2014-2017
KS-nettverk 9 september 2015 Asker

51 Hva er utfordringen? IT systemene samhandler ikke
IT systemene støtter ikke hvordan BFE ønsker å arbeide Det er vanskelig å dele informasjon mellom systemene Det er vanskelig å opprette en sak på tvers av systemer Det er vanskelig å dele journalinformasjon Lite optimale arbeidsprosesser kvalitet på informasjonen bør bli bedre

52 Hva skal vi løse Bedre integrasjon mellom IT systemene
Gjøre det mulig å dele journalinformasjon mellom fagmiljøene i enheten Sette krav til systemene slik at disse støtter hvordan Barne- og Familie Enheten ønsker å arbeide Etablere bedre arbeidsflyt Bedre støtte av arbeidsprosesser Bedre informasjonskvalitet Gjøre kommunen bedre rustet til å svare på spørsmål i fremtiden om manglende hjelp, oppfølging og lignende

53 Hvordan er det i BFE i dag?
IT systemer Familia (Visma) HSPRO (Visma) Gerica (Tieto) Oppad (Oppad) BE-system (Tieto) FAM.Veileder (Tieto) HKData (HKData) SOMA (Soma Solutions) SAMPRO (Visma) Plattformer Egne Windows programmer Citrix Web – Lokalt Web – Sky Databaser Oracle MS-SQL Firebird Og ingen av systemene snakker sammen, eller kan dele informasjon

54 Hva skal vi gjøre i prosjektet
Utvikle tekniske krav til ny BFE-løsning Bedre arbeidsprosesser Bedre rapportering og statistikk Verktøy som støtter arbeidsoppgavene Analysere dagens arbeidsprosesser Utrede hvordan ny løsning kan støtte disse og kanskje forbedre noen av de

55 Hva skal vi gjøre i prosjektet forts.
Digital samtykke Utrede juridiske krav til samtykke Senter for Rettsinformatikk, Universitetet i Oslo -Mål at dette blir en nasjonal felleskomponent Veiledninger, prosessbeskrivelser, brukergrensesnitt Lage demonstratorer for å bekrefte at tekniske krav er mulig å implementere

56 Dagens løsning

57 Forslag i forskningsprosjektet

58 Samarbeide KommIT/KS Industrien /leverandører Offentlig sektor
Og de kommuner som har lyst og mulighet til å delta i arbeidet Industrien /leverandører Være med i utformingen av kravene som skal stilles til IKT løsningene Offentlig sektor Gjenbruke krav og erfaringer fra saksbehandlingssystemer

59 Fremtidens tjenester til barn og unge
Kommunen, fastlegene og 2.linjetjenesten i et likeverdig samarbeid Se helse og opplæring i en større sammenheng faglig og juridisk Styrke samarbeidet mellom kunnskapssentrene og Statped om metodeutvikling, kunnskapsformidling, videreutdanning og anbefalinger til kommunene med en partnerskapstenkning. Tydeligere anbefalinger på effektive tiltak ved tidlig innsats, et mylder av anbefalinger. (EPDS, ASQ, ASQSE, MI, ICDP, PFS, DUÅ, PALS, BTI….) Forplikte fastlegene og 2.linjetjenesten på et likeverdig samarbeid med familien og de kommunale tjenestene. Ikke bare tildele saker, men jobbe som et team inn i saker. Bedre evne på kommunalt, fylkeskommunalt og nasjonalt nivå til å se helse og opplæring i en større sammenheng både faglig og juridisk. Det er behov for et faglig samarbeid mellom kunnskapssentrene og Statped om metodeutvikling, kunnskapsformidling, videreutdanning og anbefalinger til kommunene med en partnerskapstenkning. Tydeligere anbefalinger på effektive tiltak ved tidlig innsats, et mylder av anbefalinger. (EPDS, ASQ, ASQSE, MI, ICDP, PFS, DUÅ, PALS, BTI….)

60 Fremtidens tjenester til barn og unge
Partnerskapstenkning om foreldrerollen Prioritere strategiske satsninger og mål for tidlig innsats og forebyggende arbeidet i alle kommunens sektorer for å øke sosial tilhørighet og utjevne forskjeller En nasjonal ansvarsavklaring for barn og unge som havner i krysspunktet mellom barnevern, psykiatri og vedtakskontor Partnerskapstenkning om foreldrerollen. Prioritere strategiske satsninger og mål for tidlig innsats og forebyggende arbeidet i alle kommunens sektorer for å øke sosial tilhørighet og utjevne forskjeller. Manglende nasjonal ansvarsavklaring for barn og unge som havner i krysspunktet mellom barnevern, psykiatri og vedtakskontor. Gjelder særlig unge med nevropsykiatriske lidelser med tilleggsvansker som atferdsproblemer, psykiske lidelser og rus. Jmf. Advokat Tore Roald Riedl Barn som må ha institusjonsplass, plassert i barneverninstitusjoner, ingen helsekompetanse, kjøper privat. Jmf. Vollen saken.

61 mulighetene skaper vi sammen på vei…