Eskalering – intervensjoner - læring – omsorg og grenser

Presentasjon om: "Eskalering – intervensjoner - læring – omsorg og grenser"— Utskrift av presentasjonen:

1 Eskalering – intervensjoner - læring – omsorg og grenser

2 Noen spørsmål …. Trenger barn grenser – hvorfor?
Hva kan være utfordringer i forhold til grenser? Hvilke grenser /reaksjonsmåter blir brukt i barnehagen? Trenger personalet å være samkjørte? Hva kan evnt være en risiko/fare ved det? Hvilken type atferd vekker vanskelige følelser i deg eller vipper deg av pinnen. «TRIGGERE»

3 Grensesetting Barn trenger grenser fordi de har behov for å bli passet på. « jeg kan bevege meg trygt rundt i verden, de voksne følger med og de passer på meg» Det er helt avgjørende å ha gode relasjoner med nærhet og varme og å kunne lede /ha kontroll over situasjoner. Uten god relasjon vil man mislykkes med grensesetting NB: 5:1. Når barn viser problematferd er det av betydning å sette fokus på de voksne-

4 Generelt Målet med grensesetting er å hjelpe barn – ikke straff
Lær bort/ vis ønska atferd, jeg skal hjelpe deg, gi feedback, følg opp og gjenlær Å være på leit etter barnets mestring og positive samspill/aktivitet Å gi masse positiv oppmerksomhet ved fremgang/ realistiske forventninger – trappetrinn Tenk enklest mulig og med minst mulig inngripen Gi forutsigbare reaksjoner som passer barnets alder og atferden Lukk igjen munnen etter en beskjed/tilbakemelding Vær rolig, hold egne følelser under kontroll Barn treng trygge, sterkere og varme voksne også når det er vanskelig

5 Fasemodell eskalerende atferd
MAKSIMUM 5 4 OPPTRAPPING INTENSITET 6 NEDTRAPPING 3 OPPHISSELSE 2 TRIGGERE 7 ROER SEG NED 1 ROLIG TID Bearbeidet etter: Walker, Colvin & Ramsey (1995)

6 Eksempel på eskalering
Rolig: Jens sitter å leker med et tog Trigger: Sara kommer bort og tar toget Opphisselse: Jens roper «Få det tilbake» Opptrapping: Jens løper bort til Sara og roper « Det er mitt», og river til seg toget. Maksimum: Jens griper tak i Sara sin arm og forsøker å bite henne Nedtrapping: En voksen skiller de to. Jens stamper føttene i gulvet og biter tennene sammen. Jens følger oppfordring fra den voksne om å puste rolig.. Roer seg Jens sitter med hodet i hendene og ser ned. Begynner gradvis å leike med klosser

7 Proaktiv vs reaktiv fokus
Læring???? INTENSITET Her ligger mestring/ læringsmuligheter TID Bearbeidet etter: Walker, Colvin & Ramsey (1995)

8 Forebyggende og nedtrappende teknikker
Vær hjelpsom og empatisk Om mulig forhold deg til barnet på to-mannshånd Vær respektfull Snakk rolig – vis - håndled Bruk få ord og vær konkret/fysisk Anerkjenn samarbeid – «det var lurt» Intervensjoner inkluderer ofte flere strategier: Omgivelsene, Verbalt, Fysisk/promts- peiking, holde – fysisk guiding

9 Intervensjoner for barn som viser problematferd
Omgivelsene/innredning; Plassering. Skjerming oversikt, rekkefølge Verbale strategier: bruke de–eskalerende teknikker. Kommunikasjon og voksenstil som fremmer samarbeid Fysiske strategier, fysisk støtte, berøre, lede barnet videre/ bort

10 Å reagere på problematferd
Observer atferd – hva er dette? Ignorere Engasjere andre barn Hjelpe/vise og støtte barnet til ny handling ________________________________________________ Verbal tilbakemelding/ god beskjed Gjennomføre naturlig reaksjon/konsekvens Første respons strategi: verbal, fysisk, omgivelsene, miksa respons Lasse Dahl

11 Ignorering Er ofte svært effektiv metode for å stoppe uønsket atferd.
Mer effektiv enn irettesettelse. Ignorering er effektiv overfor: sutring, masing, snakke babyspråk dårlig bordskikk, geipe, småkrangling med andre barn, mindre forstyrring,, atferd som ikke er til fare for andre. Bør komme etter en verbal tilbakemelding Viktig å ha nøytralt ansiktsuttrykk, unngå øyekontakt, gå litt unna, aktiv avledning, innfør en annen aktivitet Ignorer bare en eller to upassende atferder om ganger Anerkjenn når barnet viser ønska atferd /samarbeider

12 Verbal tilbakemelding/god beskjed
God tilbakemelding er kort, presis, saklig og bestemt på det barnet gjør, og at det ikke er akseptabelt. Nå har du tatt noe som ikke er ditt, det er å stjele. Det skal man ikke gjøre. Stopp å slå, det er vondt for Harald, og det er ikke lov å slå. Slike tilbakemeldinger bør alltid gis når barnet gjør noe som absolutt ikke kan aksepteres, fordi det kan være til fare for barnet og andre og det lærer barn normer og verdier. Gi tilbakemelding – lukk igjen munnen

13 Tap av goder som naturlig konsekvens
Eks: Tegner med tusj på bordet Leiker med pinner Ronny, Lars og Petter leiker ute med pinner. Leiken blir gradvis mer voldsom og leiken går over til at de stikker og slår på hverandre med pinnene. (farlig atferd) Gi en god beskjed/verbal tilbakemelding: Dere kan leke med pinnene, men å stikke med dem er ikke lov Om ikke barna etterkommer, gi ny beskjed Dere må slutte å slå med pinnene hvis ikke blir pinnene tatt fra dere. Om det fortsetter: Pinnene blir tatt fra barna Hvor lenge? Avbrekk viktigere enn lengden

14 Framgangsmåte Å møte/reagere på utfordrende atferd Eller
1: Empatisk Jeg kan se at du virkelig vil…det ser ut som du føler deg….… 2: Beskrive ønska atferd/ vær modell Hvis du ønsker å få det. Si: Kan jeg få låne 3: Oppmuntre Forsterk ønska atferd Du prøver å………..Si: Kan jeg… 4a: Hvis barnet følger oppfordringa, Gi ros/bekreft og gi støtte 4b: Hvis barnet ikke er i stand/villig til å prøve ønska atferd. Gjør det for barnet ( jeg vil hjelpe deg). Kan jeg få låne Eller 5:Bistå/hjelpe Hjelp barnet, reengasjere ved å distrahere eller pek ut akseptabelt valg