Hvordan ta boligsosiale hensyn i areal- og samfunnsplanleggingen

Presentasjon om: "Hvordan ta boligsosiale hensyn i areal- og samfunnsplanleggingen"— Utskrift av presentasjonen:

1 Hvordan ta boligsosiale hensyn i areal- og samfunnsplanleggingen
Hvordan ta boligsosiale hensyn i areal- og samfunnsplanleggingen? Oppstartkonferanse By- og tettstedsprogrammet

2 Innhold Sentrale føringer – hvorfor er planlegging viktig, og for hvem? Kort om det kommunale plansystemet Hva kan gjøres på det enkelte nivået i plansystemet og i f.h.t til hvilket lovverk? Eksempler fra kommuner Mulige økonomiske virkemidler Avsluttende betraktninger

3 Bolig for velferd (2014-2020) Felles ansvar - felles mål
Alle skal ha et godt sted å bo Alle med behov for tjenester skal få hjelp til å mestre boforholdet Den offentlige innsatsen skal være helhetlig og effektiv Sikre god styring og målretting av arbeidet Stimulere til nytenkning og sosial innovasjon Planlegge for gode bomiljøer Hvorfor vi i HB er opptatt av planleggingen er med bakgrunn i bl.a. siste punktet; Planlegge for gode bomiljøer. Med gode bomiljøer menes i følge «Bolig for velferd» mange nok boliger samt boliger og nærmiljø av god kvalitet. Videre er nærmiljøbegrepet knyttet til folkehelse, som både er hjemlet i plan- og bygningsloven (§3-1 e) og folkehelseloven (§ 5 c). Ett punkt i en sjekkliste fra Helsedirektoratet for kommuner som vil skape gode nærmiljøer er å ha en helhetlig boligpolitikk med tilstrekkelig og variert boligbygging til personer i alle livsfaser med ulike ressurser. I følge Helsedirektoratet er nærmiljøkvaliteter: faktorer i nærmiljøet som fremmer eller motvirker folkehelsen. Nærmiljø omfatter både fysiske og sosiale forhold, samspillet mellom mennesker og mellom mennesker og deres fysiske omgivelser.

4 Helhetlig boligplanlegging - for alle grupper
Gode bomiljøer for alle er også gode bomiljøer for vanskeligstilte på boligmarkedet Boligperspektivet bør inn i kommunenes planverk, på alle nivåer

5 Hvor og når ta boligsosiale hensyn?
Figuren viser grunnstrukturen i den kommunale planleggingen. Den venstre delen er i all hovedsak hjemlet i Plan- og bygningsloven (PBL) og den høyre delen i Kommuneloven. Alle kommuner skal ha en kommuneplan. I følge PBL § 11-1 er kommuneplanen kommunens overordnede styringsdokument og gir rammer for kommunens planer og tiltak. Den består av en samfunnsdel med handlingsdel og en arealdel. Kommunal planlegging skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver. Det kan utarbeides kommunedelplan for bestemte områder, temaer eller virksomhetsområder.» Kommuneplanens handlingsdel skal angi hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer, og revideres årlig. Økonomiplanen – som er hjemlet i kommuneloven § 44 kan inngå i handlingsdelen. Grunnstrukturen i det kommunale plansystemet

6 Kommunal planstrategi
Trenger vi rydde? Plan for ryddeprosess Hvor og hvordan rydder vi? Planstrategien er ikke en egen plan, men et verktøy for å systematisere («rydde») de planoppgaver kommunen skal jobbe med i kommunestyreperioden. Skal vedtas innen ett år etter at kommunestyret er konstituert. (jfr. PBL § 10-1). Hva er statusen i din kommune? Hvor mange av dere har bidratt i arbeidet med planstrategien? Foto: Svein Kornerud

7 Hvordan «løfte fram» bolig i planstrategien
Endret befolkningsutvikling – bosetting av flyktninger Ta stilling til utarbeidelse av en boligplan (tema-/fagplan) Kobling til Folkehelse (§ 5) – forhold som påvirker helsen, bl.a. bomiljø og bolig. Utviklingstrekk som følge av en befolkningsutvikling og befolkningssammensetning i endring, bør inngå i en kommunal planstrategi. Utfordringer når det gjelder boligbehov som følge av f.eks. bosetting og integrering av flyktninger bør legges til grunn for kommunens prioriterte planoppgaver i inneværende periode. Dersom kommunen kommer fram til at dette er en vesentlig utfordring, må dette følges opp og prioriteres i kommuneplanen og i en eventuell temaplan. Som nevnt gjøres det en «ryddejobb» i planstrategien, og kommunestyret beslutter hvilke planer som skal rulleres og nye som skal utarbeides. Derfor blir det viktig å ta stilling til om det skal utarbeides en tema- eller fagplan om bolig. Ved å få boligplan inn i planstrategien, skapes det forventninger til prosesser og boligplanlegging settes på dagsorden.

8 Koblingen folkehelse og planleggingen
De innledende bestemmelser definerer folkehelsebegrepet. Folkehelseloven (2011)er en helhetstenkende og sektorovergripende lov, og ansvaret er flyttet fra ensidig å være et helseansvar til å være hele kommunens ansvar. Kommunene skal i følge § 5 i folkehelseloven utarbeide en oversikt over positive og negative forhold som påvirker helsen, og som skal legges til grunn for den kommunale planstrategien. (Folkehelseloven paragraf 6: «Oversikten etter § 5 annet ledd skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi. En drøfting av kommunens folkehelseutfordringer bør inngå i strategien, jf. plan- og bygningsloven § 10-1». Under punktet levekår inngår et punkt om bolig. Hvordan er situasjonen i kommunen, behov for nye boliger, boligsammensetningen i kommunen og antall uten fast bolig.) Mandal og Hamar kommuner har omtalt folkehelse i sine planstrategier for 2016 – 2019. Grimstad k. er aktiv innen sitt folkehelsearbeid. I sin planstrategi forberedes delplaner innen både folkehelsearbeid og bolig. Kommunen skal også trekke inn faktorer utenfor helseområdet som påvirker folks helse. Det er flere trekk ved bolig og bomiljø som påvirker helsen og som kan inngå i en slik oversikt (NIBR 2014:16). Neste lysark

9 Bolig og folkehelse – hva er sammenhengen?
Barn mest utsatt for negative helsekonsekvenser av dårlige boliger og dårlige boområder Barn i kommunale boliger er sykere enn andre barn Barn som utsettes for trangboddhet rammes både fysisk og mentalt Innvandrere, enslige forsørgere, psykisk syke og de med rusutfordringer bor dårligere enn andre i Norge Bolig er sosialt ulikefordelt avhengig av utdanning og inntekt Det er selvstendig sammenheng mellom boligens og boligområdet kvalitet og den fysiske og mentale helsen Marit K. Helgesen Arne Holm Lars Monkerud Lene Schmidt Bolig og folkehelse – hva er sammenhengen?

10 Kommuneplanens samfunnsdel
Tar stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet og kommunen som organisasjon Samfunnsdelen er ikke altomfattende – viktig å gjøre prioriteringer Kan ha tydelige mål og satsingsområder om Bolig (jfr. Larvik kommune) Verdier og boligpolitikk («I 2020 har Trondheim kommune en boligpolitikk som utjevner sosiale forskjeller. Kommunen vil tilrettelegge nye boområder for mennesker i ulike alders- og inntektsgrupper mm og motvirke ensidige bomiljøer») Kommunen skal i arbeidet med samfunnsdelen bl.a. vektlegge viktige utfordringer knyttet til folkehelse, barn og unge, integrering mm (jfr. Veileder T-1492, kap. 1.2). Det er også listet opp en del temaer som er aktuelle å vurdere i samfunnsdelen, herunder boligpolitikk og boligbygging Samfunnsdelen er en overordnet plan, men ikke nødvendigvis «altomfattende» (jfr. § 11-2). Skal samfunnsdelen få en politisk relevans og være et nyttig styringsverktøy for å synliggjøre strategiske plangrep må politiske prioriteringer komme tydelig fram i dokumentet. I samfunnsdelen er det derfor mulig for kommunen å peke ut prioriterte satsingsområder som omhandler boligformål el.l. Når det gjelder kommunen som organisasjon, kan det i samfunnsdelen legges føringer om at kommunen skal arbeide tverrsektorielt med boligsosiale formål. I sin samfunnsdel er eksempelvis Larvik kommune opptatt av å bygge opp under de fire velferdspilarene; bolig, inntekt, helse og utdanning. Ett mål er å tilrettelegge for gode og stabile bomiljøer for alle. Kommunen har vedtatt et eget verdisett som er styrende for boligpolitikken. Dette er inspirert av blant annet NOU 2011:15 Rom for alle: «Å ha et sted å bo er en forutsetning for helse, utdanning, arbeid og samfunnsdeltakelse. Boligen er grunnleggende viktig i et folkehelseperspektiv. Det er god samfunnsøkonomi i å føre en aktiv og sosial boligpolitikk. Det viktigste er imidlertid anerkjennelsen av at alle trenger en bolig og et hjem for å kunne leve et verdig liv. Det skal være rom for alle». Trondheim kommune har laget «føringer» mht normalisering og integrering i samfunnsdelen: «I 2020 har Trondheim en boligpolitikk som utjevner sosiale forskjeller. Kommunen vil tilrettelegge nye boområder for mennesker i ulike aldersgrupper, inntektsgrupper, med ulikt funksjonsnivå og med ulik kulturbakgrunn, og motvirke ensidige bomiljø, legge til rette for et mangfoldig boligtilbud, motivere og hjelpe barnefamilier i kommunale utleieboliger til å få bolig i det ordinære boligmarkedet» ( Integrering av vanskeligstilte på boligmarkedet i ordinære bomiljøer har støtte i forskning bl.a. fra Iris. En kommuneundersøkelse hvor et utvalg rusmisbrukere er informanter, tyder på at spredt bosetting (f.eks. i et borettslag) hvor det er få rusmisbrukere i liten grad er et problemområde. Når det gjelder preferanser for bosted, vil størstedelen (96 %) ikke bo i nærheten av andre rusavhengige hvis de kunne velge selv (IRIS-rapport 2013/206). Viktig å bruke samfunnsdelen som reelt styringsverktøy – få til kobling mellom kommuneplanens handlingsdel og økonomiplan

11 Ja takk, begge deler Ikke tilstrekkelig å «kun» ta opp bolig i samfunnsdelen. En boligplan vil nødvendigvis være mer konkret og på et detajlnivå enn samfunnsdelen. (Kommer tilbake til boligplanen). Eksempelvis har Hamar kommune både tatt inn bolig i samfunnsdelen og i en boligplan/temaplan.

12 Kommuneplanens arealdel
Bør bygge på en oppdatert samfunnsdel. Viser sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. Obs! Er juridisk bindende Arealdelen kan fastsette planformål til boligsosiale arealer (PBL §11-7). Mulig å gi føringer for videre planarbeid, eks. fordeling av boligstørrelser ved regulering av områder (§ 11-7). Utbyggingsavtaler (kan være en forutsetning for at utbygging skal kunnes skje); Frivillig avtale hvor dette kan inngå; - boligstørrelse * - boligens utforming - rett for kommunen til å erverve boliger, førsterett til å kjøpe et bestemt antall boliger eller prosentandel av oppførte boliger. (jfr. Sandnes og Asker) For å realisere boligsosiale formål må de inngå i aktuelle arealformål etter plan- og bygningslovens § Eks. avsette areal til offentlig og privat tjenesteyting dersom det er aktuelt med institusjon. Er det boliger må dette inngå i områder avsatt til bolig i planen. Det er også mulig å gi føringer for videre planarbeid, og legge inn krav om fordeling av boligstørrelser ved regulering av områder, jfr. pbl. § 12-7, nr. 5. Her kan det kreves at det skal ivareta spesielle behov. jfr. pbl. § 11-9 nr. 8. Det er derfor viktig å se samspillet mellom kommuneplanenes arealdel og reguleringsplan når en skal ivareta boligsosiale forhold. Utbyggingsavtaler er et virkemiddel som kan nedfelles i bestemmelsene til arealdelen eller i reguleringsplan (PBL kap. 17). (Utbyggingsavtaler kan være en forutsetning for at utbygging skal kunne skje). Siden 1990-tallet har mange kommuner benyttet utbyggingsavtaler knyttet til gjennomføring av teknisk infrastruktur som bl.a. vei, vann, avløp, trafikksikker skolevei og friområder. Noen kommuner, som f.eks. Sandnes, har også benyttet utbyggingsavtaler knyttet til boligsosiale formål og sosial infrastruktur. (Sosial infrastruktur som dreier seg om ulike bygg og anlegg som er nødvendige for at et boligområde skal fungere sosialt. Omfatter blant annet skole, barnehage og sykehjem, bydelshus) PBL gir ikke hjemmel til å kunne kreve at utbygging ikke kan finne sted før disse boligsosiale formålene er ivaretatt. I Sandnes kommune er innholdet i utbyggingsavtaler formulert slik: «I samsvar med planen kan utbyggingsavtalen fastsette endelig boligandel for boligsosialt formål, boligantall, boligens minste/største størrelse og bruk av fortrinnsrett til å kjøpe en andel av boligene til markedspris. Sandnes har også en modell for rimelige boliger hvor Sandnes tomteselskap tilrettelegger områder de eier og arrangerer prosjektkonkurranser hvor utbyggere inviteres til å ferdigstille selskapets tomter. De arrangerer prosjektkonkurranser hvor utbyggere inviteres til å ferdigstille selskapets tomter. Utbygger som leverer best bolig til lavest mulig pris får bygge. (Sandnes har tidligere fått kritikk fra Sivilombudsmannen for håndtering av avtalesystemet). Asker kommune jobber aktivt med bruk bruk av utbyggingsavtaler til boligpolitiske tiltak (antall bolig, størrelse og bygningens utforming, fortrinnsrett til kjøp til markedspris) Rekkefølgebestemmelser er grunnlaget for utbyggingsavtaler. (Disse bestemmelsene er gjennomføringstekniske planbestemmelser i kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan og er ment å regulere rekkefølgen i en utbygging som kan omfatte ett eller flere byggetrinn). *Minste og største størrelse kan også tas inn i reguleringsbestemmelser – som sikrer det enda bedre i og med at dette er rettslig bindende, PBL § nr.5 ; Antallet boliger i et område, største og minste boligstørrelse, og nærmere krav til tilgjengelighet og boligens utforming der det er hensiktsmessig for spesielle behov

13 Reguleringsplan Har mange likhetstrekk med kommuneplanens arealdelen.
Å avsette områder til boligbebyggelse er et virkemiddel for å fremme privat utleie og etablere flere utleieboliger på det private markedet 80 Reguleringsplan og kommuneplanens arealdel har mange likhetstrekk når det gjelder oppbygging og form. Dersom ikke annet fremgår, gjelder det som sies om reguleringsplaner tilsvarende for kommuneplanens arealdel. Begge er juridisk bindende når det gjelder arealdisponering. Innholdet i arealplaner kan derfor få avgjørende betydning for utviklingen av et område. Et virkemiddel i reguleringsplanen for å få etablert flere utleieboliger på det private boligmarkedet (eller for å fremme privat utleie), er å avsette områder til bebyggelse og anlegg – boligbebyggelse i arealdelen. Detaljering skjer deretter gjennom reguleringsplan (Bing Hodneland 2015). Det er viktig å være oppmerksom på at en plan skal realiseres. Det nytter lite å regulere inn spesielle formål i et planområde dersom en ikke kan får hånd om området. Dersom utbygger ikke vil selge til det aktuelle formålet, må det evt. eksproprieres, dersom kommunen er villig til å ta et slik skritt. Det beste vil være at eierforhold er avklart i forkant av regulering. 80 % av reguleringsplaner utvikles av private aktører

14 Boligplan; tema-/sektorplan
Ta utgangspunkt i samfunnsdelen – sikre gjennomføring i handlingsplan/ økonomiplanen Det kan utarbeides en temaplan eller en kommunedelplan etter PBL §11-1. En kommunedelplan følger kravene i PBL når det gjelder planprogram, kunngjøring, offentlig ettersyn og vedtak i kommunestyret. Kommunedelplaner er juridisk bindende, men sikrer ikke nødvendigvis gjennomføring. (Imidlertid tror jeg at Skien kommune har klart det). Det er først når tiltakene inngår i økonomiplanen – og i siste runde i det enkelte årsbudsjett, at ressurser til gjennomføring er sikret. Derfor blir økonomiplanen og den årlige budsjettprosessen viktig for å komme fra plan til handling. (Jfr. NIBR-rapport 2012:25.) Mange kommuner har utarbeidet/utabeider boligsosiale handlingsplaner, da Husbanken tidligere ga tilskudd til dette planarbeidet. Tanken var at valg av navn og planform skulle bære bud om at målet var handling for å forbedre vilkårene for vanskeligstilte grupper på boligmarkedet gjennom aktiv kommunal innsats. Nå har flere kommuner utarbeidet helhetlige boligplaner, hvor boligsosiale formål inngår (f.eks. Larvik, Kongsberg og Hamar kommuner.) Vi anbefaler å se boligsosiale spørsmål i et helhetlig perspektiv slik disse kommunene har gjort. Likeledes å ta hensyn det plansystemet den enkelte kommune har. Mange kommuner har et stort antall temaplaner. Boligplanlegging «konkurrerer « med andre områder. Asplan Viak anbefaler i en FOU-rapport at antall temaplaner tas ned til det nivået kommunen har bruk for. (Samtidig er det ikke er lurt å droppe alle temaplaner og løfte det faglige opp til samfunnsdelen – som sagt).

15 Boligplan – formål og innhold
Ta utgangspunkt i at Alle skal bo godt og trygt Situasjonsbeskrivelse Vurderinger Målsettinger Tiltak Oppfølgingsplan/handlingsprogram - med ansvarsfordeling Formålet med en boligplan bør, som det er nedfelt både i Hamar kommune og Larvik kommunes planer, ta utgangspunkt i at alle skal bo godt og trygt. «Selv om de fleste bor godt i Norge, gjelder det ikke alle. De som ikke selv er i stand til å skaffe seg egen bolig og bli boende, skal få den hjelpen de trenger. Ingen skal måtte gjøre seg fortjent eller kvalifisert til å få hjelp. Med riktig hjelp, kan alle bo.» Disse etiske prinsippene, er lagt til grunn både i boligplanen og det øvrig planverket i Larvik kommune (Boligplan Larvik kommune s. 6). Hamar kommune sin boligplan fremhever at bolig er først og fremst et personlig ansvar, men at det offentliges ansvar er å tilrettelegge slik at innbyggerne kan klare seg best mulig på egenhånd, og at kommunen har et spesielt ansvar for å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet. Planen foreslår ulike strategier slik at de kan skaffe seg og beholde egen bolig (Boligplan Hamar kommune). Stikkordsmessig innhold i en bolig-/temaplan: Situasjonsbeskrivelse (kartlegging og analyse av de samlede boligbehov) Vurderinger (vurdere virkemidlene i forhold til de beskrevne behov) Målsettinger (det som er ønskelig å oppnå eller etterstrebe) Tiltak (strategier og konkrete tiltak som de dokumenterte utfordringene skal møtes med) Oppfølgingsplan/handlingsprogram (iverksetting/oppfølging av prioriterte tiltak – med angivelse av ansvar). F.eks. er det i planstrategien Hamar kommune 2016 – 2019 en prioritert planoppgave å innarbeide denne handlingsplanen i økonomiplanen.

16 Økonomiske virkemidler fra Husbanken for å oppnå gode bomiljøer
Nye boligområder Grunnlån nybygg – miljø/energi og universell utforming (uu) Eksisterende boligområder Grunnlån utbedring/ombygging – kvalitetskrav miljø/energi eller uu Heistilskudd Tilskudd til tilstandsvurdering Utleieboliger – kommunale eller private (tildelingsrett) Tilskudd til utleieboliger Grunnlån til kjøp/utbedring i eksisterende boligmasse eller nybygg Tilvisningsavtaler – grunnlån til private aktører Grunnlån fra HB gis til oppføring av nye boliger (sameie, borettslag, eneboliger etc.) Ved nybygg kvalitetskrav på miljø/energi og universell utforming. Grunnlånet gis også til utbedring av eksisterende boliger (sameie, borettslag eller enebolig etc.) og disse må minimum nå et av våre kvalitetskrav. Se mer informasjon om arealkrav og låneutmåling på våre nettsider – retningslinjer og veileder. Heistilskudd gis til eiere av eksisterende boligeiendommen med minst tre etasjer. Det gis tilskudd til konsulentbistand til prosjektering og kostandsoverslag (trinn 1) og innstalleringav heis (trinn 2) og det gis tilskudd inntil 50% av kostnadene til prosjektering og innstallering. Tilskudd til tilstandsvurdering kan søkes av borettslag og sameier og lignende som omfatter minst 6 leiligheter. Formålet med ordningen er å bedre bomiljø og levekår ved å foreta en grundig tilstandsvurdering av bolig- og miljøfornyelse. Det legges særlig vekt på å øke andelene tilgjengelige og brukbare boliger (universell utforming – miljøvennlig rehabilitering). Tilskudd til utleieboliger går både til kjøp av eksisterende boliger og til å bygge nye boliger. I enkelte tilfeller gis det tilskudd til utbedring når dette bidrar på å øke kvaliteten på uu eller miljø/energi. Når det er private aktører må det inngås avtale med kommunen om tildelingsrett av boligene i 20 år. (Regjeringen økte tilskudd til utleieboliger i forbindelse med den høye tilstrømningen av asylsøkere. Målet var 2000, 1900 er nådd. Tilvisningsavtaler – her inngår kommunen avtale med kommunen om å disponere en vist antall boliger i et nybygd prosjekt. Her gis det kun grunnlån fra Husbanken og ikke tilskudd. Andre individretta ordninger som startlån og tilskudd til etablering legger til rette for økt gjennomstrømning i kommunale boliger. Frigjør utleieboliger, gir flere anledning til å eie. (Startlån: For at de med langvarige problemer med å finansiere boligkjøp skal kunne skaffe seg en egnet bolig, og beholde den) Bostøtte sikrer husstander med lav inntekt og høye boutgifter en egnet bolig.

17 Noen kommentarer avslutningsvis
Mye å «hente» i arealplanleggingen for å få til integrering, variert boligsammensetning og gode bomiljøer for alle Viktig å benytte handlingsrommet i PBL og folkehelseloven. «Vite når plantogene går og hvordan gå på» Komplekse planleggingsituasjoner og mange (bl.a. private) aktører krever at kommunene har kompetanse både om planlegging i hht lovverket og prosessledelse. Dialog, forhandling, partnerskap er stikkord. Planlegging bør bli en dynamisk prosess – for å møte uforutsette endringer som eksempelvis bosetting av flyktninger Å investere i planlegging er ikke bortkasta – mye å hente for kommunene. (Forenkling av PBl og å korte med tida fra plan til handling er under arbeid, jfr. Sanner) (Den instrumentelle tradisjonen er ikke tilstrekkelig, kommunikative planteorier og modeller er viktig kompetanse å inneha for kommunene.) De siste tallene fra UDI viser en stor nedgang i nyankomne asylsøkere – som på sikt skal bosettes i kommunene, men dette er et bilde som fort kan endre seg.

18 Takk for oppmerksomheten!
Rapporter, informasjon og gode eksempler finnes på FK og kommunene har hovedansvar for lokal og regional samfunnsutvikling og planlegging som sådan. Husbanken kan bidra med kompetanse innen helhetlig boligplanlegging, boligsosialt arbeid, universell utforming. Og ikke minst spre gode eksempler fra kommunene! Følg også med når den boligsosiale, digitale veiviseren lanseres 1.nov.  Takk for oppmerksomheten!