Nasjonal konferanse om inkluderende læringsmiljø, Trondheim 16

Presentasjon om: "Nasjonal konferanse om inkluderende læringsmiljø, Trondheim 16"— Utskrift av presentasjonen:

1 Nasjonal konferanse om inkluderende læringsmiljø, Trondheim 16
Nasjonal konferanse om inkluderende læringsmiljø, Trondheim 16. oktober 2012 Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne Hvilke føringer ligger i regjeringens satsing Hva kan vi gjøre for å lykkes bedre sammen? Fylkeskoordinator for Jobbstrategien i NAV Sør-Trøndelag: May-Liz Flatholm ”På tide med nye grep” Presentasjon av Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne. Hvilke føringer ligger i regjeringens satsing, og hvilke rolle har NAV? Fylkeskoordinator for Jobbstrategien i Sør-Trøndelag, May-Liz Flatholm Arbeidslivscoach Liv Bente Strømhaug Fylkeskoordinator for Tilretteleggingsgarantien Marianne Simensen Har snakket med rådgiver for studenter med funksjonsnedsettelser Reidar Angel Hansen og med Anne Nylund hos Universell, NTNU. De refererte begge til studieveilederne på Instituttene som viktige målgrupper å komme i dialog med i forhold til å øke overgangen fra studie til arbeid for denne målgruppen. Mest tid på å informere litt i dag, ber dere ta med dere litt info inn i lunsj og treff med egen gruppe, så kan det hende at noen av dere eller andre i gruppen deres har gode innspill og ønsker å ta kontakt i forhold til dette. Vi er glad for å kunne være i dialog med personer som mener de ser hva som kan være annerledes for å øke sjansen til å lykkes bedre med økt syssensettingsgrad.

2

3 På tide med nye grep! Hun som var ministeren vår frem til nylig, Hanne Bjurstrøm, ga gjennom et vedlegg til Statsbudsjettet for 2012, oss beskjed om at det er på tide med nye grep (!) – for å oppnå et mer inkluderende arbeidsliv. VISJONEN: Et arbeidsliv tilgjengelig for alle som kan arbeide Direkte oppfølging av Soria Moria 2 og delmål 2 i IA-avtalen. DELMÅL 2 i avtalen om et inkluderende arbeidsliv: Øke sysselsettingen blant personer med nedsatt funksjonsevne er noe vi har jobbet for å oppnå over lengre tid. Fremmet av Regjeringen og utviklet i nært samarbeid med partene i arbeidslivet og brukerorganisasjonene. Gjennomføring av strategien er tilsvarende et felles ansvar. Strategien er langsiktig, men innsatsen vil bli løpende evaluert. Årsaken til at vi ønsker å jobbe mot dette målet har flere dimensjoner (bl.a): 1) Samfunnet og virksomhetene vil i større grad kunne utnytte den kompetansen og arbeidskraften som disse personene representerer 2) Virksomhetene vil i tillegg til å få arbeidskraft, ha glede og nytte av medarbeidere med større bredde i bakgrunn og livserfaring. Dette kan påvike arbeidsmiljø så vell som produksjons- og tjenesteutviklingen. 3) Den enkelte person vil få styrket økonomisk selvstendighet, og levekår, i tillegg til andre positive effekter vi vet ligger i det å produsere noe, og være del av et arbeidsfellesskap. 4) Det økonomiske regnskapet vil for alle parter komme bedre ut med lønnsinntekt, skatteinntekter og goder tilbake til samfunnet. Til tross for dette ser vi at sysselsettingsnivået blant personer med nedsatt funksjonsevne har hodt seg relativt stabilt over mange år – og dette på et nivå lavere enn Sverige og Danmark, til tross for Norges gode konjunkturer. Vi ser også en økning i antall unge uføre i mange land. OG DETTE ER DET INGEN ENKEL LØSNING PÅ! MEN – Nye grep skal forsøkes! Og vi ønsker å bidra til at vi skal lykkes bedre fremover!

4 Hvorfor en jobbstrategi?
Unge med nedsatt funksjonsevne møter ofte utfordringer når de skal ut i arbeidslivet. Norge har jevn sysselsettingsgrad for denne gruppen til tross for innsats, og lavere sysselsettingsgrad enn Sverige og Danmark. Jobbstrategien er målrettet innsats for å få flere i jobb og færre på stønad IA-arbeidets mål om å øke sysselsettingen blant personer med nedsatt funksjonsevne er ikke nådd. Direkte oppfølging av Soria Moria 2 og delmål 2 i IA-avtalen.

5 Hvem er målgruppen? I 2012 rettes strategien seg særlig mot unge under 30 år med nedsatt funksjonsevne: fysisk, psykisk eller kognitiv . Overgangen mellom skole/studie og arbeidsliv er høyt prioritert. Personer med nedsatt funksjonsevne er en svært sammensatt gruppe med ulike behov for bistand og tilrettelegging. Ofte vil de ha bistandsbehov på tvers av eksisterende forvaltningsmessige og faglige grenser. Rundt regnet unge under 30 år med nedsatt funksjonsevne avslutter hvert år et utdanningsløp utover grunnskolen. Det er usikkert hvor mange av disse som søker om og har behov for arbeidsrettet bistand fra Arbeids- og velferdsetaten for å komme inn på arbeidsmarkedet. Innsatsen rettes inn mot unge personer med nedsatt funksjonsevne på vei inn i arbeidslivet. Fra dokument på navet: Om jobbstrategiens målgruppe. Jobbstrategien handler om målrettet innsats for at flere unge med funksjonsnedsettelser skal komme i arbeid. Det er nødvendig å kunne dokumentere og følge innsatsen fra NAV overfor unge med nedsatt funksjonsevne med behov for arbeidsrettet bistand for å komme i arbeid. Det eksisterer ikke registre over personer med nedsatt funksjonsevne – verken i NAV eller andre steder. Derfor dokumenterer og følger vi innsatsen overfor langtidsmottakere av arbeidsavklaringspenger under 30 år som er aktuelle for tiltak fra NAV. Dette gir mulighet for søk på målgruppa i NAVs registre, gir et statistikkgrunnlag som fanger opp de fleste i målgruppen for jobbstrategien og tilfredsstiller behovet for rapportering. Personer under 30 år med funksjonsnedsettelser og behov for arbeidsrettet bistand fra NAV er i målgruppen for jobbstrategien selv om de mottar sykepenger, uførepensjon, kvalifiseringsstønad el. Men innsatsen blir ikke dokumentert i statistikk som gjelder spesielt for jobbstrategien. Personer med funksjonsnedsettelser er en faglig definert gruppe som ikke lar seg gjenfinne i statistikk. Dette skal ikke hindre oss i å styrke innsatsen i NAV og i arbeidslivet slik at flere med funksjonsnedsettelser kommer i arbeid.

6 Hva er målet? Et arbeidsliv tilgjengelig for alle som kan arbeide
Bedre utnyttelse av kompetanse og arbeidskraft som personer med nedsatt funksjonsevne representerer. Bedriftene ser nytte av medarbeidere med større bredde i bakgrunn og livserfaring. Økt økonomisk selvstendighet og levekår. Unge under 30 år med nedsatt fuksjonevne, men det betyr nødvendigvis ikke at det har nedsatt arbeisdevne – overgang fra AAP til jobb Kompetansen og virkemidlene finnes både overfor arbeidssøkende og arbeidsgiverne. Både de unge og arbeidsgiverne trenger en helhetlig og koordinert innsats fra NAVs side. Dette skal fylkeskoordinatorene og arbeidslivscoachene bidra til. På denne måte vil NAV kunne vise overfor omverdenen hva vi besitter av ressurser og kompetanse, og bidra til et godt omdømme gjennom mange suksessrike enkelthistorier. Den metodiske tilnærmingen er den samme som for andre brukere: behovsvurdering arbeidsevnevurdering aktivitetsplan Standard for arbeidsrettet brukeroppfølging viktig kvalitetssikrer inn i arbeidet, jfr gradvis implementering i NAV-kontorene fra 1. mai 2012. Følger kvalitets- og kompetanseprogrammer for øvrig overfor ansatte i NAV. Er i gang med å utvikler et eget kompetanseprogram overfor arbeidsgivere.

7 Fire barrierer i arbeidslivet
Diskrimineringsbarriere Diskriminerende holdninger og handlinger i forbindelse med ansettelsesprosess. Kostnadsbarriere Ansettelse kan medføre kostnader, ved f.eks praktisk og fysisk tilrettelegging, oppfølging og opplæring. Produktivitetsbarriere Personer kan ha nedsatt eller variabel arbeidsevne. Informasjons- og holdningsbarriere Mangel på informasjon om virkemidler og holdninger kan hindre ansettelser av arbeidssøkere med nedsatt funksjonsevne. Regjeringen retter innsatsen mot fire barrierer som kan gjøre det vanskelig for personer med nedsatt funksjonsevne å komme i jobb. Barrierene berører både arbeidssøkere (m utg punkt i arbeidsevnevurdering) og arbeidsgivere (kunne vært med utg pkt i bedriftens inkluderingsevnevurdering.)

8 Diskriminering er sjelden bevisst. Likebehandling er nesten alltid det.
>Derfor så de i forarbeidet til Jobbstrategien på tiltak samfunnet allerede hadde, og diskuterte med partene i arbeidslivet om det var noe som kunne tilføres.

9 Tiltak for å redusere barrierene
Reduksjon av diskrimineringsbarrieren Regjeringen arbeider med: Forslag til ny diskrimineringslovgivning som oppfølging av Diskrimineringslovutvalgets innstilling. Revisjon av Tjenestemannsloven. Universell utforming av bygninger og transportsystem. Reduksjon av produktivitetsbarrieren Økt innsats for at flere skal fullføre videregående opplæring (NY GIV) Bruk av lønnstilskudd ved ansettelse (arbeidsrettet tiltak i NAV) Riktig tilrettelegging gjennom hjelpemidler (HMS mer på banen)

10 Tiltak for å redusere kostnadsbarrieren
Nytt forsøk med tilretteleggingstilskudd for arbeidssøkere med nedsatt funksjonsevne Tilretteleggingstilskuddet kan kompensere for merkostnader/merarbeid knyttet til tiltak i form av utprøving, tilrettelegging, opplæring, informasjon, arbeidstrening, gjenstander/arbeidshjelpemidler, kurs og kortere opplæringstiltak. (Gitt av partene i arbeidslivet). Mentorer som skal drive aktiv oppfølging ute på arbeidsplassen (tiltaksplassen). (arbeidsrettet tiltak i NAV) Utvidet forsøk med funksjonsassistanse (via NAV Hjelpemiddelsentralen) Tilretteleggingsgarantier hos NAV for å avklare hva slags støtte arbeidssøkere og arbeidsgivere kan få og når den kan være på plass. Gir også en kontaktperson og prioritering. (Utdrag fra Jobbstrategien) Mentorordningen skal gi oppfølging til personer som deltar på ulike opplæringstiltak og tiltak innenfor ordinære virksomheter, eller i overgangsfasen fra tiltak til ordinær ansettelse. Ordningen skal sikre tiltaksdeltakeren eller den ansatte nødvendig faglig, sosial og praktisk støtte ute på arbeids- eller opplæringsplassen. Støttepersonen kan derfor være en medelev/medstudent eller en arbeids-kollega som på timebasis gir den støtten som er nødvendig for at tiltaksdeltakeren eller den ansatte skal greie å gjennomføre oppgavene som jobben eller studiene krever. Ligner på tiltaket fadder, men kan ikke benyttes til profesjonelle, der det kan tenkes å være en konkurranse om oppdraget. Gjennom Mentorordningen kan virksomhetene selv gi oppfølging til personer som deltar på ulike arbeidsrettede tiltak i ordinære virksomheter, eller i overgangsfasen fra tiltak til ordinær ansettelse. Ikke ansatt kan også være mentor (f.eks. medstudent/likemann) Ordningen skal sikre tiltaksdeltakeren eller den ansatte nødvendig faglig, sosial og praktisk støtte på arbeidsplassen. NAV gir tilskudd til mentorens arbeidsgiver tilsvarende lønn for det antall timer som er avtalt å benytte til mentoroppgaven. Ikke ansatt får lønn som brukerstyrt personlig assistent. Brukere med situasjonsbestemt innsats, kan få i inntil 6 mnd. Brukere med spesiell tilpasset/varig tilp innsats, kan få i inntil 3 år, med hyppig oppfølging/evaluering underveis. Sør-Trøndelag har i eget budsjett fått tildelt kr ,- til tiltaket i 2012. Mentor kan benyttes i kombinasjon med tiltakene arbeidspraksis i ordinær virksomhet, opplæring i form av ordinær utdanning, tidsbestemt lønnstilskudd eller tidsubestemt lønnstilskudd. Mentor kan også benyttes som et selvstendig tiltak i en ordinær arbeidssituasjon ved behov for ekstra støtte fra en kollega utover det som må påregnes som vanlig kollegial støtte eller ved en nyansettelse.

11 Tiltak for å redusere informasjons- og holdningsbarrieren
Midler til informasjonsarbeid og fag- og kompetanseutvikling i NAV. Eget kompetansekurs om jobbstrategien til vinteren. Koodinatorstilling i hvert fylke og i direktoratet Det praktiske ansvaret for koordinering av tjenesteutvikling og gjennomføring av jobbstrategien i fylket. Være en pådriver, koordinere og støtte arbeidet med jobbstrategien for personer med nedsatt funksjonsevne i tett samarbeid med NAV-kontorene, hjelpemiddelsentralene, arbeidslivssentrene og arbeidsrådgivingskontorene Bidra til markedsføring og samhandling om jobbstrategien både internt i NAV og eksternt overfor relevante aktører – særlig helsesektoren, utdanningssektoren og kommunale tjenester. Arbeidslivscoach i hvert fylke knyttet til ALS som bl.a. skal bistå arbeidsgivere (både IA-bedrifter og andre) Skape de gode matchene mellom arbeidssøker og bedrift Sikre at arbeidsgiver får den oppfølgingen de har behov for. TG. Identifisere mulige bedrifter som vil trekke i samme retning Kartlegge de som vil og kan Jobbe for et enhetlig NAV

12 Arbeidslivet må åpne sine dører
For mange unge med nedsatt funksjonsevne er det viktig å få anledning til å prøve seg i arbeidslivet og skaffe seg nødvendig arbeidspraksis. Nært samarbeid med private og offentlige virksomheter er avgjørende for å få resultater. NAV Arbeidslivssenter har en sentral rolle med å bistå virksomhetene i inkluderingsarbeidet. Vi må sammen få med den arbeidsressursen som står på sidelinjen, men som vil bidra! Nært samarbeid med private og offentlige virksomheter er avgjørende for å lykkes med strategien. For mange unge med nedsatt funksjonsevne er det viktig å få anledning til å prøve seg i arbeidslivet og skaffe seg nødvendig arbeidspraksis

13 Tilretteleggingsgaranti – ønsket av partene
Garantien skal gi trygghet for at brukeren får nødvendig bistand fra NAV. En døråpner hos arbeidsgiver! Målgruppen er arbeidstakere og arbeidssøkere med redusert funksjonsevne og arbeidsgivere som ansetter en fra disse gruppene. Tiltak og hjelpemidler skal innvilges og iverksettes så tidlig som mulig. Det skal gis en skriftlig garanti i hvert enkelt tilfelle – sikre tidlig dialog. Eksempler på elementer i garantien: Bistand , utredning/kartlegging av behov for tilrettelegging av arbeidsplassen, bla hjelpemidler Finne egnede tiltaks-/arbeidsplasser Arbeidsmarkedstiltak og hjelpemidler Oppfølging over tid, frem til jobb og i jobb, etter individuelle behov Oppfølgingsavtale mellom arbeidsgiver og NAV for å støtte opp om arbeidsforholdet Brukeren skal ha en kontaktperson i NAV med ansvar for oppfølgingen I 2012 Nominert World Future Council: God metode for inkludering Forslag fra partene i ia-avtalen 2006 Forsøk i 5 fylker fra 2007 Hele nav fra jan 2008

14 En tilretteleggingsgaranti støtter et koordinert samarbeid i NAV i for å oppnå brukers mål om å komme i arbeid NAV Hjelpemiddelsentralen MULIGHETS- ROMMET Psykisk helse og arbeid Arbeidsrådgivningskontoret NAV INTRO NAV lokalt NAV rekruttering NAV - kontor NAV Arbeidslivssenter Kvalifiseringsprogrammet

15 Christine Koht (A-Magasinet 27.04.12)
Gjør du stadig ting på samme måte, men forventer et annet resultat? Jeg tror at det er mange som erkjenner at det er mye å gå på i forhold til å nå maksimal effekt av muligheter og koordinert innsats. Derfor kan det være grunn til å stille seg følgende spørsmål. (Utdrag fra Jobbstrategien) Jobbstrategien bygger på eksisterende politikk, samtidig som den også utfordrer tilvante måter å gjøre ting på. Vi legger både opp til å ta i bruk nye virkemidler og metoder, i tillegg til at vi forsterker innsatsen rundt tiltak og ordninger vi har i dag. Alle dagens virkemidler vil være tilgjengelige for målgruppen innenfor jobbstrategien. Det vil også bli lagt til rette for å sette sammen spesielle virkemiddelpakker som kan bestå av flere egnede tiltak og ordninger. Arbeids- og velferdsetaten vil bli styrket slik at strategien kan bli gjennomført på en effektiv og betryggende måte.

16 Omgivelsenes betydning
Portvokter Møter funksjonshemmet ungdom med skepsis og kunnskapsmangel. Fokus på hinder og ikke på muligheter. Risikovurdering og problemfokusering. Innovervendt. Ringdanser Anbefaler funksjonshemmet ungdom å bli gående på tiltak/fag som ikke ender ut i et fast arbeid, men heller inn i nye runder med tiltak/fag som ikke er rettet mot lønnet arbeid. Fokus på at det er positivt å holde på, ikke at det skal føre til noe spesielt. Portåpner Ser muligheter underveis, oppmuntrer og veileder inn mot en ønsket og hensiktsmessig fremtid. Utfordrer på yrkesmuligheter og yrkesmål. Nett-verksfokusert. Ser den enkeltes behov og presenterer fleksible løsninger og målrettede løp. Tar initiativ til tilrettelegging. God veileder i overgangsfaser. Ringdanser – Marit ; ) I NAV: tiltakskjeding i det uendelige…. På Universitetet: fra fag til fag, uten en plan om å bygge salgbar kompetanse

17 Hva gjør NAV? Kartlegger arbeidssøkere før valg av innsats
VIL VIL IKKE KAN Prioritere mot arbeid Avklar innsatsbehov Behov for Rekrutteringsbistand? Tilrettlegging? Tilretteleggingsgaranti? Arbeidsrettede tiltak? Må motiveres Hvordan? Hvilken innsats bør settes inn? Samtaler, ARK, tiltak? KAN IKKE Utforsk «kan ikke» Hvem sier at de ikke kan? Hvorfor kan de ikke? Kan vi gjøre noe med dette? Oppdraget fra statsråden og direktoratet er å starte med de som vil og kan. For de andre gjelder det å sette inn riktig innsats slik at de kommer til vil og kan.

18 Arbeidslivet kjøper kompetanse og arbeidskraft
Nært samarbeid med private og offentlige virksomheter er avgjørende for å lykkes med strategien NAV Arbeidslivssenter (ALS) har en sentral rolle med å bistå virksomhetene i inkluderingsarbeidet Arbeidspraksis Prosjektoppgaver Sommerjobb/deltidsjobb Rekruttering Også her starter vi med arbeidsgivere som vil og kan! Gjennom ALS håper vi å få til flere samarbeidsavtaler mellom bedrift og studiested (a la Kantega og NTNU). Individets muligheter og begrensninger Omgivelsenes krav og forventninger Mulighets-rom Oppfordre til kontakt med bedrifter. Hvordan øke eller sikre mulighetsrommet? Redusere individets begrensninger? Øke individets muligheter? Tilpasse omgivelsenes krav og forventninger? Kompensere for omgivelsenes krav og forventninger?

19 Utdrag fra «Jobbstrategien»
«Regjeringens utdanningspolitikk skal både bidra til personlig utvikling, styrke demokratiske verdier og legge grunnlaget for nyskaping, produktivitet og økonomisk vekst. Med næringslivets økende kompetansekrav og økt betydning av arbeid for gode levekår, er utdanning blitt stadig viktigere som en inngangsport til deltakelse i arbeidslivet.» «Det er stadig færre jobber som ikke krever videregående opplæring eller høyere utdanning. Utdanning generelt og høyere utdanning spesielt, har stor betydning for om mennesker med funksjonsnedsettelser kommer i arbeid. Sentralt står arbeidet med å redusere frafallet fra videregående opplæring, jf. satsningen med Ny Giv. For å lykkes med arbeidslinja må vi også lykkes med utdanningspolitikken.» Men det er også viktig å ikke bare tenke utdanning, - men utdanning kombinert med yrkesretting uavhengig av nivå: Hva ønsker du å bli når du blir stor? Hva er det i det yrket du synes er tiltrekkende? Er målet riktig i forhold til hva som tiltrekker? Går det an å leve av det? Vil du kunne tjene nok penger med en slik jobb? Hva vil en slik jobb innebære tror du? Er dette forenlig med dine evner, ønsker og behov? Hvordan skal du bli det? Hva kreves for at du skal lykkes med målet ditt? Hvilke delmål bør du lage deg? Fag, oppgaver, kontakt med bedrifter? Trenger du bistand av noen eller tilrettelegging for å nå disse målene? (overgang til neste foil: Hva er målet?)

20 Hva gjør Universiteter og Høgskoler?
Er det fokus på et lønnet arbeidsliv etter studiet? Hvordan utnytte studietiden til å bygge praksiserfaring – organisert som obligatorisk del av studiet – eller som studentens eget initiativ? Obligatorisk praksis som del av studiet Humanister i praksis (NTNU) Prosjektorientert master (NTNU, Det humanistiske fakultet) Eksperter i team (NTNU) Frivillig samarbeid med bedrifter i oppgaveskriving Ideportalen

21 Kan vi gjøre mer sammen?

22 Hvor når vi de som vil og kan?
Noen studenter med nedsatt funksjonsevne har studiet godkjent som en NAV-plan Ordinære elever/studenter som får tilrettelagt ordinær utdanning/studie, kan ha behov for arbeidsrettet bistand ved overgang til lønnet arbeid. Dere møter noen av disse ungdommene! Hvilke utfordringer møter dere? Hva er viktig i møte med disse studentene? Økt arbeidsretting i studiet? praksis i bedrift oppgaveskriving for bedrift

23 Om å snakke til ungdom på ungdoms vis

24 Det Offentliges informasjonskanal for ungdom
Det Offentliges informasjonskanal for ungdom. Barne, ungdoms og familiedirektoratet.

25

26 Ny minister – nytt statsbudsjett
Regjeringen foreslår en videreføring av Jobbstrategien for personer med nedsatt funksjonsevne i 2013 Tilretteleggingstilskudd for arbeidssøkere Funksjonsassistanse i arbeidslivet Mentorordning Informasjons- og kompetanseutviklingsarbeid 40 øremerkede stillinger Nye og styrkede tiltak for unge med nedsatt funksjonsevne: Styrking av tiltaksplasser med 400 stk, dvs 900 tp i 2013 Statlige og kommunale rollemodeller for inkludering (Arbeidsltilsynet, Statens Pensjonskasse, kommunene Sandnes, Bergen, Sarpsborg og Lindesnes) Nytt forsøk med arbeidsavklaringspenger som lønnstilskudd i fylkene Hordaland, Oslo, Vest-Agder og Østfold Ordningen med Arbeids- og utdanningsreiser foreslås permanent og landsomfattende og økes fra 30 til 63 mill kr

27 Ny minister – nytt statsbudsjett
Regjeringen foreslår i tillegg 30 millioner til en forsterket og mer målrettet innsats for å få unge i arbeid, og at det opprettes egne kontaktpersoner som skal følge opp unge arbeidsledige ved de største NAV-kontorene. Ordningen med stønad til spesialtilpasset bil (gruppe 2-biler) utvides til å gjelde personer med sterkt begrenset gangfunksjon. (Det gis i dag bare til dem som har behov for heis eller rampe for å komme seg inn i/ut av bilen).

28 Nye samarbeidsrelasjoner – nye muligheter

29 Ta gjerne kontakt! May-Liz Flatholm
Fylkeskoordinator for Jobbstrategien i Sør-Trøndelag, NAV Sør-Trøndelag Tlf: Eller med en koordinator i direktoratet eller i ditt eget fylke. Se kontaktinfo på nav.no.