Sikkerhetsklarering og autorisasjon

Presentasjon om: "Sikkerhetsklarering og autorisasjon"— Utskrift av presentasjonen:

1 Sikkerhetsklarering og autorisasjon
2012 Espen Brochmann

2 Hva er en sikkerhetsklarering?
En sikkerhetsklarering er en tillitserklæring, som forteller at den som har blitt klarert, vurderes som tilstrekkelig pålitelig, lojal og med nok sunn dømmekraft til å kunne håndtere sikkerhetsgradert informasjon på en god måte.  Med sikkerhetsgradert menes informasjon som ikke skal offentliggjøres, og som kan være til fare for samfunnets sikkerhet dersom den spres. En sikkerhetsklarering er normalt gyldig i fem år. Hvis det ved utløp av femårs-perioden fortsatt behov for at du gis tilgang til skjermingsverdig informasjon, skal din arbeidsgiver iverksette prosessen for å få deg reklarert.

3 Hva er autorisasjon? I sikkerhetsloven § 3, pkt 17 er autorisasjon definert til: ”en avgjørelse foretatt av autorisasjonsansvarlig, om at en person etter forutgående sikkerhetsklarering (med unntak for tilgang til informasjon sikkerhetsgradert BEGRENSET), bedømmelse av kunnskap om sikkerhetsbestemmelser, tjenestelig behov samt avlagt taushetsløfte, gis adgang til informasjon med angitt sikkerhetsgrad.” Autorisasjon er i tillegg en prosess som følger en sikkerhetsklarert person i hele den perioden vedkommende har tilgang til sikkerhetsgradert informasjon og blir således en del av begrepet sikkerhetsmessig ledelse og kontroll.

4 Autorisasjon I den forebyggende sikkerhetstjeneste er menneskene en sentral faktor som kan utgjøre en barriere mot sikkerhetstruende virksomhet. Autorisasjonsprosessen er egnet til å motivere og veilede den autoriserte til å fungere som en effektiv barriere mot sikkerhetstruende virksomhet. Prosessen vil også kunne synliggjøre sårbarheter og trusler som ikke fremkommer som ikke fremkommer av relevante registre ved gjennomføring av personkontroll.

5 Prosess for autorisasjon
Tjenestelig Behov 7. Reklarering 2. Ev. sikk.klar. 3.Autorisassjons- samtale 6. Event. Endringer Ved den aut. 5. Re- Autorisasjon SH 4. Autorisasjon

6 Hvem skal autoriseres og klareres?
Personer som skal arbeide med skjermingsverdig informasjon må autoriseres, samt ha en sikkerhetsklarering. 

7 Hvorfor skal man klareres?
Hensikten med en sikkerhetsklarering, er å beskytte virksomheter som er omfattet av sikkerhetsloven mot personer eller organisasjoner som kan tenkes å sette nasjonal sikkerhet i fare. Dette kan skje på eget initiativ eller fordi de presses, trues, fristes eller forledes til å begå sikkerhetstruende handlinger.  

8 Hvordan klareres man? Klareringsprosessen består av personkontroll i sentrale registre og vurdering av informasjon som den enkelte fører opp i personopplysningsblanketten. Om nødvendig gjennomføres sikkerhetssamtale  for å bli enda bedre kjent med vedkommende. 

9 Kilder i personkontrollen:
BOT:Bøteregisteret                                                             SSP: Det sentrale straffe- og politiopplysningsregister STRASAK: Straffesaksregisteret PST: Politiets sikkerhetstjeneste DSF: Det Sentrale Folkeregister NSM: NSMs egne registre Kreditt: Private kredittopplysningsregistre

10 Klareringsprosessen: Hva skjer når jeg sikkerhetsklareres?
Anmodende myndighet (AM): Den virksomheten som har behov for at enkeltpersoner skal sikkerhetsklareres. Klareringsmyndighet (KM): Den virksomheten som avgjør om en person kan sikkerhetsklareres. NSM og hvert enkelt departement er klareringsmyndighet. Departementene kan delegere klareringsmyndighet til underlagte virksomheter.

11 Saksgang til kildeinnhenting
Omspurte Kilder NSM BOT:Bøteregisteret SSP: Det sentrale straffe- og politiopplysningsregister STRASAK: Straffesaksregisteret PST: Politiets sikkerhetstjeneste DSF: Det Sentrale Folkeregister NSM: NSMs egne registre Kreditt: Private kredittopplysningsregistre POB FLO FSA POB

12 Saksgang etter kildeinnhenting
Omspurte Kilder NSM BOT:Bøteregisteret SSP: Det sentrale straffe- og politiopplysningsregister STRASAK: Straffesaksregisteret PST: Politiets sikkerhetstjeneste DSF: Det Sentrale Folkeregister NSM: NSMs egne registre Kreditt: Private kredittopplysningsregistre IK Klarert FLO FSA

13 Hva er man ute etter i Sikkerhetsklareringen
Pålitelighet - Sannferdig fremstilling skal vektlegges positivt - Må sees i sammenheng med lojalitet og sunn dømmekraft Lojalitet - Forskjell på lojalitet til arbeidsgiver kontra lover og regler? - Må sees i sammenheng med pålitelighet og sunn dømmekraft Sunn dømmekraft - Egenvurdering av handlinger/akseptert adferd - Må sees i sammenheng med pålitelighet

14 Vurderingsgrunnlag for sikkerhetsklarering
Sikkerhetsloven §21 sier følgende: ”Sikkerhetsklarering skal bare gis eller opprettholdes dersom det ikke foreligger rimelig tvil om vedkommendes sikkerhetsmessige skikkethet. Ved avgjørelse om sikkerhetsmessig skikkethet skal det bare legges vekt på forhold som er relevante for å vurdere vedkommendes pålitelighetm lojalitet og sunne dømmekraft i forhold til behandling av skjermingsverdig informasjon”. ”…Klareringsavgjørelsen skal baseres på en konkret og individuell helhetsvurdering av de foreliggende opplysninger, klareringsmyndighet skal påse at klareringssaken er så godt som mulig opplyst før avgjørelse fattes.”

15 Vurderingsgrunnlag (forts):
I henhold til Sikkerhetsloven § 21 kan følgende opplysninger tillegges betydning: a.Spionasje, planlegging eller gjennomføring av sabotasje, attentat eller lignende, og forsøk på slik virksomhet. b.Straffbare handlinger eller forberedelser eller oppfordringer til slike. c.Forhold som kan lede til at vedkommende selv eller nærstående personer som er knyttet til vedkommende ved familiebånd, utsettes for trusler som innebærer fare for liv, helse, frihet eller ære med risiko for å kunne presse vedkommende til å handle i strid med sikkerhetsmessige interesser. d.Forfalskning av, eller feilaktig eller unnlatt fremstilling om, faktiske forhold som vedkommende måtte forstå er av betydning for sikkerhetsklareringen. e.Misbruk av alkohol eller andre rusmidler. f.Enhver sykdom som på medisinsk grunnlag anses å kunne medføre forbigående eller varig svekkelse av pålitelighet, lojalitet eller sunn dømmekraft.

16 Vurderingsgrunnlag (forts):
I henhold til Sikkerhetsloven § 21 kan følgende opplysninger tillegges betydning: g.Kompromittering av skjermingsverdig informasjon, brudd på gitte sikkerhetsbestemmelser, nektelse av å gi personopplysninger om seg selv, unnlatelse av å gi autorisasjonsansvarlig løpende underretning om egne forhold av betydning for sikkerheten, nektelse av å gi taushetsløfte, tilkjennegivelse av ikke å ville være bundet av taushetsløfte eller nektelse av å delta i sikkerhetssamtale. h.Økonomiske forhold som kan friste til utroskap. i.Forbindelse med innen- eller utenlandske organisasjoner som har ulovlig formål, som kan true den demokratiske samfunnsordenen eller som anser vold eller terrorhandlinger som akseptable virkemidler. j.Manglende mulighet for gjennomføring av en tilfredsstillende personkontroll. k.Tilknytning til andre stater. l.Andre forhold som kan gi grunn til å frykte at vedkommende vil kunne opptre i strid med sikkerhetsmessige interesser.

17 Sikkerhetsmessig skikkethet!