Den straffbare atferden; unnlatelse; tolkning

Presentasjon om: "Den straffbare atferden; unnlatelse; tolkning"— Utskrift av presentasjonen:

1 Den straffbare atferden; unnlatelse; tolkning

2 DEN STRAFFBARE ATFERDEN (lovskravet)
Grl. § 96: Ingen kan dømmes uten etter lov Atferd = aktiv handling eller unnlatelse Ofte brukes bare «handling»

3 Rene atferdsdelikter:
Strl. § 221 Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som skriftlig eller muntlig gir uriktig opplysning til … retten - Ikke krav om noen følge

4 Eller § 231: Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som ulovlig tilvirker, innfører, utfører, erverver, oppbevarer, sender eller overdrar stoff som etter regler med hjemmel i legemiddelloven § 22 er å anse som narkotika.

5 Den som dreper en annen, straffes med fengsel fra 8 inntil 21 år.
Skadedelikter Strl. § 275: Den som dreper en annen, straffes med fengsel fra 8 inntil 21 år. Noens død = straffbetingende følge

6 Faredelikter Konkret fare: eks. § 355: «fremkalling av fare for allmenheten» Rt s. 368: «nærliggende mulighet for skade» Ikke sannsynlighetsovervekt Abstrakt fare; eks. vtl. § 3: Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare

7 Strl. § 237 første ledd annet pkt: Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som overfører en smittsom sykdom som medfører betydelig skade på kropp eller helse for en annen person. På samme måte straffes den som utsetter en annen person for slik smittefare.

8 Noen straffebud retter seg mot bestemte personer
Strl. § 171 Tjenestefeil Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som utøver eller bistår ved utøving av offentlig myndighet, og grovt bryter sin tjenesteplikt.

9 Forsøk og medvirkning drøftes nærmere senere
NB: Straffebudene retter seg stort sett mot fullbyrdet forbrytelse, men medvirkning er straffbart etter § 16, og forsøk etter § 16 Forsøk og medvirkning drøftes nærmere senere

10 Telefonsjikanesaken (Rt. 1952 s. 989):
Ektepar plages av en person som stadig ringer til dem og kommer med «obskøne lyder» m.v. Oppringningene skjer fra kl. 8 om morgenen til kl. 22 om kvelden. De foretas åpenbart i ren sjikanehensikt. Til slutt kontakter ekteparet politiet, og mannen blir arrestert.

11 Kunne han straffes etter denne bestemmelsen?
§ 350 satte straff for Den som ved slagsmål, støy eller annen utilbørlig atferd forstyrrer a) den alminnelige fred og orden, b) den lovlige ferdsel c)omgivelsenes nattero

12 «Jeg er enig med byretten i at de handlinger den har funnet bevist, er forkastelige og at de burde være belagt med straff, men jeg er kommet til at de ikke rammes av straffelovens § 350 første ledd. Jeg kan i motsetning til byretten ikke finne at domfelte har forstyrret ‘den alminnelige fred og orden’, slik jeg forstår dette uttrykk.» 

13 «Byretten har antatt at «den alminnelige fred og orden» vil si den grad av fred og orden som i alminnelighet bør kunne kreves på det sted og til den tid hvor disse borgerlige goder ved anledningen blir forstyrret.» 

14 «Jeg antar at … ordet ‘alminnelig’ ikke sikter til det forhold som byretten går ut fra, men derimot til stedet der forstyrrelses- handlingen foregår eller virker.» 

15 «Når forstyrrelsen foretas helt på privat område … kan man etter min mening ikke si at ‘den alminnelige fred og orden’ er forstyrret. … At den er befordret frem dit gjennom en offentlig telefonledning, kan i denne henseende ikke bevirke noen forskjell.» 

16 «Domfelte er videre dømt … fordi oppringningene til dels er foregått til sådan tid at de har forstyrret «omgivelsenes nattero». Jeg antar at byretten har tolket uttrykket ‘nattero’ for vidt når den har antatt at det også omfatter ‘den tid før de går til sengs, da folk i alminnelighet gjerne vil ha fred for å hvile fra dagens arbeid og hygge seg litt, før de sovner’.» 

17 «Etter min mening kan uttrykket ikke omfatte tiden før folk går til ro for natten … og jeg antar derfor at den fellende dom må oppheves …» 

18 «Etter min forståelse rammes domfeltes handlinger således overhodet ikke av straffelovens § 350 … Jeg vil tilføye at jeg heller ikke kjenner noen annen bestemmelse i straffeloven som forholdet kan henføres under … . Dommen vil derfor måtte bli å oppheve.»

19 § 266 Hensynsløs atferd Den som ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd forfølger en person eller på annen måte krenker en annens fred, straffes med bot eller fengsel inntil 2 år.

20 Passbåtdom I (Rt s. 433): En 49 år gammel snekker på sitt landsted på Valer. Han har drukket en del øl da hans to sønner spør om han kan kjøre dem med båt til en hytte på en øy i nærheten hvor noen venner holder fest. Snekkeren gjør dette, selv om han er ganske beruset. Båten er en 17 fots plastbåt med en motor på 115 hk. Et stykke ute i fjorden blir han stanset av politiet. Han tiltalt for overtredelse av straffeloven § 422 annet ledd.

21 §422(2): «Fører av skip, maskinist, styrmann, stuert, telegrafist, skipselektriker eller los som forsettlig eller uaktsomt beruser seg under tjenesten eller når denne forestår, straffes med bøter eller med fengsel i inntil ett år.»

22 Hva mentes med «skip»? HR siterte Straffelovrådets innstilling: «Straffelovrådet er av den oppfatning at paragrafen ikke bør være begrenset til å gjelde fører av ‘skip’ i motsetning til båt eller annet fartøy. Som bemerket foran … bør uttrykket skip forståes som omfattende alle fartøyer uansett størrelse … .» 

23 HR: «[Det må] legges avgjørende vekt på formålet med straffebestemmelsen. Det primære formål med bestemmelsen i § 422 annet ledd er å skape sikkerhet og avverge fare i trafikken til sjøs. … I vårt tilfelle har man å gjøre med en 17 fots plastbåt med motor på 115 hk. Domfelte har anslått toppfarten til 30 knop, men retten har antatt at fartøyet går atskillig raskere.» 

24 «Det er ikke tvilsomt at et fartøy av denne art representerer et betydelig faremoment i trafikken … og spesielt betyr det et stort faremoment dersom føreren er beruset. Jeg mener etter det som er sagt at herredsretten med rette har lagt til grunn at det fartøy saken gjelder, er ‘skip’ i lovens forstand. Når man bygger på at fartøyet er å anse som skip, kan det ikke være tvilsomt at domfeltes handling fant sted ‘under tjenesten’ i lovens forstand.»

25 Passbåtdom II (Rt s. 1734): «Til tross for de formåls- og risikosynspunkter som må anses lagt til grunn i lovforarbeidet, og som senere er fulgt opp i rettspraksis, kan man ved tolkingen av § 422 annet ledd etter min mening ikke se bort fra at betegnelsen ‘skip’ i alminnelighet er forbeholdt de noe større fartøy.» 

26 «For så vidt angår straffeloven § 422 annet ledd gir også ordlyden for øvrig støtte for at bestemmelsen gjelder de noe større båter. Den gjelder "fører av skip som beruser seg under tjenesten eller når denne forestår". Likestilt med fører er maskinist, styrmann og enkelte andre stillingskategorier som alle må forbindes med større fartøy.» 

27 «Jeg mener for min del at begrepet ‘skip’ i denne sammenheng i alle fall innebærer en viss nedre grense for hvilke fartøy som omfattes av bestemmelsen. … Under forutsetning av at det gjelder en nedre grense, har jeg vanskelig for å se at en båt som denne sak gjelder, omfattes av bestemmelsen.» 

28 «Man har i rettspraksis etter min mening lagt til grunn en utvidende tolking av denne straffebestemmelse i forhold til dens ordlyd. … [G]enerelle formåls- og risikobetraktninger [er] ikke tilstrekkelig grunnlag for en så sterkt utvidende tolking av en straffebestemmelse. 

29 «Jeg tilføyer at en anvendelse av § 422 annet ledd på mindre fritidsbåter, er et praktisk viktig spørsmål som bør vurderes av lovgiver.»

30 Småbåtloven av 1995: § 33. Alkoholpåvirkning av småbåtfører      Under påvirkning av alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel må ingen føre eller forsøke å føre en småbåt som har: 1. motor som fremdriftsmiddel, 2. seil som fremdriftsmiddel og en største lengde på 4,5 meter eller mer, eller 3. brukes til passasjertransport i næring.       

31 Bloggersaken (Rt s. 1211). En mann hadde oppfordret til drap på polititjenestemenn i en blogg på internett. Straffebudet som ble påberopt i fengslingssak var straffeloven 1902 § 140, jf. §§ 7 og 10 Høyesterett måtte ta stilling til dette: Var en oppfordring i en blogg å anse som fremsatt i «trykt skrift»?

32 Høyesteretts flertall mente en slik tolkning var i strid med en alminnelig språklig forståelse:

33 «Slik flertallet ser det, omfatter siktelsen handlinger som klart er straffverdige. Formålsbetraktninger tilsier at ytringer på internett likestilles med dem som fremsettes i trykt skrift, og det kan ikke være tvilsomt at lovgiver ønsker å ramme slike forhold Straffbarheten må imidlertid følge av loven. Forholdet omfattes ikke av ordlyden [og] forholdet i siktelsen er dermed etter flertallets vurdering ikke straffbart.»

34 Rt s. 238 (Hønsehauk II) «Hva som eventuelt måtte ha vært lovgivers intensjon, er uansett ikke avgjørende. Er loven ved en glipp blitt annerledes enn forutsatt, må dette rettes opp ved en lovendring.»

35 Naturmangfoldloven § 17 andre ledd:
Vilt kan avlives når det må anses påkrevd for å fjerne en aktuell og betydelig fare for skade på person. Eieren, eller en som opptrer på vegne av eieren, kan avlive vilt under direkte angrep på bufe, tamrein, gris, hund og fjørfe. Skulle «antas påkrevd» også leses inn i andre punktum?

36 Rt. 2005 s. 1628: «rettslige standarder må tolkes med varsomhet»
Eks: «utuktig skrift» Rt s. 1628: «rettslige standarder må tolkes med varsomhet» Sangen om den røde rubin (Rt s. 479) Uten en tråd (Rt s. 1502)

37 Rettslig standard: Rettslig begrep hvor normer utenfor begrepet bestemmer begrepets innhold Typisk av samfunnsmessig, forretningsmessig og moralsk art. F.eks. ’god forretningsskikk’, ‘urimelig pris’, ‘utilbørlig’. Også ‘uaktsom’ … De kan forandre innhold i takt med samfunnsutviklingen

38 Sangen om den røde rubin (Rt. 1958 s. 479)
«Hva som er utuktig, vil være avhengig av en skjønnsmessig vurdering. … [Det er] ikke tvilsomt at Høyesterett har prosessrettslig kompetanse til å foreta en slik vurdering.» «[D]et må legges avgjørende vekt på hva som kan antas å være oppfatningen innen den krets av voksne lesere som boken normalt må forutsettes å nå.» 

39 «Et moment av vesentlig betydning i denne forbindelse er den liberalisering som i de siste årtier har foregått i retning av større åpenhet når det gjelder kjønnslivet og erotiske skildringer. Hva som er utuktig må, som jeg før har fremholdt, bli gjenstand for en skjønnsmessig vurdering, og den utvikling som har funnet sted, må selvsagt få en vesentlig betydning ved denne vurdering. Friheten på dette område har nå et betydelig større omfang enn før.» 

40 «Sangen om den røde rubin går etter min mening - til tross for de momenter jeg har nevnt i forfatterens favør når det gjelder vurderingen av et slikt verk - betenkelig langt. Det gjelder både mengden og arten av de skildringer som på en eller annen måte har med kjønnslige forhold å gjøre.» 

41 «Når jeg allikevel viker tilbake for å karakterisere boken som et utuktig skrift, har det vært avgjørende for meg at domstolene på dette område bør vise den ytterste tilbakeholdenhet. Prinsippet i Grunnlovens § 100 tilsier etter min mening at man hvor det - som her - er tvil, heller bør frifinne enn felle.»

42 Uten en tråd (Rt s. 1502): «Jeg kan ikke tillegge det avgjørende vekt at pornografisk litteratur har fått en stor lesekrets som sies å ‘godta’ genren. … Man må vokte seg vel for å se den såkalte pornobølge som bevis for en endret rettsoppfatning på dette område. Hvis Bjørneboes bok skal anerkjennes som lovlig, er det vanskelig å se hva som blir tilbake av § 211.» 

43 «[D]omstolene må legge den betydning i ordet ‘utuktig’ som skiftende tiders oppfatning tilsier, men domstolene kan ikke praktisere § 211 på en måte som kan likestilles med opphevelse. … Domstolene må akseptere loven selv om det kan gjøre seg gjeldende delte meninger om den er ‘riktig’ eller hensiktsmessig.»

44 Forgjeves prosedert på at slike standarder ikke kunne godtas, jf
Forgjeves prosedert på at slike standarder ikke kunne godtas, jf. klarhetskravet Ble vist til tysk rett som i forfatningen oppstiller krav om en viss bestemthet Andenæs: en standard som «utilbørlig eller samfunnsskadelig atferd» kunne ikke godtas

45 STRAFFBAR UNNLATELSE Kan man straffes for noe man ikke har gjort? Forbud vs. påbud Ekte og uekte unnlatelsesdelikt

46 EKTE UNNLATELSESDLIKTER
Loven oppstiller et påbud Straffbart å unnlate å oppfylle Mange slike i spesiallovgivningen Ingen generell plikt til å forhindre skade

47 Strl. § 287 Forsømmelse av hjelpeplikt
Med bot eller fengsel inntil 6 måneder straffes den som unnlater etter evne å hjelpe en person som er i åpenbar fare for å miste livet eller bli påført betydelig skade på kropp eller helse Hva kan man holdes ansvarlig for? Også følgen?

48 UEKTE UNNLATELSESDELIKTER
Kan unnlatelsen rammes etter en naturlig språklig forståelse? Og: Særlige omstendigheter må tilsi at vi kan likestille unnlatelse med aktiv handling Og: Er unnlatelsen tilstrekkelig straffverdig?

49 Betingelser for ansvar:
Må ha mulighet til å avverge følgen Må være en forventning om handling Må foreligge særlige omstendigheter

50 Noen straffebud har en ordlyd som peker så klart mot en aktiv handling at det vil stride mot lovskravet å la en unnlatelse rammes Sammenlikn for eksempel: § 291 Voldtekt og § 302 Seksuell omgang med mindreårig

51 For at en unnlatelse skal kunne straffes, må det foreligge en «forventning» om aktiv handling
Typesituasjoner: Tilsynsplikter (Rt s. 505) Jeg lar mitt lille barn stjele i butikken Omsorgsplikt – eks. foreldre skal beskytte barn (eks. Kristoffersaken). Hva med to klatrevenner, to narkomane?

52 Eks. moren som lar et nyfødt barn ligge og dø

53 3. Eierskap til eiendom eller løsøre Eks
3. Eierskap til eiendom eller løsøre Eks. Fiskeren som ble ansvarlig for andre som drev ulovlig fiske med hans garn uten at han grep inn (Rt s. 996):

54 «Bestemmelsene er utformet med sikte på å ramme den som fisker med garn. Men formuleringene om dette i forskriftene og forarbeidene gir etter min mening ikke grunnlag for den slutning at bare den som driver fiske kan overtre dem.»

55 «Noen alminnelig straffsanksjonert plikt for en eier av en løsøregjenstand til å hindre at andre benytter seg av tingen i ulovlig øyemed, kan ikke oppstilles. Det klare rettslige utgangspunkt er at en eier normalt ikke kan straffes for andres ulovlige benyttelse av hans ting. Men dette gjelder ikke absolutt. Blant annet kan omstendighetene ligge slik an at eieren har en særlig og nærliggende foranledning til å gripe inn overfor ulovlige forhold som enkelt kan avbøtes, slik at det må anses uforsvarlig om han ikke gjør det, sett hen til de interesser lovgivningen skal beskytte.»

56 «Garnet var festet til hans brygge, hvor han var til stede og samme morgen hadde tatt inn andre garn. Etter min mening hadde han her en særlig og nærliggende oppfordring til å gripe inn og senke det aktuelle garnet eller å ta det opp, noe som hadde vært meget enkelt, jf. også at han tok opp andre garn. … Når han forholdt seg passiv, var det etter mitt syn ikke uriktig lovanvendelse å dømme ham for overtredelse av nedsenkingsforskriften.»

57 4. Frivillig påtatt forpliktelse Eks
4. Frivillig påtatt forpliktelse Eks. man begynner å hjelpe noen, tar skadet eller syk person inn i huset e.l. 5. Avtale, stilling (f.eks. badevakt, barnevakt) Hvor lenge og hvor gjelder «handlingsplikten»?

58 6. Farevoldende handling Eks
6. Farevoldende handling Eks. mannen som unnlater å slukke en sigarettsneip og det blir skogbrann

59 Trippeldrapet på Orderud (Rt. 2002 s
Trippeldrapet på Orderud (Rt s. 1717) Tiltalte hadde, etter å ha overlevert to pistoler, fått en plikt til å handle. Unnlatelsen av å oppfylle denne handlingsplikten ble ansett straffbar etter § 233 [nå § 275]. Da tiltalte ikke gjorde noe for å avverge den faren hun hadde bidratt til å skape, ble hun dømt for medvirkning til drap.

60 Rt s. 147: A var på båttur med B, som gjorde en homoseksuell tilnærming mot A. A ga B en ørefik, noe som var en lovlig nødvergehandling. Som følge av ørefiken falt B i vannet falt i vannet. B gjorde ingen ting for å redde ham, og B druknet. A hevdet at fordi ørefiken var en lovlig nødvergehandling, kunne han ikke pålegges noen strengere omsorgsplikt overfor B enn en utenforstående tredjeperson ville hatt. Han mente derfor at han kunne straffes for unnlatt hjelpeplikt (i dag straffeloven § 287), men ikke for drap.

61 HR: Ikke fortsatt nødvergesituasjon etter at B var havnet i vannet og var i livsfare; A hadde ingen grunn til å frykte B. Når A forsettlig unnlot å hjelpe ham, var det ikke tilstrekkelig å anvende den alminnelige nødhjelpsbestemmelsen. Poenget var at A hadde skapt faresituasjonen som B var havnet i.

62 Ørefiken var riktignok lovlig, men når den førte til at B havnet i vannet, hadde A en plikt til å redde ham som gikk lengre enn den alminnelige hjelpeplikten, og unnlatelsen av å hjelpe ble etter en totalvurdering likestilt som et drap ved aktiv handling. Det ble lagt til grunn at A hadde drept B forsettlig, siden det måtte ha fremstått som overveiende sannsynlig at B ville dø dersom A ikke hjalp ham.

63 Saken viser: Den forutgående fareskapende handlingen behøver ikke være straffbar eller klanderverdig. Poenget er at det på et tidspunkt oppstår en handlingsforventning, og man kan holdes straffansvarlig for følgen dersom man ikke innfrir forventningen.

64 Rt s. 810: A overlot rattet til B som var beruset. B begynte å kappkjøre og kolliderte med en annen bil hvor sjåføren ble drept. A ble dømt for å ha medvirket til uaktsomt drap – ikke ved å overlate kjøringen til B, men ved å unnlate å gripe inn etterpå.

65 I slike «ansvarssituasjoner» er man forventet å gjøre det som med rimelighet kan kreves
Hvor omfattende plikt? Fare eller oppofrelse?