Positiv innsjekk. Positiv innsjekk Innholdet i tiltaksmodellen Drømmeskolen.

Presentasjon om: "Positiv innsjekk. Positiv innsjekk Innholdet i tiltaksmodellen Drømmeskolen."— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Positiv innsjekk

3 Innholdet i tiltaksmodellen Drømmeskolen

4

5 Roller i Drømmeskolen Ressursgruppe
Planlegge, koordinere og delta på aktiviteter i Drømmeskolen Informere personalet om aktiviteter i Drømmeskolen Lære opp og følge opp elevmentorer og ansatte Delta på erfarings-samlinger og ressursgruppe-samlinger med andre Drømmeskoler Elevmentorer Kontaktlærere 8./1. trinn Lærere alle trinn Alle ansatte Ledelse Ta i mot nye elever Delta i Drømmeklassen Følge opp klassemiljøet i mentorklassen i samarbeid med kontaktlærer Holde temasamlinger i mentorklassen Arrangere aktiviteter/ møteplasser for hele skolen Friminutt: Ekstra blikk for ensomme elever/ være et forbilde Bidra på foreldremøter Lede / bidra i Drømmeklassen1, Drømmeklassen2 og oppfølgingstimer Følge opp klassemiljøet med jevnlige skalavurderinger av klassens mål og oppdrag Samarbeide med elevmentorene Tilrettelegge for gode relasjoner, mestring, medvirkning og fellesskap i valg av metoder i sin daglige undervisning Følge opp mål og oppdrag på Drømmeklasse-plakaten Sette fokus på temaer knyttet til psykisk helse der det er naturlig i fagene Være gode forbilder i måten man framstår og kommuniserer på Være ivaretakende overfor elever man møter, bidra til inkludering og tilhørighet Observere elevmiljøet og melde fra videre Nedsetter og deltar i ressursgruppen Integrere DS i skolens planer Sette DS og temaer som fremmer elevenes psykiske helse på dagsorden i fellestid legge til rette for erfaringsdeling i personalet Frigjøre personalet til deltakelse i Drømmeskole-aktiviteter Organisere gjennomføringen av DK1 og 2 og oppfølgingstimer

6 Drømmeskoleåret: Drømmeklassen 1 (første skoleuke)
Oppfølgingstime v/kontaktlærer (2. skoleuke) Oppfølgingstime v/kontaktlærer (september) Oppfølgingstime v/kontaktlærer (oktober) Temasamling v/elevmentorer(november) Juleavslutning med elevmentorer/ evaluering av halvåret (desember) Temasamling v/elevmentorer (eller oppfølgingstime m/kontaktlærer) (januar) Drømmeklassen 2 (februar) Temasamling v/elevmentorer (eller oppfølgingstime m/kontaktlærer) (mars) Temasamling v/elevmentorer (eller oppfølgingstime m/kontaktlærer) (april) Sommeravslutning med elevmentorer

7 Drømmeklassen – felles mål for kommunikasjon og læringsmiljø i klassen
Drømmeklassen1: 3-timers økt ved skolestart Bli-kjent-øvelse (Hånden) Hva håper jeg på for klassen? (runde) God kommunikasjon i klassen (lytteøvelse) Kartlegging og utforming av ønsker og mål (ha det bra-mannen) Hvordan nå målene?(Drømmeklasseplakaten, Ønskebrønnen) Trene på ressurs- og løsningsfokus (Styrkesirkelen) Drømmeklassen2: 3-timers økt etter jul Hva har vært bra så langt i år? Nye mål og oppdrag for vårhalvåret Øvelser: Hva er en Drømmeklasse? Elven: hindringer og hvordan overkomme hindringene Arbeidet følges opp med månedlige oppfølgingstimer (se veileder for kontaktlærer)

8 Drømmeklassen Felles mål for kommunikasjon og læringsmiljø i klassen
I år gjennomførte vi DK1 i alle klassane i løpet av dei to første vekene. Dette gjekk kjempefint Kontaktlærarane var positive og glade for at vi kom inn til klassane og hjelpte dei med å sette ekstra fokus på klassemiljø frå første stund Det som vi merkar er at det har vore ein hektisk haust, og mykje som skjer heile tida. Utfordringa har vore å finne tid til oppfølging i klassane. Dette er noko som vi no har hovudfokus på for å få retta opp fortløpande.

9 Forslag til struktur/innhold for oppfølgingstimer:
Runde i klassen: ”Hva jeg synes har vært bra i klassen denne uken” Evaluering av forrige periodes oppdrag Skalavurdering Bestemmelse av nytt oppdrag Samholdsskapende øvelse/lek (ev. planlegging av sosial aktivitet) Styrkesirkel

10

11 Øvelse: SKALAVURDERING
Sett dere to og to. En er forteller og en er lytter, etterpå byttes rollene. I hvilken grad mener du at du er en som utøver positivt lederskap? (0 = svært dårlig , 10 = svært god ) Lytterens oppfølgingsspørsmål til fortelleren: Hvilke gode «lederegenskaper» har du som gjør at du plasserer deg der? Hva mer gjør du…? Hva mener du at du må gjøre mer av – eller må bli mer bevisst på - for at du skal kunne plassere deg ½ eller 1 poeng høyere på skalaen? Positiv tilbakemelding: Jeg er imponert over.. Du virker som en person som…

12 Kontaktlærers oppfølging av Drømmeklassen
 ”I hvilken grad har jeg gjennomført periodens oppdrag?” Deretter spør læreren: «Hva har du gjort av bra / positive ting som gjør at du plasserer deg på det tallet?» Elevene noterer: «Dette er eksempler på noe av det positive jeg har gjort i forhold til medelever og / eller lærere:» Neste oppdrag er å vurdere hvordan alle kan komme litt høyere på skalaen. Læreren spør alle og seg selv: «Hva mener jeg at jeg kan gjøre mer av - eller eventuelt av nye ting - for at jeg skal komme ½ poeng høyere på skalaen?» Alle skriver dette inn i sin Drømmeklassebok, og kan bruke dette til sammenligning i neste oppfølgingstime.

13 Anerkjennende kommunikasjon
Tips: Jobb videre med anerkjennende kommunikasjon – i personalet og i klassen. Anerkjennende kommunikasjon vil si at vi på ulike måter viser at vi forstår og aksepterer den andres opplevelse av det som skjer, og deres følelsesmessige reaksjon. Lytt – anerkjenn - spør Løft frem det positive Let etter styrker hos den enkelte, og vis at du ser det! Ha tro på at alle har noe å bidra med, det merkes!

14 Å legge til rette for medvirkning og inkludering i fagene
Fordel oppmerksomheten La alle synes og høres Legg til rette for samarbeid Velg metoder som fremmer elevenes styrker og ressurser Vær åpen for tilbakemelding

15 Meningsstreken Det er viktig å se bra ut!
På vår skole har alle minst èn venn På vår skole er det mye negativ språkbruk 16 åringer bør få stemmerett i Norge Teip en lang strek på gulvet, hvor den ene enden representerer 100 % og den andre 0 %. Gjør klar noen påstander alt etter hva temaet for timen er Deltagerne skal markere sin mening gjennom å stille seg på strekens ulike prosenter ut fra hvor enige de er i påstanden. Noen deltakere bes om å begrunne hvorfor de står der de står. Når presentasjonen av plasseringene er over kan man spørre om noen har lyst til å bytte plass på linjen etter å ha hørt de andres argumenter.

16 Per Egil Mjaavatn og Per Frostad (2014) Tanker om å slutte på videregående skole: Er ensomhet en viktig faktor? 29 % av alle barn og unge 8 – 19 år føler seg ensomme (ca ) 24 % av alle åringer ønsker å skjule sin ensomhet overfor andre Ensomhet gir frafall i skolen Elevenes opplevelse av ensomhet og sosial tilhørighet til de andre elevene Opplevd lærerstøtte - relasjonen til læreren og lærerens oppmerksomhet og omsorg som en viktig faktor Må jobbe med sosiale relasjoner Forskerne mener skolene må jobbe mer og bedre med de sosiale relasjonene mellom elevene og mellom elever og lærere.

17 Dette fremmer psykisk helse - «friskfaktorer» Arne Holthe, Folkehelseinstituttet
Identitet og selvrespekt– følelse av at man er noe, at man er noe verdt. Mening i livet – følelse av å være del av noe større enn en selv, at det er noen som trenger en Mestring – følelse av at man duger til noe, at det er noe man får til Tilhørighet – følelse av å høre til hos noen, høre hjemme et sted Trygghet – kunne føle, tenke og utfolde seg uten å være redd Deltakelse - følelse av at det spiller noen rolle for andre hva man gjør eller ikke gjør Fellesskap - at man har noen å dele tanker og følelser med, noen som kjenner en, bryr seg om en og vil passe på en når det trengs. Skoler som er med på å gi barn og ungdom dette er psykisk helsefremmende.

18 Temasamlinger Ressursgruppen har ansvar for at elevmentorene ved skole får opplæring i å lede og tilrettelegge temasamlingene. Elevmentorene gir deretter tilbud til sin mentorklasse 3 samlinger: Vennskap «God nok» Drømmer og håp Opplæring: Klasse/gruppeledelse – hva er viktig å tenke på? Gjennomgang av manualen «Temasamlinger for medelever» Utprøving/øvelse

19 En elevmentor er en elev som:
Er en god venn Er et godt forbilde for andre Er god på å etablere kontakt Kan holde tider og fullføre oppdrag Er pålitelig Skaper tillit Har engasjement for oppdraget Har en positiv innstilling En elevmentor skal: Ta imot nye elever Skape samhold og relasjoner i nye klasser Lage aktiviteter på skolen som skaper inkluderende møteplasser

20

21 Å ta i mot nye elever på en god måte
Planlegging - klargjøring Velkomstbrev? Velkomstplakater? Velkomstfest? Presentasjon av elevmentorene (for alle, i klassene) Første skoledag Første skoleuke

22 Drømmeskolen log-in side finner du på Voksne for Barns nettsider:
Brukernavn: drom Passord : mentor2012

23 Facebook - egen side for deling av tips og erfaringer: Drømmeskolene
Søk oss opp og be om å bli lagt til!

24 Materiell kontaktlærere

25 Positiv utsjekk Styrkesirkel
Det er viktig å få positive tilbakemeldinger, både på det man gjør og den man er, for at man skal ha det bra. I blant trenger vi å trene på å se styrke og ressurser hos hverandre og – ikke minst – trene på å si det til hverandre.