Presentasjon på ressursgruppesamling

Presentasjon om: "Presentasjon på ressursgruppesamling"— Utskrift av presentasjonen:

1 Presentasjon på ressursgruppesamling
Elisabeth Årdal HEMIL-senteret, SIPA Photo: colourbox

2 Bakgrunn: Helse og trivsel skapes der mennesker bor, arbeider, lærer, jobber, leker og elsker (WHO, 1986) Skolen som nøkkelarena- fremme psykisk helse og trivsel Positive faktorer i det psykosoiale miljøet og fysiske miljøet Indikatorer på trivsel

3 Trivsel i en skolekontekst
Fig. 1: Trivsel i en skolekontekst SKOLEARENAEN MILJØFAKTORER TRIVSEL PSYKOSOSIALE FAKTORER PSYKOSOSIALT LÆRINGSMILJØ SKOLEKULTUR FYSISKE FAKTORER SKOLEFASILITETER KROPPSLIGE BEHOV

4 Psykososiale miljøfaktorer
Det psykososiale læringsmiljøet mellommenneskelige forholdene, det sosiale miljøet og hvordan elevene og personalet opplever dette (Opplæringslova, 1998) Skolekultur Delte agendaer, mål og et samlet, engasjert kollegium nøkkelfaktorer for forbedring av skolemiljøet (Ertesvåg & Roland, 2014). Lærerrollen nøkkelperson for å fremme trivsel i klassemiljøet (Hattie, 2009). Klassemiljø lærer-elev- relasjonen og opplevd tilhørighet til klassemiljøet kan forklare endringer i elevenes akademiske motivasjon, engasjement og læring, og sosio-emosjonell trivsel på skolen (Burchinal et al., 2008; Deci & Ryan, 2002; Hattie, 2009; Roeser et al., 2000; Wentzel & Wigfield, 2007). Motivasjon og initiativ tydelige sammenhenger mellom et støttende klassemiljø, økt motivasjon, engasjement og trivsel (Wigfield et al., 2006). Illustrasjonsfoto: Shutterstock

5 Self-Determination Theory (Deci & Ryan, 1985; Ryan & Deci, 2000)
Livstilfredshet Indre motivasjon Behov for kompetanse tilhørighet autonomi Skoledagen Selvbestemmelsesteorien hvilke faktorer i miljøet som påvirker grad av trivsel. tre grunnleggende psykologiske behov for kompetanse, autonomi og tilhørighet (Ryan & Deci, 2000). Selvbestemmelsesteorien har vært en viktig basis for utviklingen av PYD (Ward & Parker, 2013). Mennesket har en naturlig tendens til å orientere seg i retning av vekst og utvikling, men oppmuntring og aktiv støtte fra omgivelsene er nødvendig. Den sosiale konteksten mennesket befinner seg i, kan skape prosesser i individet og mellom mennesker som kan føre til forskjeller i motivasjon og personlig vekst. Behov Når tilfredsstillelse av disse behovene er truet, vil opplevelse av velvære bli svekket.

6 Psykososiale miljøfaktorer
Selvbestemmelsesteorien (Deci &Ryan, 2002) motivasjon, engasjement, læring og trivsel- tilrettelegger for at elevene skal oppleve tilhørighet, autonomistøtte og kompetanse gjennom mestring. Basale behov: Tilhørighet jevnaldrende og inkludering er en sterk forutsetning for å trives på skolen (Jose, Ryan et al. 2012). selvtillit Autonomistøtte medbestemmelse, selvstyre, initiering, vilje og annerkjennelse av egen atferd (Ryan & Deci, 2000). Indre motivasjon Kompetanse og mestring bedømmelser av egne evner på skolen mestring og muligheter til å tilegne seg og utøve egne evner (Ryan & Deci, 2000).

7 Fysiske miljøfaktorer i skolen som støtter og bidrar til skoletrivsel
De fysiske rammene for læring og trivsel Skolefasiliteter Uteareal Estetiske kvaliteter Fysisk aktivitet i skolen positiv sammenheng med bedre psykisk helse og trivsel (selvbilde, livskvalitet, forhold til familie og jevnaldrende), involvering i risikoatferd også mindre hos barn og unge som var fysisk aktive(Iannotti et al., 2009). Skolemåltidet Mer energi, mindre sliten. Bygge sosiale relasjoner (Haugset & Nossum, 2013). Illustrasjonsfoto:

8 Positive utviklingsfaktorer, psykisk helse, skoletilstedeværelse og engasjement for ungdom i Drømmeskolemodellen PhD prosjekt- 3 år Universitetet i Bergen, Psykologisk fakultetet, HEMIL- senteret Kvantitativ metode, Age Cohort design Bakgrunn teoretiske perspektiver som reorienterer seg bort fra det negative fokuset positive muligheter og økt medvirkning som løsninger på problemer Positive Youth Development (PYD)- ungdoms ressurser og styrker Skaper og fremmer psykisk helse Fremme medvirkning, vekst, utvikling og trivsel Tradisjonelt sett har forskere fokusert på modeller som identifiserer risikofaktorer for sykdom og følgelig vært opptatt av ‘svakheter og mangler’ som påvirker helsen i befolkningen generelt og ungdom spesielt (Lerner, 2009; Morgan & Ziglio, 2007). Svakheten med å benytte et ”negativt” perspektiv på helse og utvikling er at det velfungerende og positive som fremmer helse i individ og samfunn ikke identifiseres (Morgan & Ziglio, 2007). Identify and explore positive indicators that creates and promotes mental health, positive youth development, engagement and school attendance among youth in high school. Examine the impact of Dream School model over a two year period. Logo: Extrastiftelsen og Voksne for barn

9 Positive utviklingsfaktorer, psykisk helse, skoletilstedeværelse og engasjement for ungdom i Drømmeskolemodellen Målsetting : 1) Å identifisere og utforske positive indikatorer som kartlegger hva og hvilke mekanismer som skaper og fremmer psykisk helse, positiv ungdomsutvikling, engasjement og skoletilstedeværelse blant ungdom i videregående skole. 2) Undersøke virkningen av Drømmeskolemodellen over en to års periode. Positive Youth Development (Lerner et al., 2005) Lerner, R. M. et al. (2005). Positive youth development, participation in community youth development programs, and community contributions of fifth grade adolescents: Findings from the first wave of the 4-H Study of Positive Youth Development. Journal of Early Adolescence, 25 Tradisjonelt sett har forskere fokusert på modeller som identifiserer risikofaktorer for sykdom og følgelig vært opptatt av ‘svakheter og mangler’ som påvirker helsen i befolkningen generelt og ungdom spesielt (Lerner, 2009; Morgan & Ziglio, 2007). Svakheten med å benytte et ”negativt” perspektiv på helse og utvikling er at det velfungerende og positive som fremmer helse i individ og samfunn ikke identifiseres (Morgan & Ziglio, 2007).

10 Positive youth development (PYD)
Drømmeskole- modellen Drømmeskolen Rektor, ressursgruppe Drømmeklasse Jevnaldrende ledere Lærere Positive Youth Development Care (omsorg) Connect (tilhørighet) Competence (kompetanse) Character (karakter) Confidence (selvtillit) Korttidsutfall Styrke 5C Tilhørighet til klassen og skolen Positivt læringsmiljø Skoletrivsel Motivasjon for å bli i skolen Langtidsutfall Ytterligere styrke 5C Økt trivsel Redusert angst/ depresjon Bedre skoleprestasjoner Redusert frafall Fig. 3: PYD illustrert ved Drømmeskolemodellen Foto: hentet fra Voksne for barn Positiv Youth Developement og Selvbestemmelsesteorien vektlegger at miljøfaktorer som bidrar til positiv utvikling som for eksempel støtte fra lærer og medelever og elevenes mulighet for påvirkning i skolehverdagen, kan resultere i kompetente og omsorgsfulle ungdommer med gode sosiale relasjoner. I PYD blir dette omtalt som de 5 C- ene (Competence (kompetanse), Confidence (selvtillit), Connection (tilhørighet), Caring (omsorg) og Character (karakter)). Contribution (involvering, bidrag) blir ofte omtalt som den 6. C-en (Lerner et al., 2009).

11 Artikler 1: Sammenhengen mellom indikatorene på positiv ungdomsutvikling (PYD), skoletrivsel og opplevd skolestress? variasjoner i henhold til kjønnsforskjeller? Baseline, mai 2014, ca 1400 elever 2: Vil de positive utviklingsindikatorene (PYD) føre til bedre psykisk helse og økt skoletilstedeværelse etter ett års oppfølging med Drømmeskolen? Baseline, mai 2014, august 2014 og 1. oppfølging mai 2015 3: Vil positive utviklingsindikatorene (PYD) føre til mindre frafall, økt medvirkning og engasjement i skolen og i samfunnet etter to års oppfølging med Drømmeskolen? Sammenligne data fra baseline og etter to års oppfølging med Drømmeskoleprosjektet Artikkel 1: Hva er sammenhengen mellom indikatorene på positiv ungdomsutvikling (PYD), skoletrivsel og opplevd skolestress? Hvordan kan gjennomsnittsverdien for disse variablene, og styrken mellom korrelasjonene variere i henhold til kjønnsforskjeller? Artikkelen vil benytte kvantitative analyser fra baseline undersøkelsen, mai 2014, i Drømmeskoleprosjektet (ca 1400 elever) og undersøke hvorvidt det er kjønnsforskjeller i sammenhenger mellom PYD indikatorene, skoletrivsel og opplevd skolestress? Artikkel 2: Vil de positive utviklingsindikatorene (PYD) føre til bedre psykisk helse og økt skoletilstedeværelse etter ett års oppfølging med Drømmeskolen? Artikkelen vil benytte kvantitative metoder (baseline mai 2014, august 2014 og 1. oppfølging mai 2015) og undersøke sammenhenger mellom PYD indikatorer, livstilfredshet, symptomer på angst og depresjon og skoletilstedeværelse etter ett år med Drømmeskolen. Artikkel 3: Vil positive utviklingsindikatorene (PYD) føre til mindre frafall, økt medvirkning og engasjement i skolen og i samfunnet etter to års oppfølging med Drømmeskolen? Artikkelen vil benytte kvantitative analyser og sammenligne data fra baseline og etter to års oppfølging med Drømmeskoleprosjektet. Artiklene vil bli sendt til følgende tidsskrift for publisering: Advances in School Mental Health promotion, Education Health (Emerald) og School Psychology International.

12 Positive utviklingsfaktorer, psykisk helse, skoletilstedeværelse og engasjement for ungdom i Drømmeskolemodellen Mål på PYD faktorer – tester og sammenligner med andre land Samarbeid med School of Public Health, University of California, Berkeley (UCB) (Professor Emily Ozer), University of Lisbon (Professor Margarida Gaspar de Matos) and Associate Professor John Geldhof, Oregon State University Articles will be sent for publishing to: Advances in School Mental Health promotion, Education Health (Emerald) and School Psychology International. Logo: Extrastiftelsen

13 Fremdriftsplan 2015 2016 2017 Obligatoriske phd. kurs x
Analyse av data og skrive artikkel nr. 1 Analyse av data og skrive artikkel nr. 2 Analyse av data og skrive artikkel nr. 3 Ferdigstille avhandlinga

14 TAKK FOR MEG!