Workshop om ambulanseberedskap/akuttberedskap i distriktskommuner i Sør-Trøndelag Hva rører seg på nasjonalt nivå? Akuttutvalget. Pål Madsen Medisinsk.

Presentasjon om: "Workshop om ambulanseberedskap/akuttberedskap i distriktskommuner i Sør-Trøndelag Hva rører seg på nasjonalt nivå? Akuttutvalget. Pål Madsen Medisinsk."— Utskrift av presentasjonen:

1 Workshop om ambulanseberedskap/akuttberedskap i distriktskommuner i Sør-Trøndelag Hva rører seg på nasjonalt nivå? Akuttutvalget. Pål Madsen Medisinsk rådgiver i Luftambulansetjenesten HF Medlem av Akuttutvalget (NOU 2015:17 «Først og fremst»)

2 Den akuttmedisinske kjeden er samfunnets samlede beredskap og innsats for å yte befolkningen akutt helsehjelp Pål Madsen 2017

3 Den akuttmedisinske kjede – slik vi kjenner den
PUBLIKUM AMK/113 OG LV-SENTRAL PREHOSPITAL AKUTTMEDISIN SYKEHUS PASIENTFLYT Pål Madsen 2017

4 HOD: Utfordringsbildet
Ulikhet kompetanse og tilgjengelighet Trygghet ifm endringer i akuttfunksjoner ved lokalsykehusene Frivillig sektor og andre etaters rolle Skole og arbeidsliv Befolkningens rolle Kommunal legevakt Bedre utnyttelse av de samlede kommunale helse- og omsorgstjenestene i den prehospitale akuttberedskapen Pål Madsen 2017

5 Akuttutvalgets mandat
Utvalget skal se på: Befolkningsperspektivet Skole, arbeidsplasser, idrett Andre etaters rolle Frivillig sektors rolle Den akuttmedisinske kjeden (somatikk, psykisk helse og rus): Legevakt (forslag til nasjonale krav) Fastlegene Hjemmebaserte tjenester Kommunale øyeblikkelig hjelp døgntilbud Ambulansetjenesten Medisinsk nødmeldetjeneste Utrede øk/adm. konsekvenser Mer om mandatet: - Mandatet omfatter både somatikk, rus og psykisk helsevern. Omfatter ikke sykehusenes akuttmottak Utfordringsbildet (fra mandatet): Det er ulikheter i kompetanse og tilgjengelighet til akuttmedisinske tjenester, for eksempel er det uttrykt bekymring for ulik kompetanse i legevakttjenesten og ulik tilgjengelighet til luftambulansetjenester Endringer i akuttfunksjoner ved lokalsykehusene skaper utrygghet Det er behov for å avklare frivillig sektor og andre etaters rolle i akuttberedskapen og etablere felles strategier og tiltak på tvers av organisasjoner Skole og arbeidsliv har viktige roller som bør beskrives nærmere Det er behov for å sette befolkningen bedre i stand til å hjelpe seg selv og andre som ledd i en helhetlig tilnærming Det er ulike utfordringer knyttet til den kommunale legevakten, og det er behov for å vurdere en bedre utnyttelse av de samlede kommunale helse- og omsorgstjenestene i den prehospitale akuttberedskapen. I dette inngår også rollen til kommunale ø-hjelp døgntilbud. Pål Madsen 2017

6 Dokument 8:34 S ( ) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Janne Sjelmo Nordås, Per Olaf Lundteigen og Kjersti Toppe om tiltak for å styrke det akuttmedisinske tilbudet utenfor sykehus, inkludert legevakt og ambulanse. 14 konkrete forslag - «Den akuttmedisinske beredskapen er en grunnmur i folkets helsetjeneste. Den skal gi trygghet for akutt helsehjelp til alle, i hele landet, når de trenger det. Kvalitet og nærhet til akuttfunksjoner er viktig for å etablere trygghet og forutsigbarhet når hjelpen haster». Pål Madsen 2017

7 De viktigste budskapene fra Akuttutvalget
Det er behov for et nasjonalt løft for å øke kapasitet, kompetanse og kvalitet i akuttkjeden. De viktigste verdiene er ivaretatt, men det er geografiske forskjeller og utfordringer knyttet til tilgjengelighet til de akuttmedisinske tjenestene i noen av de minst sentrale områdene av landet. Det er god samfunnsøkonomi å møte akutt sykdom og skade tidlig med høy fagkompetanse og effektiv transport Mangelfullt forpliktende samarbeid mellom kommuner og helseforetak gir rom for et svarteperspill Pål Madsen 2017

8 Pål Madsen 2017

9 Vesterålen legevakt Pål Madsen 2017

10 Uttalelse fra en rådmann: – Statens ansvar, ikke kommunens
Han understreker at ansvaret for beredskapen ligger hos helseforetaket. – Dette er et nytt eksempel på at ambulanseberedskapen er for dårlig, noe som er en generell bekymring i hele Vesterålen. Kommunene skal selvfølgelig hjelpe til så godt de kan, men vi kan ikke erstatte det ansvaret og den beredskapen helseforetaket skal ha. Det vi skal bidra med skal være et supplement, sier han. Pål Madsen 2017

11 Ansvaret for akuttmedisin
§ 3-2.Kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester: Hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, herunder: legevakt heldøgns medisinsk akuttberedskap og medisinsk nødmeldetjeneste § 2-1a.De regionale helseforetakenes ansvar for spesialisthelsetjenester RHF skal sørge for at personer med fast bopel eller oppholdssted innen helseregionen tilbys spesialisthelse-tjeneste i og utenfor institusjon, herunder: akuttmedisinsk beredskap, medisinsk nødmeldetjeneste, luftambulansetjeneste og ambulansetjeneste med bil og eventuelt med båt Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Lov om spesialisthelsetjenesten Pål Madsen 2017

12 Akuttmedisinforskriften 2015
§ 4 Samhandling og samarbeid mellom virksomheter som yter akuttmedisinske tjenester Kommunene og de regionale helseforetakene skal sikre en hensiktsmessig og koordinert innsats i de ulike tjenestene i den akuttmedisinske kjeden, og … § 6 Kommunens ansvar for kommunal legevaktordning c) yte hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, blant annet rykke ut umiddelbart når det er nødvendig. Pål Madsen 2017

13 Utfordringer for god samhandling
To forvaltningsnivåer med helt ulike styringsformer Kortsiktige budsjettprosesser Beslutningsprosesser i kommuner og HF involverer sjelden ambulansetjenesten Begge parter sentraliserer sine tjenester samtidig til tross for at det prehospitale rom utvides Faglig ledelse er for svak Pål Madsen 2017

14 Utrykninger og sykebesøk
Kommunal legevakt Utrykninger og sykebesøk (1995: ) Pål Madsen 2017

15 Legevakt-tjenesten Nasjonale krav:
Maksimal reisetid for innbyggerne – maks. 40 minutter for 90 pst. av innbyggerne Mer bruk av fastlønn og faste stillinger Flere sykebesøk og utrykninger Tettere samarbeid med ambulanse, ø-hjelp døgntilbud og hjemmebaserte tjenester Helsedirektoratet utformer nærmere retningslinjer for innholdet i legevakt Nærmere om figuren Figuren er hentet fra doktoravhandlingen til Guttorm Raknes og omfatter data fra Arendal interkommunale legevakt, som dekker 10 kommuner og en befolkning på innbyggere. De som bor nærmest bruker legevakten mest. Kontakt med lege avtar med økende avstand og ble halvert etter 43 km. Og dette gjaldt alle hastegrader. Nedgangen er størst for grønne responser (laveste hastegrad). Det er også nedgang for røde og gule responser. Dette er noe av bakgrunnen for vårt forslag om 40 minutter reisevei til legevakt for 90 pst. av befolkningen, 60 minutter for 95 pst. Forhold mellom legevaktkontakter og avstand til legevakt, fordelt på ulike hastegrader rød, gul og grønn (Raknes og Hunskår, 2013) Pål Madsen 2017

16 Felles planer og samhandling
Kommuner og helseforetak må samarbeide om planleggingen av ressursbruken i akuttkjeden Samhandlingsavtalene må revitaliseres og utvikles Felles og forpliktende plan for akuttmedisinske tjenester ROS-analyser, felles kvalitetsmål Helsetilsynet bør gjennomføre tilsyn med samhandlingen Uten et samarbeid mellom kommuner og helseforetak, blir det gjennomført endringer som får konsekvenser for den annen part. Eksempler: Nedlegging av ambulansestasjoner får konsekvenser for behovet for at legevakten er tilgjengelig for utrykninger og sykebesøk. Og motsatt: store, interkommunale legevakter baserer seg i stor grad på at ambulansepersonell er til stede og rykker ut med kort responstid Pål Madsen 2017

17 Lokalt akuttmedisinsk team: Legevaktlege og ambulansepersonell sammen i bil
Medisinsk ansvarlig Undersøkelse og behandling Ambulansepersonell Akuttmedisinske prosedyrer Samband Sjåfør Sikkerhet Pål Madsen 2017

18 Dr. Krohn, Moss: S.A.R.A den ideelle legebil Tidsskrift for Den norske legeforening 1925
Pål Madsen 2017

19 Ambulanse-tjenesten Behov for kompetanse: Bachelorutdanning
Differensiere akuttambulanser, intensivambulanser, «transportambulanser» Responstid inngå som en nasjonal kvalitetsindikator Nærmere om responstid: Akuttutvalget mener at de responskravene som ble foreslått av forrige akuttutvalg kan gi en rimelig god avveiing av forholdet mellom behov for hurtig respons på den ene siden, og utfordringen ved til dels store avstander og tynn befolkning i større deler av landet. Utvalget mener at for ambulansetjenesten bør responstidsmålet ved akuttoppdrag på åtte minutter gjøres gjeldende for store byer, mens 12 minutter bør gjelde for andre tettsteder og 25 minutter for spredtbygde strøk. Utvalget mener det vil være rimelig at veiledende responstidsmål bør fastsettes også for legevakt, som sammen med ambulansetjenesten er en hovedpilar i de akuttmedisinske tjenestene utenfor sykehus. Pål Madsen 2017

20 Ambulansevarianter 1 «paramedic» i bil eller MC Akuttambulanse
Intensivambulanse Transportambulanse- («hvite biler») Helseekspressen Pål Madsen 2017

21 Hjerneslag Hele kjeden må fungere
Samfunnsøkonomisk lønnsomt å satse på akutt slagbehandling Utvalget foreslår: Informasjonskampanjer Tidlig varsling vektlegges i førstehjelpsopplæringen De regionale helseforetakene utvikler egne strategier Pål Madsen 2017

22 Psykisk helse og rus Akutthjelp ved alle DPS i åpningstiden
Økt tilgjengelighet på psykiatrisk kompetanse utenfor kontortid Helseforetakene må gi tilbud om akutt avrusning hele døgnet Psykiatriambulanse? Nei! Politi bør engasjeres under transport bare når det er vurdert nødvendig. Gode erfaringer med sivile ledsagerteam – jfr. Helse Nord Pål Madsen 2017

23

24 Utfordringer i akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus
Vi vet for lite om hva som foregår og kvaliteten på det Vi trenger en gjennomgående prehospital elektronisk pasientjournal Resultatene må måles opp mot definerte kvalitetsmål Vi vet for lite om hva som er riktig behandling Det må forskes mer Kompetansemiljøene må kraftsamles Befolkningens innsats er undervurdert Førstehjelpsopplæring i alle livsfaser Organisert frivillig innsats Kommuner og helseforetak driver et svarteperspill Felles ansvar må erkjennes Felles akuttmedisinske planer Pål Madsen 2017

25 Målbilde - forventninger
Helsetjenestens verdier ivaretatt - Trygghet, nærhet, kvalitet, integritet Kunnskapsbaserte behandlingsstrategier - Lett tilgjengelig dokumentasjon, definerte kvalitetsmål, målrettet forskningsinnsats Sammenhengende akuttkjede kjennetegnet av forutsigbarhet - Kommuner og helseforetak samarbeider om hverdagstjenester, basert på felles ROS-analyser, felles akuttmedisinske planer og felles kvalitetsmål Engasjert befolkning med relevant førstehjelpskunnskap - Lett tilgjengelige førstehjelpskurs som er kvalitetssikret og relevante for målgruppen Sterk frivilling sektor og akutthjelpere (som kompensasjon, ikke erstatning) - Avklarte organisasjons- og ansvarsforhold som respekteres Økonomisk bærekraftig over tid - LEON-prinsippet reetablert. Pål Madsen 2017