Bolig, arbeid og aktivitet – sett i lys av BrukerPlan

Presentasjon om: "Bolig, arbeid og aktivitet – sett i lys av BrukerPlan"— Utskrift av presentasjonen:

1 Bolig, arbeid og aktivitet – sett i lys av BrukerPlan
Terje Myller, seniorrådgiver KoRus-Nord

2 Rapport fra Helsetilsynet: Risikovurdering av tjenester - ROP
Manglende samtidig og integrert behandling i psykisk helsevern og TSB Får ikke tilpasset bolig Mangelfull utredning og diagnostisering av somatisk og psykisk helse og rusavhengighet Tilpasset aktivitetstilbud mangler Mangelfull brukermedvirkning på individnivå Pårørende og annet nettverk overses Utskrivning som reaksjon Svak samhandling i kommunene Ikke aktivt samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene (9 av 13 risikopunkter)

3 blant kommunens mottakere av helse-, omsorgs- og velferdstjenester
BrukerPlan: Et kartleggingsverktøy med to formål 1. Å gi kommunene et øyeblikksbilde av omfang og karakter av kjent rus- og psykisk helseproblematikk blant kommunens mottakere av helse-, omsorgs- og velferdstjenester samt en generell oversikt over deres levekår, tjenestetilbud og tjenestebehov.

4 2. Å gjøre det lettere for kommuner og spesialisthelsetjenester å
BrukerPlan: Et kartleggingsverktøy med to formål 2. Å gjøre det lettere for kommuner og spesialisthelsetjenester å planlegge faglig utvikle prioritere kvalitetssikre dimensjonere tjenestene (Et tredje formål: Informasjon til sentrale myndigheter)

5 Helse-stasjon Fastlege NAV Sykehjem Rus- og psykisk helsetj.
KOMMUNE Rus- og psykisk helsetj. Lavterskel-tilbud Hjemme-tjenesten Tj. for funksjons-hemmede Sykehjem NAV Fastlege Helse-stasjon Den som kjenner brukeren best kartlegger

6 Mottatt minst én tjeneste siste 12 mnd. fra kommunen eller NAV
Fra 16 år Rusproblem Samtidige rus- og psykiske helseproblemer Psykiske helseproblemer «Problem» = vurderes å gå alvorlig ut over daglig fungering og/eller relasjon til andre

7 Brukere med rus- eller ROP-problematikk
Omfanget av BrukerPlan i Norge i 2016 Brukere med rus- eller ROP-problematikk 264 kommuner deltok Dekker 80 % av befolkningen over 16 år brukere Brukere med psykisk helseproblem (uten rus) 219 kommuner deltok Dekker 63 % av befolkningen over 16 år brukere 62% av nordnorske kommuner har pr gjennomført BP

8 Tjenestebruk - og behov
Hva kartlegges? Trekk ved brukerne Trekk ved tjenestene Demografiske opplysninger 8 levekårs- områder Tjenestebruk - og behov Systemverktøy – data innhentes på brukernivå og brukes på systemnivå (primært)

9 Prosedyren for gjennomføring av BP
Forberedelse og kartlegging Rapportering og analyse Tjenesteutvikling Bruk av data

10 Levekårsområder i BrukerPlan
Bolig Arbeid, aktivitet og utdanning Økonomi Fysisk helse Psykisk helse Rusmiddelbruk Sosial fungering Sosialt nettverk

11 Hele landet - 2016 Finnmark (8 kommuner): 4-34-43-19
Rødt + blålys i 2015: 56% Rødt + blålys i 2016: 59% Finnmark (8 kommuner):

12 Unge voksne sliter like mye som voksne
16 og 17 år 18-23 år 24 år og eldre 15% 5% 65% 37% 36% 18% 46% 2% 12% 14% 100 Levekårsindeks aldersgrupper Norge 2016

13 Bosituasjon - BrukerPlan Norge 2016
Bostedsløse har elendige levekår: Nær 90 % scorer rødt eller blålys på levekårsindeksen (samlet vurdering).

14 Figur fra nasjonalt temahefte 2015
Betydning av levekårsområder for bosituasjon Figur fra nasjonalt temahefte 2015

15 Figur fra nasjonalt temahefte 2015

16 Liten variasjon mellom by og land

17 I tilfredsstillende grad…
Arbeid, aktivitet og utdanning – BrukerPlan 2016 Norge Finnmark* I tilfredsstillende grad… 30% 24% I noen grad… 36% 31% I liten grad… 33% 45% * Åtte Finnmarks-kommuner. Andelen rødt varierer fra 7% til 57% i kommunene.

18 BrukerPlan 2016 rus/ROP

19 BrukerPlan 2015 rus/ROP

20 Andel av alle kartlagte Levekårsindeks: Rød + blålys
Færre aktiviteter – dårligere levekår Andel av alle kartlagte Levekårsindeks: Rød + blålys NAV arbeidsrettet tiltak* 15% 45% Elev/student siste år 4% 21% Deltar i organisert fritidsaktivitet** 36% 46% Deltar ikke i organisert fritidsaktivitet 64% 62% Deltar ikke i noen aktivitet, arbeid eller utdanning 54% 66% * Kvalifiseringsprogrammet, arbeidsrettet tiltak eller varig tilrettelagt arbeid ** I regi av kommune, frivillige- eller brukerorganisasjoner eller i egen regi Tall fra N=27 813

21 Nesten ingen i ordinært arbeid
I tilfredsstillende grad i arbeid og/eller meningsfull aktivitet: 2013: 31% (131 kommuner) 2016: 28% (264 kommuner) Nesten ingen i ordinært arbeid Panel-studie (8087 brukere kartlagt både i 2015 og 2016): Andel i arbeidsrettet tiltak økt fra 14 til 15% Andel midlertidig trygdeytelse redusert fra 33 til 31% Andel varige trygdeytelser økt fra 42 til 48%

22 Avhengighet og arbeidsliv
Sprekker Tilbakefall vurderes ofte som ulovlig grunn til fravær brudd på reglement og kontrakt Dette er i konflikt med en moderne forståelse av avhengighet, der tilbakefall forstås som en del av lidelsen

23 Er det mulig å se på tilbakefall som lovlig grunn til fravær?
på linje med akutt forverring av en langvarige somatiske eller psykiske lidelser med andre ord, normal sykefraværsoppfølging «Arbeidsgivere som klarer å håndtere dette, gjør mer for rusavhengiges mulighet til ordinært lønnet arbeid, enn all verdens tiltak og modeller for arbeidsintegrering!» Sitat forskningsleder Sverre Nesvåg

24 Inkluderende arbeidsliv
25% av de som rekrutteres til Stormberg skal være mennesker som har hatt problemer med å komme ut i arbeidslivet

25 Klosterhagen Hotell 20 AFT-plasser fra NAV Stor interesse – venteliste Rekrutterer til andre bransjer Dårlige dager kan bli gode dager

26 Individuell jobbstøtte (IPS)
Alle kan få tilbud om jobb gjennom IPS. Ingen inngangskriterier Integrering av arbeid og behandling Jobbsøking starter med én gang. Målet er en vanlig jobb IPS-jobbspesialisten bygger nettverk av arbeidsgivere Oppfølging er ubegrenset i tid - tilpasset arbeidstaker og arbeidsgiver Økonomisk veiledning

27 IPS Elverum Rus 179 arbeidssøkere siden 2014, derav 39 ROP-pasienter
118 har fått ordinær jobb – 66% av søkerne! 1 IPS «jobbspesialist» som bygger nettverk av arbeidsgivere Samarbeider med NAV og kommunale ruskonsulenter IPS blir del av FACT team når det etableres

28 IPS får støtte fra forskningen
Norsk effektevaluering 2016 med 410 deltakere (psykisk helse): «Sikker effekt i favør av IPS». «Etter 18 måneder var 37% i jobb, sammenlignet med 27% i kontrollgruppen [arbeidstreningstiltak]». Spørreskjema viste at IPS bidro til signifikant bedre livskvalitet og selvopplevd helse etter 12 mnd. oppfølging, sammenlignet med kontrollgruppen Gjennomgang av internasjonale studier: Støttetiltak på arbeidsplassen er betydelig mer effektivt enn trinnvise eller arbeidsforberedende tiltak.

29

30 14 personlige bedringshistorier
Hva kan vi lære av historiene?

31 Boka «Et bedre liv» Utrolig forskjellige historier! Så mange veier – så mange mål. For Tommy betød fjellskoene mye – mens Reza fikk et liv gjennom kunstutdanningen Silje hatet fokuset på sykdom og diagnose – mens Hanne trengte det for å akseptere seg selv Noen følte at institusjoner trykket dem ned, andre forteller at de var redningen Hva da med standardiserte tiltak, programmer…?!

32 Unike historier men fellestrekk
Hvor ensom man blir Betydningen av gode relasjoner (f eks «bli behandlet» vs. samhandle) Bedringsprosessen startet lenge før det nye livet startet Forsone seg med hendelser i livet og med seg selv Stor egeninnsats Egeninnsats + relasjoner = mulighetsrom for endring Det aller viktigste: Å bli en del av fellesskapet!