Påvirkning fra media? Verdensdagen for selvmordsforebygging Stiklestad 8.9.17 Take a minute, change a life Bente Espeland, Senterleder.

Presentasjon om: "Påvirkning fra media? Verdensdagen for selvmordsforebygging Stiklestad 8.9.17 Take a minute, change a life Bente Espeland, Senterleder."— Utskrift av presentasjonen:

1 Påvirkning fra media? Verdensdagen for selvmordsforebygging Stiklestad Take a minute, change a life Bente Espeland, Senterleder

2

3 Vi blir påvirket….. Det er de mest sårbare ungdommene vi skal være mest oppmerksomme på. Det er de sårbare ungdommene som oppsøker nettsteder hvor selvmord og metoder diskuteres (Staksrud og Olafsson, Suicidologi nr.2/2016) Ofte sosiale problemer i forhold til jevnaldrende, som mobber og/eller mobbeoffer, utenfor nettet og i særlig grad på nettet.

4

5 Hva er uheldig med serien?
Hanna søkte hjelp – hun serverte problemstillingen på et «sølvfat», men ble ikke hørt. En slik presentasjon av hjelpsøkeratferd som ikke resulterer i hjelp kan føre til at seere ikke søker hjelp for sine vansker

6 Hva er uheldig ved serien?
Episoden hvor Hanna tar sitt liv viser metode. Forskning har gjentatte ganger vist at beskrivelse av metode medfører smitte og en økning i antall selvmord gjort på samme måte. Research has consistently shown that following the detailed portrayal of suicide in the media or in a film/TV series, the risk of suicide involving the same method increased from 81% to 175% in the weeks and months after the release (Ladwig et al, 2012; Sisask & Varnik, 2012; Hawton et al, 1999; Schmidtke & Häfner, 1988).

7 Hva er uheldig med serien?
Hun etterlater seg 13 kassetter som er adressert til personer hun mener medvirket til at hun tok beslutningen om å avslutte sitt liv. Dette kan oppfattes som et hevnmotiv. For yngre barn kan det bli noe forvirrende at Hanna er med i serien og forteller sin historie selv om hun allerede er død.

8 Hva er bra med serien? Tar opp vanskelige og tabubelagte tema som mange unge sliter med. Har gitt initiativ til samtaler og åpenhet om disse vanskelige temaene. Flere unge enn vanlig har kontaktet voksne og fortalt om sine tanker og vansker. Har gitt ungdommer et grunnlag for diskusjoner seg imellom.

9 Fra bloggen til NRK «Men for Guds skyld 13 grunner!!! hadde det bare vært de 13 grunnene, mange sliter i tillegg med 20 hjemme.... så en fin skildring er serien, til å få oss til å tenke oss om mer enn 2 ganger før en slenger ut en kommentar! gjør narr av andre for å få annerkjennelse selv... for faktis, for noen er dette mer enn nok! amen ;-)»

10 Hvordan omtale selvmord i media ved epidemier? (Norsk redaktørforening)
Ikke romantiser dødsfallene. Omtale som romantiserer og glorifiserer de som tar sitt liv, kan bidra til økt selvmordsfare. Formuleringer som ”endelig har hun fått fred” og ”han lyktes i å ta sitt liv” er uheldige. Vektlegg heller de negative konsekvensene av selvmord.

11 Hvordan omtale selvmord i media?
Ta med informasjon om hvor du får hjelp. Vi vet at personer som står i fare for å ta sitt liv trekkes mot temaet. Derfor er det en god regel å koble omtale av selvmord opp mot informasjon om hvor man kan søke hjelp ved akutt selvmordsfare.

12 Fordeler og ulemper ved bruk av internett i selvmordsforebygging
På nettet finnes nettsteder som oppfordrer til selvmord, og nettsteder som gir god hjelp til mennesker med selvmordstanker. Rask tilgang til informasjon og mennesker, positivt ved kriser, kan være en risiko ved impulsivitet. Hvordan lære god hjelpsøkeratferd?

13 Chatterom (kirkens SOS og Røde Kors )
/ Tidssynkron kommunikasjon Korte, kjappe meldinger Sosiale nettsamfunn

14 E-post kommunikasjon Kirkens SOS Røde Kors (for barn og unge)
Mental Helse

15 Andre tilbud Ulike spill kognitivt vinklet for å påvirke humør og stemning Fokus på utvikling av sosiale ferdigheter og samhandling Lukkede støttegrupper, med eller uten fagperson eller annen hjelper som leder

16 Å skrive som hjelp Å skrive når en føler det som verst – lette på trykket Å se tilbake på sin egen logg, hvordan en har taklet kriser tidligere Hvilke råd en har fått i lignende situasjoner tidligere Å vente på svar i timer eller dager når krisen er størst?

17 Sosiale medier Nettverkene er blitt viktigere enn menneskene i dem. Folk blir bedt om å opphøre å være menneskelige, og bare være en del av noe større. Det er livsfarlig, mener Lanier. Empatisirkelen

18 Sosiale medier Utsagn og spørsmål som blir lagt ut på sosiale medier etter et selvmord kan føre til smittefare. Profiler på sosiale medier bør derfor stenges raskt etter et selvmord

19 Åpenhet og tilgjengelighet
Åpenhet om selvmord (når selvmord omtales på anbefalte måter) gjør at flere våger å fortelle om sine selvmordstanker. For å få fortalt er man avhengig av noen som er villig til å lytte. Økt tilgjengelighet både via ulike medier og i direkte møter er sentralt for å hjelpe.

20 Å være våken for selvmordstanker
Hva skal du se etter? Hva skal du høre etter? Hva kan du fornemme? Hva gjør du med det du får kjennskap til?

21 Å lytte – for at den andre skal lytte til seg selv
Å lytte med det indre og ytre øret Når vi blir lyttet til på en riktig måte lærer vi sakte men sikkert å lytte til oss selv, hva vi selv sier For å kunne tåle seg selv, være sammen med seg selv, må en kunne «snakke» med seg selv. En må lære å lytte med sitt indre øre for å kunne lytte til seg selv….

22 Lovverket Ytringsfriheten står sterkt
"I en gråsone finner man oppfordringer som kanskje er straffverdige, men ikke i dag straffbelagt.” "Et forbud vil kreve en vanskelig grensegang i forhold til ytringsfriheten.” Galtung & Hoff 2008 Viktig å lære folk hjelpsøkeraktivitet på nettet og bidra gjennom kvalitetsutvikling og forskning til at hjelpen som blir gitt er av god kvalitet Boyce 2011

23 Takk for oppmerksomheten