Henrik Ibsen lest med frimurerøyne

Presentasjon om: "Henrik Ibsen lest med frimurerøyne"— Utskrift av presentasjonen:

1 Henrik Ibsen lest med frimurerøyne
Hans Erik Heier Seminar Forskningslogen Niels Treschow 271013

2 Kongsemnerne 5. akt: Korsbroderens (bisp Nikolas, djevelens utsending) monolog
Går til sin gjerning de norske menn Viljeløst, vimrende, vet ei hvor hen Skrukker seg sjelene, smyger seg sinnene Veke, som vaggende vidjer for vindene Kan kun om én ting de enes Den, at hver storhet skal styrtes og stenes Heiser som merke de usseldoms kluter Setter de æren i flukt og i fall Da er det bisp Nikolas som er ute Baglerbispen som skjøtter sitt kall! Forbannet, nu gikk dog det hele så glatt Jeg trodde så visst jeg hadde ham fatt Men Lyset har gjort et kjærlig trekk Som jeg ikke kjente – og spillet er vekk La gå – til hast har jeg ingen trang Perpetuum mobile er jo i gang Jeg har brev på min makt ned gjennom slekterne Brev på min makt over lysfornekterne Dem skal i Norge jeg styre og råde Er dem enn min makt en uløselig gåde

3 Brand, sluttscenen Brand: ”Si meg, Gud, i dødens slug, Finnes ei det frelsens fnug Manneviljens ”quantum satis”?” Da roper en røst gjennom tordenbrakene: ”Han er Deus caritatis! (Han er kjærlighetens gud!)”

4 Paulus 1.Kor. 13. kapitel Om jeg taler med menneskers og englers tunger Men ikke har kjærlighet Da er jeg bare en drønnende malm Eller en klingende bjelle Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.

5 Peer Gynt, sluttscenen Peer:
”Hvor var jeg som meg selv, som den hele, som den sanne? Hvor var jeg med Guds stempel på min panne?” Solveig: ” I min tro, i mitt håp, i min kjærlighet”

6 Terje Vigen, 4. siste og siste vers
Ved Fjære kirke jeg så en grav den lå på en værhård plett Den var ikke skjøttet, var liten og lav, men bar dog sitt store brett Det sto ”Tærje Viighen” med hvitmalt skrift, samt året han hvile fant Han lagdes for solbrand og vinders vift, og derfor er gresset så stritt og stivt, og med ville blomster i blant. Lorden kom, og mylady med og mange, mange med dem; De rystet hans hånd til farvel og Guds fred, der de sto i hans ringe hjem. De takket for frelsen da stormen pep, for frelsen fra sjøgang og skjær; Men Terje strøk over barnets slep: ”Nei, den som frelste da verst det knep, det var nok den lille der!” –

7 Peer Gynt, 5.akt – om å være seg selv
”Hva er da dette at være sig selv?” Knappestørperen: ”At være sig selv er sig selv at døde! Dog på dig er sagtens den forklaring spilt; Så derfor, la det hete: Overalt at møde med Mesters mening som uthengsskilt!”

8 På vidderne ”Nu er jeg stålsatt jeg følger det bud
der byder i høiden at vandre. Mitt lavlandsliv har jeg levet ud;. her oppe på vidden er frihed og Gud. Der nede famler de andre.”