Oppsigelsessaker i UH-sektoren med hovedvekt på nyere rettspraksis

Presentasjon om: "Oppsigelsessaker i UH-sektoren med hovedvekt på nyere rettspraksis"— Utskrift av presentasjonen:

1 Oppsigelsessaker i UH-sektoren med hovedvekt på nyere rettspraksis
Personalstøttes presentasjon for PK-nettverket v/ personaldirektør Irene Sandlie

2 Kort om tema Rt 2014 s 65 UiO – rettspraksis
Høyesterett har også avsagt en viktig dom i 2014 – den såkalte vikardommen – Høyesterett uttalte blant annet at et slikt skifte av forskningsstrategi som her var gjort, lå innenfor arbeidsgivers styringsrett UiO – rettspraksis UiO har vært hatt to saker for retten det siste året – begge omhandler midlertidig ekstern finansiert forsker som har hevdet fortrinnsrett til stilling som førsteamanuensis – den ene av sakene har vært behandlet i tingrett og lagmannsrett, her fikk UiO medhold i begge instanser Den andre saken har vært behandlet i tre instanser, nå sist i Høyesterett. UiO fikk medhold i tingretten, men tapte i lagmannsretten. Deler av anken tatt opp til behandling i Høyesterett. Klagebehandling universitetsstyret Oppsigelse av førsteamanuensis grunnet kvalifikasjonsmangler

3 Rt – Høyesterett (UiT) En vikar i en vitenskapelig stilling ved UiT ble sagt opp da stillingsinnehaveren sa opp sin stilling Vikaren hadde mer enn fire års sammenhengende tjeneste og dermed såkalt "sterkt stillingsvern". Kan da bare sies opp dersom deres arbeid «faller bort» Statens prinsipale syn i saken var at en midlertidig stilling som har vart i mer enn fire år automatisk "faller bort" ved utløpet av midlertidighetsperioden, dersom arbeidsgiver beslutter at man for fremtiden skal besette stillingen permanent Høyesterett uttalte at utløpet av vikariatet ikke i seg selv ga grunnlag for oppsigelse Staten fikk på dette punkt ikke medhold, prinsipiell avklaring Høyesterett gir videre uttrykk for at dersom den midlertidig ansatte er ansatt i et vikariat, og den som vedkommende vikarierer for kommer tilbake i stillingen, må vikarens stilling anses som "falt bort", selv om vikariatet har vart mer enn fire år

4 Forts. Rt 2014 65 – Høyesterett (UiT)
I dette tilfellet hadde UIT besluttet å endre forskningsstrategi, og ville derfor fjerne den aktuelle stillingen og erstatte den med en stilling som krevde en annen kompetanse Høyesterett uttalte – ikke overraskende – at et slikt skifte av forskningsstrategi lå innenfor arbeidsgivers styringsrett Høyesterett la til grunn at ettersom den nye stillingen krevde en annen kompetanse enn saksøker hadde, og saksøkers stilling ikke skulle videreføres, måtte hans stilling sies å ha «falt bort» På dette grunnlag fikk Staten medhold Vikaren var heller ikke ansett kvalifisert for en av to nyopprettede stillinger ved fakultetet (fortrinnsrett) Høyesterett fant ikke grunnlag for å sette vurderingen til side, og uttalte at domstolene må utvise tilbakeholdenhet med å overprøve denne typen faglige vurderinger Oppsigelsen ble funnet gyldig.

5 Borgarting lagmannsrett 6. november 2015 – UiO
En forsker (SKO 1109) hadde sammenhengende tjeneste i mer enn fire år i midlertidige stillinger ved UiO og var dermed omfattet av det såkalt sterke oppsigelsesvernet i tjenestemannsloven § 10 I utgangspunktet foreligger da oppsigelsesvern på linje med en fast tilsatt tjenestemann Rt side 65 Bortfall av inntekter fra ekstern finansiering sidestilles etter forskriften med bortfall av arbeid og kan følgelig gi grunnlag for oppsigelse etter tjenestemannsloven § 10 nr. 1 Bør være tidsmessig nærhet mellom utløpet av den avtalte ansettelsesperioden (eller finansieringen) og vedtaket om oppsigelse

6 Forts. Borgarting lagmannsrett 6. november 2015 – UiO
Fortrinnsrett gjelder ikke for midlertidig tilsatt undervisnings- og forskningspersonale som er tilsatt for å utføre oppdrag som er eksternt finansiert UiO mente en fortrinnsrett til stilling som førsteamanuensis uansett ville innebære et avansement for en forsker i kode 1109 Fortrinnsrett kan ikke benyttes til avansement Lagmannsretten enig med UiO at det er klare forskjeller mellom vitenskapelige stillinger og på den annen side rene forskerstillinger hva gjelder undervisningsansvar, ledelsesansvar og opprykksmuligheter mv. Stillingen som førsteamanuensis kan dermed uansett ikke anses som annen passende stilling – utgjør et avansement andre forskere (1109) som har en fortrinnsrett, eks fast tilsatte, har da heller ikke fortrinnsrett til førsteamanuensisstillinger

7 Dom fra Borgarting lagmannsrett 15.2.2016 - UiO
I utgpkt tilsatt for å utføre oppdrag som var eksternt finansiert Lite sannsynlig at vikaroppgavene for syk kollega var den egentlige årsaken til at A ikke ble sagt opp med virkning fra Mest sannsynlig at UiO ikke startet oppsigelsesprosessen ila 2012 fordi prosjektet var forsinket og fordi det var ønskelig at han fortsatte sitt forskningsarbeid utover den avtalte fratredelsesdato - behov for hans arbeid halve 2013 Siden det ikke var søkt om nye midler ved søknadene om forlengelse av prosjektperioden var det også klart at A stilling utover skulle finansieres internt Lagmannsretten finner det ikke sannsynliggjort at forlengelsen utover 6.juni 2013 var begrunnet i behov for å kartlegge om UiO hadde passende arbeid å tilby A - mest sannsynlig at forlengelsen av A tilsettingsforhold fra 1. januar 2013 og frem til oppsigelsestidens utløp ca 21. august 2014, skyldes et fortsatt arbeidskraftsbehov som UiO selv finansierte - ikke var ansatt på eksterne midler Lagmannsretten har tatt utgangspunkt i at den interne finansieringen av As stilling varte i ett år og ni måneder – lagmannsretten medtar altså lønn betalt i perioden januar 2013 til september 2014 og inkluderer både saksbehandlingstiden frem til fakultetsstyrets oppsigelsesvedtak i februar 2014, hele oppsigelsestiden på seks måneder, og tiden frem til klageinstansens vedtak Er Edins arbeid falt bort? Det arbeidet som Edin har utført etter anmodning fra instituttet og som kan sies å fortsatt bestå, først og fremst er arbeid knyttet til vedlikehold av labben, samt vedlikehold og «mating» av cellekulturer o.l. - oppgaver av teknisk karakter, mer enn tradisjonelle forskningsoppgaver – ca 2 dager pr uke men med variasjon Edin ble utelukkende ansatt i for å ha tid til å gjennomføre en oppsigelsesprosess. Metoxiaprosjektet var avsluttet og forskerstillingen bortfalt. Edin er sagt opp forid 60% av stillingen er bortfalt – forskeroppgavene er bortfalt.

8 Forts. dom fra Borgarting lagmannsrett 15.2.2016 - UiO
Lagmannsretten påpeker tidlig i dommen at UiO ikke har kartlagt om det fantes ledige stillinger som professor eller 1.am Forarbeidene til tjenestemannsloven gir ikke støtte til anførselen om at plikten til å tilby en passende stilling ikke gjelder høyere rangerte stillinger, når rangeringen ikke gir seg utslag i høyere lønn UiOs anførsel om at fortrinnsrett i staten ikke gir rett til avansement til høyere rangerte stillinger har en viss støtte i juridisk teori, men kommer likevel til at det mangler rettskildemessig forankring. Lovgiveroppgave å etablere unntak fra fortrinnsretten i § 13 for bestemte stillingstyper - ikke rettskildemessig grunnlag for å utlede særlige begrensninger i fortrinnsretten for 1.am og professorater som sådan UiO pliktet å tilby A evt ledige stillinger som 1.am eller professor han var kvalifisert for - saksbehandlingsfeil ved styrets vedtak når UiO i forkant av oppsigelsen ikke kartla om det fantes 1.am stillinger eller professorater som han var kvalifisert for  Lagmannsretten peker på at han søkte to stillinger som 1.am/prof som han var kvalifisert for. UiO har anført at stillingene ble utlyst etter at oppsigelsesvedtaket ble fattet og at det er den eksterne fortrinnsretten som må gjøres gjeldende etter dette. Lagmannsretten mener dette er tvilsom jus og at styret hadde kompetanse til å prøve alle sider av vedtaket samt ta hensyn til nye omstendigheter. § 13 er til hinder for at styret kunne treffe endelig vedtak om oppsigelse dersom det hadde kunnskap om at det forelå annen passende stilling for A

9 HR UiO anket hele dommen inn for Høyesterett, men ankeutvalget besluttet kun å behandle spørsmålet om hva som ligger i passende stilling etter tjml § 13 - hva ligger i lovens begrep passende stilling Forskerforbundet har hele tiden anført at stilling som førsteamanuensis er å anse som passende stilling for en forsker Forskerforbundet mener å finne støtte for sitt syn i forskriften til tjml som kun gir uttrykk for at fortrinnsretten ikke kan gjøres gjeldende til høyere lønte stillinger – førsteamanuensis og forsker er i samme lønnsramme UiOs standpunkt har hele tiden vært at stilling som førsteamanuensis utgjør et avansement for en forsker UiO mener å ha støtte for sitt syn i de ulike karriereløpene ved universitetene, juridisk teori, tidligere rettspraksis, uttalelser fra Sivilombudsmannen, Universitets- og høyskoleloven Dom ble avsagt – UiO fikk medhold, dissens 4-1

10 Flertallet uttaler at «Spørsmålet blir da om det, selv om lønnen er den samme, likevel er forskjeller mellom stillingene som innebærer at reglene om fortrinnsrett ikke kommer til anvendelse.» og fastslår at det må «foretas en tolkning av begrepet "annen passende stilling" sammenholdt med de faktiske omstendighetene som foreligger». Flertallet uttaler videre at «…spørsmålet om en stilling er "passende", ikke utelukkende kan avgjøres ut fra stillingens lønn. Lovens ordlyd sammenholdt med andre foreliggende rettskilder taler i retning av at en arbeidstaker, selv om han i utgangspunktet er kvalifisert, ikke i alle tilfeller kan gjøre gjeldende fortrinnsrett etter tjenestemannsloven § 13 nr. 1 til en annen stilling med samme lønn som den han eller hun kommer fra. Det må foretas en nærmere vurdering av stillingens karakter.» Flertallet legger også vekt på at i følge universitetsloven § 6-3 tredje ledd skal ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger skal skje på grunnlag av en innstilling. Innstillingen skal foretas ut fra en sakkyndig bedømmelse og at dette gjelder uten unntak ved tilsetting av førsteamanuenser

11 Endelig uttaler flertallet at «Ved anvendelsen av begrepet "annen passende stilling" i tjenestemannsloven § 13 nr. 1 må etter mitt syn de brede kravene til kompetanse og den særlige utvelgelsesprosessen som gjelder for stilling som førsteamanuensis, ha vesentlig betydning. Slik jeg ser det, er en stilling som førsteamanuensis av en annen karakter enn en stilling som forsker, selv om det vitenskapelige grunnkravet om doktorgrad, er det samme. Ut fra det jeg har påpekt, er det naturlig å se det slik at for en forsker vil overgang til en stilling som førsteamanuensis innebære et avansement, selv om lønnen er den samme.» Flertallet uttaler også at «…uten at det kan være avgjørende for den rettslige bedømmelsen, er at det fremstår som praktisk vanskelig å forene en eventuell fortrinnsrett for en forsker til stilling som førsteamanuensis med de reglene som gjelder for tilsetting som førsteamanuensis.» Flertallet uttaler også at det er «vanskelig å finne holdepunkter for at reglene om fortrinnsrett kan sette til side de tilsettingskravene som følger av universitetsloven med forskrifter. Det kan imidlertid by på praktiske problemer å forene de ulike regelverkene». Tjenestemannsloven § 13 nr. 1 innebærer plikt for arbeidsgiver til å undersøke muligheten for tilsetting i annen passende stilling før oppsigelse finner sted. Ved større institusjoner, som Universitetet i Oslo, vil det lett kunne tenkes flere ledige førsteamanuensisstillinger som kan være aktuelle for en forsker som står i fare for å bli oppsagt. Dette vil, dersom det foreligger fortrinnsrett, kunne innebære at det må foretas flere sakkyndige bedømmelser som bare gjelder én person, før man kan komme videre i arbeidet med å få besatt de ulike stillingene. Dette fremstår som kompliserende og tidkrevende.

12 Oppsigelse av førsteamanuensis UiO – Universitetsstyret 18
Oppsigelse av førsteamanuensis UiO – Universitetsstyret 18. oktober 2016 A ansatt ved UiO i 2001 I følge arbeidsavtalen og stillingsbeskrivelse skulle A ila av to år lære seg godt nok norsk til å kunne utføre alle sine arbeidsoppgaver A hadde ikke klart å lære seg tilstrekkelig norsk selv etter 15 år med stor tilrettelegging fra arbeidsgiver i form av oppnevnte faddere, redusert undervisningsplikt, undervisningsfri, forskningsfri Fakultetet har flere ganger vært tydelig på språkkravet og gitt uttrykk for at dersom A ikke skaffet seg de nødvendige norskkunnskaper vurderes oppsigelse A har heller ikke oppfylt de øvrige krav som stilles til en førsteamanuensis

13 Forts. oppsigelse av førsteamanuensis – Universitetsstyret 18
Forts. oppsigelse av førsteamanuensis – Universitetsstyret 18. oktober 2016 Som følge av hans manglende språkkunnskaper har fakultetet ikke hatt mulighet til å sette A til andre oppgaver for å kompensere for manglende forskning Konsekvenser av As dårlige norskkunnskaper er at A ikke kan undervise på norsk, ikke kan utføre administrative verv, en rekke klager fra studenter og bekymringsmeldinger fra kollegaer og tilsynssensor Fakultetet fattet oppsigelse med hjemmel i tjenestemannsloven § 10 nr 2 b første alternativ. Universitetsstyret opprettholdt vedtaket. Frist for å varsle om søksmål er ikke utløpt.