Søknad og saksbehandling

Presentasjon om: "Søknad og saksbehandling"— Utskrift av presentasjonen:

1 Søknad og saksbehandling
Lovstrukturen er basert på prosessen i en byggesak– dvs. den normale gangen i en byggesak. I lovens kapittel 20 finner vi bestemmelsene om søknadsplikt. Søknad og saksbehandling

2 Generelt om saksbehandlingen
Pbl ordning for byggesaksbehandling er videreført i ny lov Endringer i enkeltelementene i saksbehandlingsprosessen Bedre oversikt og systematikk Tidligere saksbehandlingsregler for byggesak videreføres i hovedsak i ny plan- og bygningslov og byggesaksforskrift (SAK10). Det er gjort noen endringer i enkelte av saksbehandlingsreglene – fokus på disse. I tillegg er det gjort endringer i lov- og forskriftstekst for å skape bedre oversikt og systematikk i reglene. Saksbehandlingsreglene er med noen få unntak (dispensasjonsreglene, klageregelen og regelen om felles prosess) samlet i et eget kapittel i loven. Det er også foretatt en språklig og innholdsmessig forenkling av bestemmelsene for å gjøre dem mer brukervennlige. Utgangspunkt i pbl kapittel 21 ”Krav til innhold og behandling av søknader”, og byggesaksforskriften (SAK10) kapittel 5 til 8.

3 Søknad og behandling av søknad
Krav til søknaden dokumentasjonskrav, gjennomføringsplan – nytt dokument Kommunens behandling av søknad § 21-2 § 21-4 PBL Kap. 5 SAK10 Reglene om krav til søknad videreføres i hovedsak. Fremgår av pbl § 21-2 at søknaden skal være skriftlig og gi de opplysninger som er nødvendige for at kommunen skal kunne gi tillatelse. En liten endring i forhold til tidligere rett følger av SAK10 § 5-1 – etter nytt regelverk trenger søker kun å sende inn ett eksemplar av søknad med vedlegg. Søknaden undertegnes av tiltakshaver og søker der det er krav om ansvarlige. Dersom det brukes elektronisk søknad fremgår det av SAK10 § 5-1 at ansvarlig søker må kunne dokumentere tiltakshavers underskrift. Rent praktisk kan dette løses ved at en utskrevet kopi av den elektroniske søknaden er underskrevet av tiltakshaver og ansvarlig søker, og at denne oppbevares hos ansvarlig søker, som kan vise frem denne dersom kommunen ber om det. I ByggSøk legges det til en egen funksjon, hvor ansvarlig søker bekrefter at tiltakshaver er gjort kjent med at han er ansvarlig overfor bygningsmyndighetene, og at søknaden er underskrevet av begge. Det må uttrykkelig fremgå av søknaden om det søkes om dispensasjon – et kryss i søknadsskjemaet. Kravene til dispensasjonssøknaden følger av lovens kapittel 19. Reglene om hvilken dokumentasjon som skal sendes inn til kommunen og når dette skal skje er tydeliggjort i SAK10 § 5-4. Søker skal gi de opplysninger som er nødvendige for at kommunen skal kunne vurdere tiltakets ”ytre rammer”, behovet for kontroll og tilsyn, og opplysninger om foretak mm. Siden kommunen har ansvar for behandling av søknader, kan de be om ytterligere opplysninger eller avvise (eller avslå i særlige tilfeller) søknaden hvis opplysningene ikke er tilfredsstillende. Nytt dokument - gjennomføringsplan - Det skal i tiltak med bruk av ansvarlige foretak eller der det er krav om kontroll, utarbeides en gjennomføringsplan. Den skal være en enkel og overordnet dokumentasjon som gir kommunen tilstrekkelige opplysninger om gjennomføringen av tiltaket. Planen er ansvarlig søkers ansvar og er grunnlag for ferdigattest. Bygningsmyndighetenes oppgaver ved søknadsbehandlingen fremkommer tydeligere i pbl § Kommunens oppgave blir i hovedsak å ivareta samfunnsinteresser og eventuelle tredjemannsinteresser. Kommunens oppgave gjennom søknadssystemet er å kontrollere om tiltaket kan gjennomføres innenfor lovens og arealplanens rammer og at ansvaret for prosjekteringen og gjennomføringen av byggeprosjektet legges til de foretak som utfører selve arbeidet.

4 Rammetillatelse og dokumentasjon i tiltaket
Rammetillatelsen – ”ytre forhold” må avklares Dokumentasjon som skal foreligge i tiltaket § 6-4 SAK10 § 5-5 SAK10 I SAK10 § 6-4 fremgår uttrykkelig minimumskrav for hva som skal avklares i rammetillatelsen . Bestemmelsen klargjør hvilke forhold som er så viktige at kommunen skal vurdere dem tidlig i prosjektet. Regelen skal sikre at rammetillatelsen i tilstrekkelig grad avklarer forholdet til planen og forhold som berører naboene som plassering, volum og høyde, rett til vei, vann og avløp osv. Det som gjenstår til igangsettingstillatelsen (men som kan tas i rammetillatelse) er forhold tiltakshaversiden vurderer og som kommunen kun etterprøver ved tilsyn. Stiller ikke krav om bruk av andre ansvarlige enn søker ved rammetillatelse. Men hvis man søker om å få godkjent arbeid som typisk faller inn under igangsettingstillatelsen i ramme, da må dette være ansvarsbelagt. Prosjektering av sikringstiltak i ramme er et typisk arbeid som faller inn under igangsettingstillatelsen – og skal derfor ansvarsbelegges. Det gis i SAK10 § 5-5 en oversikt over dokumentasjon som skal foreligge internt i tiltaket, men som ikke skal sendes kommunen før denne eventuelt ber om det i forbindelse med tilsyn. Bestemmelsen gir veiledning for tiltakshaver og kommunen. Bestemmelsen er ikke ment å gi en uttømmende oversikt over hva som skal foreligge. Formålet er å synliggjøre det selvsagte at løsningene i tiltaket skal være kjent, og at foretakenes system må være kjent og i bruk.

5 Forhåndskonferanse Nytt i loven Nytt i SAK10
Tidligere bestemmelser (pbl. 85 § 93a) om forhåndskonferanse i hovedsak videreført Nytt i loven Andre ”berørte” kan innkalles Regler om referat er overført til forskrift Nytt i SAK10 Presiseres at kommunen skal føre referat Referatet skal føres og undertegnes i møte § 21-1 PBL § 6-1 SAK10 Forhåndskonferanse er viktig, så byggesaken kommer på rett spor fra første stund. Den øker forutsigbarheten og kvaliteten. Oppfordrer derfor til økt bruk av forhåndskonferanse, og at for eksempel viktige temaer som miljøkrav og brukbarhet for alle diskuteres/tas opp i forhåndskonferansen. Forhåndskonferansen skal være et avklaringsmøte mellom kommunen og tiltakshaver/ansvarlig søker, der rammene for utbygging skal klargjøres. Det gjelder en 2 ukers frist for å avholde forhåndskonferanse, jf SAK10 § 7-1. Det ble i lovarbeidet diskutert om det skulle innføres krav om obligatorisk forhåndskonferanse i visse typer saker, for eksempel der det bygges for allmennheten, - konklusjon ble at det ikke er grunnlag for å kreve obligatorisk forhåndskonferanse i visse saker. Det er fortsatt kommunen eller tiltakshaver som kan kreve forhåndskonferanse, og kommunen som vurderer behovet for deltakelse av andre. Det kan heller ikke gis noen bindinger av myndighet eller noen forhåndsløfter. Et annet spørsmål som ble diskutert på bakgrunn av høringen: Skal andre enn tiltakshaver og kommunen ha rett til å delta, for eksempel interesseorganisasjoner, naboer etc? Fant ikke grunnlag for å innføre en rett til deltakelse for andre enn partene, fordi forhåndskonferansen skal være uforpliktende og foregå på et tidlig stadium i prosessen. Det skal være en åpen samtale mellom kommunen og utbyggeren. Selv om det ikke foreligger noen rett for andre å delta, er likevel det tidligere begrepet ”parter” fjernet , og erstattet med at ”andre berørte” kan innkalles. Så slipper en diskusjon rundt partsbegrepet. Dette for at både dagens parter og andre, eks. velforeninger, kan innkalles. Det vil kun i unntakstilfeller være aktuelt å innkalle naboer, velforeninger eller andre. SAK10 § 6-1 utfyller og presiserer loven gjennom regler om forberedelse, gjennomføring og referat fra forhåndskonferansen. Kan bli diskusjon om hva som er avtalt i en forhåndskonferanse, og om kommunen er bundet av det som blir sagt. SAK10 § 6-1 innebærer en klargjøring av at: kommunen har ansvar for å føre referat i forhåndskonferansen, og at referatet skal føres og undertegnes i møtet. På den måten unngår man etterfølgende uenighet og diskusjon rundt hva som fant sted.

6 Nabovarsel Nytt i loven Nytt i SAK10
Reglene om nabovarsel i hovedsak videreført i nytt regelverk Nytt i loven Nabovarsel i alle søknadspliktige tiltak Alle merknader skal sendes søker Unntak fra varslingsplikten Ikke gjenpart av varselbrev til kommunen samtidig med nabovarsel Nytt i SAK10 varselet gjelder i ett år § 21-3 PBL § 5-2 SAK10 Også reglene om nabovarsling er videreført i hovedsak. For å skape bedre oversikt er det en egen paragraf om nabovarsling pbl. Det vil fortsatt være en plikt for søker å varsle eiere og fester av naboeiendom før søknad sendes kommunen. Nytt i loven – pbl 21-3: Nabovarslingsplikten gjelder også de tiltak som tidligere var meldepliktige og unntatt fra nabovarslingsplikten – dette er § 85 (midlertidige eller transportable bygninger, konstruksjoner eller anlegg), § 86 (hemmelige militære anlegg) og § 86b) (Byggearbeid innenfor en enkelt bedrifts område). Krav om søknad innebærer også krav om nabovarsling. Søker skal være mottaker av eventuelle merknader. Dette er en endring i forhold til dagens regler, der mulige merknader i meldingssaker skal sendes kommunen – nå skal de altså sendes søker (fordi alt nå er søknadspliktig). Når det gjelder unntak fra varslingsplikten er det gjort to endringer i loven: Varsling kan unnlates dersom grunneiers adresse ikke er kjent eller fremgår av matrikkelen. Kommunen kan unnta fra varsling der naboens interesser bare i liten grad berøres av arbeidet. Eksempel kan være der eiendommen er stor, og det dermed er lang avstand til naboen eller det skal oppføres mindre tiltak som neppe berører naboen i særlig grad. Kommunens vurdering av dette kan overprøves av klageinstansen, dersom manglende nabovarsel anføres som en saksbehandlingsfeil. Ikke lenger krav om at gjenpart av varselbrev skal sendes kommunen samtidig med at naboer varsles. SAK10 § 5-2 regulerer hva et nabovarsel skal inneholde og regler om varigheten av varselet. Som før skal varselet inneholde de opplysninger om tiltaket som skal gis ved søknad, i den grad det berører naboens interesser. Presisert at målsatt situasjonsplan, snitt- og fasadetegninger skal gjøres tilgjengelige. Nytt i forskriften er regler om varigheten av nabovarselet. Ugangspunktet er at det ikke kreves nytt varsel selv om det går en tid mellom nabovarsel og innsending av søknad. Men kommunen kan kreve nytt varsel, se pbl § 21-4 andre ledd. Det nye er at nabovarsel ikke kan benyttes dersom søknaden ikke sendes inn innen 1 år etter utstedelse av nabovarselet. Går det mer enn 1 år - da nytt varsel (endring etter høringen der det var foreslått en plikt etter 1 år på å sjekke om det er kommet noen nye eiere til noen nabo- eller gjenboereiendommene, og en absolutt frist dersom søknaden ikke sendes inn innen 3 år etter utsendelse av nabovarselet).

7 Privatrettslige forhold
Bestemmelsen kodifiserer og klargjør tidligere rett Ingen generell undersøkelsesplikt for kommunen Synliggjør i lov at avvisning kun gjelder de helt klare tilfellene (se Kommunal- og regionaldepartementets uttalelse i sak 10/3191-3) § 21-6 PBL Paragrafen om privatrettslige forhold er ny – men tar sikte på å lovfeste det som har vært antatt å være tidligere ulovfestedet rett . Paragrafen bygger på de retningslinjer Sivilombudsmannen har trukket opp. Kommunen skal i utgangspunktet slippe å ta stilling til privatrettslige forhold. Men det er klart at der loven oppstiller vilkår om at bestemte privatrettslige forhold må foreligge før tillatelse kan gis, eksempelvis § 27-1 om vannforsyning og § 27-2 om avløp og atkomst skal kommunen ta stilling til om disse vilkårene er oppfylt før tillatelse gis. Kommunen kan av og til være i tvil om det er rett søker eller om tiltaket er på rett eiendom. Kommunen kan avvise en søknad når det framstår som klart at tiltakshaver ikke har de rettigheter som søknaden forutsetter. Med dette menes ikke at kommunen har noen generell plikt til å undersøke hjemmelsforholdene, men avvisning kan være aktuelt der for eksempel en annen person dokumenterer overfor kommunen at han har hjemmel til den aktuelle eiendommen. Sløsing med forvaltningens ressurser dersom det er klart at tiltakshaver ikke har det privatrettslige grunnlaget for å gjennomføre tiltaket. Offentlig myndigheter skal ikke bidra til gjennomføring av rettsstridige tiltak. Må bero på en helhetsvurdering om vilkår for avvisning foreligger. Sondre mellom tiltak på egen og annen manns grunn. Kommunen har rett til å be om nærmere opplysninger i stedet for å avvise direkte, jf, siste punktum i bestemmelsen. Må sees i sammenheng med den generelle undersøkelsesplikten. Hvis kommunen velger å behandle saken – Eventuell tillatelse avgjør ikke privatrettslige forhold.

8 Tidsfrister Nytt i loven
Frister i pbl. 85 er videreført i nytt regelverk (eks 3 og 12 uker), men noen er forlenget. Ny struktur. Nye frister Nytt i loven Frister med rettsvirkninger § frister angis i lov Frister uten rettsvirkninger § 21-8 – frister angis i forskrift 3 uker for ferdigattest – bygget kan tas i bruk § 21-7 § 21-8 PBL Kap. 7 SAK10 Tidligere tidsfrister for saksbehandlingen videreføres, men noen av disse er forlenget – det gjelder frist for kommunens forberedende klagesaksbehandling og for utstedelse av midlertidig brukstillatelse og ferdigattest. Det er også innført tidsfrist for kommunens behandling av refusjonssaker, der hjemmelen fremgår av loven, mens lengden fastsettes i saksbehandlingsforskriften. For å få bedre oversikt er fristbestemmelsene samlet i plan- og bygningsloven. Tidsfrister med rettsvirkninger er samlet i en bestemmelse, jr. § 21-7, der fristens lengde og rettsvirkningene av fristoverskridelse fremgår direkte av loven. Når det gjelder tidsfrister uten rettsvirkninger, jf. § 21-8, reguleres fristens lengde i forskrift. I lovens § 21-7 videreføres 3 og 12 ukes fristene for kommunens behandling av søknader om tillatelse til tiltak. Tidligere bestemmelse om ”Enkle tiltak” er nå kun en tidsfristbestemmelse (og det følger av bestemmelsen at dersom tiltaket er samsvar med pbl, det ikke er merknader fra naboer og gjenboere, og det ikke er nødvendig med ikke tillatelse, samtykke eller uttalelse fra annen myndighet, så regnes tillatelse som gitt etter 3 ukers fristens utløp. Hvis protester fra naboer eller gjenboere, 3 uker, men tillatelse regnes ikke som gitt ved fristens utløp.) Dersom tiltaket ikke er i samsvar med plan, og dermed avhengig av dispensasjon – ingen frist, men det er fortsatt et § 20-1 tiltak eller et § 20-2 tiltak (som kan forestås av tiltakshaver selv). Hjemmelen for å kreve gebyrbortfall ved kommunens fristoverskridelse er videreført i pbl § 21-7 (kan også gjelde § 20-2 tiltak), og nærmere regulering skjer i SAK10 § 7-4 – regler om tilbakebetaling. Frist for ferdigattest i loven – Kommunen får bedre tid til å vurdere tiltaket før den gir ferdigattest (fra 2 til 3 uker). Rettsvirkningen for fristoverskridelse flyttes fra midlertidig brukstillatelse til ferdigattest. Pga rettsvirkning står fristen for ferdigattest i loven. Det betyr at bygget kan tas i bruk når 3-ukers fristen for å utstede ferdigattest er overskredet. Men ferdigattest er selvfølgelig ikke gitt, fristen medfører kun en rett til å ta bygget i bruk. Nytt: Det er ikke særskilt rettsvirkning for overskridelse av fristen for å utstede midlertidig brukstillatelse.

9 Tidsfrister SAK10 6 uker for kommunenes refusjonsvedtak
Fra 1 til 3 uker for midlertidig brukstillatelse fra 6 til 8 uker for kommunens oversendelse av klagesaker. Omfatter alle klagesaker § 21-7 § 21-8 PBL Kap. 7 SAK10 Som nevnt innføres det en tidsfrist på 6 uker for hvert vedtak som kommunen fatter i refusjonssaker, der hjemmelen er i loven, mens lengden fastsettes i forskrift. Hensikten er å sikre fremdriften og forutberegneligheten for tiltakshaver. Det er ikke knyttet rettsvirkninger ved overskridelse av fristene. Det er i SAK10 gitt adgang til gebyrbortfall også i disse sakene, slik at departementet på et senere tidspunkt kan vurdere gebyrnedsettelse ved overskridelse av fristene. Her vil de vanlige reglene om kommunens adgang til å særskilt forlenge fristen for søknader også gjelde. Noen tidsfrister er forlenget i forhold til tidligere– det gjelder frist for utstedelse av midlertidig brukstillatelse og for kommunens forberedende klagesaksbehandling. Når det gjelder midlertidig brukstillatelse er fristen utvidet fra 1 til 3 uker, og det vil ikke være knyttet rettsvirkninger til overskridelse av fristen. Dette fordi tidligere frist på 1 uke anses å være for kort til at kommunen kan foreta en reell vurdering av sikkerhet, gjenstående arbeider og mangler. Ved utstedelse av midlertidig brukstillatelse bør kommunen ha muligheten til å vurdere tiltaket i sin helhet. Videre markerer endringen at ferdigattest er hovedregelen, og at midlertidig brukstillatelse kun bør gis i de tilfeller der dette er helt nødvendig. Når det gjelder kommunens klagesaksbehandling er fristen utvidet fra 6 til 8 uker, og den gjelder for kommunens forberedende klagesaksbehandling i alle byggesaker, også for klage i byggesaker der tiltaket krever dispensasjon fra regler gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven. Dette er en endring i forhold til tidligere regler der det kun er rene byggesaker som omfattes av fristen, uavhengig av om klagen behandles politisk eller ikke.

10 Bortfall av tillatelse
Nytt i loven Presiserer at fristen regnes fra endelig vedtak der det foreligger klage Bortfall av delingstillatelse dersom det ikke er rekvirert oppmålingsforretning innen 3 år eller dersom matrikkelføring vil være i strid med lov om eigedomsregistrering § 21-9 PBL Tillatelse faller bort etter 3 år dersom tiltaket ikke er satt i gang innen fristen, jf pbl § 21-9. Tidligere begrep «Rammetillatelse» er byttet ut med «tillatelse». Dette for å klargjøre at treårsfristen ikke bare gjelder for rammetillatelser, men også for ett-trinnstillatelser. Ved delt søknad regnes fristen fra rammetillatelsen. Nytt: Fristen begynner å løpe fra endelig vedtak, det vil si fra klageinstansens vedtak der kommunens vedtak er påklaget. Dette er en endring i forhold til den regelforståelse departementet har lagt til grunn i de senere år, men er i samsvar med Sivilombudsmannens regelforståelse (sak 2007/293 + dom i tingretten). Dispensasjoner som er gitt separat, faller også bort etter tre år dersom tiltaket ikke er satt i gang. Videre fremgår det nå uttrykkelig av pbl at fristene er absolutte og at varigheten av rammetillatelsen «ikke kan forlenges». Dette er en kodifisering av tidligere rett.

11 Ferdigstillelse Nytt i loven
Noen endringer fra pbl. 85 § 99 om ferdigstillelse. Sterkere fokus på ferdigattest. Nytt i loven Obligatorisk ferdigattest 3 ukers saksbehandlingstid (§ 21-7) Bygget kan tas i bruk dersom fristen overskrides Ansvar opphører med ferdigattest, men pålegg kan gis 5 år etter Midlertidig brukstillatelse er unntak - Konkret angivelse av vilkår og tidsfrist for oppfyllelse Dokumentasjon for forvaltning, drift og vedlikehold § 21-10 PBL Kap. 8 SAK10 Det er i pbl og SAK10 noen endringer fra tidligere regler om ferdigstillelse. Sterkere fokus på ferdigattest. Den utstrakte bruken av midlertidig brukstillatelse fremfor ferdigattest er uheldig. Kommunen skal ha mulighet til å forvisse seg om at tiltaket faktisk er ferdigstilt og kontrollert. Derfor krav om obligatorisk ferdigattest for nesten alle søknadspliktige tiltak. Ferdigattest kan gis til tross for ”bagatellmessige overtredelser”. Denne regelen er en logisk konsekvens av at enkelte overtredelser er så små at kommunen har lovfestet adgang til å unnlate å forfølge dem. Eksempel på dette nevnt i ot.prp.: ”tilfeller der kontrollmålingen viser at en bygning er feil plassert på tomta, men feilen er svært liten og berører ikke avstand til nabogrense” eller ”vindusplassering er litt forskjøvet”. Kommunens adgang til å gi ferdigattest til tross for bagatellmessige overtredelser er skjønnsmessig. Tiltakshaver har ikke noe krav på at kommunen bruker denne bestemmelsen. Kommunen får bedre tid til å vurdere tiltaket før den gir ferdigattest i det tidsfristen for utstedelse av ferdigattest utvides fra 2 til 3 uker. Nytt er også som tidligere nevnt: rettsvirkningen for fristoverskridelse er flyttet fra midlertidig brukstillatelse til ferdigattest. Nytt: Kommunen skal også kunne føre tilsyn med tiltaket etter at ferdigattest er gitt, og at ferdigattest skal være utgangspunkt for en frist på 5 år for kommunen til å gi pålegg til ansvarlige foretak. Midlertidig brukstillatelse skal være et unntak som avslutning på saken. Men vil fortsatt være praktisk viktig, for eksempel der bygget er ferdig på vinteren og utearbeider må vente - lovbestemmelsen inneholder derfor åpning for at det kan gis midlertidig brukstillatelse, men det gis i brukstillatelsen et sterkere krav om ferdigstillelse ved konkret angivelse av vilkårene og tidsfrist for å oppfylle disse. Samtidig presiseres at manglende oppfyllelse innen den fastsatte frist medfører at det oppstår et ulovlig forhold, som kommunen dermed får plikt til å følge opp med tilsyn og sanksjoner. Sammen med 3-ukers-regelen for behandling av midlertidig brukstillatelse, vil også en slik forsterkning av oppfølgingen forhåpentligvis medføre større etterspørsel etter ferdigattest. Nytt - Senest ved søknad om ferdigattest skal det foreligge tilstrekkelig dokumentasjon for byggets egenskaper som grunnlag for forvaltning, drift og vedlikehold. Det stilles ikke krav om drift og vedlikehold, bare om dokumentasjon som bidrar til drift og vedlikehold.

12 Ferdigstillelse Nytt i forskrift
Ferdigattest for søknadspliktige tiltak. Unntak: Flere meldepliktige arbeider i pbl. 85 Dokumentasjonskrav ved ferdigattest - gjennomføringsplan og sluttrapport for avfallshåndtering Søker skal senest ved ferdigattest bekrefte at FDV- dokumentasjon er overlevert byggverkets eier Overlevering av FDV-dokumentasjon § 21-10 PBL § 8-1 § 8-2 SAK10 Ferdigattest for nesten alle søknadspliktige tiltak: I SAK10 presiseres lovens krav om at det skal utstedes ferdigattest for alle tiltak som omfattes av søknadsplikten i pbl § 20-1 og § 20-2, også tiltak som tidligere var omfattet av meldingsordningen og dermed ikke skulle avsluttes med ferdigattest. Dette betyr at blant annet garasjer og driftsbygninger i landbruket mv, som tidligere var meldepliktige, nå skal avsluttes med ferdigattest. Kravet gjelder også ved riving, jf. pbl § 20-1 bokstav e). Følgende tiltak skal i følge SAK10 § 8-1 ikke avsluttes med ferdigattest: Delingssaker fordi prosessen etter at delingstillatelsen er gitt, styres etter delingsloven, ikke etter byggesaksreglene . Midlertidige bygninger, konstruksjoner eller anlegg som ikke skal brukes til varig opphold Skilt- og reklameinnretninger der tillatelse er gitt for et bestemt tidsrom Tiltak som ikke er søknadspliktige, jf. pbl § 20-3 og § 20-4, krever ikke ferdigattest. Dette gjelder også tiltak som i utgangspunktet er søknadspliktige, men som kommunen har funnet grunn til å unnta fra søknadsplikten, jf. pbl § 20-3 bokstav f). Det er søker som skal søke om ferdigattest, eventuelt midlertidig brukstillatelse. Kravet til den ordinære dokumentasjon som skal foreligge som grunnlag for at kommunen kan utstede ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse er i hovedsak videreført fra tidligere rett. Det er foretatt noen endringer i reglene om dokumentasjonskrav ved ferdigstillelse. Dette gjelder særlig i forhold til hva som skal sendes til kommunen og hva som skal foreligge hos søker og de andre ansvarlige. Dokumentasjonskrav ved ferdigattest: For alle søknadspliktige tiltak der det er ansvarlige foretak eller krav om kontroll, skal søker utarbeide og oppdatere en gjennomføringsplan på grunnlag av samsvarserklæringer for prosjektering og utførelse, og kontrollerklæringer og sluttrapport fra kontrollerende i de tilfeller det er krav om kontroll. Søker skal sluttføre og signere gjennomføringsplanen, og denne signeringen er søkers erklæring på at han har utført sine oppgaver i samsvar med krav og vilkår gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven. Det kreves ikke gjennomføringsplan for tiltak der det ikke er krav om bruk av ansvarlige foretak eller krav om kontroll. I disse tilfellene er det tilstrekkelig med en bekreftelse fra tiltakshaver om at tiltaket er gjennomført i overensstemmelse med plan- og bygningsloven. I de tilfellene det er krav om gjennomføringsplan skal samsvarserklæringer, kontrollerklæringer og sluttrapport oversendes søker, som skal oppdatere gjennomføringsplanen før denne sendes inn sammen med søknad om ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse. Det er bare gjennomføringsplanen som skal sendes kommunen – samsvarserklæringer, kontrollerklæringer og sluttrapport skal ligge hos ansvarlig søker som en del av dokumentasjonsgrunnlaget for tiltaket. I tillegg skal sluttrapport som dokumenterer faktisk disponering av avfallet vedlegges søknad om ferdigattest i de tilfeller det kreves avfallsplan eller miljøsaneringsbeskrivelse, jf. TEK10 §§ 9-6 og 9-7. Når det gjelder dokumentasjon for forvaltning, drift og vedlikehold regulerer SAK10 § 8-2 overlevering av dokumentasjonen for forvaltning, drift og vedlikehold. Senest ved søknad om ferdigattest skal søker bekrefte at dokumentasjonsgrunnlaget for driftfasen er overlevert byggverkets eier. Bekreftelsen kan skje i søknaden om ferdigattest. Bestemmelsen må ses i sammenheng med reglene i TEK10 kapittel 4 som regulerer hvilken dokumentasjon som er nødvendig og oppbevaringen av denne dokumentasjonen. Det er søker som skal påse at denne dokumentasjonen finnes og at den er tilstrekkelig. Kommunen skal ikke kontrollere denne dokumentasjonen. Og som nevnt, søker skal senest i søknad om ferdigattest bekrefte at dokumentasjonen foreligger og er overlevert byggverkets eier. At dokumentasjonskravet er oppfylt er en forutsetning for å få ferdigattest. For å sikre at dokumentasjonen faktisk er utarbeidet og overlevert, skal eier skriftlig bekrefte at denne er mottatt. Denne bekreftelsen skal ligge hos søker og kunne vises frem ved tilsyn.

13 Veiledninger og overgangsbestemmelse
Direktoratet for byggkvalitet - veiledning til byggeregler ( Kommunal- og regionaldepartementet har på regjeringen.no under tema en side om byggesak. Rundskriv H-1/10 ” Ikraftsetting av lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) Veiledning fra Miljøverndepartementet Pbl § 34-4 ”Overgangsbestemmelser til bygningsdelen” – se KRDs uttalelse i sak 11/751-2 ved søknad om endring og KRDs uttalelse i sak 10/ ved refusjonssaker. § 34-4 PBL Både bestemmelsene om dispensasjon i pbl kapittel 19 og klage i pbl § 1-9 er relevante for behandling av byggesak. Dette er bestemmelser som ligger under ”Plandelen” av loven og det er Miljøverndepartementet som er ansvarlige for disse. Veiledninger utgitt av Miljøverndepartementet: en lovkommentar, en kortveileder og et rundskriv, samt forskriften om samvirke mellom ny plandel og gammel byggesaksdel. Disse finnes på MDs hjemmeside. Skal ikke gå inn i bestemmelsenes innhold, bare kort nevne: Dispensasjoner skal behandles etter nytt kapittel 19 i loven fra 1. juli Men det følger av forskriften om samvirke mellom ny plandel og gammel byggesaksdel at søknader som er sendt kommunen før ny plandel trer i kraft behandles etter § 7 i pbl.85.” Om klage Det er i pbl gjort innskrenkninger i klageadgangen. Klagereglene i § 1-9 innebærer at forhold som er avgjort i planen eller i dispensasjonsvedtaket ikke kan brukes som grunnlag for klage i en byggesak. Klageadgangen avskjæres selv om retten faktisk ikke er benyttet i plansaken eller dispensasjonssaken. Det er tilstrekkelig at parter og andre med rettslig klageinteresse har hatt anledning til å påklage vedtaket. Det følger av pbl § 34-2 ”Overgangsbestemmelser til plandelen ” - Begrensingen i klageadgangen når et forhold allerede er avgjort gjennom vedtak av plan som kan påklages, gjelder bare for planer som er utarbeidet etter ny lov. Reglene om saksbehandlingen trer i utgangspunktet i kraft straks, men der de enkelte virkemidlene er knyttet til saksbehandlingsregler som bare kan gjelde for tiltak etter ny pbl, vil det naturligvis være begrensninger. Dette følger av pbl § 34-4 om ”Overgangsbestemmelser til bygningsdelen” – der det blant annet fremgår at ”melding i medhold av §§ 81 eller 86a sendt kommunen før loven er trådt i kraft skal behandles etter de tidligere reglene for behandling av slike meldinger. Tilsvarende gjelder for de som har bedt om samtykke og lignende etter §§ 85, 91a og 107. Saker om tillatelse etter §§ 93 og 106a sendt kommunen før loven er trådt i kraft, skal for hele tiltaket behandles etter de tidligere reglene for behandling av slike saker. De nye reglene om ferdigattest, dvs tidsfristregler, dokumentasjonskrav, krav om ferdigattest for tiltak som er søknadspliktige ute krav om ansvarlige foretak osv., gjelder bare for tiltak det er søkt om etter 1. juli Dvs nye krav for nye tiltak, i sin helhet.