ANGST I SKOLEN Hvilke uttrykk har angst i skolen?

Presentasjon om: "ANGST I SKOLEN Hvilke uttrykk har angst i skolen?"— Utskrift av presentasjonen:

1 ANGST I SKOLEN Hvilke uttrykk har angst i skolen?
Hvordan jobbe med angst på skolearenaen?

2 Angstens vesen Fra normal reaksjon - hemmende for fungering – invalidiserende Subjektiv opplevelse – kroppslig reaksjon – unngåelse av stimuli Angstens kjerneproblem: Unngåelse - blokkerer for læring Ulike typer tilbaketrukne elever Introverte – ønsker i begrenset grad å delta Sjenerte – tør ikke delta Deprimerte – orker ikke delta Manglende sosial kompetanse – får ikke delta

3 Omfang Angst er den vanligste psykiske helseplagen blant barn og unge (Folkehelseinstituttet, 2014 i Øverland og Bru, 2016) Ca 20 % av barn og unge sliter med symptomer på angst, men for 10 % er plagene så store at det påvirker deres evne til å fungere på en optimal måte 3-5 % av barn og unge har så alvorlige plager at de blir diagnostisert med en angstlidelse (Folkehelseinstituttet, 2014 i Øverland og Bru, 2016) Separasjonsangst og spesifikke fobier er de vanligst i tidlig skolealder, mens sosial angst og , generalisert angst og andre angstlidelser vanligvis viser seg fra ti års alder Mer vanlig blant jenter enn gutter. Ungdomsskolealder: 2-3 x flere jenter

4 https://hnytt.no/2016/06/02/elise-kjempet-angsten-skolearet-beste- noensinne/

5 Tegn på angst -på utsiden
Angst holdes ofte skjult og er underdiagnostisert. Tankene som leder til angst, kan være irrasjonelle og kan føre til atferdsendringer som gir svikt i fungering. Ved større funksjonstap: bør henvises spesialisthelsetjenesten Tristhet/ nedstemthet/ uttrykk for mye bekymring Sinne/ irritasjon/ aggresjon Ubehag/ fysiske symptomer oppgis ofte i stedet for angst Tilbaketrekking/ unnvikelse Funksjonstap

6 Tegn på Angst -fra innsiden
Vondt i magen Uro Hjertebank Kvalme Hodepine Muskelspenninger Pustevansker Skjelvinger Svetting Svimmelhet Frysing Katastrofetanker Overdrevet bekymring

7 Angst -fra utsiden? Unngår kontakt med medelever og lærere ved å ha på headset, opptatt med telefon, PC etc Går mye på toalettet/ut Skulker gymmen Uteblir fra presentasjoner Leverer ikke inn i tide Trekker seg unna det sosiale Mobber, ta kontroll Søvnvansker Negative utsagn om seg selv

8 Ulike typer angst Sosial angst Separasjonsangst Generalisert angst
Tvangslidelser (OCD) Posttraumatisk Stresslidelse (PTSD) Panikklidelse Spesifikke fobier

9 Sosial angst Frykten for å bli kritisk gransket av andre, ydmyket eller dumme seg ut Innebærer en overdreven tro på at andre stadig foretar negative vurderinger av ens prestasjoner og fremtoning Resulterer ofte i å avstå fra å snakke høyt i grupper, spise sammen med andre, skrive på tavla, gå på date etc,, Begynner ofte i tidlig barnealder og kan være årsak til senere skulk/vegring/sykemeldinger pga angivelige fysiske sykdommer Hemmer naturlig læring Langtidskonsekvenser kan være depresjon, rus og dårlig fungering i familie og arbeid Vanskelig å håndtere på egen hånd; bør behandles klinisk Trygghetssøkende atferd har ofte en «Boomerang»-effekt Behov for behandling og støtte fra familie og skole

10 Å bli utfordret på angsten..
Det er ubehagelig, men svært sjelden farlig å oppleve frykt eller angst Unngå ubehag gir kortvarig lettelse, men kan gi redusert mestring og selvfølelse på sikt Ikke bli for opptatt med å beskytte engstelige elever Heller fokus på å legge til rette for trygge omgivelser der elevene stimuleres til å eksponere seg for utfordringer de i utgangspunktet kan oppleve som krevende og skremmende Målorienteringsteorien (prestasjons- vs mestringsorienterte klima) Gradvis tilnærming til prøvesituasjonen I behandling: kartlegging, samtale, eksponering, evt gruppe, medisiner

11

12

13 Hvor foregår optimal læring?

14

15

16 Å være oppmerksom på.. Unngåelsesatferd / sikkerhetsatferd
For mange valgmuligheter Passelig vanskelighetsgrad på oppgaver Angst versus Lært hjelpeløshet Dominerer enkelte på en negativ måte? Elever som har vært utsatt for mobbing har behov for særlig oppfølging Angstens smittende effekt Angst er sentralt ved mange ulike tilstander; Depresjon, ADHD, Asperger, PUH, Språkvansker, Spiseforstyrrelser etc..

17 Hvordan hjelpe engstelige elever i klasserommet?
Arbeid med å bygge gode, tillitsfulle og varme relasjoner i skolen Trygt, uhøytidelig klima å kunne lære gjennom å prøve / feile Forutsigbarhet i læringsmiljø med rutiner for å utfordre egne grenser Holde øye med risiko for utestengelse/ klikkdannelser Åpen og uttrykt aksept for ulike personlighetstyper i klasserommet God struktur, stabile regler og rutiner Engstelige elever vil profittere på langsiktig, mer avslappet læringsarbeid, da selv moderate nivåer av stress vil kunne ha negative effekter på hukommelse og læring (Bangasser & Shors, 2010; Berg 2012 i Øverland og Bru, 2016) Elevmedvirkning – en parallell til brukermedvirkning innen psykisk helsevern

18 Overordnede tilnærminger
Systematisk innhenting av informasjon om elevens behov Samarbeid Hjem-Skole Samarbeid BUP- Skole – mer effektiv behandling, mer læring! Individuelt tilpasset opplæring Lærernes egenomsorg – rom for drøfting og kollegastøtte (Psykisk Helse i skolen, 2016)    

19 TIPS TIL HVA DU SOM LÆRER KAN GJØRE:
Snakk med eleven for å kartlegge hvordan angst arter seg for nettopp denne ungdommen. Legg til rette for et varmt og inkluderende klasseromsklima hvor det er lov til å gjøre feil. Normaliser ved å snakke om redsel og ulike erfaringer med prestasjon. Vær støttende og empatisk. Ta ansvar for at alle lærere som underviser eleven er informert. Dette må gjøres etter avtale med eleven. Det gir eleven større grad av trygghet. Avtal på forhånd hvordan eleven ønsker å bli hørt muntlig. Vent på tegn fra eleven før du spør han direkte i klassesituasjoner. Hjelp eleven med å sette seg realistiske mål for læringsarbeidet. Følg opp med nødvendig hjelp og støtte. Sett en individuell referanseramme for eleven slik at han kan måle seg med seg selv. Dette vil dempe sammenlikningen med klassekameratene. Gjennomgå nye oppgaver og emner med eleven før de presenteres for klassen, for eksempel gjennom It`s learning. For en elev med angst knytter det seg bekymring til om en vil forstå nye ting som skal introduseres. Lag forutsigbarhet og gi eleven opplevelse av kontroll.

20 Vis hvordan oppgaver kan angripes, hva slags strategier som kan brukes, tenk høyt for eleven. Modellæring er viktig. Mange elever med angst overvurderer vanskelighetsgraden til oppgaven. Sikre deg at eleven har tilegnet seg forståelse for oppgavene før eleven går videre til mer kompliserte oppgaver. Rett fokus mot oppgavene og demp betydningen av å lykkes eller mislykkes. Gi tilbakemeldinger både i læringsprosessen og ved utført arbeid. Fortell eleven når det er vurderingssituasjoner. Inngå gjerne avtaler om vurderingssituasjoner, for eksempel fremføring kun foran lærer eller en liten trygg gruppe. Unngåelse av vanskelige situasjoner øker angst. Ta opp og diskuter eventuelle unngåelsesstrategier, for eksempel det å stikke av, tøyse og tulle, bråke, gjemme seg, glemme bøker, gå på do etc. Si at du skjønner at dette kan være det mest behagelige i det korte løp, men at det fort blir en ond sirkel det blir vanskelig å komme ut av. Legge til rette for trening på det som er vanskelig i samarbeid med behandler hvis ungdommen går til behandling. (Vestfold Fylkeskommune, 2016)

21 Psykisk Helse i skolen, 2016 Veileder for personalet i vgs, PP-tjenesten i Vestfold Fylkeskommune, 2016