Læretid Om læring og tiltak i petroleumsvirksomheten

Presentasjon om: "Læretid Om læring og tiltak i petroleumsvirksomheten"— Utskrift av presentasjonen:

1 Fremtidens arbeidsmiljøutfordringer Sikkerhetsforums årskonferanse 2017
Læretid Om læring og tiltak i petroleumsvirksomheten Sture Bye, Kommunikasjonsdirektør

2 Fremtidens arbeidsplass
Oftest blir fremtidens arbeidsplass definert av konsulenter, arkitekter og fremtidsforskere; Oftest synliggjort som den frie og selvstendige arbeidstakeren (de selv?)

3 Arbeidsmiljø og helse i petroleumssektoren
Stort og varig fokus på storulykker HMS og systematisk kvalitetsforbedring; alle ledd Arbeidsmiljø som del av systematikken

4 Arbeidsmiljø og helse i petroleumsnæringen
Tidligere HMS-meldinger stadfester behovet for fortsatt fokus på forskning og utviklingsarbeid innen arbeidsmiljø og arbeidshelsefeltet De siste årene har forskningen vært en viktig partner for næringen Det er fremskaffet mye kunnskap om risikofaktorer i arbeidsmiljøet og sammenhengen mellom arbeidsmiljø og arbeidsrelaterte helseplager og sykdom Næringen selv har initiert store satsninger og prosjekter (støy, kjemi...) Samlet sett gir dette gode forutsetninger for kunnskapsbaserte risikovurderinger og forebyggende tiltak i næringen Forskningen har vært en viktig partner for næringen. Kontinuerlig forbedring = ta i bruk ny kunnskap som genereres. F eks kjemikalier – bedre dokumentasjon i dag enn for 10 år siden?

5 SELVRAPPORTERT EKSPONERING Utvinning av råolje og gass
De klassiske arbeidsmiljøutfordringene er fortsatt aktuelle SELVRAPPORTERT EKSPONERING Utvinning av råolje og gass Eksponeringer: Nattarbeid i overkant av 32% mot et snitt på rundt 17. Lange arbeidsuker i underkant av 22% mot et snitt på rundt 12. Støy i overkant av 19% mot et snitt på rundt 9. Innånding støv/røyk/eksos på 30% mot et snitt på 26. Avfettings-/løsemidler på rundt 13% mot et snitt på 10. Vibrasjoner på rundt 10% mot et snitt på 8. Fra LKU Sammenlikningen er gitt som en relativ risiko. Relativ risiko (RR) er et mål på om en gitt yrkesgruppe er mer eller mindre utsatt enn alle yrkesaktive sett under ett.  RR større enn 1 tilsvarer en økt risiko og RR mindre enn 1 tilsvarer en redusert risiko. For eksempel er RR=2 dobbel risiko og 0,5 halvert risiko.

6 SELVRAPPORTERTE HELEUTFALL Utvinning av råolje og gass
Fra LKU Sammenlikningen er gitt som en relativ risiko. Relativ risiko (RR) er et mål på om en gitt yrkesgruppe er mer eller mindre utsatt enn alle yrkesaktive sett under ett.  RR større enn 1 tilsvarer en økt risiko og RR mindre enn 1 tilsvarer en redusert risiko. For eksempel er RR=2 dobbel risiko og 0,5 halvert risiko.

7 Forskning på arbeidsmiljøfeltet forteller oss noe om hvorfor det er så viktig å fokusere på arbeidsmiljøet. Og dette særlig i tider med omstillinger og nedbemanninger Data fra RNNP viser at andelen ansatte som har opplevd omorganisering av stor betydning har økt fra 21,3 prosent i 2013 til 74 prosent i 2015. Nedbemanninger er rapportert å kunne utløse stressreaksjoner hos de ansatte på grunn av økt arbeidsmengde, økt jobbusikkerhet og redusert selvbestemmelse (kontroll) blant de som blir igjen på arbeidsplassen. I forskningslitteraturen har man sett på negative helsekonsekvenser i form av psykisk uhelse, redusert fysisk helse og sykefravær og uførhet. Det foreligger imidlertid lite forskning som direkte belyser sammenhengen mellom nedbemanning og arbeidsskader. Kort oppsummert viser forskningen på helsemessige konsekvenser knyttet til reaktive nedbemanninger, dvs. raske nedbemanninger relatert til ytre hendelser og kortsiktige behov, at nedbemanning kan gi økt risiko for psykiske plager og økt bruk av psykofarma (antidepressiva, sovemedisin etc.) blant de ansatte. Flere studier rapporterer også at nedbemanning fører til økt langtidssykefravær blant gjenværende ansatte, mens effekten på korttidssykefraværet synes å ha motsatt fortegn. Foreliggende forskning gir nokså entydig støtte til at det å miste jobben gir en relativt sterk økning i sannsynligheten for å motta helserelaterte ytelser utover sykepenger og for å bli uførepensjonert. Samtidig vil bakenforliggende faktorer som den generelle arbeidsmarkedssituasjonen, trekk ved næringene som rammes og egenskaper ved de ansatte som rammes ha betydning for hvilke konsekvenser som observeres i tilknytning til nedbemanningsprosesser.

8 Overvåking av arbeidsmiljø og –helse i Petroleumsnæringen – Analysestøtte RNNP spørreskjema
Samarbeidsprosjekt mellom PTIL og STAMI ( ) Formål: i større grad utnytte potensialet i RNNP undersøkelsen Utrede muligheten for å sammenstille RNNP med andre nasjonale undersøkelser (f.eks LKU-A) Utrede muligheten for å inkludere RNNP data i NOAs systemer for arbeidsmiljøovervåking Nytteverdi: et mer effektivt system for behandling av spørreskjemadata fra RNNP undersøkelsen for statistikk, planlegging og forebyggende innsats i næringen Det overordnede formålet er å bedre/systematisere framstillingen av RNNP data for å øke bruken av resultatene internt i PTIL og at data fra undersøkelsen blir mer aktivt brukt i forbedringsarbeidet blant aktørene i bransjen selv

9 Mye bra forskning og aktiviteter i næringen de siste årene, gir grunnlag for både treffsikkert forebyggende arbeid og god overvåking av næringen Datakildene som vi har gir i sum en god oversikt over næringen, men vi trenger mer og bedre data f eks på kjemikalier Spørreundersøkelser gir oss ikke informasjon om omfanget og alvorligheten av eksponeringen som rapporteres Objektive måledata vil gjøre kjemiske arbeidsmiljøindikatorer mer treffsikre og anvendbare Således økes forebyggingspotensialet for virksomhetene selv; nettopp der det er behov I fremtiden må vi Opprettholde datakvaliteten Spørreskjemadata med avtagende svarprosent er en utfordring for representativitet Utviklingstrekk og nye trender Balansere ønsket om å følge opp forskning og nye trender og det å gi en god beskrivelse av dagens arbeidsliv basert på velkjente problemstillinger Ta i bruk objektive måledata der dette er mulig; kjemikalier Over tid vil dette gi oss bedre og mer nøyaktig innsikt i risikoutsatte grupper samt informasjon om utvikling over tid Videreføre og videreutvikle indikatorsystemet Risikoutsatte grupper Forbedret kunnskapsgrunnlag for risikobasert tilsyn

10 Fremtidens arbeidsmiljø?
Arbeidstakerne i fremtiden er fortsatt mennesker Selv om vi prater om robotisering og digitalisering Selv om petroleumsnæringen allerede ligger lengst framme Teknologien vil være der – helt naturlig Jeg tror ikke vi vil se en disruptiv endring i petroleumssektoren; ikke med arbeidsmiljøbrillene på Jeg tror vi vil se et sterkere fokus på kjernen i virksomheten – noe som vil påvirke fremtidens arbeidsmiljø Ikke helt ulikt utviklingen vi har sett og også ser i dag – med arbeidsmiljø som en lønnsom investering

11 Kjennetegn norsk arbeidsliv
Høy yrkesdeltagelse Også blant kvinner/unge/eldre Likestilling (samfunnsbestemt) Har betydning for arbeidsmiljøforhold Spesielt når vi sammenligner med andre land Mange har færre i arbeid og dårligere likestilling Høykostland Må ha høy produktivitet (produksjon/innsats) Høye krav Satt av arbeidsgiver Satt av oss selv

12 Norden vs. Europa: Krav og kontroll

13 Norge vs. Europa: Endringer
 personer (55%) Norge er blant de landene med høyest forekomst av organisatoriske endringer, som innføring av nye prosesser, ny teknologi, eller vesentlige omorganiseringer Samtidig er norske yrkesaktive blant dem som i størst grad opplever at de deltar i utviklingen av organisasjonen de arbeider i

14 Hva er arbeidsmiljø? Arbeidsmiljø er først og fremst knyttet opp mot produksjonen i en virksomhet, om hvordan arbeidet er organisert slik at hver enkelt ansatt kan yte optimalt til det beste for både virksomheten og seg selv.

15 Arbeidsmiljøforhold Forebygging av: Arbeidsrelatert sykdom
Jobbengasjement Jobbtilhørighet Trivsel Forebygging av: - Arbeidsrelatert sykdom - Skader og ulykker - Feilhandlinger Rehabilitering Inkludering Yrkesdeltagelse Helse Produktivitet Arbeidsrelatert sykdom Skader og ulykker Feilhandlinger Sykefravær Uførhet Produksjonstap Uengasjement Arbeidsmiljøtiltak er lønnsomt. Det er det mye forskning som har vist de senere årene. Kostnader knyttet til arbeidsmiljørelaterte sykdommer og skader er betydelig i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Petroleumsnæringen er en viktig arena for å sikre et inkluderende arbeidsliv. Systematisk arbeid for å redusere omfanget av arbeidsrelatert helseskade, bla gjennom økt kunnskap om risikoforholdene vil være viktig for å sikre en fortsatt god langsiktig utvikling.

16 Mange kjente og etablerte sammenhenger mellom eksponeringer i arbeidsmiljøet og helseeffekter
Figuren viser en overordnet oversikt over arbeidsmiljøeksponeringer hvor det finnes etablerte sammenhenger mellom eksponering og effekt, og illustrerer bredden, kompleksiteten og alvorlighetsgraden av arbeidsmiljøutfordringer. Hvilke risikofaktorer i arbeidsmiljøet har sammenheng med helseeffekter og helseplager? Forebygging og gjennomføring av tiltak forutsetter kunnskap om hvilke eksponeringer som finnes og deres betydning for arbeidsmiljø og helse.

17 Hva vet vi virker? Reduksjon av mekaniske, biologiske, fysiske og kjemiske forhold Reduksjon av rollekonflikter Samspill mellom krav og kontroll Sosial støtte fra leder Samspill innsats og belønning Rettferdig ledelse Bemyndigende ledelse God kultur og godt klima Jobbengasjement Jobbsikkerhet Behovsprøvde og skreddersydde tiltak – ikke universelle og generelle- Altså - mer målrettet og effektive, og da også kanskje mer usynlige? Kunnskapsbaserte – hva vet vi virker? Systematisk implementert. Del av kultur; ikke monokultur.

18 Hva med fremtidens arbeidstaker?
Generasjon Y eller Z eller … Den påkoblede individualisten Eller en som ikke er så altfor ulik oss selv – bare akkurat nok til at vi ikke forstår han eller henne helt

19 Fremtidens arbeidstakers forventninger?
≈90% mener at det å sørge for et trygt og godt arbeidsmiljø for alle ansatte er viktig ≈80% forventer at leder sørger for lønn og velferd ≈70% forventer at hver enkelt ansatt får utvikle seg (fagl/ pers) Samtidig er i overkant av 60% redde for å ikke mestre endringene og utfordringene vi står overfor, og i overkant av 70% redde for å bli syke på jobb Det er disse vi skal rekruttere inn, utvikle og beholde i fremtidens arbeidsliv; også ved omstilling og endring Det er disse enhver næring skal konkurrere om – for å få de beste hodene; for å sikre utvikling, produksjon og vekst – i fremtiden Det er disse som vil utsettes for fremtidens arbeidsmiljø YouGov/Schläger: 2017, Nasjonal undersøkelse blant unge 15-25: for Arbeidstilsynet/EU-OSHA. Respondentene delt i tre grupper: Trygghetssøkeren (28%), Eventyreren (27%) og Karrierejegeren (46%). Hovedandelen er studenter og i deltidsjobb (80%).

20 Blant trygghetssøkerne ligger helse og sikkerhet høyest (98%) fulgt av ansettelsestrygghet (78%) og deretter kunnskap og kompetanse (67%) Eventyreren har høyest forventning til ulike arbeidsdager (98%) fulgt av egenutvikling (49%) og kunnskapsutvikling (46%) Selv de mest karrieresøkende har kunnskapsutvikling som høyest forventning (61%) fulgt av ansettelsestrygghet (54%) Gruppen respondenter ble delt inn i tre grupper: Trygghetssøkeren, Eventyreren og Karrierejegere. Deres svar skiller seg noe ifht hvordan de prioriterer ulike sider ved arbeidet, men likevel scorer de fortsatt høyt på klassiske forventninger til arbeidet (trygghet og utvikling). I Underkant av 30% setter også helse og sikkerhet som viktigst (Trygghetssøkerne). YouGov/Schläger: 2017, Nasjonal undersøkelse blant unge 15-25: for Arbeidstilsynet/EU-OSHA. Respondentene delt i tre grupper: Trygghetssøkeren (28%), Eventyreren (27%) og Karrierejegeren (46%). Hovedandelen er studenter og i deltidsjobb (80%).

21 Kultur? Mange av dere har sett denne før. Og det er deilig å bli sett utenfra. I alle fall når de ser oss slik vi gjerne vil. Men, kanskje det er noe i det – med tanke på Hvordan arbeidslivet vårt er organisert. Og kanskje dette er noe som vi finner igjen Også i fremtidens arbeidstakere som en del av den norske arbeidskulturen Som vi ikke skal skamme oss over – men snarere arbeide for å beholde; for å være konkurransedyktige

22

23 Produktivitetsbortfall
Et dårlig arbeidsmiljø kan gi tapt produktiv arbeidstid på personnivå på 12-16t/uke iflg forskere fra Karolinska Institutet i Sverige Ansatte som opplever dårlig arbeidsmiljø mener selv av dette har større påvirkning på deres prestasjoner enn evt helseproblemer de måtte ha 40% av alle med sykefravær oppgir forhold på jobb som årsak (NOA/SSB) – med ulikheter i yrker/bransjer – noe som gir et potensielt stort produktivitetstap På både virksomhetsnivå, bransjenivå og samfunnsnivå har dette stor betydning – og bør fokuseres; selv om det naturligvis er store ulikheter mellom bransjer Det tilkommer stadig nye signifikante studier som viser på det samme; at rettede arbeidsmiljøinnsatser som er kunnskapsbaserte, risikovurderte og systematiske betaler seg tilbake.

24 Produktivitet og lønnsomhet
Nordiske forskere har i studier (NMR) vist på signifikante sammenhenger mellom godt fysisk arbeidsmiljø og medarbeidertrivsel – og finner også at bla et godt arbeidsmiljø og gode ressurser henger sammen med bla prestasjon De viser også at arbeidsengasjement ressurstilgang og arbeidets organisering bidrar til å mediere sammenhengen mellom velvære og prestasjon Forskere fra DGUV/ISSA viste i en Europeisk studie at gevinsten av riktige forebyggende innsatser ligger omkring 2.2 Return on Prevention (ROP); at en krone gir 2.2 tilbake Forskergrupper i Canada finner at systematiske, behovsprøvde og kunnskapsbaserte innsatser kan gi en ROP på opp mot 5.5 (små intervensjoner, men i gode, signifikante studier) Det tilkommer stadig nye signifikante studier som viser på det samme; at rettede arbeidsmiljøinnsatser som er kunnskapsbaserte, risikovurderte og systematiske betaler seg tilbake. Det tilkommer også studier, fra blant annet Nederland, på evalueringsmetodikk og prosesser.

25 Godt arbeidsmiljø er et norsk konkurransefortrinn
Sikrer effektivitet og gir produktivitet Fremtidens arbeidsliv vil stille høyere krav til effektivitet og produktivitet Godt arbeidsmiljø bør være et viktig norsk konkurransefortrinn også i fremtiden! Arbeidsmiljø bør bli enda viktigere fremover Arbeid og derfor arbeidsforhold vil endre seg i fremtidens arbeidsliv Ingen vet hvordan og hvor mye…… Vi kan trøste oss med at historien viser at nye arbeidsplasser skapes som erstatning for de som forsvinner, men at overgangsperioder kan bli krevende Vi kan påvirke fremtidens arbeidsliv Det vil altså helst gå bra! Fordi vi er i samme båt; både arbeidsgivere og arbeidstakere; vi må dra i samme retning Fordi det ikke bare handler om vår tilpassing til teknologien, men også hvordan vi tilpasser den til oss Fordi vi har historien på vår side, vi må bruke våre erfaringer godt Fordi det ligger ekstra todt til rette for en bærekraftig utvikling i Norge

26 Viktig i fremtidens arbeidsliv
I endringstider og i en presset arbeidsmarkedssituasjon er det viktig at vi opprettholder vårt konkurransefortrinn Høye krav balansert av høy grad av kontroll Bieffekt av «den norske modellen» Det er fristende å svekke autonomien (eks. arbeidsforhold, partssamarbeid, jobbsikkerhet, organisatoriske faktorer etc.) Redusere arbeidsmiljøstandarden Bærekraftig endring tilsier da at vi også må redusere på kravene Produktivitetstap Krever oppdatert kunnskap om arbeidsmiljøforhold i takt med utviklingen Lett å ta for gitt Læring i arbeid handler også om å lære av systemene For å sikre at vi kan ha læringsfokus på arbeidsplassene

27 Arbeidsforholdene endrer seg når arbeidet endres
Godt arbeidsmiljø Forebygger sykefravær og frafall Fremmer produktiviteten Er lønnsomt hvis man bruker ressursene på tiltak som virker Fungerer når det jobbes kunnskapsbasert Arbeidsforholdene endrer seg når arbeidet endres Det må kontinuerlig drives forbedringsarbeid og ny kunnskap om arbeidsmiljø og helse må tas i bruk Arbeidsmiljøarbeidet må være integrert i arbeidsprosessene Læringsmiljøet må følge dette arbeidet Kontinuerlig forbedring = ta i bruk ny kunnskap som genereres.

28 Kontakt Sture Bye STAMI Postboks 8149 Dep N-0033 Oslo
Telefon: / WEB: stami.no Twitter: @stami_norge Twitter: @Sturebye Facebook: facebook.com/statensarbeidsmiljoinstitutt