Byggeregler om BA-avfall

Presentasjon om: "Byggeregler om BA-avfall"— Utskrift av presentasjonen:

1 Byggeregler om BA-avfall

2 Mer BA-avfall! Færre personer per boenhet og flere rom/kvadratmeter per person bidrar til større etterspørsel etter materialer, som bindes i bygningsmassen Hvert år oppstår godt over én million tonn bygg- og anleggsavfall. Bygg- og anleggsavfall er ressurser som bør brukes på nytt, inngå som råvare i ny materialproduksjon eller utnyttes i energiproduksjon. God avfallssortering bidrar til økt ombruk og materialgjenvinning. Kartlegging og miljøsanering av farlig avfall før rehabilitering og riving av byggverk gjennomføres er avgjørende for å sikre at farlig avfall tidlig skilles fra annet avfall og at miljøskadelige stoffer ikke spres til naturen. God sortering av ulike avfallsfraksjoner bidrar til økt ombruk og materialgjenvinning. I tillegg har fokus på kildesortering også vist seg å øke bevisstheten om farlig avfall som vil oppstå ved rivings- og rehabiliteringsprosjekter. På grunn av høy byggeaktivitet etter andre verdenskrig antas en kraftig økning i mengden bygg- og anleggsavfall i tiden som kommer. Dette skyldes at mange av disse bygningene vil måtte rehabiliteres og rives i perioden fremover, slik at de materialene som gikk inn i bygningsmassen i etterkrigsårene vil komme ut som avfall. Færre personer per boenhet og en økning i ant. kvadratmeter per person bidrar også til mer materialbruk som bindes i bygningsmassen. Dette tilsier også en økning i mengden bygg- og anleggsavfall fremover.

3 Materialene blir avfall en gang i fremtiden.
Mer BA-avfall! Materialene blir avfall en gang i fremtiden. Byggteknisk forskrift (TEK 10) §§ 9-5 til 9-9 stiller nå krav til utarbeidelse av avfallsplan, miljøsaneringsbeskrivelse og sluttrapport, som redegjør for mengder bygg- og anleggsavfall og håndtering av avfallet, i bygge-, rehabiliterings- og riveprosjekter over en viss størrelse. Minimum 60 vektprosent av avfallet skal kildesorteres. Farlig avfall skal kartlegges, sorteres ut fra andre avfallsfraksjoner og håndteres i tråd med reglene i avfallsforskriften kapittel 11. Formålet med reglene er å fremme en miljømessig og samfunnsøkonomisk forsvarlig håndtering av bygg- og anleggsavfall. Reglene skal bidra til å: Hindre spredning av miljøfarlige stoffer. Redusere mengden bygg- og anleggsavfall som oppstår. Øke graden av ombruk og gjenvinning. Hindre ulovlig disponering av bygg- og anleggsavfall.

4 Endring i andel av avfallsfraksjonene
Mengden treavfall vil fordobles frem mot 2050. Mengden avfall fra betong og lettbetong vil firedobles frem mot Etter hvert vil vi kunne få en endret avfallssammensetning grunnet de endringer i byggeskikk og materialvalg som fant sted fra særlig 1960 og fremover. Foreløpige, og usikre, analyser gjort på Norges Tekniske og Naturvitenskaplige Universitet gir grunn til å anta at fremtidens BA-avfall vil inneholde mer glass, jern, aluminium, betong og tekstiler, og mye mer tre, gips, isolasjon, plast og lettbetong. Fremskrivningene utført ved NTNU viser at mengden treavfall vil fordobles frem mot 2050, mens mengden avfall fra betong og lettbetong vil firedobles frem mot Det blir derfor viktig å finne gode avsetningsmuligheter for ombruk og gjenvinning av disse fraksjonene i fremtiden. Dette betinger god avfallssortering i byggeprosjekter.

5 Endring i andel av avfallsfraksjonene
Etter hvert vil vi få en endret avfallssammensetning grunnet endringer i byggeskikk og materialvalg som fant sted fra særlig og fremover: Mindre: tegl og bly Mer: glass, jern, aluminium, betong, tekstil, … Mye mer: tre, isolasjon, gips, plast, lettbetong, …

6 Eksempler på vanlig bygg- og anleggsavfall som kan inneholde miljøgifter
Isolerglassruter med innehold av PCB ( Murpuss, maling og fugemasser kan inneholde PCB. Tettematerialer kan inneholde kort- og mellomkjedete klorparafiner. Det samme gjelder vinduslim og gummilister i isolerglassruter. Vinylbelegg og vinylgulvlister kan inneholde helse- og miljøskadelige ftalater som DEHP, DBP og BBP, samt enkelte metaller. Isolasjonsplater av EPS, XPS samt rørisolasjon av cellegummi kan inneholde bromerte flammehemmere. Det er kjent at bygningsmaterialer som finnes i gamle bygninger kan inneholde store mengder helse- og/eller miljøskadelige stoffer. PCB i maling, isolerglassvinduer og fugemasser, bromerte flammehemmere i isolasjonsmaterialer, ftalater i PVC-basert gulvbelegg og kort- og mellomkjedete klorparafiner i tettematerialer er godt dokumenterte eksempler, men også andre avfallsfraksjoner og stoffer vil være aktuelle. Elektrisk og elektronisk avfall kan inneholde en rekke ulike miljøgifter, og skal alltid sorteres ut og leveres til godkjent mottak. Kartlegging og miljøsanering av farlig avfall før rehabilitering og riving av byggverk gjennomføres er avgjørende for å sikre at farlig avfall tidlig skilles fra annet avfall og at miljøskadelige stoffer ikke spres til naturen. Miljøgifter er stoffer som utgjør en trussel mot human helse og/eller miljø. Som navnet tilsier er dette stoffer eller stoffgrupper som kan være skadelige selv ved lave konsentrasjoner. De fleste miljøgifter er giftige, tungt nedbrytbare og akkumuleres i organismer. En siste forutsetning for at et stoff eller en stoffgruppe skal være en miljøgift er tilstedeværelsen av tilstrekkelige mengder i en sammenheng som gjør at mennesker eller organismer i naturen vil eksponeres for nivåer som kan gi skade. De stoffene som miljømyndighetene anser at utgjør størst risiko for miljøet blir oppført på en liste over prioriterte miljøgifter. Denne listen omfatter i dag 30 stoffer og stoffgrupper. For noen miljøgifter er byggprodukter og bygg- og anleggsavfall en vesentlig kilde til de nasjonal bruk og utslipp.

7 Eksempler på vanlig bygg- og anleggsavfall som kan inneholde miljøgifter
XPS-plater og polyuretanskum (PUR-skum), for eksempel brukt i isolerte garasjeporter, isolasjonspaneler i kjølerom etc., kan inneholde de miljøskadelige blåsemidlene KFK og HKFK. CCA-impregnert trevirke inneholder metaller som krom, arsen eller kobber. Kreosot-impregnert trevirke vil inneholde PAH. Eksteriørmaling kan inneholde høye nivåer av ulike metaller (f.eks. bly og sink). Alle kasserte produkter som er avhengig av elektrisk strøm, kabler, ledning eller batteri (Elektrisk og elektronisk avfall). Slikt EE-avfall er omfattet av etablerte returordninger.

8 Hvorfor ble kravene til avfallsplan og miljøsanering flyttet til byggereglene?
Byggenæringen er bedre kjent med ansvarssystemet og reglene i plan- og bygningsloven (m/ byggteknisk forskrift og byggesaksforskriften). Avfallsplan, miljøsaneringsbeskrivelse og sluttrapport utarbeides som del av et byggetiltak. Kravene som stilles ved gjennomføring av tiltaket fremkommer nå av samme regelverk. Kravene som tidligere fantes i avfallsforskriften fremkommer nå dels gjennom byggteknisk forskrift og dels gjennom byggesaksforskriften. Kap. 9 TEK10 For å bidra til god kildesortering, samt kartlegging og miljøsanering av farlig avfall, ble det 1. januar 2008 fastsatt landsdekkende krav i avfallsforskriften til avfallsplan, miljøsaneringsbeskrivelser og sluttrapport i byggesaker. Da hadde allerede en rekke kommuner innført tilsvarende krav ved kommunale vedtekter (som ble opphevet da de landsdekkende kravene ble innført). 1. juli 2010 ble kravene overført til bygningslovgivningen og fastsatt i byggteknisk forskrift og byggesaksforskriften. Dette betyr at disse reglene nå er en del av ordinær byggesaksbehandling. For at reglene skal få ønsket effekt er det nødvendig med god oppfølging hos byggherrer, entreprenører, rådgivere, og ikke minst kommunene som skal drive tilsyn etter det nye regelverket.

9 Hva er nytt? Avfallsplan og miljøsaneringsbeskrivelse skal ikke sendes kommunen for godkjenning. Tilsyn med at avfallsplaner og miljøsaneringsbeskrivelse er utarbeidet og følges skal inngå i kommunenes prioriterte tilsynsområder i en periode på 2 år fra og med 1. januar 2011. Generelle krav til utdanning og praksis hos foretak som skal godkjennes for oppgaver ved byggetiltak som krever ansvarsrett. Mulighet for godkjenning av foretak for oppgaver knyttet til miljøsanering (prosjekterende) og riving og miljøsanering (utførende). Nye sanksjonsmuligheter ved regelverksbrudd (for eksempel tilbaketrekking av ansvarsrett eller sentral godkjenning). Som før skal avfallsplanen inneholde en oversikt over bygg- og anleggsavfall som forventes å oppstå i forbindelse med et byggetiltak og en plan for håndtering og disponering av avfallet. Ved rehabilitering og riving skal det i tillegg gjennomføres en miljøkartlegging og lages en miljøsaneringsbeskrivelse med planer for håndtering av det farlige avfallet i bygningen eller konstruksjonen. Det stilles krav til at minst 60 vektprosent av avfallet skal sorteres i ulike fraksjoner på byggeplass. Sluttrapport som dokumenterer faktisk disponering av avfallet skal sendes kommunen sammen med søknad om ferdigattest. Det som er nytt er at kommunen ikke lenger skal godkjenne avfallsplan og miljøsaneringsbeskrivelse før det gis igangsettingstillatelse. Men dokumentene skal utarbeides som tidligere og kunne fremlegges ved tilsyn. Det er innført en forskriftsfestet plikt for kommunene til å prioritere tilsyn med at avfallsplaner og miljøsaneringsbeskrivelser utarbeides og følges i en periode på to år fra og med 1. januar 2011. Den sentrale godkjenningsordning har et godkjenningsområde for prosjekterende for området miljøsanering, det vil si oppgaver knyttet til miljøkartlegging og utarbeidelse av miljøsaneringsbeskrivelse. For utførende er det et godkjenningsområde for riving og miljøsanering. Foretak med ønske om å ta på seg disse oppgavene i en byggesak kan søke om sentral godkjenning hos Direktoratet for byggkvalitet.

10 Hva er likt? Areal- og vektgrensene for tiltak der avfallsplan skal utarbeides. Krav til at minimum 60 % av avfallet skal sorteres i ulike avfallstyper. Sluttrapport som dokumenterer faktisk disponering av avfallet skal sendes inn til kommunen (vedlegges søknad om ferdigattest). Tilstrekkelig dokumentasjon er veiesedler eller andre typer kvitteringer som inneholder dato, bedriftsnavn på mottaker og avsender, avfallstype og mengde.

11 Ansvar ved byggetiltak
Ansvarlig søker har ansvar for å påse at det blir utarbeidet avfallsplan, miljøsaneringsbeskrivelse, sluttrapport for avfallshåndtering og innhentet dokumentasjon for faktisk disponering av avfall. Ansvarlig prosjekterende har ansvar for at det blir utarbeidet nødvendig prosjektering som grunnlag for avfallsplan og miljøsaneringsbeskrivelse. Ansvarlig utførende har ansvar for å bidra til og følge opp avfallsplan, gjennomføre miljøsanering, innhente og ta vare på dokumentasjon for faktisk disponering avfall, og utarbeide sluttrapport for avfallshåndtering. Ansvarlig foretak skal melde fra til kommunen ved endring av ansvarsforhold. Kap. 12 SAK10 Ansvar for de ulike oppgavene knyttet til avfallshåndtering og miljøsanering fremgår av SAK 10 kapittel 12. Kjennskap til ansvarsfordelingen er sentralt for å kunne føre tilsyn med riktig foretak. Ansvarlig søker skal påse at det blir utarbeidet avfallsplan, miljøsaneringsbeskrivelse, sluttrapport for avfallshåndtering og innhentet dokumentasjon for faktisk disponering av avfall. Ansvarlig prosjekterende har ansvar for at det blir utarbeidet nødvendig prosjektering som grunnlag for avfallsplan og miljøsaneringsbeskrivelse. Dette vil bl.a. innebære miljøkartlegging for å identifisere bygg- og anleggsavfall som er klassifisert som farlig avfall. Ansvarlig utførende har ansvar for å bidra til og følge opp avfallsplan, gjennomføre miljøsanering som beskrevet i miljøsaneringsbeskrivelse, innhente og ta vare på dokumentasjon for faktisk disponering av avfallet og utarbeide sluttrapport for avfallshåndtering. Lovverket definerer ikke entydig hvem som skal utarbeide avfallsplanen. Dette vil kunne ivaretas både av prosjekterende og utførende, f.eks. avhengig av tiltakets størrelse, kompleksitet og organisering. Selve ansvaret for utarbeidelse av avfallsplan og miljøsaneringsbeskrivelse vil som regel ligge til ansvarlig prosjekterende i byggesaken, men det kan også ligge innenfor ansvarlig utførendes oppgaver, for eksempel i mindre tiltak som oppføring av småhus.

12 Miljøsanering (prosjekterende)
Fagområdet omfatter: kartlegging av farlig avfall ved riving eller ombygging av byggverk, utarbeide (nødvendig prosjektering som grunnlag for) avfallsplan og miljøsaneringsbeskrivelse. Som for andre fagområder i plan- og bygningsloven gjelder ulike tiltaksklasser for riving og miljøsanering, avhengig av tiltakets kompleksitet.

13 Miljøsanering (prosjekterende)
Prosjektering av miljøsanering av bygning < 400 m2 BRA. Anlegg eller konstruksjoner av tilsvarende størrelse. Tiltaks- klasse 1 Prosjektering av miljøsanering av bygning > 400 m2 BRA inntil 5 etasjer. Anlegg eller konstruksjoner av tilsvarende størrelse. Tiltaks- klasse 2 Prosjektering av miljøsanering av bygning > 400 m2 BRA over 5 etasjer. Anlegg eller konstruksjoner av tilsvarende størrelse. Tiltaks- klasse 3

14 Riving og miljøsanering (utførende)
Fagområdet omfatter: riving og håndtering av rivingsmaterialer for gjenbruk, gjenvinning og deponering. miljøsanering og sluttbehandling av farlig avfall iht. miljøsaneringsbeskrivelse og avfallsplan. Som for andre fagområder i plan- og bygningsloven gjelder ulike tiltaksklasser for riving og miljøsanering, avhengig av tiltakets kompleksitet.

15 Miljøsanering (prosjekterende)
Riving av bygning mellom 100 og 400 m2 BRA. F.eks. enebolig, tomannsbolig, rekkehus og kjedehus. Anlegg og konstruksjoner med tilsv. størrelse og materialbruk Tiltaks- klasse 1 Riving av bygning > 400 m2 BRA og inntil 1000 m2 BRA i tettbygd strøk, for øvrig inntil 2000 m2 BRA. Anlegg og konstruksjoner med tilsv. størrelse og materialbruk Tiltaks- klasse 2 Riving av bygning > 2000 m2 BRA. Riving av bygning > 1000 m2 BRA i tettbygd strøk. Anlegg og konstruksjoner med tilsv. størrelse og materialbruk Vesentlig ombygging, med riving av bæresystemer, i tiltaksklasse 2/3, som krever omfattende utredninger og prosjektering av konstruksjonssikkerhet. Tiltaks- klasse 3

16 Hjelpemiddel – vurdering av utdanning og praksis
Tiltaks-klasse Funksjon Utdanningsnivå Praksis (år) 1 Prosjekterende Mesterbrevutdanning eller Fagskole med fagplan for linjefag 4 Utførende Fagprøve hhv. svenneprøve 2 Eksamen fra ingeniørhøyskole 6 3 Utdanning på universitetsnivå (Siv.ing, Master i arkitektur, etc.) 8 5 Byggesaksforskriften gir retningslinjer for å vurdere utdanning og praksis for tildeling av ansvarsrett i byggesak. Kilde: SAK10 § 11-1

17 Tidsavgrensede krav om tilsyn
Fra og med 1. januar 2011 til 1. januar skal kommunen prioritere tilsyn med at avfallsplan og miljøsaneringsbeskrivelse er utarbeidet og følges. Dette er en forskriftsfestet plikt for kommunene iht. byggesaksforskriften § 15-3. Ved utløpet av 2-års perioden skal kommunen sende en oversikt med vurdering av tilsynet til Direktoratet for byggkvalitet. Kommunene har en forskriftsfestet plikt til å prioritere tilsyn med avfallsplaner og miljøsaneringsbeskrivelse frem til Tilsyn kan utføres når som helst i byggesaken, og opptil fem år etter at ferdigattest er gitt. Det anbefales at tilsyn gjennomføres tidlig i byggesaken, fordi det er da muligheten er størst til å avdekke mangelfull miljøkartlegging eller avfallshåndtering, samt påvirke avfallshåndteringen i riktig retning. Ved utløp av perioden skal kommunene sende en oversikt med vurdering av tilsynet til Direktoratet for byggkvalitet. Tilsyn er med på å heve kunnskapsnivået om bygg- og anleggsavfall både i kommunene og i byggenæringen. Etter hvert som kommunen får erfaring med tilsyn og avfallshåndtering, kan de spille en viktig rolle som veiledere. Erfaringer fra kommuner som har drevet tilsyn med avfallsreglene over tid er at næringen ofte ønsker tilsyn og tilbakemeldinger som kan forbedre rutiner og kontroll, f.eks. når det gjelder god merking av containere, avfallssortering på trange byggeplasser, hvilke avfallsfraksjoner som kan sorteres og gjenvinnes, håndtering av farlig avfall, etc.

18 Det er mange mulige tilnærminger
Tilsynet kan innebære alt fra: enkle tilsyn med at avfallsplan og miljøsaneringsbeskrivelse foreligger. mer omfattende tilsyn med at avfallsplan, miljøsaneringsbeskrivelse og sluttrapport holder tilstrekkelig kvalitet. tilsyn for å påse at kravene følges opp i praksis på byggeplass. Det anbefales at tilsyn gjennomføres tidlig i byggesaken; mulighetene er størst til å avdekke mangelfull miljøkartlegging eller avfallshåndtering. mulighetene til å påvirke avfallshåndteringen i riktig retning er tilstede. Det er ønskelig at tilsynet har fokus på håndtering av farlig avfall. Det anbefales derfor at rivings- og rehabiliteringsprosjekter prioriteres ved tilsyn. Hvor detaljert tilsyn kommunene ønsker å iverksette kan avhenge av ressurser på området og kunnskap om avfallshåndtering og miljøsanering. Tilsynet kan innebære alt fra enkle tilsyn med at avfallsplan og miljøsaneringsbeskrivelse faktisk foreligger, mer omfattende tilsyn med at avfallsplan, miljøsaneringsbeskrivelse og sluttrapport holder tilstrekkelig kvalitet, til å påse at kravene følges opp i praksis på byggeplass. Det er ønskelig at tilsynet har fokus på håndtering av farlig avfall. Vanligvis genereres det mest farlig avfall i rive- og rehabiliteringsprosjekter og det anbefales at slike tiltak prioriteres ved tilsyn. Dersom kommunene har spørsmål om farlig avfall, eller oppdager at farlig avfall ikke håndteres forsvarlig, kan miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen kontaktes.

19 Tilsyn med dokumentasjon
Kontrollspørsmål Ansvar Foreligger avfallsplan og miljøsaneringsbeskrivelser i tiltak der dette skal utarbeides? Søker Er estimat for avfallsmengder i avfallsplanen urealistisk eller underestimert? Prosjekterende Er kravet til minimum 60 vektprosent sortering av avfallet oppfylt i avfallsplanen? Er miljøkartlegging utført som grunnlag for utarbeidelse av miljøsaneringsbeskrivelsen, og er beskrivelsen god nok? Kan faktisk disponering av alt avfall dokumenteres i sluttrapporten? Utførende Er eventuelle vesentlige avvik i avfallsplan og sluttrapport mht. avfallsmengde eller disponering av avfallet begrunnet? TEK 10 §§ 9-6 og 9-7 gir regler mht. for hvilke tiltak avfallsplan og miljøsaneringsbeskrivelse skal utarbeides. Et enkelt dokumenttilsyn vil kunne ha fokus på å kun kontrollere om avfallsplan og eventuelt miljøsaneringsbeskrivelse er utarbeidet. Kommunen kan be om å få tilsendt skjema for avfallsplan og sluttrapport, samt miljøsaneringsbeskrivelse for tiltaket. Avfallsplanen skal gi en oversikt over bygg- og anleggsavfall som forventes å oppstå i forbindelse med tiltaket og gjøre rede for planlagt håndtering og disponering av bygg- og anleggsavfallet fordelt på ulike avfallstyper. Miljøsaneringsbeskrivelsen skal gi en oversikt over farlig avfall som er kartlagt i forbindelse med tiltaket og planer for fjerning og levering av avfallet. En miljøsaneringsbeskrivelse må nødvendigvis være basert på en gjennomført kartlegging av bygningsdeler, komponenter, installasjoner, etc. som er klassifisert som farlig avfall (miljøkartlegging). Et grundigere tilsyn med dokumentasjon vil se på kvalitet og innhold i avfallsplanen, miljøsaneringsbeskrivelsen og sluttrapporten. Eksempelvis kan det være hensiktsmessig å sammenligne fraksjoner og mengder farlig avfall i miljøsaneringsbeskrivelsen mot dokumentert innlevering av farlig avfall i sluttrapporten. Tilstrekkelig dokumentasjon på leverte mengder avfall til gjenvinning eller lovlig avfallsmottak er veiesedler eller andre typer kvitteringer som inneholder dato, bedriftsnavn på mottaker og avsender, avfallstype og mengde. For farlig avfall vil underskrevet deklarasjonsskjema være dokumentasjon for de enkelte fraksjonene. Det vil alltid være visse avvik mellom avfallsmengdene som ble estimert i avfallsplanen og de virkelige avfallsmengdene som oppstod i tiltaket og som fremgår i sluttrapporten. Dersom avfallsmengder eller disponering som beskrives i sluttrapporten avviker vesentlig fra det som ble estimert i avfallsplanen, skal dette grunngis. Vesentlige avvik kan f.eks. være der faktiske avfallsmengder i sluttrapporten avviker med over 25 % i forhold til estimatene i avfallsplanen eller der en eller flere avfallsfraksjoner disponeres annerledes enn det som er oppgitt i planen.

20 Tilsyn på byggeplass Kontrollspørsmål Ansvar
Er det samsvar mellom avfallsplan og containere og sortering på byggeplass? Utførende Er containerne tilstrekkelig godt merket og sorteringen på byggeplass tilfredsstillende? Fungerer rutiner for innsamling, oppbevaring og levering av farlig avfall? Er farlig avfall i bygninger som skal rives eller rehabiliteres godt merket og i tråd med utarbeidet miljøsanerings-beskrivelse? Det er viktig at kommunen setter av tid og ressurser til tilsyn på byggeplass. Tilsyn på byggeplass er særlig relevant på avfallsområdet fordi det i motsetning til andre områder i plan- og bygningsloven ikke er mulig å føre tilsyn med tiltaket etter at arbeidet er avsluttet. Tilsyn med at avfallsplan og miljøsaneringsbeskrivelse etterleves må derfor gjøres under pågående arbeid på byggeplass. Relevante sjekkpunkter på byggeplassen kan være at det finnes godt merkede containere for de avfallsfraksjoner som forutsettes utsortert i avfallsplanen. Det må finnes fungerende rutiner for oppsamling, lagring og levering til godkjent mottak for farlig avfall. Ved riving og rehabilitering må bygningsdeler, komponenter og installasjoner som er farlig avfall være merket og i tråd med utarbeidet miljøsaneringsbeskrivelse før selve miljøsaneringen starter. Det bør også være rutiner for å avdekke farlig avfall som først kan oppdages under miljøsaneringen eller etter at miljøsaneringen er ferdig.

21 Tilsyn med foretak Kontrollspørsmål Ansvar
Hvilken fagkompetanse benyttes i den aktuelle byggesaken mht. oppgaver knyttet til avfallshåndtering og miljøsanering? Prosjekterende Utførende Fungerer foretakets systemer og rutiner for å sikre etterlevelse av reglene om avfallshåndtering og miljøsanering i praksis? Søker SAK 10 kapittel 9 til 11 gir regler om godkjenning av foretak som ønsker å ta på seg oppgaver i en byggesak og krav til foretakets styringssystem (kvalitetssystem), utdanning og praksis. Kommunen skal vurdere foretakenes organisasjon, styringssystem, utdanning og praksis opp mot forskriftskravene før ansvarsrett tildeles. Kommunen kan føre tilsyn med de ansvarlige foretakene i den aktuelle byggesaken for å påse at tilstrekkelig fagkompetanse benyttes mht. oppgaver knyttet til avfallshåndtering og miljøsanering, og at foretakets systemer og rutiner for å sikre etterlevelse av reglene fungerer i praksis.

22 Sanksjonsmuligheter i pbl
Pålegg om retting og pålegg om stans Tvangsmulkt Overtredelsesgebyr Forelegg om plikt til å etterkomme pålegg eller forbud Tilbaketrekking av lokal godkjenning eller sentral godkjenning Straff (bøter eller fengselsstraff) Sanksjoner skal stå i rimelig forhold til ulovligheten og samordnes slik at overtrederen ikke rammes på en urimelig måte. Plan- og bygningsloven inneholder en rekke ulike sanksjonsmuligheter som kan benyttes ved regelverksbrudd. Sanksjoner skal stå i rimelig forhold til ulovligheten. Det er viktig at kommunen vurderer alvorlighetsgraden av overtredelsen og reagerer deretter. Dersom det utferdiges flere ulike sanksjoner for samme overtredelse må disse samordnes slik at ikke overtrederen rammes urimelig. Kommunen kan gi pålegg om retting av ulovlige forhold eller pålegg om stans i byggearbeidet. Det kan også fastsettes tvangsmulkt for å få gjennomført gitte pålegg innen en angitt frist. Tvangsmulkt kan fastsettes samtidig som pålegg om retting og løper fra fristoverskridelsen for retting. Tilbaketrekking av lokal godkjenning for ansvarsrett er et svært effektivt sanksjonsmiddel. Tilbaketrekking av lokal godkjenning for ansvarsrett kan vurderes ved alle alvorlige overtredelser av plan- og bygningslovgivningen eller dersom kommunen finner at et ansvarlig foretak ikke oppfyller de krav som stilles til pålitelighet og dugelighet. Kommunen kan trekke tilbake ansvarsretten når det ansvarlige foretaket i vesentlig grad har unnlatt å ivareta sitt ansvar, har unnlatt å følge evt. pålegg om retting av avvik, eller ikke oppfyller forutsetningene for ansvarsretten. Tilbaketrekking vil være aktuelt der tilsynet avdekker manglende kompetanse i forhold til de oppgaver foretaket har tatt på seg. Sentral godkjenning SKAL trekkes tilbake ved alvorlige eller gjentatte overtredelser av regelverket. Den nye plan- og bygningsloven åpner også for bruk av overtredelsesgebyr, f.eks. i tilfeller der overtredelsen medfører skade på miljøet. For de mest alvorlige overtredelsene kan kommunen vurdere politianmeldelse, som i ytterste konsekvens kan resultere i bøter eller fengselsstraff. Tilfeller der politianmeldelse kan være aktuelt er ulovlig dumping eller brenning av avfall eller dersom farlig avfall forsettlig eller grovt uaktsomt ikke sorteres ut.

23 Noen hjelpemidler Direktoratet for byggkvalitet: Byggemiljø:
Byggeregler på ett sted: Tilsynsveileder: nt/avfallsreglar/ Blanketter: / Byggemiljø: Klima- og forurensings- direktoratet: Miljøstatus i Norge: Sintef Byggforsk Kunnskapssystemer: Statistisk sentralbyrå: Det er laget en rekke verktøy og hjelpemidler både for byggenæringen og kommunene mht. å ivareta reglene om bygg- og anleggsavfall. På nettsidene nevnt her er det mye nyttig informasjon.