Verktøykasse til aktiv litteraturformidling

Presentasjon om: "Verktøykasse til aktiv litteraturformidling"— Utskrift av presentasjonen:

1 Verktøykasse til aktiv litteraturformidling

2 Hva skal introduksjonen handle om?
Presentasjonen sendes på epost BAKGRUNN OG DEFINISJON APPELLFAKTORER. OPPGAVE. Sette appellfaktorer på boka du har med. LESERSØRVISSAMTALEN. Forberedelse, gjennomføring og etterarbeid. VERKTØYKASSA Nyttige nettsider, MARKEDSFØRE SAMLINGEN Ikke alle vil prate. Hvordan la bibliotekets samling samtale med låneren på en lesersørvisk måte gjennom utstillinger, bokbeskrivelser, folder med bokbeskrivelser og sosiale medier? OPPGAVE. Hurtigles boka du ikke har lest. Lag en 100-ords omtale. Komme i gang med lesersørvis på ditt bibliotek (Kilde: «Lesersørvis – Verktøykasse til aktiv litteraturformidling»/Vanja Øyrås/Telemark,Skien 2016)

3 Joyce (Readers advisory) og Vanja (Lesersørvis)

4 Hva er Lesersørvis? Lesersørvis er den norske utgaven (fra 2014) av den amerikanske bibliotektjenesten Readers` Advisory (fra 80-tallet). Det er Telemark fylkesbibliotek som har utarbeidet den norske utgaven. Det hele startet med at fylkesbiblioteksjefen i Telemark kom over boka Readers advisory service in the public library av Joyce Saricks under et masterstudium hun gikk på i København. Readers advisory og lesersørvis kommer som svar på et ønske om å lage prosedyrer for hvordan man best hjelper sine lånere som vil finne ei ny bok å lese. Det handler om å forsøke å få de bibliotekansatte til å slippe det personlige utgangspunktet og heller gå inn i en profesjonalisert rolle som formidler av en bred samling, som tar høyde for at vi gjennom formidlingshverdagen møter alle slags type lesere. Hvis vi legger fra oss begrepet «anbefale» og heller går inn for å lage gode leseforslag basert på lånerens behov og ønsker, gjør vi oss selv og låneren en stor tjeneste. Det er et helhetlig litteraturformidlingstilbud, som tar for seg hvordan vi snakker om bøker og presenterer samlingen i biblioteket og på nett. Først og fremst for voksenlitteratur, men mye kan brukes i formidling til barn og unge. Jeg må innrømme at jeg. Det kan kanskje virke som at dette er Det er en måte å si at Men jeg må innrømme at Vanja Øyrås klarte å få meg litt frelst.

5 Appellfaktorer Appellfaktorene ligger i bunn for alle lesersørvistjenestene. Det er seks faktorer som beskriver leseopplevelsen av en bok: Tempo, karakterer, tone, hendelsesforløp, språk og bakgrunnsramme. Vekk fra plot – lettere å snakke om bøker man ikke liker og bøker man ikke har lest. Det er sjelden at en låner kommer inn på faktorene når de skal fortelle hva de liker ved ei bok. Da sier de kanskje heller «Jeg kunne ikke legge den fra meg», «Den gjorde meg i godt humør» eller «Den handlet om gamle dager». Den bibliotekansatte fungerer som oversetter mellom leser og bok. Tenker ut hvilke appellfaktorer som er viktige for at låneren skal lese boka og kommer med forslag til andre bøker med tilsvarende appellfaktorer. Det er ikke spørsmål om hvordan alle seks faktorene er tilstede i boka, men hvilke av faktorene som er viktig for opplevelsen av boka. Litteraturen vil aldri fullt ut kunne innordnes i et system. Dette er ingen eksakt vitenskap. Noen ganger glir faktorene over i hverandre og noen ganger forandrer de seg underveis i fortellingen. Når du formidler gjennom appell er f.eks. ikke krim lenger bare krim.. F.eks. Christie vs Nesbø Tenk på dere selv. Hvilke bøker liker dere å lese? Hvilke appellfaktorer tror du at du ofte faller for?

6 Appellfaktorene Tempo: Den enkleste faktoren og den som bør inkluderes så ofte som mulig i en beskrivelse av boka. Eks.: Snømannen (rask), Innsirkling (sakte) Berlinerpoplene (middels), Karakter: Er karakterene utviklet over tid/viktig for handlingen? Eller støpt med det samme og egentlig ikke så viktig for historien? Hva slags type? Eks.: Heroisk, mørk, mystisk, sjarmerende, outsider? Tone: Hvordan føles det å lese boka? Hvilke stemning kommer du i? Spenning eller humor? Oppstemt eller dunkel/ulmende. Hvordan får boka leseren til å føle seg? Tone er den appellfaktoren som låneren er minst villig til å bytte ut.

7 Appellfaktorene Bakgrunnsramme: Atmosfære, setting, tiden og stedet som boka utspiller seg i. Er bokas bakgrunn detaljert beskrevet eller lite fremhevet? Er det en spesifikk bakgrunnsramme for boka? Hendelsesforløp. Overbærende struktur. Hvordan blir historien fortalt? Rett frem, intrikat, parallelle historier, flere synsvinkler, fortid/nåtid, uforutsette vendinger, lukket eller åpen slutt? Språk/skrivestil. Hvordan er boka skrevet. Betyr forfatterens skrivestil noe for leseren? Er språk eller stil et av de viktigste elementene? Er det uvanlige skriftstiler som dagbok, , avisartikler. Korte eller lange setninger, sjargong, poetisk, nyskapende, morsomt

8 Tempo Readalikes Karakter Tone Hendelses forløp Skrivestil Bakgrunns ramme

9 Tempo Karakter Tone Hendelses forløp Skrivestil Bakgrunns ramme

10 OPPGAVE Appellfaktorer er noe du bruker intuitivt, men det krever allikevel trening å sette metodikken i system. Bruk skjema du har fått utdelt for å ordne inntrykkene av boka rundt appellfaktorer. Du trenger ikke å fylle ut under hver faktor, men under de faktorene som du mener er en viktig appellfaktor i boka. Prøv å forestille deg andre bøker med tilsvarende appellfaktorer. 10 min.

11 Lesersørvissamtalen Hva? En samtale mellom bibliotekansatt og låner der man bruker appellfaktorer til å foreslå (ikke anbefale) bøker for låneren, basert på lånerens tidligere lesing og interesser. Forarbeid: Har du varma opp til skrankevakt noen gang? (Sjekk hva som står i hyllen med nye bøker, ta en runde i biblioteket for å se hva som står utstilt eller frontet, sjekk bestselgerlistene til bokhandlerne, readalikes til bestselgerne, fører du leselogg så kan du lese raskt gjennom denne. Gjennomføring: 1 Start en samtale: Gå bort å spørre til en som tydelig går rundt og leter: Finner du det du leter etter, eller kanskje jeg kan foreslå noe for deg?, passe på å spørre når du setter noen på venteliste på ei bok eller spør etter ei bok som ikke er inne, synliggjøre tjenesten i rommet med å gå med vester/buttons der det står «spør meg om å finne ei bok», sette små skilt inn i bokhyllene som sier det samme

12 Lesersørvissamtalen forts.
2 Få leseren til å snakke om bøker, og lytt etter appellfaktorer: Har du lest en bok i det siste, som du likte? (Unngå: Hva liker du å lese) (Evt.: Har du lest en bok i det siste, som du ikke likte?) Hva var det du likte/ikke likte ved boka? (Lytt etter appellfaktorer) Oppsummere inntrykkene du får Har du lyst til å lese noe lignende, eller har du lyst til å prøve noe annet? Foreslå bøker for leseren. Oppgaven er å finne mulige bøker som kan interessere låneren. Ikke meningen å finne den ene, perfekte boka, men flere mulige bøker som kan interessere låneren. Bøkene legges fram som leseforslag. Bruk appellfaktorer når du foreslår- ikke handlingsreferat (ingen skam å si at du ikke har lest boka selv, - da kan du si «den er mye utllånt» eller «jeg har hørt noen si at boka er…» Husk fordomsfri tone om bøker og forfattere du ikke liker – men om låneren spør om personlig mening, så svarer du jo som sant er Avslutt samtalen og følg opp. Virker dette interessant? Eller vil du ha flere forslag? Det er viktig å oppfordre låneren om å komme tilbake for å fortelle hva de synes om bøkene. Kontinuerlig formidlingsdialog.

13 Verktøykassa Har du lest alle bøkene i biblioteket, du? Eh, nei. Det er dessverre ikke mulig. MEN det som er mulig, er å «lesersørvisk» bygge gode rutiner for stadig å bli kjent med nye deler av samlingen. Det er et mål at alle lånerne på biblioteket skal få samme gode lesersørvis Referanseverktøy på nett (google readalikes, Novelist, Amazon, goodreads, bokelskere, lesersørvis på facebook, litteratusiden.dk (noget der ligner). Bygge referanseverktøy selv! Gjennom hurtiglesing og anmeldelser har du mulighet til å bli raskt kjent med en større del av samlingen. Lagrer du kunnskapen underveis, kan du konstruere leselister for bøker med like appellfaktorer. Dersom flere bibliotek tar lesersørvis i bruk, kan bibliotekene samarbeide og utveksle leselister. På bokelskere?

14 Hurtiglesing Les mest mulig bøker, men hurtigles det du ikke rekker.
Omslag Les baksidetekst Vurder skriftstørrelse og linjeavstand Les utdrag fra boka Vurder bokas appellfaktorer Bokas plott Tilhører boka en bestemt sjanger eller en serie? Read alikes

15 Anmeldelser I en god anmeldelse kan du finne:
Ord som sier noe om bokas appellfaktorer Litt om plottet i boka Tidligere verker av forfatteren Om boka er en del av en serie Andre bøker eller forfattere boka minner om (read alikes)

16 Markedsføre samlingen
Ikke alle lånere er like komfortable med å føre lesersørvissamtaler med de bibliotekansatte. Er det flere måter å skape kontakt mellom bok og låner i biblioteket? Bokbeskrivelser – Kort er godt. Det korte formatet gjør tekstene egnet til å bruke flere steder og i flere sammenhenger. De kan f.eks postes på facebook eller på bibliotekets hjemmeside. Bokbeskrivelsene kan brukes i forbindelse med en utstilling eller sendes til lokalavisa. Eller de kan brukes på et bokmerke eller i en read alikes-liste. Tekstenes format egner seg vel for å promotere nye som gamle titler i biblioteket. Brukes til å formidle boka til de lånerne som har interesse av den. Ikke for å «selge» Folder med bokbeskrivelser Utstillinger basert på f.eks sjanger, aktualitet, appellfaktorer (på tvers av sjangre og medium), biblioteket anbefaler, readalikes

17 Boka i verden/ Kontekst
OPPGAVE Skriv bokbeskrivelse av boka du ikke har lest. Hurtigles først. 1984 George Orwell Winston Smith er i stor fare. Han har ikke glemt hvordan ting brukte å være, hvordan verden så ut før Store bror tok over. Store bror kan alltid se deg, og Tankepolitiet leser innbyggernes tanker. Målet er å oppnå full kontroll over innbyggernes bevissthet og følelser. En skremmende aktuell roman, hvor den inneklemte og marerittaktige tonen blander seg med et fremtidsscenario som stadig virker mer aktuelt Anslag Kort om plot Boka i verden/ Kontekst Bruk appellfaktorer Maks 100 ord

18 Komme i gang! Det er viktig at ledelsen og personalet er samstemte om hvor mye tid og ressurser biblioteket skal bruke på lesersørvis. Begynne med å lage ei liste over populære titler i biblioteket. Alle i personalet bør være oppdaterte her. Denne lista vil være kjekk for nyansatte også. Plan for å bli bedre kjent med samlingen. Gå løs på sjanger? Kulturfond? Sett stadig nye mål. Bli enig om en måte å lagre lister på. Gode rutiner for å holde seg oppdatert (Skape god rutine på å lese nyhetsbrev, anmeldelser og blogger, Ligger du foran i markedet har du en unik mulighet til å skue bakover. Med utgangspunkt i nye, populære utgivelser kan biblioteket finne frem bøker fra samlingen med tilsvarende appellfaktorer for låneren, Fagforum. Eksempel: Fagforum i Telemark for kulturfondbøker der de leser en hver til hvert møte (6 møter), presentere, skrive bokbeskrivelse, lage folder, stort arrangement med årets beste bøker på slutten av året, Sette av tid til å øve på lesersørvissamtale. Bytt på å være bibliotekansatt/låner Sjangerlære/Sjangerstudium

19 Lære mer www.lesersorvis.no
Det kommer ei bok om lesersørvis snart. Den blir lagt ut på Nettstudium kommer

20 Verktøykasse til aktiv litteraturformidling