Legemiddelassistert rehabilitering ( LAR ) i kommunen

Presentasjon om: "Legemiddelassistert rehabilitering ( LAR ) i kommunen"— Utskrift av presentasjonen:

1 Legemiddelassistert rehabilitering ( LAR ) i kommunen
«Helsefremming i et livsløpsperspektiv» NTNU May Elin Juliusdatter Haug Master i psykisk helsearbeid, Fagkonsulent/ Spes.sykepleier, Dps,LAR Gjøvik, Begynner snart i Rus og psykiatritjenesten i Søndre land Kommune.

2 Lar behandling Lover, retningslinjer og forskrifter Bakgrunn/ historie -Statistikk og omfang   Kriterier og vilkår for inklusjon Treparts samarbeid Skam og stigmatisering

3 Lar behandling er…. en tverrfaglig spesialisert behandling ( TSB) av opioidavhengighet hvor substitusjonsbehandling med opioidholdige legemidler ( metadon og buprenorfin) inngår som en del av behandlingen. Har vist seg å redusere pasientens forbruk av heroin, redusere dødeligheten, og gi bedre livskvalitet. Min påstand…LAR behandling er sykepleierprosess i praksis.. « en problemløsende metode og mellommenneskelig prosess»….

4 LAR behandlingen reguleres av lover og forskrifter
Lov om kommunal helse –og omsorgstjeneste med mer( helse –og omsorgstjenesteloven) Kommunens ansvar for helse og omsorgstjenester Lov om pasient og brukerrettigheter( Pasient og brukerrettighetsloven)   FORSKRIFTER Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator. Forskrift om legemiddelassistert rehabilitering. Viktig er også de ulike nasjonale faglige retningslinjene som utgis av Helsedirektoratet.

5 Rusmidler kan deles i…. Dempende Stimulerende Hallusinogen
Barbiturater Benzodiazepiner Opiater GHB Kokain Amfetamin Alkohol Løsemidler Cannabis Ecstasy LSD Meskalin

6 Dempende: Opioider Opioider er en fellesbetegnelse for stoffer som binder seg til bestemte opioidreseptorer. Opioider inkluderer stoffer direkte utvunnet av opiumsvalmuen, varianter av disse, eller kunstig fremstilte stoffer. Vanlige opioider: morfin heroin kodein ( Paralgin forthe) etylmorfin( Cosylan) metadon buprenorfin( Temgesic,Subutex) oksykodon ( Oxycontin, Oxynorm) I medisinsk behandling brukes også en rekke andre opioider som ketobemidon, fentanyl, petidin mfl.

7 «Stoffene kan også misbrukes og føre til rusmiddelavhengighet»
Avhengighetspreget bruk av opium i Vesten er kjent siden 1600 tallet. Etter oppdagelsen av morfin i 1823, og heroin i 1874 økte avhengighetspreget bruk av stoffene raskt. Oppfinnelsen av injeksjonssprøyta på midten av 1800 tallet bidro til omfattende samfunnsmessige problemer knyttet til stoffets rusvirkning. Moderne heroinbruk slik den utv seg i USA midt i forrige århundre, utgjør bakgrunnen for utviklingen av substitusjonsbeh med metadon som forskerne legen Vincent P Dole og psykiateren Maria Nyswander og deres medarbeidere utv i New York på 1960 tallet. Drivende faktor i utv har vært den omfattende overdosedødeligheten og oversykeligheten særlig HIV som er knyttet til illegal heroinbruk. Sprøytebruk vanligvis av heroin er fortsatt årsak til en betydelig del av HIV infeksjonene i Øst –Europa og sentral –Asia ( 70%)

8 Hvordan var det i Norge? Bruk av opioider var begrenset, men tydelig innslag i narkotikaproblemet i Norge da det oppsto på 1960 tallet. Heroin ble som i mange andre land gradvis det foretrukne rusmiddelet blant sprøytebrukere og nådde en topp rundt årtusenskifte til I 2005 anslått å være Anslagsvis 85 % av disse er heroinbrukere.

9 Statistikk og omfang av pasienter med behov for LAR behandling.
Statusrapport for LAR 2015 viser at: På slutten av var det 7489 pasienter i behandling i LAR. Fortsatt øker antall pasienter, ( økn med 118 inklusjoner i 2015) samtidig som veksten er langsommere enn før ( økn i 2014 var 320 inklusjoner) Gjennomsnittalderen på pas øker jevnt mens det er et lavt inntak av unge pasienter. Gjennomsnittalder i 2015 var 43,7 år. ( for Oslo, 46,1 og Oppland 46,7 år. 61% av pas (4535 )bor i opptaksområdet Helse Sør/Øst, ca 200 pas har forankring i DPS, Gjøvik, som dekker Gjøvik , Valdres, Land og Toten kommunene

10 LAR i Norge Forsiktig utprøving seint på 1960 og 70 tallet.
Norsk hiv –epidemi- prosjekt med hiv-positive med langtkommen immunsvikt Metadonprosjektet i Oslo( MIO). Fra ble metadonbehandling gjort landsdekkende. Fra ble buprenorfin systematisk tatt i bruk.

11 Utfordring er å nå spesielle grupper, og holde pasientene i behandling, samt
kombinere fleksibilitet behandlingsopplegget med forsvarlighetskravene. Det vil dessuten fremover komme nye grupper med opioidavhengighet, (pga opioide smertestillende midler)

12 Kriterier og vilkår for inklusjon i LAR
Samlet vurdering av pasientens helsetilstand. LAR skal som hovedregel ikke være det første behandlingsalternativet man velger. Pas alder og hvor lenge pas har vært rusmiddelavhengig er viktige momenter. Henvising fra allmennlege og eller sosialtjeneste/ NAV

13 Rehabilitering er målet.
Livslang rehabiliteringsprosess. Strenge inntakskriterier Streng kontroll, ( urinprøver, serumspeil)……… « Påvirker dette….. og i såfall hvordan påvirker det pas sin autonomi og mulighet til brukermedvirkenig?» Utfordringer - har vært l ange ventelister – press på liberalisering av rammeverket Lekkasje av LAR medikament Overdoser

14 Målsetting for LAR behandling…..
Endret seg fra absolutt målsetting om rusfrihet- til optimalt funksjonsnivå ut i fra den enkeltes forutsetninger……………

15 Hvem er pasientene i LAR?
Omfattende somatisk og psykisk sykelighet( mortaliteten er knyttet til somatisk sykelighet som cancer, lever ( bla hepatitt –C ) og nyrelidelser, sykdommer som hiv, og andre infeksjonsrelaterte lidelser) Dårlig ernæringstilstand Dårlig tannhelse Aldrende populasjon, Gjennomsnittalder 2015, 43,7 år, for Oslo 46,1,og Oppland 46,7 år

16 Lever ofte av offentlige ytelser ( sos.stønad, AAP, uførestønad)
Ordnede boforhold Ofte lav tilgang på psykiatrisk behandling. Ansvarsgruppe som metode Russituasjonen er relativt tilfredsstillende ( )

17 Utdeling av medikamentet :…
Utdeling av medikamentet :….. enten ved apotek, eller kommunal-helsetjeneste,( Hjspl/ hjemmetjenesten,) eller egne kommunale LAR tiltak.. Legemidlet som brukes i LAR kan skade pasienten om det ikke tas på foreskrevet måte. Det utgjør fare om det kommer i hendene på personer uten utviklet toleranse for opioider. Streng utlevering, (utarbeidet egen veileder ) Helsedirektoratet Tre første mnd etter oppstart, daglig overvåket inntak Ved stabil rusmestring, gradert hentordning. Ved tilbakefall bør henteordn. revurderes-……daglig overvåket inntak til stabil rusmestring er oppnådd.

18 Samarbeidet rundt LAR-pasienten består av et trepartssamarbeid
Spesialisthelsetjenesten har det overordnede ansvaret for alle i LAR. Grunnmodell for samarbeid rundt pasienten Sosialtjenesten i kommunen - allmennlegen – spesialisthelsetjenesten. i praksis vil det si samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunens helse og sosialtjeneste.   Opptrappingsplanen for rusfeltet …sier at tilbudet i kommunene skal styrkes. Pas i LAR er i behov av boliger/ tiltak med ulik nivå av tilsyn og omsorg. En aldrende pasientgruppe er i behov av gode omsorgstiltak. Botilbudene i kommunen er pr dato bedre enn sysselsettingstilbudene Vi har gode eksempler på godt samarbeid ,og av å få til gode tiltak for enkeltpasienter.

19 Hvor møter du som sykepleier LAR pasienten i kommunen ?
« over alt» …… på alle arenaer hvor du møter andre pasienter…. På legesenteret, hos helsesøster i hjemmesykepleien, bo og servicesenteret, rehab.avdelingen, sykehjemsavdelingen, ambulansetjenesten, rus og psykiatritjenesten. «Hva kan det være nyttig å ha reflektert over i denne sammenheng??»

20 Skam og stigmatisering er relatert til rus og rusmiddelavhengighet.
Selv om rusmiddelavhengighet i mange sammenhenger er å betrakte og forstått som en diagnose, er samfunnet likevel ambivalent til å betrakte det som en sykdom…… Det foreligger fortsatt oppfatninger om at ruslidelser er selvforskyldt. Erfaringer tilsier at ruspasienter opplever å bli stigmatisert av både andre pasienter og helsepersonell. Brukerundersøkelser av pas i institusjon innen TSB foretatt av Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten viser……. at pas trekker frem som betydningsfullt i behandlingen at de møtes med respekt og høflighet.

21 Stigmatisering og skam kan være en av de mest utfordrende sidene ved rusmiddelavhengighet (Lossius, 2012) Stigma synes å være sterkere relatert til rusmiddelavhengighet enn til psykisk lidelse alene.(Helsedirektoratet, 2014a) (bruk av illegale rusmidler /skadelig bruk av alkohol.(Helsedirektoratet, 2014b) Økt stigmatisering og sosial isolasjon kan igjen lede til økt rusmiddelbruk (Bagge & Sher, 2008)

22 «Takk for oppmerksomheten, ha en fortsatt fin dag …..»


23 Referanser Bagge, C. L., & Sher, K. J. (2008). Adolescent alcohol involvement and suicide attempts: toward the development of a conceptual framework. Clinical Psychology Review, 28(8), Booth.M. (1996). Opium: a history. London: Simon & Schuster. Heggestad, A.K.,T. (2016). Verdighet og autonomi I demens og psykisk helsearbeid. Tidskrift for Psykisk helsearbeid. 14(4), Haugum, M., Iversen,H.H., Bjertnæs,Ø.A. (2013). Pasienterfaringer med døgnopphold innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling -resultat etter nasjonal us PasOpp-rapport. Oslo: Nasjonalt Kunnskapssenter for helsetjenesten. Helsedirektoratet. (2013). Nasjonale retningslinjer for legemiddelassistert rehabilitering ved opioidavhengighet. Oslo. Helsediretoratet. (2014a). Handlingsplan for forebygging av selvmord og selvskading IS Oslo: Helsediretoratet. Helsediretoratet. (2014b). Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. Oslo: Helsedirektoratet. Lossius, K. (2012). Om å ruse seg. In K. Lossius (Ed.), Håndbok i rusbehandling (pp ). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag . Lægeforeningen, D. n. (2006). På Helsaløs -Når rusbruk blir midbruk og misbruk blir avhengighet Situasjonsrapport: Den norske lægeforening. Natan, M. B., Beyil, V., & Nera.O. (2009). Nurses perceptions of a quality of care they provide to hospitalized drug addicts.Testing the theory of Reasoned Action. International Journal of Nursing Practice, Skoglund, A., & Biong,S. (2012). Sykepleie til personer med opioidavhengighet i somatisk sykehus. In S. o. Y. Biong, S (Ed.), Helsehjelp til personer med rusproblemer (pp ). Oslo: Akribe Waal, H., Bussesund, K.,Clausen,T.,Skeie,I.,Håseth,A.,Lillevold,P.H. (2015). Statusrapport Mot grensene for vekst og nytte. SERAF (Ed.), Serafrapport 1/ Oslo: Universitetet i Oslo,Oslo universtitetssykehus, Seraf, senter for rus og avhengighetsforskning. Nasjonal kompetansetjeneste for tverrfaglig spesialisert rusbehandling.