NRK Sørlandet, 16. november 2016

Presentasjon om: "NRK Sørlandet, 16. november 2016"— Utskrift av presentasjonen:

1

2 NRK Sørlandet, 16. november 2016

3 BAKGRUNN Høye uføretall Politisk initiert Samarbeidsprosjekt
Spesielt unge utføre (3,0% vs 1,5% i landsgjennomsnittet) Politisk initiert Samarbeidsprosjekt Forskningsbasert

4 Unge uføre i Lindesnes, 2013 (18-29 år)
Lindesneslosen tok form etter at levekårsstatistikken i 2012 viste at Lindesnesregionen havnet nær bunnen i landsoversikten over andelen av unge uføre og unge på arbeidsavklaringspenger (AAP).

5 Organisering og Eierskap

6 Prosjektmål 1. Senke andel unge uføre 2. Utvikle, teste, effekt-måle og implementere en NY arbeidsmodell for denne målgruppa Lindesneslosen

7 MÅLGRUPPEN EN NY ARBEIDSMODELL?
Ungdom i Lindesnesregionen i alderen 15 til 21 år som står i fare for å avslutte utdanning eller arbeid. Målet er å sikre den enkelte videre skolegang eller arbeid, eller en kombinasjon av disse to, for å motvirke framtidig uføre Vi arbeider med de “tyngste” sakene! EN NY ARBEIDSMODELL? Basert på Supported Employment/-Education Tett, individuell oppfølging Samarbeid med eksisterende apparat

8 HVEM STÅR I FARE? Lav skolemestring, høyt fravær, manglende vurdering, lav grunnskolepoeng, fare for å miste skoleplass Nederlagserfaringer, dårlig selvfølgelse, belastende sosial arv og stigma, oppmøteproblematikk Henvist fra rådgiver, OT, avdelingsleder, NAV, noen andre

9 Innledende kontakt og samarbeidsavtale
SUPPORTED EMPLOYMENT Innledende kontakt og samarbeidsavtale Yrkeskartlegging og karriereplanlegging Finne passende jobb/ utdanningsløp Samarbeid med arbeidsgiver/ lærer? Opplæring og trening på og utenom arbeidsplass Utfordringer: Ikke alltid lønn/fagvurdering Målgrupper er de med høy sannsynlighet for framtidig uførhet. Motivasjon, å måtte sette et mål/hva man ønsker? Tidligere erfaringer og refleksjoner for å planlegge mestringsstrategier, men manglende refleksjonsnivå. "Uavklarte" ligger i hele målgruppen. Ikke så sementert som voksne+ Nederlag blir normen, også i skolen Vanskelig ute på arbeidsplassen og inn i klasserommet Er allerede i "særløp" Skolens "kultur" for oppfølging, TO-team, er å komme med problemløsning uten å inkludere ungdommens og kontaktlærers refleksjoner. 1. Informasjon til ungdommen om SE. Krever individualitet/kompetanse. Og til foreldre. Foreldre som er største hinder; identifiserer sin "livsverden" gjennom ungdommens uhelse Regional utfordring; større andel foreldre som er uføre/ fattige (også sosialt og kulturelt) Tidsaspekt? Må jobbe med å få på plass alternative nettverk/ nye støttespillere. 2. Må samarbeide med eksisterende karriereplanlegging (rådgivere) Ordinær lønn/ vs vurdering/ vs erfaring, kontaktnett, jobbattest Gruppeidentitet er sterkest i ungdomstiden, utfordrende å skulle "oppdage egne støttebehov" Voksne har gjort seg mange erfaringer og eier sine beslutning, i motsetning til ungdom. Velge arbeid/løp, velge riktige støttetiltak Mangler erfaring, og får ikke erfaringer (dobbel-straff) Lett å overtake av andres roller: barnevern: Husk bare å forklare hvorfor. Vi jobber med fattigdom. For eksempel kroppsøving. Svært ekskluderende. "Tett oppfølging": tett, støtte, men også lærefase/refleksjon/kartlegging til trinn 2. Arbeidspraksis – en metode, men også et resultat i utdanningsløpet Arbeidsinkluderingsspesialisten sitt verktøy i trinn 2. Kan virke motiverende for skole Lett å glemme de!!! I arbeidspraksis og kanskje enda lettere i skole. Samarbeidsavtale/handlingsplan: bruke ungdommens ord, være konkret, dynamisk, tidshorisont som reflekterer hvor de er (mht endringssirkelen), Når ikke motivert: se de, se de, se de. Se etter suksesshistorier. Ikke være negativ når de ikke møter. De trenger å "bli sett", få bekreftelse, mer enn hos voksne. Enda viktigere å stå ved deres side også når de feiler. 3. Utfordring i å gjennomføre pro-aktiv oppfølging ute i bedrift/ inn i skolen. Oppfølging inne i klasserommet; er en utfordring å få gjort nok. Det beste hadde vært å gi korrigering/refleksjon i skolemiljøet

10 Utfordringer, generelle
Ca 10 pr årsverk (evt ) Ikke alltid lønn/fagvurdering Motivasjon, å måtte sette et mål/hva man ønsker? Tvang i systemet? vs egne valg i bunn Tidligere erfaringer og refleksjoner for å planlegge mestringsstrategier, men manglende refleksjonsnivå. "Uavklarte" ligger i hele målgruppen. Ikke så sementert som voksne+ Nederlag blir normen, også i skolen vs mestring Vanskelig ute på arbeidsplassen, men spesielt inn i klasserommet Er allerede i "særløp" Skolens "kultur" for oppfølging, TO-team, er å komme med problemløsning uten å inkludere ungdommens og kontaktlærers refleksjoner.

11 1? Informasjon til ungdommen om SE. Krever individualitet/kompetanse. Og til foreldre. Foreldre som er største hinder? identifiserer sin "livsverden" gjennom ungdommens uhelse Regional utfordring; større andel foreldre som er uføre/ fattige (også sosialt og kulturelt) Tidsaspekt? Tar tid. Må jobbe med å få på plass alternative nettverk/ nye støttespillere.

12 2? Må samarbeide med eksisterende karriereplanlegging (rådgivere)
Ordinær lønn/ vs vurdering/ vs erfaring, kontaktnett, jobbattest Gruppeidentitet er sterkest i ungdomstiden, utfordrende å skulle "oppdage egne støttebehov" Voksne har gjort seg mange erfaringer og eier sine beslutning, i motsetning til ungdom. Velge arbeid/løp, velge riktige støttetiltak Mangler arbeidserfaring, og får ikke erfaringer (dobbel-straff) Lett å overtake av andres roller: barnevern: Husk bare å forklare hvorfor.

13 3. Utfordringer Vi jobber med fattigdom. For eksempel kroppsøving. Svært ekskluderende. "Tett oppfølging": tett, støtte, men også lærefase/refleksjon/kartlegging til trinn 2. Arbeidspraksis – en metode, men også et resultat i utdanningsløpet Arbeidsinkluderingsspesialisten sitt verktøy i trinn 2. Kan virke motiverende for skole Lett å glemme de!!! I arbeidspraksis og kanskje enda lettere i skole. Samarbeidsavtale/handlingsplan: bruke ungdommens ord, være konkret, dynamisk, tidshorisont som reflekterer hvor de er (mht endringssirkelen),

14 Utfordringer, til slutt
Når ikke motivert: se de, se de, se de. Se etter suksesshistorier. Ikke være negativ når de ikke møter. De trenger å "bli sett", få bekreftelse, mer enn hos voksne. Enda viktigere å stå ved deres side også når de feiler. Utfordring i å gjennomføre pro-aktiv oppfølging ute i bedrift/ inn i skolen. Oppfølging inne i klasserommet; er en utfordring å få gjort nok. Det beste hadde vært å gi korrigering/refleksjon i skolemiljøet . Småsted; kjennskap vs for-dommer i relasjon Klare å beholde super-optimisme vs galgenhumor som støtter ideen om at det er «de» som ikke «virker»

15 4? Match? Handler ofte om sosial kompetanse; men både hos faglærer og arbeidsgiver. Oppfølging må inn i relasjonen med mål om at de skal se hverandre, se seg selv utenfra. (eks. mestring på lavt bøllenivå)

16 5 Hva er eksisterende opplæringsrutiner? Må det nye som er mer basert på ungdommens (sosiale?) utfordringer?

17 Caser

18 STATUS pr nyttår Gitt oppfølging til102, 52 pr i dag
64% menn, 36% kvinner 14-25 år, flest år 42% mindre fravær/fullført noe 29% startet/fullført praksis/lære 8% behandling 3% ordinær jobb 9% lite eller ingen progresjon “Høy kvalitet på bistanden”, men: Kan få bedre systematikk og kvalitet i: Kontakt med arbeidsgivere Relasjonsarbeid og oppsøkende virksomhet Faglig veiledning

19 Takk for oss! Facebook/Lindesneslosen www.lindesneslosen.no
Bragdø, Anlaug Oddrun Sunde /