1 Steinar Krokstad Kultur som virkemiddel i folkehelsearbeidet Gode livsbetingelser - kultur og helse. 26-27. november 2009. Steinar Krokstad Førsteamanuensis.

Presentasjon om: "1 Steinar Krokstad Kultur som virkemiddel i folkehelsearbeidet Gode livsbetingelser - kultur og helse. 26-27. november 2009. Steinar Krokstad Førsteamanuensis."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 Steinar Krokstad Kultur som virkemiddel i folkehelsearbeidet Gode livsbetingelser - kultur og helse. 26-27. november 2009. Steinar Krokstad Førsteamanuensis dr. med. HUNT forskningssenter Prosjektleder HUNT3 Overlege i psykiatri Helse Nord-Trøndelag HF

2 2 Steinar Krokstad Bakgrunn Helsetjenesten, allmennpraksis og psykiatri –Endre livsstil til pasienter Samfunnsmedisin –På leting etter verktøy i folkehelsearbeidet Helseundersøkelser (HUNT) –Spørreskjema, metode, kulturdeltakelse og forskning –Trygdeforskning FOLK2 prosjektet –Forskningsgruppa

3 3 Steinar Krokstad Samsykdommene Typiske lidelser i dagens sykdomspanorama Sykdommer preget av psykososialt stress, smerter, utslitthet osv som vi har problemer med å forstå Hovedårsakene til uførhet i samfunnet i dag Hvordan snu trenden?

4 4 Steinar Krokstad Hvorfor er kultur interessant i samfunnsmedisinen? Vi kjenner risikofaktorer for mange sykdommer Vi kan gi råd, motivere og informere om livsførsel Men effekten er ofte svært begrenset Samfunnsmedisinen og helsetjenesten rår ikke over de mest effektive virkemidlene De som påvirker de sosiale rammer og normer Økt kulturdeltakelse har potensielt mange positive helseeffekter

5 5 Steinar Krokstad Sykdom Individuell Sårbarhet og tilbøyelighet Sosial forhold Årsaker til insidens av sykdom Bakgrunn Politikk Historie Økonomi Kultur Distale årsaker Proximale årsaker Folkehelsearbeid og samfunnsmedisin Sørge for å utvikle sosiale forhold som fremmer helse og reduserer sykelighet og for tidlig død

6 6 Steinar Krokstad Risikofaktorer for individuell sykdom Risikofaktorer for insidens av sykdom i befolkningen Folkehelsearbeid Vi må skille mellom

7 7 Steinar Krokstad Risikofaktorer for individuell sykdom Hvorfor fikk denne pasienten denne sykdommen på dette tidspunktet? Livsstil, blodtrykk, kolesterol, gener Forskning påviser individuelle risikofaktorer Svarene gir hypoteser om mulig forebygging

8 8 Steinar Krokstad Høyrisiko-strategi Lav risiko Middels risiko Høy risiko Antall Intervensjons- grense Høy- risiko strategi

9 9 Steinar Krokstad Høyrisiko-strategi Fordeler Viktig for pasienter med høy risiko Leger er motivert Kost-effektiv bruk av ressurser Fordel/ulempe ratio fordelaktig Ulemper Problemer og kostnader med screening, medikalisering Palliative og utsettende – ikke radikal Angiper ikke årsakene de sårbare er eksponert for Begrenset potensial for a) individ og b) populasjon Dårlig effekt på adferd

10 10 Steinar Krokstad Hvorfor er denne sykdommen så hyppig i denne befolkningen? Vi kan oppnå en nesten komplett forståelse for hvorfor sykdom varierer mellom individer, men likevel ikke være i nærheten av de viktigste folkehelsespørsmål Samfunnsforhold som vi alle er utsatt for Risikofaktorer for insidens Ebrahim S, Lau E. Int J Epidemiol, 2001;30:433-4. Schwartz S, Diez-Roux R. Int J Epidemiol, 2001;30:435-9.

11 11 Steinar Krokstad Populasjons- strategi: Påvirke alle Antall Populasjons strategi Lav risiko Middels risiko Høy risiko

12 12 Steinar Krokstad Populasjons-strategi Fordeler Radikal, reduserer årsakene til årsakene Det alle er eksponert for Stort potensial for populationen Effektiv på adferd Ulemper Liten effekt på hvert individ Lav motivasjon blant folk Lav motivasjon blant helsepersonell Individuell frihet versus politiske og sosiale grep Krever modige politikere

13 13 Steinar Krokstad Forebygging, tradisjonell tenkning Populasjons-strategi Høyrisiko-strategi Sykdom Individuell sårbarhet (Livsstil) Sosial forhold Årsaker til insidens Bakgrunn Politikk Historie Økonomi Kultur ”Fisker opp de som kommer flytende” ”Hindre at folk faller uti”

14 14 Steinar Krokstad Forebyggende vs Helsefremmende Fokus på risiko Redusere helseskadelig atferd Begrensende lovgivning og regulering Naturvitenskapelig basert Viktigere før? Fokus på muligheter Stimulere positiv helseatferd Stimulerende lovgivning og regulering Humanistisk basert Viktigere nå?

15 15 Steinar Krokstad Helsefremming Populasjons-strategi God helse Individuelle muligheter Sosial forhold Rikt kultuliv Sosial kapital Social cohesion Kulturell kapital Meningsfullhet Bakgrunn Politikk Historie Økonomi Kultur

16 16 Steinar Krokstad Kunst og kultur Kunst og kultur kan være verdifulle redskap for å bygge sterke samfunn På den måten kan helsa påvirkes

17 17 Steinar Krokstad Kunst og kultur; effekter på individer Individuelle effekter –Bygger bånd til andre mennesker –Fremmer dugnadsvilje –Gir muligheter for å uttrykke seg –Gir glede –Reduserer kriminalitet –Reduserer risikoatferd Individ. kognitive, psykologiske –Øker selvfølelse –Øker følelsen av tilhørlighet –Øker ferdigheter –Øker kreative evner Interpersonelle –Bygger sosiale nettverk –Øker samarbeid –Fremmer kommunikasjon av ideer Cultural Participation and Communities: The Role of Individual and Neighborhood Effects Mark J. Stern, Susan C. Seifert, October 2000

18 18 Steinar Krokstad Kunst og kultur; effekter på samfunnet Økonomi –Økt aktivitet medfører arbeidsplasser Kulturelle –Øker kollektiv identitet –Øker kollektivets effektivitet Sosiale –Bygger sosial kapital –Dugnadsånd –Tillit –Beriker organisasjonslivet Cultural Participation and Communities: The Role of Individual and Neighborhood Effects Mark J. Stern, Susan C. Seifert, October 2000

19 19 Steinar Krokstad Kunst og kultur: effekter gjennom publikumsdeltakelse Individuelle, helse –Gode opplevelser –Reduserer stress Kognitive, psykologiske –Øker kulturell kapital –Øker visio-spatielle evner –Øker skoleprestasjoner Interpersonelle –Øker toleranse Økonomiske –Øker turisttrafikk –Øker næringsaktivitet –Øker næringsutvikling Kulturelle –Bygger identitet og stolthet –Bygger positive normer –Bygger toleranse Sosiale –Fører til at folk som ellers aldri ville ha truffet hverandre møtes Cultural Participation and Communities: The Role of Individual and Neighborhood Effects Mark J. Stern, Susan C. Seifert, October 2000

20 20 Steinar Krokstad Kunst og kultur: effekter gjennom artister og kulturorganisasjoner Individuelle –Øker individers muligheter og tilbøyelighet til å bli involvert i kulturaktiviteter Samfunnsmessige –Økonomiske Øker antallet mennesker involvert i kulturlivet Øker områdets attraktivitet Øker områdets kreative kapital Øker muligheter for revitalisering –Kulturelle Øker stedets image og status –Sosiale Øker stedets kulturelle mangfold Reduserer kriminalitet Cultural Participation and Communities: The Role of Individual and Neighborhood Effects Mark J. Stern, Susan C. Seifert, October 2000

21 21 Steinar Krokstad Evidens? Vet vi om satsning på kultur og helse virker på befolkningen?

22 22 Steinar Krokstad Helseeffekt av kulturdeltakelse Observasjonsstudier 6301 menn og 6374 kvinner 16-74 år i 1982-3, follow-up til 1991 533 menn og 314 kvinner døde Relativ dødelighet: –Sjelden kulturdeltakelse 1.57 (1.18 to 2.09) –Av og til kulturdeltakelse 1.24 (0.95 to 1.63) –Ofte kulturdeltakelse 1.00 Reference Bygren LO, Konlaan BB, Johansson SE. Attendance at cultural events, reading books or periodicals, and making music or singing in a choir as determinants for survival. Swedish interview survey of living conditions. BMJ 1996;313(7072):1577-80.

23 23 Steinar Krokstad Copyright ©1996 BMJ Publishing Group Ltd. Bygren, L. O. et al. BMJ 1996;313:1577-1580 Estimated survival of people attending cultural events often, occasionally, or rarely. Eight confounders were controlled for (age, sex, weekly contacts with close friends, education, income, long term disease, smoking, and physical exercise)

24 24 Steinar Krokstad ”Sports participation is associated with numerous positive health behaviours”

25 25 Steinar Krokstad ”A significant association between cultural activities and self-reported health (SRH) was observed” US social survey

26 26 Steinar Krokstad ”Health promotion programmes should not only focus on conventional health risk factors but also lower threshold of leisure participation in social, cultural and religious activities”. Mini-Finland Health Survey N=8000

27 27 Steinar Krokstad Ny intervensjonsstudie i Sverige Cultural Participation and Health: A Randomized Controlled Trial Among Medical Care Staff Lars Olov Bygren, et al. 2009 Objective: To study affects of attending cultural events on health. Methods: Staff in the health services in Umeå, Sweden. N=101, 51 cases, 50 controls. Fine arts visits once a week for 8 weeks. Health was assessed before and after (SF)-36 Saliva–cortisol and immunoglobulin. Results: SF-36 physical health, social functioning and vitality improved. No effect on biology.

28 28 Steinar Krokstad Nytt konsept: Allostatic load

29 29 Steinar Krokstad Forskning tyder på at kulturdeltakelse påvirker folkehelsa positivt

30 30 Steinar Krokstad Helsepotensialet i befolkningen ligger i å utjevne forskjeller Helse Status

31 31 Steinar Krokstad Forskjeller i kulturdeltakelse Cultural Participation and Communities: The Role of Individual and Neighborhood Effects Mark J. Stern, Susan C. Seifert, October 2000

32 32 Steinar Krokstad Kulturdeltakelse i HUNT 3 Voksne Sosial yrkesklasse % Cuypers K, upubliserte data

33 33 Steinar Krokstad Kulturtiltak kan være viktige redskap for å oppnå positiv helserelatert atferdsendring i befolkningen Men den sosiale gradienten må tas på alvor

34 34 Steinar Krokstad Kulturtiltak for utsatte grupper Kulturtiltak systematisk rettet mot grupper med lav sosioøkonomisk status Bedre helse i grupper med lav sosioøkonomisk status Konteksteffekter: - Sosial kapital - Social cohesion - Solidaritet - Holdninger Positiv helserelatert adferdsendring i målgrupper Biologiske effekter Nevroendokrine Nevroimmune Politiske effekter - Sosial utjevning - Infrastruktur - Integrering Bedre helse i hele samfunnet Mulige direkte og indirekte helseeffekter

35 35 Steinar Krokstad