«Semantisk revolusjon» hos Riksantikvaren - hvorfor, hvordan og hvilke muligheter gir sammenkoblingene? Carl Anders Olsson, Riksantikvaren 13. November.

Presentasjon om: "«Semantisk revolusjon» hos Riksantikvaren - hvorfor, hvordan og hvilke muligheter gir sammenkoblingene? Carl Anders Olsson, Riksantikvaren 13. November."— Utskrift av presentasjonen:

1 «Semantisk revolusjon» hos Riksantikvaren - hvorfor, hvordan og hvilke muligheter gir sammenkoblingene? Carl Anders Olsson, Riksantikvaren 13. November 2015 – Kultur- og naturreisekonferanse, DOGA Oslo

2 Riksantikvaren – que? Direktorat for kulturminneforvaltning Faglig rådgiver for Klima- og miljødepartementet i utviklingen av den statlige kulturminnepolitikken Ca. 160 års- verk totalt

3 Bakgrunn i «Kunnskapsløftet for Kulturminneforvaltningen» Åpne opp «siloene» og dele informasjon Samordne info fra flere kilder i et fellessøk Etablere plattform for å bygge nye tjenester  Kunnskapsbasert forvaltning med vekt på likebehandling, åpenhet og medvirkning  «Distribuert» løsning på tvers av kulturminne-forvaltningen (også åpen for allmenheten)  Linked (Open) Data (LOD) valgt som tilnærming  Deling og åpen data viktig (DIFI)

4 «Drivere» - krav fra omgivelsene Politiske krav – Effektivisere, modernisere, fjerne tidstyver – Digital kommunikasjon Organisatoriske krav – Nye arbeidsformer – Nye samarbeidspartnere Krav fra brukere – Forventning om digitale tjenester – «Det som ikke er tilgjengelig digitalt, finnes ikke»

5 - Hvordan vi deler og gjenbruker informasjon - Hvordan vi utfører oppgaver sammen - Riksantikvarens samfunnsrolle og tjenestetilbud Handler altså like mye om utvikling av virksomheten(e) som utviklingen av teknologi Kulturminneportalen - ny IT-arkitektur for kulturminneforvaltningen

6 Virtouso (triplestore) Askeladden P360 Antikvarisk Arkiv Bildebase Vitenarkiv Ordnøkkel Agresso SD-share Connectorer og mapping mot kildedata -Atom-feeds -«live update» Solr (søke- motor SD- share Samsøk (internt) SD-share Solr SPARQL (eksternt) Virtouso (triplestore) SD- share Prinsippskisse for dataintegrasjon 7 interne kilder

7 Virtouso (triplestore) Askeladden P360 Antikvarisk Arkiv Bildebase Vitenarkiv Ordnøkkel Agresso SD-share Connectorer og mapping mot kildedata -Atom-feeds -«live update» Solr (søke- motor SD- share Sesam-søk (internt) Fremtidsrettet systemforvaltning 7 interne kilder Felles datamodell (RDF) Forenklet vedlikehold Isolerte oppgraderinger Historikk uavhengig av sanering Bedre dekning av nye behov Websak Visma Verktøy X Rapport Y API/SPARQL

8 Relasjonsdatabase –> RDF-tripler

9 Mål for tjenestebygging Få merverdi ut av informasjonen Tilpasse til ulike «sluttbrukere» Og slik oppnå «verdiskaping»

10 Verdiskapning – noen tanker #på et brett – felles tilgang sparer tid #runddans – via lenking (internt og eksternt) #merverdi – fra kombinasjon av nøkkeldata #kontekst – for hvert objekt (hvor er jeg?) #struktur - i presentasjonen av innholdet #klarspråk – ikke kun koder og forkortelser #gjenbruksinfo – for å vite hva som presenteres hvor (indre/ytre nav, gjenbruk, innsyn) #eksponering – viser på mangler/feil i dataene (kvalitet, dataflyt, minimumsnivåer, dugnader)

11

12

13

14 Grunnlag for lenker Askeladden ID Tilsagnsnr. Antikvarisk Arkiv og Fotoer Askeladden Lokalitet P360 Sak (+org/personer) Askeladden Enkeltminne Vitenarkivet Artikler P360 Dok. (+org/personer) AskeladdenID Agresso Tilskudd Tilsagnsnr. Eksterne data Interne data Wikipedia Wikidata Musit Gjenstander AskeladdenID

15 Grunnlag for sammenstillinger (og lenking) ID, geometri, sted(navn), Fylke, Kommune, Kirkesogn, Matrikkelinformasjon ++

16 Mulige lenker Kontrollerte termer i titler, Arter og emner (samme?) Tekstanalyse (nob/nno, stavfeil, bøyning)

17 Tilgang viktig! – DIFI’s rød, gul og grønn data Wikimedia Commons CC-BY Hva kan vi dele med hvem? – Distribuert forvaltning – Formidlingsløsning Datatilgang basert på roller – “Mappa mi” for eiere? – Kommunesider? Datatilgang ut fra fokus (forskning, gjenbruk, for- midling osv.)

18 Tanker om merverdi og tjenestebygging Ulike “sluttbrukere” – ulike innholdsmodellering: – Interne oppgavefokuserte brukere (kjapt utførende) – Eksterne mer “utforskende” brukere (beriket info) Deling av data viktig – Norge Digitalt, GPSer i skogsmaskiner (Skog og Landskap) – ByggLett - selvbetjening for enkle byggsaker(KS/DiBK) – RA pilot i nyttOEP hos DIFI (berikelse via lenkede åpne data) Bedre høsting av metadata ved innleggelse i kildesystemene? Berike kilder og gjenbruke navet (Kulturminnesøk)

19 Et “nygammelt” Kulturminnesøk - samme lenkede data men presentert og “knadd” på annen måte - beriket fra brukerne og fra andre kilder - “relevant” data tilbake til det indre navet (forvaltningsberikelse)?

20 En “beriket” OEP?

21 hendelser steder personer/ organisasjoner tidsrom når saker/foto kulturminner deltar i/ utfører involverer hvor dokumenteres i type Metamodell for kulturminnedata (foreslått for MOV-databasen) er av Basert på ISO-21127 (2014) ICOM-CIDOC Conceptual Reference Model (cidoc-crm.org)

22 Takk! Carl Anders Olsson, Riksantikvaren 13. November 2015 – Kultur- og naturreisekonferanse, DOGA Oslo