Kommuneplanprosessen for Sortland kommune Planprogram Rammebetingelser Organisering Økonomi og ressursbruk Fremdriftsplan ROS KU Medvirkning ØR – ønsket.

Presentasjon om: "Kommuneplanprosessen for Sortland kommune Planprogram Rammebetingelser Organisering Økonomi og ressursbruk Fremdriftsplan ROS KU Medvirkning ØR – ønsket."— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Kommuneplanprosessen for Sortland kommune Planprogram Rammebetingelser Organisering Økonomi og ressursbruk Fremdriftsplan ROS KU Medvirkning ØR – ønsket resultat!

3 Rammebetingelser: Overordnet lovverk - Plan og bygningsloven m/forskrifter - Naturmangfoldloven - Kulturminneloven m.fl. Overordnet planverk - Statlige planretningslinjer - Statlige planbestemmelser - Regionale planer

4 Organisering

5 Økonomi og ressursbruk Økonomi: Prosjektstilling Utredningsbehov meldes inn ved budsjettjustering Møtelokaler etc 150 000,- Ressursbruk: Prosjektstilling - 2 år 2 x 6 månerdsverk for intern arbeidsgruppe Ytterligere 6 månedsverk for sentrale ressurspersoner i prosjektperioden.

6

7 Fremdriftsplan med milepæler og ansvarskart 1. kv 2014 2. kv 2014 3. kv 2014 4. kv 2014 1. kv 2015 2. kv 2015 3. kv 2015 4. kv 2015 Ansvar Del- tagere Komplettere planforslaget med: - Planbeskrivelse - Planbestemmelser - Plankart Adm. Arbeids gruppe Vedtak: Offentlig ettersyn av planforslag Sortland formann skap Vurdering av innkomne merknader og revisjon av planforslag Adm. arbeidsg ruppe Vedtak: Eventuelt vedtak om 2. gangs offentlig ettersyn NB: Fremdriftsplan forsinkes med om lag 6 måneder avhengig av omfanget på endringer Eventuelt ny revisjon av planforslag Adm. arbeidsgruppe Vedtak: Planvedtak i Sortland Formannskap Sortland formann skap Vedtak: Planvedtak i Sortland kommunestyre Sortland kommun estyre

8 ROS Formålet er å gi grunnlag for og forebygge risiko for skade og tap av liv, helse, miljø, viktig infrastruktur og materielle verdier mv. Risiko og sårbarhet kan ligge i arealet slik det er fra naturens side (flom- og skredfare, radonstråling mv.). Risiko og sårbarhet kan også oppstå som følge av arealbruken – i og utenfor det aktuelle planområdet. Planmyndigheten plikter å sørge for at risiko- og sårbarhetsanalyse blir gjennomført ved utarbeidelse av planer. Risiko- og sårbarhetsanalysen for Sortland kommune baseres primært på eksisterende kunnskap.

9 ROS ROS-analysen skal gi svar på følgende spørsmål: 1. Medfører våre forslag til planløsninger forhold som overskrider lovverkets bestemmelser og/eller kommunens vurdering av hva som er akseptabel risiko? Dersom analysen viser at planforslaget medfører økt risiko eller sårbarhet, for eksempel ved at man ønsker å plassere nye næringsarealer i områder der det kan være fare for flom, må man vurdere planforslaget på nytt: 2. Finnes det andre arealer som er bedre egnet til utbygging? 3. Kan risikoen reduseres og håndteres ved å sette inn avbøtende tiltak slik at området likevel kan benyttes til tiltenkt formål?

10 Oppbygging av ROS- analysen: Inndelt i 5 kapittel: - Naturrisiko - Virksomhetsrisiko - Beredskapstiltak av betydning for arealplanleggingen - Sårbare objekter - Arealforutsetninger for primærnæringene

11 1) Naturrisiko Skred Havnivåstigning Sterk vind/ekstremvær

12 Skredhendelser i Sortland

13 Aktsomhetskart - skred

14 «aktsomhetsområde» «potensiell skredfare»

15 Havnivåstigning Havnivået påvirkes av 2 faktorer: Havnivåstigning. Landhevingen. Det er differansen mellom havnivåstigning og landheving som er av praktisk interesse. Analysen konkluderer med at kote 309 kan oversvømmes ved fremtidig flom.

16 Sterk vind/ekstremvær Hyppighet og intensitet på ekstremvær vil i fremtiden øke. Det er viktig at den kommunale forvaltningen tar høyde for dette. NB: Kommunen kan stilles økonomisk ansvarlig ved uaktsomhet i planleggingen!

17 2) Virksomhetsrisiko Dambrudd: Storvatnet Tilfredsstiller ikke dagens damforskrifter. Udokumentert konstruksjon. Geometrisk utforming er ikke i samsvar med dagens regelverk. Udokumentert stabilitet. Anlegget må påregnes bygget om i vesentlig grad. Med bakgrunn i tilgjengelig kunnskap om anlegget innarbeides en hensynssone for hvor en eventuell dambruddsbølge kan komme. Inntil damanlegget blir dokumentert/utbedret anbefales et midlertidig bygge- og deleforbud innenfor hensynssonen. NB: Utbedring ligger som tiltak nr. 2 i hovedplan vannforsyning

18 3) Beredskapstiltak av betydning for arealplanlegging: Utrykningstid for nødetater Slukkevannskapasitet

19 Utrykningstid for nødetater:

20 4) Sårbare objekter: Friluftsområder Drikkevannsforsyning

21

22 5) Arealforutsetninger for primærnæringene: Dilemmaet hvor vernet av matjord og dyrkbare arealer (jordvern) skal vurderes opp mot ønske om utbyggingsformål.

23 5) Arealforutsetninger for primærnæringene Dyrka mark Overflatedyrka Innmarksbeite

24 Dyrka mark

25 Landbruk og kommuneplan Ved rullering av kommuneplanen er kommunen i en posisjon for å skape forutsigbarhet og/eller uforutsigbarhet for landbruksnæringen. Forutsigbarhet: Entydig plankart og bestemmelser for fremtidig bruk og vern av jordbruksarealer - muligheter for langsiktige leieavtaler Uforutsigbarhet: Mulighet for omdisponering av dyrka mark til utbyggingsformål - begrensede muligheter for langsiktige leieavtaler.

26 Løsningen: Landbruksnæringen kan i dialog med kommunen identifisere mindre verdifulle arealer, underlagt jordvernbestemmelsene som kan vurderes omdisponert til utbyggingsformål.

27 KU – neste arbeidsoppgave Følger samme oppsett/matrise som foreslått i veileder fra Miljøverndepartementet. + Noe mer utfyllende mtp. ROS (egen analyse)

28 Medvirkning Plan- og bygningsloven skisserer et minimumsopplegg. 8 folkemøter i bygdene rundt i kommunen. Mål for arealforvaltningen har blitt utformet og vedtatt på grunnlag av tilbakemeldinger gitt i disse møtene.

29 Har kommunen et uforløst potensiale? Mulig effekt av en revidert arealplan:

30 Eksempel: 2004

31 2012

32 2014

33 Mål for arealforvaltningen i Sortland kommune

34 Overordnet mål: Sortland kommune har en kommuneplan som vektlegger boligutvikling og oppvekstområder. Kommuneplanen har tilrettelagt, eller drøftet en arealreserve i egen kommune eller nabokommune for å imøtekomme behovene til fremtidige regionale og nasjonale industriforetak. Sortland kommune ser regionen som helhet ved vurdering av større utbyggingsformål.

35 Arealbruk generelt: Kommuneplanen legger til rette for fortetting og utvidelse av eksisterende byggeområder. Kommuneplanen kombinerer ikke byggeområder som ikke naturlig hører sammen, eksempelvis hyttefelt og boligfelt. Attraktive arealer prioriteres til boligformål fremfor andre utbyggingsformål.

36 Industri og næring Sortland skal tilrettelegge for industriarealer og disponerer en arealreserve for fremtidige regionale og nasjonale maritime industriforetak. På sikt bør kommunen satse målrettet for å etablere et større sammenhengende industriområde med nok areal til at flere aktører kan etablere seg.

37 Hva har vi og hva trenger vi? I utviklingssammenheng er det viktig å skille på landbasert industri og maritime industriforetak. Sistnevnte har Sortland gode forutsetninger for å lykkes med.

38 Hvordan kan kommunen tilrettelegge for et større sammenhengende industriområde og hva er fordelene med det? Suksesskriterier: Arealet bør være såpass stort at fremtidig ekspansjon for nye foretak er mulig Arealet bør lokaliseres innen rimelig kjøreavstand til et større tettsted/kommunesenter. Dette for effektiv logistikk samt økonomisk overkommelig utbygging av teknisk infrastruktur. Arealet må ha utviklingsmuligheter for utfylling i sjø/kaianlegg. Arealet må ha nær tilgang til sprengte steinmasser for utfylling i sjø. Konflikter med andre sektorinteresser som reindrift, landbruk, fortidsminner bør være minst mulig. Konflikter med andre utbyggingsformål (eks boligformål) bør være minst mulig.

39

40

41

42 Ulike interesser – felles utvikling Det vil alltid være krevende for en kommune å tilrettelegge for industri uten å komme i en interessekonflikt. Sektorinteresser (Fylkesmannen, Fylkeskommunen, Statens vegvesen m. fl.) Privat eiendomsrett. - Kommunen bør prioritere et industriområde for maritime industriforetak, fremfor mange små «planeter» ulike steder i kommunen.

43 Byggeområder bolig Sortland skal være en attraktiv kystkommune for bolig og oppvekst i Norges mest attraktive region. Kommunen skal ha tilrettelagt for sjønære boligtomter både i regulerte boligfelt og spredtbygde områder med mulighet for utvikling av naust og småbåtanlegg.

44 Byggeområder fritidsbolig: Sortland kommune skal ha regulerte felt for nye fritidsboliger. Størrelse og plassering av fritidsboliger/hyttefelt skal være slik at de er til minst mulig ulempe for lokalbefolkning og miljø.

45 Offentlige formål/tjenester Sortland har til enhver tid tilstrekkelig areal til offentlige formål i hele kommunen. Nye offentlige formål for tjenesteyting og tilbud lokaliseres i, eller tilknyttet et tettsted.

46 Småbåthavner, brygge, naust God tilgang til sjøen og rekreasjonsområder langs sjøen er et gode som gjør Sortland til en attraktiv kommune å bo i. Kommunen har en plan som tilrettelegger for samordning og utbygging av større naust- og småbåtanlegg.

47 Landbruk-, natur og friluftformål samt reindrift (LNF-R) Viktige arealer for landbruk, friluftsliv og reindrift sikres. Dette gjelder spesielt dyrka mark. Mindre viktige arealer kan vurderes til utbyggingsformål. Kommunen har en plan som legger til rette for langsiktig entydig vern av dyrka mark og således oppnås det forutsigbarhet i landbruksnæringen.

48 LNF-R- område hvor spredt boligbygging er tillatt Det er anledning til å fradele tomter til boligformål i hele kommunen forutsatt at tomtene, eller tilknyttet infrastruktur ikke kommer i konflikt med klare landbruks- eller reindriftsinteresser. Tomtene kan heller ikke plasseres i områder med andre risiko og/eller sårbarhetsforhold jf. ROS-analysen for kommuneplanen.

49 LNF-R-område hvor spredt fritidsbebyggelse er tillatt Utbygging av fritidsboliger skal skje som utvidelse eller fortetting av eksisterende hyttefelt, eller i nye regulerte hyttefelt. Omdisponering av boliger til fritidsboliger kan tillates i områder med stor fraflyttingen

50 Råstoffutvinning og massedeponering Områder for masseuttak bør lokaliseres til arealer som kan utnyttes til fremtidig industri og næringsformål. Masseuttak skal komme minst mulig i konflikt med LNF-R og byggeområder.

51 Båndlegging av areal Sortland båndlegger verdifulle naturressurser slik at verneverdige natur- og kulturområder ikke går tapt. Sortland kommune båndlegger areal som er nedslagsfelt for drikkevann. Sortland kommune båndlegger arealer som kan bli berørt ved planlegging og bygging Hålogalandsveien.

52 Sjø og vassdrag Sortland har en arealbruk i sjø og vassdrag som ivaretar et voksende behov for inngrepsfrie naturområder. Nye sjøarealer avsettes til oppdrettsvirksomhet. Disse kan legges til områder som ikke kommer i konflikt med avdekte forhold i risiko- og sårbarhetsanalysen.

53 Samferdsel Sortland kommune har gjennom sin planlegging fremmet regionale løsninger for samordnet areal- og transportplanlegging. Sortland skal fortsette den positive utvikling for myke trafikanter ved fremtidig utbygging.

54 Senterstruktur og sentrumsområder Byplan for Sortland skal være styringsdokument for fremtidig arealbruk innenfor sitt planområde – kommunesenteret.