Resultater fra Gras-grovfôr-beite mjølk og kjøtt fra lokale ressurser i Røros-traktene 1100: Nydyrkingstilskott for å øke lokal fôrandel 1130: Brei idedugnad.

Presentasjon om: "Resultater fra Gras-grovfôr-beite mjølk og kjøtt fra lokale ressurser i Røros-traktene 1100: Nydyrkingstilskott for å øke lokal fôrandel 1130: Brei idedugnad."— Utskrift av presentasjonen:

1 Resultater fra Gras-grovfôr-beite mjølk og kjøtt fra lokale ressurser i Røros-traktene 1100: Nydyrkingstilskott for å øke lokal fôrandel 1130: Brei idedugnad mjølk, kjøtt, ku, sau: Hvilken stolte historie ønsker du å fortelle om dine produkter fra din gard? 1430-1530: Praktiske første skritt på veien videre Arr: NØØL (Nord Østerdal Økologiske Landbrukslag), Økomat Røros, Hedmark Bonde- og Småbrukarlag, Smake framtida, Helge Christie, foodhist@bbnett.no Tel 97787761 Utviklingsmøte for alle bønder i regionen 20.4.2016 kl 1100-1600 Malmplassen, Tolga

2 Hemelekser fram til 8. november 2016 Utviklingsmøtet hadde over 20 deltakere, engasjementet var stort, og da møtet var slutt etter 5 timer ville fortsatt mange ikke gå! Høy kompetanse og møtedisiplin bidro at det det er svært mye nyttig informasjon på flip-over-arkene som følger! Referatet er i hovedsak bilder av flip-over-arkene på veggene. Har du spørsmål til hva forkortelser og utydelig tekst betyr, kontakt Helge, foodhist@bbnett.no, tel 97787761foodhist@bbnett.no Idedugnaden og sortering av argumentene på flip-over-arkene ble organisert etter kombinasjon av ulike modeller, bl. a: De 4 talent- og ansvarsområdene: Føle relasjoner; Si og påvirke andre; Tenke strategisk; Gjøre sjøl hvem og når. Mange av deltakerne ble oppfordret til å ta på seg ansvar for oppgaver til vi møtes til høsten, forslag: 8. november 2016: Ett år til Økokongress 8-10. november 2017, Røros. Da blir foreløpig tema: Hvor langt er vi kommet med å sette retning, kvalitetsfortrinn, identitetsbygging, merkevarebygging, standard, kriterier i med å: -skaffe mer lokalt økologisk råstoff, -bli beste region i landet på grovfôr kontra kraftfôr, -framsnakke økologisk – og hva må gjøres fram til Økokongress 2017?

3 Invitasjon/Program: Gras-grovfôr-beite mjølk og kjøtt fra lokale ressurser i Røros-traktene Utviklingsmøte for alle bønder i regionen 20.4.2016 kl 1100-1600 Malmplassen, Tolga Kvalitetsfortrinn, stolt, verdsatt, inntekt å leve av! Som et resultat av Aktivt fjellandbruk Årskonferansen på Røros 7.3.2016, har interessen økt for hva ”gras-mjølk” og ”gras-kjøtt” fra lokale ressurser kan være i vår region. Forbrukergrupper ønsker beitefôra lam, uhomogenisert mjølk, grasmjølk, setermjølk, sommermjølk, utmarksbeite, Rørosku osv. Forbrukere og butikker vil importere hvis ingen i Norge produserer det. Bør vi overlate til import og andre regioner, eller lage det og definere det i vår region? 1100: Nydyrkingstilskott for å øke lokal fôrandel Forslag fra Rørosmeieriet, Røros Slakteri, kommunene 1130: Brei idedugnad mjølk, kjøtt, ku, sau (ledes av Helge Christie) *Hvilken stolte historie ønsker du å fortelle om dine produkter fra din gard? *Hvilke problemer må vi passe på og unngå? Kutte ut soya fra regnskogen i Brasil? 100 % norsk fôr? Hva slags vekster? Mer omega-3 og mindre omega- 6 og -9? Målet er å starte prosesser, kartlegge ønsker og flaskehalser, ikke gjøre vedtak, fortsette til høsten 1300-1400: Lunch kjøpes i kantina 1430-1530: Praktiske første skritt på veien videre Starte på en retning, Røros-traktene lokal standard, kriterier? Hva må undersøkes, forskning, forsøk, hvem gjør hva til vi møtes til høsten? Premiere merpris for en retning? 1530-1600: Biogass fra husdyrgjødselreaktorer i hver bygd? Dag Ø. Jordet Arr: NØØL (Nord Østerdal Økologiske Landbrukslag), Økomat Røros, Rørosmeieriet, Røroskjøtt, Røros Slakteri, TINE, FK Agri, Hedmark Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Landbruksrådgivning NLR Smake framtida, Helge Christie, foodhist@bbnett.no, Tel 97787761

4

5 Rammer for å skape sammen: Alle deltakere skal bli sett, hørt og respektert:

6 Øke lokal fôrandel fra regionen, terroir Røros-traktene

7 Lam RETT FRA FJELLET

8 forts

9 Storfekjøtt fra utmarksbeite

10 Uhomogenisert mjølk og andre spissa produkt. Redusert avdrått, flere dyr, større fjøs – lønnsomhet gjennom merpris, investeringsstøtte og driftstilskott

11 Utmarksbeite, STN mjølk og kjøtt hvilken stolt historie å fortelle?

12 Temperere drikkevatn redusere fôrbehovet 1 Fe per ku per dag, slik at kua kan produsere samme mjølkemengde på samme grovfôr og 1 kg mindre kraftfôr

13 Kløverhøy renbestand i stedet for soya og lusernmjøl i importert kraftfôr. Oppgave for NLR/Rune/NIBIO i sommer: feltforsøk, høstetidspunkt, konserveringsmåte, bløthøsting liten rundballepresse? selge til naboer

14 Grønnfôr for silo og for beite Oppgaver for NLR/Rune/NIBIO i sommer. Måle proteininnhold ved ulike modningstidspukt fra 450 moh til 800 moh. Hva er det som gjør at fettprosenten i mjølka synker i juli - august? Er det dumt? For lite fiber? Smart: fugl tar erter og bønner – kutt ut det og 2-3-doble med vikker? Korriger skrivefeil nederst: Budsjettet til NLR/Rune for lokale feltforsøk bør økes. Hvem skaffer ekstra finans?

15 Norsk fôr (Definisjon: Når mener folk: å redusere importert fôr, når mener folk innkjøpt fôr til garden (kretsløpsjordbruk på garden))? Oppgaver for FK/Bergsvein: Bestilling av økologisk test-fôr for lokale kvalitetsforsøk av mjølk og kjøtt til Rørosmeieriet og Røroskjøtt, når (1.9.2016?) hvilken proteinprosent (19?)?

16 Norsk fôr forts Oppgaver for NLR, Rune/Lars Terje og evt Bergsvein: Samarbeid m Alvdal kornmottak? Snakk m hverandre eller meg (Helge) om det med utydelig skrift? Kaustisk soda er Debio-godkjent.

17 Fiskemjøl til storfe, fortsatt ikke lov. (Men fiskeavfall fx fra Femund, Søln, Aursund osv til kompost, jordforbedring, levende matjord er fornuftig?) Svar fra Debio, 20.4.2016: Det er ikke tillatt å bruke fiskemel til storfe selv om det er snakk om innlandsfisk. Mattilsynet har strammet inn kravene for produksjon av fôr med fiskemel slik at når fôrprodusentene nå skal produsere fjørfe- og svinefôr med fiskemel i, må dette skje på helt egne produksjonslinjer. Disse produksjonslinjene kan ikke brukes til å produsere fôr til storfe (drøvtyggere), da det av ESA regnes som en risiko at fiskemelrester kan komme inn i storfefôret. Vennlig hilsen Lene Nilssen Rådgiver -------------------------------------- Debio, N-1940 Bjørkelangen Tel.: +47 63 86 26 50 Mobil: +47 957 76 810 Org.nr: 971 475 471 lene@debio.no www.debio.no

18 Standard for kvalitet, fortrinn, identitet, retning. Kriterier skaper vi etter hvert. Bør faglag og landbrukskontor undersøke om kriteriene for «vanlig jordbruksproduksjon» gjør at økt lokal fôrandel (redusert kraftôr og avdrått) fører til trekk i produksjonstillegg – og at «definisjonen av «vanlig jorbruksproduksjon» i vår region må re-defineres?

19 Hvis vi slutter å bruke ordet «kraftfôr» hadde allikevel Debio-regelverket en interessant distinksjon tidligere: Rett etter kalving er det fornuftig å bruke en høyere prosent nærings(protein/energi?)-rikt fôr – og en lavere prosent for årsgjennomsnitt:

20 Mer arbeid, høyere kvalitet, merpris, inntekt til å leve av

21 Kompost, delt lagring, levende matjord, biogass

22 Hva kan kommunene, regionen gjøre? Det er ikke nok at produsenter og foredlere løfter regionen - politikere og kommuner må også løfte slik at hele regionen sammen skaper en VISJON om en terroir, modell, foregangsregion?

23 Hyppig forekommende utsagn. Kommentar: Så flott! Da er det jo så lite som gjenstår til at det blir ordentlig økologisk!

24 Hva må vi unngå? Siden vi i starten av utviklingsmøtet satt rammen at alle skal bli sett, hørt og respektert: Er det bedre for sammen å skape følelse av relasjonsbygging, at vi velger mer hensynsfulle ord: «Utskremt» til møtet – var så heldig at jeg fikk delta på møtet? «Hobbybonde» – småskala? «Kuppe» kraftfôr – skape et testfôr?