Janne Bondi Johannessen Tekstlaboratoriet Universitetet i Oslo Setningsledd Janne Bondi Johannessen Tekstlaboratoriet Universitetet i Oslo

Hvorfor lære noe om setningsanalyse For å forstå hvordan man bygger opp setninger i skriftlige arbeider (”en setning må minst bestå av et subjekt pluss et verbal”) For å lære andre språk (nominativt kasus på tysk brukes for subjekt, mens dativ brukes for indirekte objekt) For å forstå noe om hvordan det menneskelige språk er bygget opp

Setningsledd Språkets hierarkiske natur Adverbialtilhørighet Pronomenbinding V2

Adverbialtilhørighet, analyse 1) (Dama så mannen med den grønne kikkerten uten lue)

Adverbialtilhørighet, analyse 2) (Dama så mannen med den grønne kikkerten uten lue)

Adverbialtilhørighet, analyse 3) (Dama så mannen med den grønne kikkerten uten lue)

Adverbialtilhørighet, analyse 4) (Dama så mannen med den grønne kikkerten uten lue)

Pronomenbinding: viser at språket ikke bare grupperer lineært, men at det er hierarkisk Petra leste i boka si om at mannen var snill. Ulrikke leste for Petra i boka si. Petras mann leste i boka si. Petra med den lange hestehalen og den snille mannen leste i boka si.

Refleksivt pronomen må referere til et ord lenger foran i setningen:

Refleksivt pronomen må vise til et subjekt som er lenger foran (ikke et hvilket som helst ledd)

Refleksivt pronomen må vise til ordet til høyre i et subjekt som er lenger foran (?)

Refleksivt pronomen må vise til ordet til venstre i et subjekt som er lenger foran (?)

Ikke venstre eller høyre, men hva som er hierarkisk øverst (kjernen i frasen): [Petras [mann]] [Petra [med den lange hestehalen og den snille mannen]] Hva er kjernen? Jo, det som kan representere helheten: Petras mann = han, mannen Petra med den… = hun, Petra

V2-fenomenet: Verbet i norske helsetninger står på annen plass i setningen. Men annen plass etter hva? Etter et ord? Mannen sa at det var greit Etter en nominalfrase? Mannen hennes sa at det var greit Etter en leddsetning? Fordi han var snill, sa han at det var greit. Etter et adverb? Da sa han at det var greit.

Adverbialtilhørighet, pronomenbinding og V2 viser: At setninger er hierarkisk ordnet At setningens bestanddeler er setningsledd og ikke enkeltord (selv om et ledd kan bestå av et enkeltord) At setningsledd er fraser som har en kjerne og en eller flere modifikatorer. I VISL-systemet og GREI er Frase = gruppe (g) Overledd/kjerne = hode (H) Underledd = dependent (D)

Setningstyper

Setningsledd - hovedtyper

Et par setningsledd til

Subjunksjonal - SUB (subjunksjonal) brukes av for å gi de underordnende konjunksjonene/subjunksjonene en setningsleddsanalyse - Infinitivsmerket er også å regne som SUB, i likhet med de underordnende konjunksjonene Infinitiv (med og uten utfyllinger) blir regnet som leddsetning. Hvorfor? Jo, syntaktisk likhet: Barna likte at vi las eventyr Barna likte å lese eventyr Det duger ikkje å berre tenkje om nettene Det duger ikke at han bare tenker om nettene

Subjekter Vi bruker to typer: S (Subjekt) og FS (Foreløpig subjekt). Vi bruker foreløpig ikke termene Formelt subjekt og Egentlig subjekt. Det sitter en gammel mann i parken (Foreløpig subjekt + Subjekt) Dørene lukkes/Dørene blir lukket (Subjekt) Det går alltid et tog (Foreløpig subjekt +Subjekt) Det regner (Subjekt)

Ordklasser og analyse for barnetrinnet (Det som er merket med +, gis bare i den vanskeligere delen på dette trinnet) Trinn/Tema Barnetrinn 10 ordklasser verb, substantiv, artikler, adjektiv, pronomen, adverb, konjunksjoner, tallord, preposisjoner, interjeksjoner (infinitivsmerket er ikke egen ordklasse) Setningsanalyse subjekt, verbal, direkte objekt, indirekte objekt+, adverbial+, predikativ+ (men bare eksempler med subjektspredikativ) Varierte forfelt!

Ordklasser og setningsanalyse over barnetrinnet (Det som er merket med +, gis bare i den vanskeligere delen på dette trinnet) Ungdomstrinn Videregående Avansert Samme Subjekt, verbal, direkte objekt, indirekte objekt, predikativ, adverbial, foreløpig subjekt, leddsetninger+ Eksempler på både objekts- og subjektspredikativ Som v.g.s. Også vokativ, utbryting, venstre dislokering osv.