Syntaks 1 ALU1, 16.09.09

Syntaks

Helsetninger Helsetninger er setninger som ikke inngår som ledd i andre setninger, men fungerer som selvstendige ytringer. To eller flere helsetninger kan knyttes sammen av konjunksjoner (og, eller, men, for, så) til en periode. 

Leddsetninger Leddsetninger står som ledd eller deler av ledd i andre setninger Er ikke selvstendige ytringer, men tilhører en helsetning Innledes ofte med subjunksjoner Deles ofte inn i typer etter hva slags funksjon de har i setningen

Substantiviske leddsetninger har samme funksjon som substantivfraser (subjekt, potensielt subjekt, predikativ, objekt) innlederord: at, om, hvem At han kjørte truck, var ikke så rart. Det er ikke rart (at) Kurt er glad i trucken sin. Spørsmålet var om de hadde nok penger til å kjøpe en truck. Han spurte hvem som skulle kjøre den nye trucken.

Adjektiviske leddsetninger relativsetninger Innlederord: som På vei til barnehagen blir Kurt stoppet av en politimann som har dobbelt så stor bart som Kurt. I tillegg til trucken har Kurt en kone (som) han er veldig glad i.

Adverbiale leddsetninger fungerer som adverbial i setningen og deles inn i undergrupper etter betydning (tid, sted, kausalitet, måte, sammenlikning) Når Kurt kommer til barnehagen, sitter Bud helt for seg selv i sandkassen. Der trucken hadde stått, sto det nå en politibil. Hvis man ligger og sover under vann, drukner man til slutt. Du får bruke pengene slik du synes det er best. Han ble mer grusom enn han hadde trodd.

Setningsfragmenter Ufullstendige setninger (mangler finitt verbal og subjekt) To typer: Setningsemner Pensjonister på ville veier Tapte valget – ble grusom Setningsekvivalenter Hurra for 17.mai!

Oppgave: Hvilke setningstyper finner du i tekstutdraget? Tekstutdraget er fra Kverndokken/Ohrem Bakke: Safari 5

Setningsledd deler av en setning som har en selvstendig syntaktisk funksjon kan bestå av ett ord, flere ord (en frase) eller en setning (leddsetning) Ord som til sammen utgjør et ledd i en setning, har disse egenskapene: De kan flyttes samlet til første plass (forfeltet) i setningen uten at setningen blir ugrammatisk eller skifter grunnleggende betydning (flytteprøven) De kan byttes ut med ett erstatningsord uten at setningen blir ugrammatisk (erstatningsprøven)

Finn leddene i helsetningene ved hjelp av flytteprøven eller erstatningsprøven. Den nye læreren min er fra Lillesand. Jeg tar toget på lørdag. De gir ikke barna penger til lørdagsgodt hver uke. Det satt ofte noen eldre mennesker i den innerste delen av kafeen.

Verbal Uttrykker handlingen i setningen Dannes av ordklassen verb Det leddet som alltid er representert Enkelt verbal: finitt form Sammensatt verbal: hjelpeverb i finitt form + minst ett verb i infinitt form

Subjekt Ofte den, det eller de som utfører handlingen Kommer (nesten) alltid umiddelbart før eller etter det finitte verbalet i utsagnssetninger. Dannes ofte av substantivfraser og pronomenfraser, men også andre fraser kan være subjekt

Subjekt Substantiv: Mannen har en gul truck Substantivfrase: Den grusomme mannen i gata har en gul truck. Pronomen: Han hadde en gul truck. Infinitivskonstruksjon: Å ha en gul truck er ikke vanlig. Substantivisk leddsetning: At han har en gul truck, hjelper ikke.

Subjekt Formelt subjekt Egentlig subjekt Innholdstomt, ”det” Brukes i setninger om vær/temperatur, eller dersom det er uklart eller uinteressant hvem som utfører en handling Eks. Det regner og blåser på kaia i dag. Egentlig subjekt Setninger som innledes med formelt subjekt, mens det senere i setningen kommer et ledd som betydningsmessig er subjekt. Også kalt potensielt subjekt Eks. Det kom en gutt ruslende nedover veien.

Objekt Nominalt ledd som normalt kommer etter verbalet Direkte objekt Indirekte objekt

Direkte objekt (DO) Pronomen: Han dyttet henne. Substantiv: Bruse-Kurt har en brusmaskin. Substantivfrase: Anne-Lise tegner store og små hus som folk skal bo i. Infinitiv: De begynte å skuffe pengene inn i garasjen. Substantivisk leddsetning: Kurt glemte at han var glad i trucken sin.

Indirekte objekt (IO) Pronomen: Kurt gav ham ti tusen kroner i ukelønn. Substantiv: Kurt gav Bud ti tusen kroner i ukelønn. Substantivfrase: Fengselsoppholdet lærte den grusomme Kurt en lekse.

Predikativ Ledd som beskriver eller er identisk med: Subjektet (subjektspredikativ) Objektet (objektspredikativ) Samsvar i kjønn og tall Vi finner de ofte i setninger med verb som: være, bli, hete, synes og kalles sitte, ligge, gå

Predikativ Adjektiv: Kurt blir grusom (sp) Han malte trucken gul (op) Presens partisipp: Kurt fant ham liggende på havbunnen (op) Substantiv: Den yngste heter Bud (sp) Substantivfrase: Helena er 11 år og temmelig tykk (sp) Infinitivskonstruksjon: Arbeidet hans var å kjøre kassene inn på et stort lager (sp) Leddsetning: Problemet var at Kurt ble grusom (sp)

Adverbial (A) Gir utfyllende opplysninger om f eks tid, sted, årsak, osv. Det kan være flere adverbialer i en setning. Deles inn i: omstendighetsadverbialer setningsadverbialer

Omstendighetsadverbial Adverb: Så tar Kurt fram diamanten og legger den på disken. Substantiv: Søndager vasker han bilen sin. Substantivfrase: Neste morgen drar han ikke på jobb. Preposisjonsfrase: Og så må Kurt tilbringe natten i et fengsel. Adjektivfrase: … veldig mye. Adverbial leddsetning: ….bare fordi han ikke ble statsminister.

Setningsadverbial Ledd som står til hele setningen: Ikke Sikkert Kanskje Jammen Osv..

Syntaktisk funksjonsanalyse Identifisering av setningsledd: Flytteprøven Erstatningsprøven Analysetrappa

Analysetrappa Verbal (V) Subjekt (S) Direkte objekt (DO) Det finitte hovedverbalet finner vi ved å gjøre setningen om til et ja/nei-spørsmål Subjekt (S) Hvem/hva+verbal Direkte objekt (DO) Hvem/hva+verbal+subjekt Indirekte objekt (IO) Til/fra hvem/hva+verbal+subjekt+direkte objekt Predikativ (Piv) Adverbial (A) Hvor/når/hvorfor+verbal+subjekt+objekt

Fraser En frase er en gruppe ord som hører sammen, men som ikke er en setning. De oppfører seg som en syntaktisk enhet. Fraser kan være egne setningsledd eller deler av setningsledd. Noen fraser består av to eller flere likeverdige deler som er satt sammen til en helhet. De kalles sideordningsfraser. Andre fraser har et hovedord som de andre ordene er bygget opp rundt. De kalles for underordningsfraser.

Underordningsfraser En underordningsfrase har en obligatorisk kjerne som er det betydningsmessige viktigste ordet i frasen. En frase kan også inneholde utfyllinger eller underledd (eks: bestemmere og beskrivere)

Underordningsfraser – ulike typer Substantivfraser Pronomenfraser Adjektivfraser Preposisjonsfraser Adverbfraser Infinitivskonstruksjoner

Hva slags fraser er dette? På ferie En ny bil Den nye læreren Gjennom nåløyet Så flink En stor dust Lett å passe Å lære grammatikk Maten din Problemer med sjefen Jenta som kommer der Hunden og katten

substantivfrase bestemmer beskriver kjerne sideordningsfrase adjektivfrase konjunksjon adjektivfrase tillegg kjerne kjerne Den svært gamle og giktbrudne pasienten

Setninger til funksjonsanalyse: Den vesle jenta har ei morsom bok. Forrige uke gav Ole læreren et eple. Fordi været var så varmt, spaserte Ali og Kari i parken den dagen.

Den best. vesle beskr. subst.- jenta kjerne frase har ei morsom bok hel- setning FV best. beskr. kjerne subst.- frase DO

beskr. Forrige kjerne uke gav Ole læreren et eple best. kjerne FV S Subst.-frase A helsetning FV S IO best. kjerne Subst.-frase DO