A1A, 27.09.06: Grammatikk: Litt mer om feltanalyse til A1A

Kilder Iversen, Harald Morten, Hildegunn Otnes og Marit Skarbø Solem (2004): Grammatikken i bruk – i tekst og klasserom. Cappelen Akademisk. Oslo Kulbrandstad, Lars Anders (2002a): Språkets mønstre. Grammatiske begreper og metoder. Universitetsforlaget. Oslo Kulbrandstad, Lars Anders, Lise Iversen Kulbrandstad og Bjørn Kvifte (2002b): Inn i Språkets mønstre. Oppgavesamling. Universitetsforlaget. Oslo http://www-lu.hive.no/team/t03ac/norsk/syntaks.htm http://www-lu.hive.no/team/t03ac/norsk/Setning.htm http://www-lu.hive.no/team/t03ac/norsk/Setningsledd.htm Iversen, Harald Morten, Hildegunn Otnes og Marit Skarbø Solem (2004): Grammatikken i bruk – i tekst og klasserom. Cappelen Akademisk. Oslo Kulbrandstad, Lars Anders (2002a): Språkets mønstre. Grammatiske begreper og metoder. Universitetsforlaget. Oslo Kulbrandstad, Lars Anders, Lise Iversen Kulbrandstad og Bjørn Kvifte (2002b): Inn i Språkets mønstre. Oppgavesamling. Universitetsforlaget. Oslo http://www-lu.hive.no/team/t03ac/norsk/syntaks.htm http://www-lu.hive.no/team/t03ac/norsk/Setning.htm http://www-lu.hive.no/team/t03ac/norsk/Setningsledd.htm

Feltanalyse (leddstillingsanalyse) I moderne norsk er det oftest plasseringen av setningsleddene som forteller hvilken syntaktisk funksjon de har. S V O Læreren slo eleven. Eleven slo læreren. Kurt reddet den tynne mannen Den tynne mannen reddet Kurt Når rekkefølgen av setningsleddene skal angi syntaktisk funksjon, må rekkefølgen av setningsleddene være noenlunde fast. Denne forholdsvis faste leddstillingen gjør det mulig for oss å sette opp et skjema for hvordan leddene plasserer seg i forhold til hverandre.

Feltskjema – Helsetningsskjema F – forfelt v/V – verbal n/N – nominal a/A – adverbial

3 typer setningsledd Nominaler – deltakere Adverbialer – omstendigheter Verbaler – handling

Nominaler – deltakere (Kan erstattes av pronomen) Substantiver Adjektiv Substantiviske fraser Videre inndeling: Subjekter Objekter Predikativer

Adverbialer – omstendigheter Preposisjonsuttrykk Angir omstendigheter Tid, sted måte, begrunnelse (Når, hvor, hvordan, hvorfor)

Verbaler – handling Finitte verb Infinitte verb Proverb Eksempel på proverb: Kverulerer gjør han nesten alltid. I fortellende helsetninger har vi nesten alltid et finitt verbal som ledd nummer to. Norsk er kort sagt et V2-språk. I eksemplet over er verbet gjør på plass to et proverb.

Helsetningsskjema med typisk innhold i de enkelte felta Tips: Sett verbet i perfektum Sett inn ikke

Helsetningsskjema med ledd i alle felt

Helsetningsskjema med ekstraposisjon

Helsetningsskjema med løst forfelt

En liten nøtt: Finn subjektet En liten nøtt: Finn subjektet! (Eksempel på analyse med hjelp av setningsskjemaet) Den beste vennen min er Per ikke (1) Den beste vennen min er ikke Per (2) 1: er plasseres i v. Den beste vennen min plasseres i forfeltet. Setningsadverbialet ikke plasseres i a. Da kommer Per på n, og da må Per være subjekt. Den beste vennen min blir da predikativ (subjektspredikativ). 2: er plasseres i v. Den beste vennen min plasseres i forfeltet. Setningsadverbialet ikke plasseres i a. Da kommer Per på N (i sluttfeltet), og da må Per være objekt eller predikativ. Den beste vennen min blir da subjekt og Per blir da predikativ (subjektspredikativ). Forfelt Midtfelt Sluttfelt v n a V N A Den beste vennen min er Per ikke