1.USA og integrasjon 2. Fra stagnasjon og krise via Enhetsakten til Maastricht

1. USA og integrasjon. Hovedelementer USA dominerende stormakt etter 1945 Økonomisk støtte: Marshallplan Militær garanti: NATO EDC: press og krav om gjennomføring Eisenhowers føderalisme Atlantisk rammeverk: Europa uavhengig men alliert. Kennedy’s Grand Design

Amerikanske motiver Den amerikanske modell Integrert Europa mer rasjonelt og effektivt Lette USAs byrde Oppdemming mot Sovjetunionen ”Dobbel” oppdemming mot Tyskland

Betydningen av påvirkning Tradisjonalister: US har stor betydning Revisjonister: US betyr lite for integrasjon Tre hovedområder (Lundestad) –Vest-tysk gjenreisning –Vest-tysk rehabilitering –US som ”overdommer” i Vest-Europa Gradvis svekkelse av innflytelse utover 60- tallet

2. Fra stagnasjon og krise via Enhetsakten til Maastricht. Fra krise til ny giv (79-84) Stagnasjon og økonomisk krise –Lave vekstrater –Arbeidsledighet –Politisk ugunstig situasjon Storbritannia og budsjettet (BBQ) –Thatcher: ”I want my money back” –Forsuring av samarbeidsklima, hinder for utvidelse Utvidelse –Hellas: Papandreou egentlig anti-EF –Portugal og Spania: Landbruk, fiske og regionale utviklingsfond –Middelhavsdimensjonen

Parlamentets traktatutkast 1984 –Europeisk Union –Subsidiaritetsprinsippet Mitterrand interessert i Europa –Ny øk. politikk fra 83 –Ønsker styrke politiske siden av EF: overnasjonalitet, flertallsvedtak, utenrikspolitikk, flere hastigheter? –Fransk-Tysk akse

Veien til Enhetsakten og indre marked Problemene tidlig 80-tall løses Jacques Delors, President i Kommisjonen, 1985 Dooge rapporten om EFs framtid –Opprette indre marked –Institusjonelle reformer: Rådet: flertallsbeslutninger. Parlementet og Kommisjonen økt innflytelse Kommisjonens Hvitbok –”Completing the internal market” –Indre marked mål på veien til politisk enhet

Enhetsakten Delors: målet er ØMU –Link mellom institusjonell reform og indre marked –Regioner og sosial dimensjon Single European Act, 1986 –”Tillegg” til Romatraktaten –Ikke direkte avvisning av Luxembourg kompr. –Kvalifisert flertall for å gjennomføre indre marked –Behov for utjevning mellom regioner –Koordinering av utenrikspolitikk (EPC)

Det indre marked Kommisjonens hvitbok 1985: utgangpunkt i Romatraktaten –”ever closer union” –Ca 300 tiltak gjennomføres innen SEA var forutsetning for gjennomføring Fjerne tekniske handelshindringer: både regulerende og de-regulerende –Anerkjennelse nasjonale standarder –Utvikle EF-standard Det mest vedtatt innen fristen. –Kommisjonen la press på Ministerrådet

Politisk union (igjen….) Ikke nytt tema: EPC, Fouchet, Davignon og Tindemans Fokus på ØMU og Enhetsakten  politiske spørsmål ny akutalitet –Institusjonenes legitimitet –Demokratisk underskudd Ytre faktorer –Ny Sovjetisk politikk: Gorbatsjov –Murens fall 1989 Tysk gjenforening 1990

Maastricht (1991) Tre pillarer: innrømmelse til UK og Danmark 1. Romatraktaten: Institusjonell reform og indre marked –Flertallsbeslutninger –Parlamentets betydning i lovgivning 2. Utenriks og sikkerhetspolitikk –Begrenset: ”systematisk samarbeid” –Fremtidig felles politikk, men ikke på kort sikt 3. Justis og indre anliggender –Fri flyt av personer –Innvandring og grenskontroll