Gjennomgang 10. juni 2008 v/Jon Gauslaa Fakultetsoppgave i strafferett og straffeprosess, innlevering 4. juni 2008 Gjennomgang 10. juni 2008 v/Jon Gauslaa

Generelt om oppgaven Oppgaven ble gitt på profesjonsstudiet våren 2006 (dag 1). Sensorveiledningen ligger på fakultetets hjemmesider: http://www.jus.uio.no/studier/eksamen/sensorveiledninger/sens_JURPROF/2006v_dag1.html Begrepene kjæremål, påkjæring og kjæremålsutvalg ble ved ikrafttredelsen av tvisteloven 1. januar 2008 erstattet av anke og ankeutvalg (se bl.a. strprl. §§ 377 og 388) Endringene er kun av terminologisk art, får ingen betydning for det materielle innholdet i drøftelsene Oppgaven er omfattende (åtte timer) og relativt vanskelig. Den krever anvendelse av rettskildemessig, straffeprosessuell og strafferettslig kunnskap på relativt ukjente problemstillinger. Dybdedrøftelser på alle punkter kreves ikke. Viser man forståelse for hovedspørsmålene, vil enkelte glipp ikke ødelegge helhetsinntrykket  

Disponeringen En hensiktsmessig sortering av spørsmålene, men ikke den eneste akseptable, kan være som følger (spørsmål satt i parentes trenger ikke drøftes): 1. Besøksforbud (Er det materielt grunnlag for besøksforbud?) Peders prosessuelle stilling ifht saken om besøksforbudet Ankeadgang Ankeutvalgets kompetanse 2. Ransaking og beslag Er det hjemmel for å iversette hhv ransaking og beslag Betydningen av at bevisene eventuelt er ulovlig ervervet Forholdet til EMK 3. De materielle strafferettslige spørsmålene (tiltalen) Straffeloven § 195, jf. § 49 Straffeloven § 204 a Straffeloven § 390 a Konkurrensspørsmålet

1. Besøksforbudet 1.1 Har Lars vist en atferd som kan begrunne besøksforbud? Etter strprl § 388 nr. 3 kan ankeutvalget prøve langmannsrettens lovtolkning, men ikke dennes subsumsjon ifht om vilkårene for å ilegge besøksforbud er oppfylt, eller om forbud bør ilegges i denne saken. Det er derfor ok å avgrense mot en vurdering av om vilkårene i strprl. § 222 a for å ilegge besøksforbud er oppfylt. Sensorveiledningen bruker likevel relativt mye plass på dette spørsmålet. Er vilkårene i strpl § 222 a første ledd a) eller c) oppfylt? Grunnvilkåret er at det foreligger en objektiv mulighet, jf. ”grunn til å tro” for at den regulerte virkningen (straffbar handling/fredskrenkelse) skal inntre. Etter bokstav a) er spørsmålet om fortsatt kontakt mellom Lars og Petrine gir grunn til å tro at Lars vil forfølge sine hensikter overfor Petrine. Ut fra Peders utsagn er det nærliggende å besvare dette bekreftende. Han erkjenner at han ønsket seksuell omgang, og ville ikke avbryte kontakte selv om han ble oppdaget. At han viser til samfunnets lave toleranse og til at risikoen for straff var (for) stor, fjerner neppe den objektive muligheten for at han vil overtre § 195 gitt at kontakten opprettholdes.

1. Besøksforbudet Straffeprosessloven § 222 a (1) bokstav c) Drøftelsen forutsetter at vilkårene i bokstav a) ikke er oppfylt, jf. at vilkårene i § 222 a er alternative (”eller”). Kan sending av sms være en fredskrenkelse? Ja, men om dette er tilfellet når Petrine ønsker meldingene, vil bero på hvem som avgjør hva slags kontakt hun bør få ha. Petrines alder (13 år), sammenholdt med Lars’ sin hensikt med å sende sms’ene, tilsier at sms’ene krenker farens fred, selv om Petrine selv ønsker meldingene. Peders foreldreansvar gir ham rett og plikt til å sørge for at Petrine ikke har kontakt med andre som gir fare for seksuelle overgrep. Lars’ kontakt med Petrine må derfor – ut fra det som er opplyst om hans motiver- anses som en krenkelse av Peders fred, jf. også Rt. 1998 s. 1477 og 2005 s. 349.

1. Besøksforbudet 1.2 Peders prosessulle stilling/rettslige interesse Lars anfører at Peder ikke har prosessuell adgang til å forfølge saken om besøksforbud fordi Petrine ønsker kontakten. Dette må avvises: Settes besøksforbudet etter bokstav a) for å beskytte Petrine mot straffbare handlinger, har Peder den prosessuelle handleevnen, jf. strl. § 78 (2), strprl. § 107b (3), jf § 94 (2) og strprl. § 110 (2). Settes besøksforbudet for å beskytte Peders fred, jf. strprl. § 222 (1) bokstav c), er Petrines mening uten betydning. 1.3 Ankeadgang En kjennelse kan ankes (tidligere: påkjæres) av enhver som avgjørelsen rammer, jf. strprl. § 377. Også den som skal beskyttes av forbudet vil ”rammes” av et avslag, jf. Ot.prp. nr. 109 (2001-2002) s. 35 og s. 46. Lars’ anførsel om at Peder ikke kunne angripe avgjørelsen er derfor uholdbar.  

1. Besøksforbudet 1.4 Ankeutvalgets/kjæremålsutvalgets kompetanse Adgangen til å gjøre innsigelser gjeldende mot lagmannsrettens avgjørelser og ankeutvalgets kompetanse til å prøve innsigelsene er betinget av at de er omfattet av et av alternativene i strprl. § 388. Lars anfører at ankeutvalget ikke kan bygge på forhold som kommer til etter tingrettens avgjørelse: Dette må avvises, jf. § 388 nr. 2 (saksbehandlingsfeil), sammenholdt med § 383 (2). Sistnevnte bestemmelse regulerer hvordan retten skal forholde seg når nye omstendigheter påberopes, og forutsetter klart nok at de kan tas i betraktning. At lagmannsretten ser bort fra sms-kontakten ved avgjørelsen av kravet om besøksforbud, er derfor en saksbehandlingsfeil som vil lede til opphevelse. Peder angriper lagmannsrettens subsumsjon og skjønnsutøvelse: Også dette må avvises. Etter § 388 (1) nr. 3 er det bare den generelle lovtolkningen som kan ankes videre, jf. § 388 (1) nr. 3, ikke den konkrete subsumsjonen. Det følger videre av strprl § 222 a (1) tredje punktum, jf. strprl. § 170 a at ankeutvalget heller ikke kan prøve skjønnsutøvelsen ifht om besøksforbudet er forholdsmessig.

2. Ransaking og beslag 2.1 Ransakingen 2.2 Beslag Etter stprl. § 192 (1) må det foreligge ”skjellig grunn” til mistanke mot Lars for overtredelse av en/flere bestemmelser som kan gi grunnlag for fengselsstraff. Avhørene av Lars og Peder ga klart nok grunn til slik mistanke mot Lars, jf. for så vidt at både strl. § 195, jf. § 49, og § 204 a har strafferammer som oppfyller kravet. Ransaking krever dessuten ikke sannsynlighetsovervekt for at det vil finnes bevis, jf. § 192 (1): ”kan det foretas ransaking … for å søke etter bevis…”. Betydningen av manglende beslutning av retten, § 197 (”fare ved opphold”), og § 198 første ledd nr. 3 (krav om ”sterk mistanke”). Vilkårene er trolig oppfylt. 2.2 Beslag Også ved beslag (strprl. § 203) kreves skjellig grunn til mistanke om straffbart forhold, jf. Rt. 1998 s. 1839. Spørsmålet må vurderes som ved ransakingen. Er vilkåret om skjellig grunn oppfylt, kan det tas beslag i gjenstander som kan ha betydning som bevis.

2. Ransaking og beslag 2.3 Betydningen av at bevisene eventuelt er ulovlig ervervet Det vil etter norsk rett bero på en skjønnsmessig totalvurdering om et ulovlig ervervet bevis skal tillates ført. Momenter i en slik vurdering er bl.a. : Å tillate beviset ført vil være et inngrep i privatlivets fred, jf. Rt. 1997 s. 1778 og Rt. 1999 s. 1269. Samtidig kan en nektelse av å tillate beviset ført, være en måte å reparere en eventuell krenkelse av EMK artikkel 8 på. Saken er alvorlig og bevisavskjæring kan lede til at siktede går fri og til svekket beskyttelse av fornærmede. Ulovligheten vil eventuelt bestå i at tvangsmidlene kan iverksettes på bakgrunn av en diskutabel, men ikke åpenbart uholdbar, forståelse av gjeldende rett. Dette er som sådan ikke sterkt kritikkverdig, og svekker heller ikke bevisets verdi. Den ”oppdragende” effekten det kan ha å nekte beviset ført slik at gjentakelser av ulovlighetene unngås, vil heller ikke være særlig fremtredende. Rettmessigheten må vurderes ut fra politiets kunnskap da tvangsmidlene ble iverksatt. Var det da grunn til å tro at det forelå forsøk på overtredelse av strl. § 195, blir de ikke ulovlige selv det senere evt. konkluderes med at det kun forelå straffri forberedelse.

2. Ransaking og beslag 2.4 EMK Henvisningen til EMK er generell, slik at du selv må se de relevante bestemmelsene (særlig art. 6.1 og 8). Det bør drøftes om Lars vil få en ”fair” rettegang etter art. 6 (1) dersom det tillates ført bevis som etter intern rett er ulovlig ervervet. Vurderingen har karakter av en totalvurdering, som faller sammen med den internrettslige vurderingen av om et ulovlig ervervet bevis skal tillates ført, jf. punkt 2.4. Er ulovligheten ikke grov og den ikke vil berøre bevisets troverdighet, vil den neppe innebære at forfølgningen som sådan ikke er ”fair”. Også art. 8 om privatlivets fred bør drøftes. Både ransaking og beslag er i utgangspunktet omfattet av art. 8 (1). Tiltakene er imidlertid rettmessige etter art. 8 (2). Kravet til lovhjemmel er oppfylt, jf. strprl kap 15 og 16, og tiltakene fremmer formål som nevnt i art. 8 (2). De er heller ikke uforholdsmessige. Om betydning av at strprl eventuelt er overskredet, se punkt 2.3. Art. 5 gjelder frihetsberøvelse og er ikke aktuell. Forbudet mot selvinkriminering i art. 6 (1) omfatter ikke at Lars tiltales som følge av materiale funnet i hos ham som han må gi fra seg.

3. Tiltalen 3.1 Straffeloven § 195, jf. § 49 Foreligger det straffbart forsøk? Hadde Petrine kommet, ville det vært første gang Lars så henne og få et reelt inntrykk av hennes alder og modenhet. Dette kunne ha hatt betydning for hans vurdering av om han skulle ”skride til verket”. På det tidspunktet handlingen ble avbrutt, hadde han derfor (i motsetning til i ”loftsdommen”) neppe overtrådt grensen til straffbart forsøk. Han har imidlertid vist en langvarig og målbevist atferd, og var ifølge egen forklaring fast bestemt på å ha samleie med henne. Dette kan tale for at han passerte grensen for straffbart forsøk alt ved å møte på Oslo S, jf. også effektivitetshensyn. Er skyldkravet oppfylt i forhold til Petrines alder? Anførselen fra Lars om full forsettsdekning må avvises, jf. Rt. 2005 s. 833 (avsn. 88) der det ble innfortolket en uaktsomhetsreservasjon i § 195 (3). Om Lars er uaktsom vil bero på om han kan stole på at Petrine er 15 år som hun selv sier, vurdert opp mot bildende som viser en ”vanlig” 13 åring. De beste grunner taler nokså klart for at Lars ikke har utvist tilstrekkelig aktsomhet.

3. Tiltalen 3.2 Straffeloven § 204a Rammes bildene og videosnuttene rammes av strl. § 204a? Lars besitter bildene slik han har lagret og bearbeidet dem på sin PC, jf. § 204a bokstav a. Om utfordrende bilder og videosnutter av Petrine der hun poserer svært lettkledd kan anses som ”fremstillinger som seksualiserer barn”, jf. bokstav a, er ikke opplagt (dette er vanskelig å vite uten å ha sett materialet). Kryssklippingen av videosnuttene inn i filmen ”Lolita” oppfyller imidlertid nokså klart dette kriteriet.  Er Lars i (unnskyldelig) rettsvillfarelse? Skal en rettsvillfarelse lede til straffrihet med villfarelsen gjelde handlingens rettsstridighet, og ikke – som her – dens straffbarhet. Bestemmelsen i § 204 a, var ikke ny ved vedtakelsen i 2005, men den ble da flyttet fra § 204. Anførselen fra Lars må derfor avfeies.

3. Tiltalen 3.3 Straffeloven § 390a Det må antas at tiltalen for overtredelse av § 390 a omfatter både chatting, bildeutveksling og sms-kontakt. Er Lars’ chatting, bildeutveksling og sms-kontakt ”hensynsløs” atferd i bestemmelsens forstand? Momenter i vurderingen er bl.a: Hensikten med kontakten er sterkt misbilliget av samfunnet, og det er tale om en relativt langvarig kontakt. Lars opptrer på en fordekt måte og han viser ikke vilje til å avbryte kontakten. Hans opptreden fremtrer etter en samlet vurdering som sterkt klanderverdig og moralsk forkastelig, og må derfor anses som ”hensynsløs” slik at § 390 a er objektivt oppfylt. At Petrine selv ikke har oppfattet hans opptreden som hensynsløs, og foreløpig ikke har opplevd Lars’ opptreden som plagsomt, kan neppe rokke ved dette.  Kravet til forsett er åpenbart oppfylt.

3. Tiltalen ***** 3.4 Konkurrens Strl. §§ 195 jf. 49, 204a og 390a kan anvendes i ulikeartet realkonkurrens. Dette er så opplagt at det i sensorveiledningen til eksamensoppgaven er fremholdt at ”all drøftelse ut over å konstatere at det her foreligger ulikeartet realkonkurrens og i det alt vesentlige med ulike gjerningstidspunkter, er en svakhet”. *****