Midt-Østens jordbrukskompleks Hva er ”sivilisasjon”? Samfunnshierarkiets basis og historie Makt Ressurser Status Ideer Historie Individualitet

Midt-Østens jordbrukskompleks Hovedmomenter: Jordbruksrevolusjonens virkninger Sivilisasjon og nettverk Ikke enkeltbegivenheter eller –personer Krig som spesifikt fenomen og historisk drivkraft

”Den fruktbare halvmåne” Jarmo ”Den fruktbare halvmåne”

Jarmo

Husdyrhold Husdyrhold som mulig forklaring på korndyrking Sesongmessige forflytninger Kveg som rikdom Befolkningsvekst og press på ressursene

Midt-Østens jordbrukskompleks Hvete, bygg, erter, linser Sau, geiter, kveg Spredning utover fra ”Den fruktbare halvmåne”

Midt-Østens samfunnsstruktur Sentrale utviklingstrekk: Oppsplitting av befolkningen i bønder og nomader Begynnende sosial lagdeling Urbanisering fra ca. 5000 f.v.t.

Tidlige byer i Midt-Østen

Antakelig grunnlagt ca. 4000 f.v.t. De første kongenes by Eridu Antakelig grunnlagt ca. 4000 f.v.t. De første kongenes by En av fem byer før den store flommen De eldste kjente ruinene av pyramider Løvestatue fra tempel for vannguden Enki

Urbanisering Tempelets sentrale rolle: Byens sentrum, kult Tid og planlegging Kunnskap Handel Elitens sted Fasade fra tempel i Uruk, 4. årtusen f.v.t.

Elam

Elam En sentralisert stat? Ca. 3000 – 1500 f.v.t. Sentrum i Susa Hovedproblem: Mangel på dyrkbar jord Modell av Susa

Elams ødeleggelse: Ashurbanipal, ca. 646 f.v.t.

Elams ødeleggelse: Ashurbanipal, ca. 646 f.v.t. Jeg erobret Susa, den store, hellige by, Gudenes hjemsted, arnested for deres mysterier. Jeg gikk inn i deres palasser, åpnet deres skattkamre, der sølv og gull, gods og rikdom lå i hauger … Jeg ødela zigguraten i Susa. Jeg ødela dens skinnende kobberhorn. Jeg forvandlet templene i Elam til intet, jeg spredte deres guder og gudinner for vindene. Jeg tilintetgjorde gravene til deres eldste og senere konger, jeg blottet deres knokler for solen, og jeg førte dem mot landet Ashur. Jeg knuste Elams provinser og sådde salt i jorden.

Byene på det mesopotamiske slettelandet Stor befolkning, god jord, raskt økende folketall Behov for økning av ressursene Øke produksjonen Øke territoriet Monopolisere territoriet

Byene på det mesopotamiske slettelandet

Keramikk fra Uruk

Kvinnehode fra Uruk, ca. 3000 f.v.t. Stjålet fra Nasjonalmuseet i Irak, våren 2003

Templet i Ur, ca. 2100 f.v.t.

Templet i Ur, 2004 (http://www.usm.edu/armyrotc/cpthilt.htm)

Iraq's Ur Temple Dhief Muhsen, son of the Ur Temple curator, explains the history of the temple to members of the 402nd Civil Affairs Battalion April 1, 2003 at a forward deployed location in southern Iraq during Operation Iraqi Freedom. U.S. Air Force photo by Staff Sgt. Shane A. Cuomo (http://www.defendamerica.mil/photoessays/apr2003/p040303a2.html)

Nasjonalmuseet i Bagdad, 2003

Et anakronistisk begrep? Den verdslige makten Et anakronistisk begrep? Håland: Det er ”omstridt hvordan den verdslige makt vokser frem” Hvor kommer makten fra? Håland: ”Materialet tyder på at en adelig klasse fikk en uforholdsmessig stor del av det samfunnet produserte.”

Permanent spenning og teknologisk drivkraft Nomader og fastboende Permanent spenning og teknologisk drivkraft Overtakelse av eksisterende strukturer og forestillinger Grunntrekk ved eurasiatisk historie frem til 1400-t. e.v.t. Ca. 2330 f.v.t.: første kjente nomadiske erobring: Sargon

Sargons erobringer – Det akkadiske riket ca. 2300 f.v.t.

Sumerisk sivilisasjon Nettverk Byråkrati Ulike statsdannelser, riker og imperier – men også utviklingen av ett nettverk, én sivilisasjon Spenninger i pensum: Begivenheter versus evolusjon og stabilitet Herskere og dynastier versus nettverk Folkegrupper versus ”menneskeheten”

Det babylonske riket

Fremvekst omkring 1800 – 1700 f.v.t. Lovstyre Flere ekspansjonsfaser Det babylonske riket Fremvekst omkring 1800 – 1700 f.v.t. Lovstyre Flere ekspansjonsfaser Nebudkanesar I, ”grunnlegger” Nebudkanesar II, erobring av Jerusalem 597 f.v.t.

Hammurabis lov

Babylon

Det assyriske riket

Kjerne i Assur ved Tigris Ekspansjon drevet av jordknapphet Det assyriske riket Kjerne i Assur ved Tigris Ekspansjon drevet av jordknapphet Militær overlegenhet

Det assyriske riket: Relieff som kanskje viser krigsguden Asshur i skikkelse av en ørn som sitter på en krigsvogn. Fra Nimrod

Det assyriske riket Portvokter, Nimrod

Det assyriske riket

Det gudegitte som legitimering av lov og regime Israelittenes gud: Religion Det gudegitte som legitimering av lov og regime Israelittenes gud: Monoteisme Kontraktsforhold: utvalgt status mot troskap Kontraktsvilkår i endring

Israelittenes gud

Hettitt-riket, ca. 1650 – 1200 f.v.t.

Fønikiske handels- og koloniområder