Galakser

Andromedagalaksen

Melkeveien kjerne. • Central bulge – sentralutbulningen. Galactic nucleus – galaksens kjerne. • Central bulge – sentralutbulningen. • Disk – galakseskiven • Globular clusters – kulehoper, finnes i haloen • Spiral arms – spiralarmer har navn etter stjernebilder. • Halo – stort kuleformet område som mer enn omslutter hele galaksen

Melkeveien forts. Vår sol Spiralarmene ligger i skiven og består av populasjon I (unge) stjerner. • Kulehopene finnes i galaksens halo og består av populasjon II (gamle) stjerner, ca 160 av dem. • Halo har stjerner utenom kulehopene – 99% av halostjernene er frittsvevende. • Melkeveien har totalt ~200 milliarder stjerner. Vår sol

Melkeveien- spiral eller stangspiral?

Galaktisk rotasjon Melkeveien roterer. Hvis ikke ville den falle sammen. Solas omløpstid rundt Melkeveiens sentrum er 225 x 10^6 år Fra Keplers 3dje lov har man a3/P2 = M(a) hvor M(a) er massen innenfor avstand a fra senteret.

Mørk materie 80% av massen som gir tyngdekrefter er mørk materie. • Vår galakse inneholder store mengder masse som ikke lyser – dark matter. 80% av massen som gir tyngdekrefter er mørk materie. Bare 20% av massen finnes i form av stjerner og gass skyer. Galaksens totale masse er 10^12 Msol mens antallet stjerner regnes til 200 x 10^9. Man vet en god del om hva ikke-baryonsk masse (altså masse som ikke er laget av de vanlige elementærpart., protoner og nøytroner) ikke er, men har få ideer om hva den skulle bestå av.

Gravitasjonslinsing gravitasjonslinser kan bestemme: den manglende massen i universet utenfor vår Melkevei, i fjerne galakser og galakse hoper.

Strålingen fra en sterkt lysende punktkilde langt ute i universet kan bli avbøyd på veien til oss av massen i en galakse eller en hop av galakser. Massen bestemmes ved radien.

Hubbles klassifikasjon av galakser Spiralgalakser – vanlige spiraler og stangspiraler Elliptiske galakser Irregulære galakser

Hubbles ”stemmgaffeldiagram” S= spiral, SB= stangspiral Hubbles ”stemmgaffeldiagram” S= spiral, SB= stangspiral. Bokstavene a, b og c angir hvor tett armene er tvinnet opp

Hoper og superhoper av galakser Galaksehoper – galactic clusters den lokale gruppen regulære galaksehoper: sfærisk i fasong, konsentrerte mot sentrum irregulære galaksehoper: mer vilkårlig spredning av galaksene i hopen Superhoper – super clusters vår lokale superhop inkluderer hoper ut til Virgohopen ~ 50 million lysår unna Hulrom og vegger – voids and walls – de største strukturene

Dette er et utsnitt av Virgohopen litt borte fra senteret i hopen.

Galaksekollisjoner Det er vanlig at galakser kolliderer med hverandre Som ventet da de er store og nær hverandre i forhold til størrelsen Galaksekollisjoner kan gi starburst i en kolliderende galakse – områder hvor det er sterk nydannelse av stjerner Kolliderende galakser kan slå seg sammen, spise hverandre og bli spist

Aktive galakser – radiogalakser, kvasarer, Seyfert galakser En kvasar (QUASi-stellAR radio source), er en elektromagnetisk kilde som har mye høyere energiproduksjon enn de mest lyssterke stjernene. En kvasar kan sende ut like mye energi som flere galakser sammenlagt. Kvasarer drives av akkresjon av materie rundt supermassive svarte hull i kjernen til fjerne galakser Seyfertgalakser er kvasarer som sender ut høy-energisk stråling (røntgen). Radiogalakser er aktive galakser med sterk, utstrakt radio-emisjon, generert av relativistiske jet-stråler fra den aktive kjernen.