4. avdeling/V-2007Straffeprosess/Hennum1 Del I - Innledning, plassering av faget og avgrensninger 1.Hva er straffeprosess? 2.Grunnkrav i straffeprosessen 3.Hvilke krav behandles etter straffeprosessens regler? 4.Prosessens rettskilder

4. avdeling/V-2007Straffeprosess/Hennum2 1. Hva er straffeprosess? 1.1. To prosessarter - straffeprosess og sivilprosess Normalt deles faget prosess inn i to disipliner - sivilprosess og straffeprosess. Der straffeprosessen er reglene om hvordan straffesaker behandles og sivilprosessen er reglene om hvordan sivile saker behandles.

4. avdeling/V-2007Straffeprosess/Hennum3 1. Hva er straffeprosess? 1.2. Hvorfor to prosessarter? To grunnleggende forskjeller: 1.Staten har mye sterkere interesse i straffesaker enn i sivile saker 2.Sivilprosessen er i all hovedsak en domstolsprosess, den handler om behandlingen av en tvist for domstolene. Straffeprosessen behandler også den delen av prosessen som finner sted før domstolsbehandlingen (f.eks. reglene om pågripelse, beslag, avgjørelse av tiltalespørsmålet osv.). De fleste straffesaker avgjøres uten at saken kommer for domstolene f.eks. ved bot eller at saken henlegges)

4. avdeling/V-2007Straffeprosess/Hennum4 1. Hva er straffeprosess? 1.2. Forts. hvorfor to prosessarter? Forskjeller i reglene om domsbehandling: 1.I straffesaker er domstolsbehandlingen “nødvendig” (Jfr. Grl.§ 96 ingen straff uten dom) 2. Interessemotsetninger 3. Offentlig påtalemyndighet 4. I straffesaker - stor maktforskjell mellom partene 5. Domstolenes undersøkelsesplikt 6. Partenes adgang til å binde retten

4. avdeling/V-2007Straffeprosess/Hennum5 2. Grunnkrav i straffeprosessen 2.1. Kravene til en god prosessordning 2.2. Grunnprinsipper i straffeprosessen

4. avdeling/V-2007Straffeprosess/Hennum6 2. Grunnkrav i straffeprosessen 2.1. Kravene til en god prosessordning Materielt riktige avgjørelser Fordi straff innebærer sosial fordømmelse og er et alvorlig inngrep overfor den det gjelder - regnes det som særlig viktig at dommer er materielt riktige på den måten at ingen dømmes uskyldig Tilittvekkende Det er ikke tilstrekkelig at det treffes materielt riktige avgjørelser. Ordningen må også virke tillittvekkende, prosessordningen må ha legitimiitet i befolkningen.

4. avdeling/V-2007Straffeprosess/Hennum7 2. Grunnkrav i straffeprosessen 2.1. Kravene til en god prosessordning Hurtig - preventive virkningen av straffen -belastning å vente på at saken skal komme opp -langvarige prosesser er ofte dyre Prosessøkonomisk Hensynsfull Prosessordningen må være hensynsfull overfor de innvolverte

4. avdeling/V-2007Straffeprosess/Hennum8 2. Grunnkrav i straffeprosessen 2.2. Prosesuelle grunnprinsipper Anklageprinsippet Opportunitetsprinsippet Favor defensioris-prinsippet Prinsippet om rettens ansvar for å opplyse saken Det kontradiktoriske prinsipp Partsoffentlighetsprinsippet Offentlighetsprinsippet Muntlighetsprinsippet Umiddelbarhetsprinsippet Prinsippet om lekfolks deltakelse

4. avdeling/V-2007Straffeprosess/Hennum9 3. Hvilke krav behandles etter straffeprosesslovens regler? 3.1. Saker om straff - Strpl. § 1 ”Saker om straff behandles etter reglene i denne lov når ikke annet følger av lovgivningen ellers” Straffeprosessloven sier ikke noe om hva som er straff - det avgjørende er om lovgivningen betegner noe som straff. En rekke forhold som likner på straff (har et klart straffeformål), men ikke betegnes som straff i lovgivningen faller utenfor

4. avdeling/V-2007Straffeprosess/Hennum Saker om straff - Strpl. § 1. Utgangspunktet er at alle saker om straff skal behandles etter straffeprosesslovens regler, men stpl. § 1 inneholder et unntak: ”....når ikke annet følger av lovgivningen ellers” 3.2. Strpl. § 2 - Rettsfølger som ikke er straff (formelt) men som skal behandles etter straffeprosesslovens regler 3.3. Borgerlige rettskrav 3. Hvilke krav behandles etter straffeprosesslovens regler?

4. avdeling/V-2007Straffeprosess/Hennum11 4. Prosessens rettskilder-prosesslovgivningen 4.1. Straffeprosessloven Straffeprosessloven - lov om rettergangsmåten i straffesaker (lov av 22.mai nr ) er den viktigste loven om straffeprosess 4.2. Politiloven og politiinstruksen Fordi politiet spiller en så sentral rolle i strafferettspleien kan man også regne politiloven (lov av 4. august 1995 nr. 53) og politiinstruksen (Alminnelig tjenesteinstruks for politiet av ) som en del av kildegrunnlaget for straffeprosessen

4. avdeling/V-2007Straffeprosess/Hennum12 4. Prosessens rettskilder-prosesslovgivningen 4.3. Påtaleinstuksen Påtaleinnstruksen - det er gitt en egen instruks om påtalemyndighetens organisering og virksomhet (Forskrift om ordningen av påtalemyndigheten av ) Hva inneholder påtaleinnstruksen Påtaleinnstruksens rettslige karakter

4. avdeling/V-2007Straffeprosess/Hennum13 4. Prosessens rettskilder-prosesslovgivningen 4.4. Straffeprosess og menneskerettigheter Både EMK og SP inneholder regler om rettigheter til personer som er mistenkt eller siktet for straffbare handlinger. Disse reglene kan deles i to hovedgrupper: 1.Regler som gir vern mot frihetsberøvelse 2.Regler som stiller krav til rettergangen i straffesaker

4. avdeling/V-2007Straffeprosess/Hennum14 4. Prosessens rettskilder-prosesslovgivningen Retten til frihet og sikkerhet EMK art Rettergangskrav i straffesaker Oversikt over folkerettslige krav i straffesaker Retten til rettferdig rettergang EMK art. 6 nr. 1 (herunder vernet mot selvinkriminering) Uskyldspresumsjonen EMK art. 6 nr Minsterettigheter i straffesaker EMK art. 6 nr Gjentatt straffeforfølning og dobbeltstraff (EMK TP 7-4)

4. avdeling/V-2007Straffeprosess/Hennum15 Del II. Straffeprosessens aktører 1. Påtalemyndigheten - oppbygging og kompetanse 2. Mistenkt / siktede 3. Siktedes forsvarer 4. Fornærmede 5. Straffedomstolene - sammensetning/kompetanse

4. avdeling/V-2007Straffeprosess/Hennum16 1. Påtalemyndigheten 1.1. Påtalemyndighetens oppgaver Påtalemyndigheten har 5 hovedoppgaver 1.Etterforske (lede etterforskning) 2.Avgjøre om forfølgning skal iverksettes 3.Begjære eller beslutte bruk av tvangsmidler 4.Føre straffesaker 5.Beslutte fullbyrdelse (av straffen)

4. avdeling/V-2007Straffeprosess/Hennum17 1. Påtalemyndigheten 1.2. Fordelingen av kompetanse innen påtalemyndigheten Kongen i Statsråd Riksadvokaten Statsadvokatene Påtalemyndigheten i politiet Lensmennene

4. avdeling/V-2007Straffeprosess/Hennum18 1. Påtalemyndigheten Kongen i Statsråd a)Kompetanse til å reise tiltale – strpl. § ledd b)Kompetanse til å beslutte påtaleunnlatelse – strpl. § ledd c)Påtalebegjæring fra Kongen d)Instruksjons og omgjøringsmyndighet

4. avdeling/V-2007Straffeprosess/Hennum19 1. Påtalemyndigheten Riksadvokaten I Organisering Reglene om organiseringen av Riksadvokatembetet finnes i strpl. §56 Riksadvokaten er påtalemyndighetens øverste leder, utnevnes av Kongen II Kompetanse til å reise tiltale Forbrytelser som kan straffes med 21 års fengsel (strpl. § 65 nr.1) Forbrytelse mot strl. kap 8, 9, 10/§§ 135, 140, 142, strpl. § 65 nr.2 Forbrytelse ved trykt skrift - strpl. § 65 nr. 3 III Kompetanse til å henlegge IV Instruksjons og omgjøringsmyndighet

4. avdeling/V-2007Straffeprosess/Hennum20 1. Påtalemyndigheten Statsadvokatene I Påtalekompetanse Statadvokatenes påtalekompetanse er negativt avgrenset i strpl. § 66 som lyder: “Statsadvokaten avgjør spørsmålet om tiltale i saker om forbrytelser når det ikke hører under Kongen i statsråd, riksadvokaten eller politiet.” II Påtaleunnlatelse strpl. § 69 III Kompetanse til å gjennomføre saker IV Tvangsmidler - fullbyrdelse - instruksjon og omgjøring

4. avdeling/V-2007Straffeprosess/Hennum21 1. Påtalemyndigheten Politiet I Kompetanse til å etterforske og reise siktelse - strpl. § 67 første ledd II Kompetanse til å beslutte eller begjære bruk av tvangsmidler - strpl. § 67 første ledd III Kompetanse til å reise tiltale - strpl. § 67 annet ledd Nesten alle forseelsessaker og store grupper av forbrytelsessaker IV Foreleggskompetanse - strpl. § 67 tredje ledd

4. avdeling/V-2007Straffeprosess/Hennum22 1. Påtalemyndigheten Forts. - politiet V Kompetanse til å henvise saker til megling i konfliktråd - Strpl. § 67 fjerde ledd VI Henleggelseskompetanse - påt. inst. § 17-1 VII Ankekompetanse strpl. § 68 annet ledd VIII Kompetanse til å forberede og føre saker - strpl. § 76 IX Fullbyrdelseskompetanse - strpl. § 455

4. avdeling/V-2007Straffeprosess/Hennum23 1. Påtalemyndigheten Lensmennene A)Har kompetanse til å sette i verk etterforskning på egen hånd B) Kongen kan- som et ledd i en prøveordning - gi lensmennene i bestemmt distrikt kompetanse til å henvise saker om visse straffbare handlinger til megling i konfliktråd – strpl. § ledd

4. avdeling/V-2007Straffeprosess/Hennum24 1. Påtalemyndigheten 1.3. Delegasjon Hovedregelen -delegasjon er ikke tillatt uten særlig hjemmel -underordnet organ kan overlates å forberede saker -underordnet organ kan stå for utferdigelsen av en beslutning

4. avdeling/V-2007Straffeprosess/Hennum25 1. Påtalemyndigheten 1.4. Saksbehandlingsregler for påtalemyndigheten Habilitetskrav Begrunnelsesplikt a)Henleggelsesbeslutninger b)Tiltalebeslutning, forelegg, påtaleunnlatelse, § 248 c)Avgjørelser om tvangsmidler Omgjøring a)Beslutning under etterforskning b)Omgjøring av beslutning om tvangsmidler c)Omgjøring av tiltalebeslutning d)Omgjøring av overordnet organ

4. avdeling/V-2007Straffeprosess/Hennum26 2. Anmeldte-mistenkte-siktede 2.1. Introduksjon - om begrepene 2.2. Anmeldte Når er man anmeldt? Anmeldelse rettet mot en bestemt person Rettsvirkninger av anmeldelse -Innhabilitet -Uriktige anmeldelser kan gi anmeldte stilling som fornærmet i forhold til bestemmelsene om falsk anklage

4. avdeling/V-2007Straffeprosess/Hennum27 2. Anmeldte-mistenkte -siktede 2.3. Mistenkte Når får en stilling som mistenkt? Begrepet mistenkt er ikke definert i loven avgjørende om politiet og påtalemyndigheten behandler vedkommende som mistenkt Rettsvirkninger av posisjonen som mistenkt A)Begjære rettergangsskritt for å avkrefte mistanken B) Rett til dokumentinnsyn C)Rett til å la seg bistå av forsvarer D)Skal gjøres oppmerksom på manglende forklaringsplikt E)Retten til å forsvare seg F)Andre virkninger av mistanke

4. avdeling/V-2007Straffeprosess/Hennum28 2. Anmeldte-mistenkte -siktede 2.4. Siktede Når blir en siktet? Når vilkårene i strpl. § 82 er oppfylt - 3 alternativer: A)Siktet gjennom uttrykkelig erklæring B)Siktet ved at forfølgning innledes for domstolene Tiltalebeslutning, begjæring om tilståelsesdom, forelegg, påtaleunnlatelse, overføring til konfliktråd, rettslige etterforskningsskritt, dommeravhør C)Siktet ved bruk av tvangsmidler Besluttet eller foretatt pågripelse, ransaking, beslag eller liknende forholdsregler rettet mot ham

4. avdeling/V-2007Straffeprosess/Hennum29 2. Anmeldte-mistenkte -siktede Hvor lenge varer statusen som siktet? Siktedes rettigheter 1.Retten til dokumentinnsyn 2.Retten til å begjære rettergangsskritt til avkreftelse av mistanke 3.Retten til forsvarer 4.Retten til varsel om rettsmøter 5.Retten til å være til stede 6.Retten til å uttale seg og retten til å nekte å forklare seg 7.Retten til å føre bevis 8.Retten til å bruke rettsmidler 9.Retten til erstatning for uberettiget forfølgelse 10.Retten til å uttale seg om spørsmålet om offentlighet 11.Vern mot at forfølgningen gjennopptas

4. avdeling/V-2007Straffeprosess/Hennum30 2. Anmeldte-mistenkte -siktede Siktedes plikter 1.Plikt til å finne seg i legemsundersøkelser 2.Plikt til å finne seg i ransaking 3.Plikt til å avgi fingeravtrykk og la seg fotografere 4.Plikt til å tåle inngrep i den personlige frihet 5.Plikt til å tåle inngrep i fredsretten 6.Plikt til å tåle formuesinngrep

4. avdeling/V-2007Straffeprosess/Hennum31 2. Anmeldte-mistenkte -siktede Andre virkninger av siktetstatus 1.Foreldelse avbrytes 2.Inhabilitet 2.5. Hvem utøver mistenkt/siktedes rettigheter? Mindreårige strpl. § Sinnslidende m.v. strpl. § Umyndiggjort som ikke er sinnssyk Juridisk person - strpl. § 84a

4. avdeling/V-2007Straffeprosess/Hennum32 3. Siktedes forsvarer 3.1. Offentlig og privat forsvarer 3.2. Når skal siktede ha en offentlig forsvarer? Alvorlig sinnslidende (strpl. § 96 sjette ledd) Der det er tale om å idømme særreaksjon eller forvaring (strpl. § 96 femte ledd) Mentalundersøkelse/innleggelse i psykiatrisk sykehus (strpl. § 165/167) Bruk av tvangsmidler hvor underretning til siktede utelates (strpl. § 100a)

4. avdeling/V-2007Straffeprosess/Hennum33 3. Siktedes forsvarer 3.2. Forts. når skal siktede ha en offentlig forsvarer? Varetektsfengsling (strpl. § 98) Tilståelsessak for tingrett (tidl. dom i forhørsrett) Utgangspunkt 6 måneder-regel (srpl. § 99) Hovedforhandling Hovedregel - forsvarer (strpl. § 96 første ledd) Bevisopptak Anke og kjæremål Andre grunner til oppnevnelse

4. avdeling/V-2007Straffeprosess/Hennum34 3. Siktedes forsvarer 3.3. Virkninger av at forsvarer ikke er oppnevnt Det er en saksbehandlingsfeil dersom det ikke er oppnevnt forsvarer der dette skulle vært gjort Der feilen (ikke forsvarer) ikke er gjort til ankegrunn - kan dommen oppheves dersom feilen kan ha påvirket dommens innhold (jfr. strpl. § 342 første ledd nr. 3 og 4.) Der feilen er gjort til ankegrunn fører den til ubetinget opphevelse (jfr. strpl. § 343 annet ledd nr. 7)

4. avdeling/V-2007Straffeprosess/Hennum35 3. Siktedes forsvarer 3.4. Hvem skal være forsvarer ( kvalifikasjonskrav i strpl. § 95)? 3.5. Fritt forsvarervalg (strpl. § 102 første ledd) 3.6. Habilitietskrav til forsvarere (strpl. § 106)

4. avdeling/V-2007Straffeprosess/Hennum36 3. Siktedes forsvarer 3.7. Forsvarerens oppgaver a)Skal bistå sin klient - siktede b)Rett til ukontrollert samkvem med klienten c)Retten til dokumentinnsyn d)Krav på varsel e)Retten til å være til stede f)Rett til å uttale seg

4. avdeling/V-2007Straffeprosess/Hennum37 4. Fornærmede 4.1. Hvem er fornærmet Loven inneholder ingen legaldefinisjon av begrepet fornærmede. Løses på ulik måte avhengig av: a)Direkte lovregulert b)Indirekte lovregulert c)Der loven ikke løser spørsmålet ”Innehaveren av en slik interesse som vedkommende straffebud tar sikte på å beskytte”

4. avdeling/V-2007Straffeprosess/Hennum38 4. Fornærmede 4.2. Fornærmedes stilling i offentlig straffesak a)Fornærmede er ikke part i saken b)Påtale betinget av fornærmedes begjæring c) Privat straffesak d)Fornærmede som har borgerlige krav 4.3. Bistandsadvokaten Når har fornærmede rett til bistandsadvokat? Strpl. § 107a regulerer når fornærmede har rett til bistandsadvokat (seldelighetssaker strl. §§ 192—197, 199 og 200, tvangsekteskap strl. § ledd, besøksforbud strl. § 222a/§342, og i andre saker der fornærmede har fått betydelig skade på legem/helbred)

4. avdeling/V-2007Straffeprosess/Hennum39 4. Fornærmede Oppnevning av bistandsadvokat Bistandsadvokatens oppgaver - strpl. § 107c - vareta fornærmedes interesser i saken (etterforsking/hovedforh) - gi fornærmede annen hjelp og støtte som er naturlig og rimelig - skal varsles om og har rett til å være til stede ved politiets og rettens avhør av fornærmede under etterforskingen. - rett til å være til stede ved hovedforhandlingen i saken - rett til å stille ytterligere spørsmål ved avhør av fornærmede -rett til å protestere mot spørsmål som ikke kommer saken ved/utilbørlig -skal gis adgang til å uttale seg om prosessuelle spørsmål som angår fornærmede. -skal gis adgang til å uttale seg om borgerlige rettskrav

4. avdeling/V-2007Straffeprosess/Hennum40 5. Straffedomstolene - sammensetning og kompetanse 5.1. Tingretten Organisasjon Saklige kompetanse - strpl. § 5 Første innstans for alle straffesaker Avsier dom i tilståelsessaker - jfr. strpl. § 248. Medvirke ved rettslig etterforskning Avgjør spørsmålet om tvangsmidler (når spørsmålet er lagt til retten) Behandler begjæring om gjenopptakelse av vedtatt forelegg jfr. strpl. § 261

4. avdeling/V-2007Straffeprosess/Hennum41 5. Straffedomstolene - sammensetning og kompetanse Tingrettens sammensetning - strpl. § 276 Som førsteinstans i straffesaker Normalt - en fagdommer og to meddommere Forsterket tingrett - 2 fegdommere og 3 meddommere (2+3 aldri påbudt) Når tingretten avsier dom i tilståelsessaker, medvirker ved rettslig etterforskning eller avgjør spørsmålet om tvangsmidler er det kun en dommer (ingen meddommere) som deltar - jfr. dstl. § 21 annet ledd

4. avdeling/V-2007Straffeprosess/Hennum42 5. Straffedomstolene - sammensetning og kompetanse 5.2. Lagmannsrett Organisasjon Lagmannsrettens saklige kompetanse - strpl. § 6 “Under lagmannsretten hører: 1)anke i saker som er pådømt ved tingretten, 2)kjæremål mot kjennelser og beslutninger av tingretten og 3)anke over vedtakelsen av forelegg”

4. avdeling/V-2007Straffeprosess/Hennum43 5. Straffedomstolene - sammensetning og kompetanse 5.2. Lagmannsretten Lagmannsrettens sammensetning Kjæremål - 3 fagdommere (domstol. § 12) Begrenset anke a)Saksbehandling og rettsanvendelse - 3 (fag)dommere (domstol. § 12) b)Reaksjonsfastsettelse inntil 6 år - 3 fagdommere (domstol. § 12) c)Reaksjonsfastsettelse mer enn 6 år - 3 fagdommere og 4 meddommere (strpl. § 332)

4. avdeling/V-2007Straffeprosess/Hennum44 5. Straffedomstolene - sammensetning og kompetanse 5.2. Lagmannsretten Lagmannsrettens sammensetning Fullstendig anke a)Fengsel inntil 6 år - retten settes som meddomsrett - 3 fagdommere og 4 meddommere som avgjør både spørsmålet om skyld og straffutmåling (strpl. § 332) b)Fengsel i mer enn 6 år - retten settes med lagrette/jury som avgjør skyldspørsmålet (strpl. § 352) - straffespørsmålet avgjøres av 3 fagdommere og 4 meddommere (strpl. § 376e)

4. avdeling/V-2007Straffeprosess/Hennum45 5. Straffedomstolene - sammensetning og kompetanse 5.3. Høyesteretts kjæremålsutvalg Strpl. § 9 - behandler kjæremål mot kjennelser og beslutninger fra lagmannsretten, og beslutninger lagmannsretten har truffet som kjæremålsinnstans (videre kjæremål) Avgjør om en anke til Høyesterett er rettidig fremsatt og for øvrig oppfyller lovens krav jfr. strpl. § 320. Avgjør om det skal gis samtykke til å fremme en anke til Høyesterett jfr. strpl. § 323 I høyesteretts kjæremålsutvalg behandles saken av 3 dommere

4. avdeling/V-2007Straffeprosess/Hennum46 5. Straffedomstolene - sammensetning og kompetanse 5.4. Høyesterett Strpl. § 7:“Under Høyesterett hører anke i saker som er behandlet ved lagmannsrett” Strpl. § 306 annet ledd at: Anke til Høyesterett kan ikke grunnes på feil ved bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet. Kan altså kun ankes over straffutmåling, saksbehandling og lovanvendelse. Det følger av dstl. § 5 at Høyesterett normalt settes med 5 dommere.

4. avdeling/V-2007Straffeprosess/Hennum47 III. Anmeldelses- og etterforskingsstadiet 1. Anmeldelse 2. Etterforsking 3. Oversikt over tvangsmidlene

4. avdeling/V-2007Straffeprosess/Hennum48 1. Anmeldelsen 1.1. Anmeldelser - strpl. § Anmeldelsesplikt? 1.3. Anmeldelsens form - Strpl. § 223 første ledd 2. setning

4. avdeling/V-2007Straffeprosess/Hennum49 2. Etterforskingen 2.1 Formålet med etterforskning 2.2. Avgrensning mot annen virksomhet 2.3. Når skal etterforskning iverksettes - strpl. § 224? Ikke plikt til å etterforske alle straffbare handlinger

4. avdeling/V-2007Straffeprosess/Hennum50 2. Etterforskingen Hva ligger i ”rimelig grunn”? 1.Saklighet 2.Sannsynlighet 3.Forholdsmessighet Kan domstolen prøve om det foreligger "rimelig grunn"? 2.4. Hvordan foregår etterforskningen?

4. avdeling/V-2007Straffeprosess/Hennum51 3. Tvangsmidlene - innledning 3.1. Innledning Oversikt - straffeprosesslovens fjerde del Hva er tvangsmidler? Når benyttes tvangsmidler? Hva er formålet med tvangsmidler? 1. Sikre at saken kan gjennomføres og dom fullbyrdes, eller 2. Finne eller sikre bevis for påtalemyndigheten eller domstolene, eller 3. For å hindre at siktede begår nye lovovertredelser mens saken er under behandling.

4. avdeling/V-2007Straffeprosess/Hennum52 3. Tvangsmidlene - grunnvilkår Grunnvilkår for bruk av tvangsmidler strpl. § 170a: ”Et tvangsmiddel kan brukes bare når det er tilstrekkelig grunn til det. Tvangsmidlet kan ikke brukes når det ettersakens art eller forholdene ellers ville være et uforholdsmessig inngrep.” I bestemmelsens første ledd finner man en hensiktsmessighets- begrensning. Bestemmelsens annet ledd gir uttrykk for det generelle prinsipp om forholdsmessighet som gjelder for hele strafferettspleien.

4. avdeling/V-2007Straffeprosess/Hennum53 3. Tvangsmidlene – pågripelse/fengsling 3.2. Pågripelse og varetektsfengsling Å pågripe noen betyr at vedkommende pålegges å møte for påtalemyndigheten (politiet) eller at vedkommende bringes inn med makt. Varetekt innebærer forvaring i fengsel. Vilkårene for pågripelse og varetekt er de samme - de fremgår av strpl. § § 174 jfr. § 184 annet ledd. - pågripelse og varetektsfengsling behandles derfor under ett i denne sammenheng.

4. avdeling/V-2007Straffeprosess/Hennum54 3. Tvangsmidlene – pågripelse/fengsling Materielle vilkår for pågripelse og fengsling Grunnvilkårene - strpl. § 171 første ledd jfr. § 184 annet ledd Strpl. § 171 første ledd første setning lyder slik: ”Den som med skjellig grunn mistenkes for en eller flere handlinger som etter loven kan medføre høyere straff enn fengsel i 6 måneder, kan..” a)Hva er ”skjellig grunn til mistanke” b)Mistanke om straffbar handling c)Fengsel i mer enn 6 måneder

4. avdeling/V-2007Straffeprosess/Hennum55 3. Tvangsmidlene – pågripelse/fengsling Tilleggsvilkårene - strpl. § 171 første ledd 2. setn. I tillegg til de 3 grunnvilkårene må minst et av følgende 4 tilleggsvilkår være oppfylt: a) Fluktfare b) Bevisforspillelsesfare c) Gjentakelsesfare d) Anmodning om fengsling Rettshåndhevelsesarrest - strpl. § Forholdsmessighet - surrogater

4. avdeling/V-2007Straffeprosess/Hennum56 3. Tvangsmidlene – pågripelse/fengsling Formelle vilkår for pågripelse og varetektsfengsling Pågripelse - kompetanse Pågripelse - beslutning og gjennomføring Varetektsfengsling - kompetanse Varetektsfengsling - fremstilling for retten Varetektsfengsling - rettens kjennelse Varetektsfengsling - fengslingens varighet -strpl. § 185

4. avdeling/V-2007Straffeprosess/Hennum57 3. Tvangsmidlene – pågripelse/fengsling Varetektsfengsling - fengsling med restriksjoner a)Brev og besøks forbud/kontroll - strpl. § 186 b)Islolasjon - strpl. § 186a Kovensjonskrav ved pågripelse og fengsling Retten til frihet og sikkerhet etter EMK art Vilkårene for pågripelse etter EMK art Underretning om pågripelsesgrunn/siktelsen Plikten til å fremstille den pågrepne for en dommer straks Varetekttidens lengde Innhold av varetekt – særlig om isolasjon

4. avdeling/V-2007Straffeprosess/Hennum58 3. Tvangsmidlene – pågripelse/fengsling 3.3. Innbringelse som ikke er pågripelse Innbringelse etter 4 timers regelen - politiloven § Inngrep ovenfor berusede personer - politiloven § Inngrep overfor barn - politiloven § Inngrep overfor syke - politiloven § 12

4. avdeling/V-2007Straffeprosess/Hennum59 3. Tvangsmidlene – ransaking 3.4. Ransaking Hva er ransaking Hva er formålet med ransakingen Utendørs ransaking - strpl. § Innendørs ransaking Ransaking overfor mistenkte - strpl. § 192 første ledd Ransaking hos andre enn mistenkte - strpl. § 192 annet ledd Ransaking av offentlig tilgjengelige lokaler - strpl. § Razzia - strpl. § Ransaking av person Ransaking av mistenkte - strpl. § 195 første ledd Ransaking av andre enn mistenkte - strpl. § 195 annet ledd

4. avdeling/V-2007Straffeprosess/Hennum60 3. Tvangsmidlene – ransaking Kompetanse til å beslutte ransaking Hovedregel - Beslutning treffes av retten (strpl. § 197 første ledd) Unntak 1: Skriftlig samtykke (strpl. § 197 første ledd) Unntak 2: Påtalemyndigheten treffe avgjørelsen når det ikke er tid til å innhente rettens samtykke (strpl. § 197 annet ledd. Unntak 3: Politimann kan foreta ransaking A) på sted som er tilgjengelig for alle B) når mistenkte forfølges på fersk gjerning eller ferske spor C) når det er sterk mistanke om en handling som etter loven ville medføre en strengere straff en fengsel inntil 6 måneder og formålet med ransakingen ville bli ødelagt dersom han var nødt til å vente (strpl. § 198)

4. avdeling/V-2007Straffeprosess/Hennum61 3. Tvangsmidlene – ransaking Gjennomføring av ransaking Hemmelig ransaking - strpl. § 200a Kroppslig undersøkelse - strpl. § Annen ransaking av person (ikke tvangsmiddel) - Visitasjon etter politiloven § 10 - Både fengselsreglementet, tolloven og konkurranseloven gir omfattende adgang til ransaking.

4. avdeling/V-2007Straffeprosess/Hennum62 3. Tvangsmidlene – beslag og utleveringspålegg 3.5. Beslag og utleveringspålegg Beslag Materielle vilkår for beslag a)Hva kan beslaglegges? Etter strpl. § 203 kan det tas beslag i ting som kan tjene som bevis, ting som antas å kunne inndras (f.eks. utbytte av en straffbar handling) eller antas å kunne kreves utlevert av fornærmede (f.eks. tyvgods) b) Begrensninger i beslagsretten

4. avdeling/V-2007Straffeprosess/Hennum63 3. Tvangsmidlene - beslag og utleveringspålegg Formelle vilkår for beslag Beslag besluttes av påtalemyndigheten (strpl. § 205). Kan bringes inn for retten av den som rammes (strpl. § 208) Uten beslutning av påtalemyndigheten kan politimann ta beslag når han setter i verk beslutning om ransaking eller pågripelse, og ellers når det er fare ved opphold (strpl. § 206). Beslag kan tas av enhver når den mistenkte treffes eller forfølges på fersk gjerning eller ferske spor (strpl. § 206) Hemmelig beslag - strpl. § 208a

4. avdeling/V-2007Straffeprosess/Hennum64 3. Tvangsmidlene - beslag og utleveringspålegg Utleveringspålegg Ordinært utleveringspålegg - strpl. § Fremtidig utleveringspålegg - strpl. § 210b Hemmelig utleveringspålegg - strpl. § 201a og §210c 3.6. Båndlegging av formuesgoder og heftelse Båndlegging av formuesgoder - strpl. kap 15b Heftelse - strpl. kap. 17

4. avdeling/V-2007Straffeprosess/Hennum65 3. Tvangsmidlene 3.7. Teknisk overvåkning/sporing Skjult fjernsynsovervåkning - strpl. § 202a Teknisk sporing av gods - strpl. § 202b Teknisk sporing av person mv. - strpl. § 202c Kommunikasjonskontroll - strpl. kap. 16a 3.8. Bruk av tvangsmidler for å avverge alvorlig kriminalitet Kap. 17 b.

4. avdeling/V-2007Straffeprosess/Hennum66 3. Tvangsmidlene - besøksforbud 3.9. Besøksforbud, oppholdsforbud mv. strpl. Kap 17a Besøksforbud - strpl. § 222a Oppholdsforbud Ordinært oppholdsforbud - strpl. § 222b Oppholdsforbud i eget hjem Oppholdsforbud for mindreårige

4. avdeling/V-2007Straffeprosess/Hennum67 IV. Påtale- og pådømmelsesstadiet 1. Påtalespørsmålet 2. Domstolens avgjørelser 3. Forholdet mellom tiltalebeslutning og dom 4. Skyldspørsmål og straffespørsmål 5. Tilståelsesdom 6. Rettskraft (bla. forbudet mot dobbeltforfølgning)

4. avdeling/V-2007Straffeprosess/Hennum68 1. Påtalespørsmålet 1.1. Oversikt - avgjørelse av påtalespørsmålet Hva omfatter påtalespørsmålet Ulike måter å avgjøre påtalespørsmålet: 1.Saken bringes inn for retten ved at det utferdiges tiltalebeslutning eller begjæres tilståelsesdom i tingretten 2.Utferdige forelegg 3.Påtaleunnlatelse/konfliktråd 4.Henleggelse

4. avdeling/V-2007Straffeprosess/Hennum69 1. Påtalespørsmålet 1.2. Tiltalebeslutning Hva er en tiltalebeslutning? Tiltalebeslutningens oppgaver a) Trekke opp rammene for saken b) Gi den tiltalte beskjed om hva han skal forsvare seg mot

4. avdeling/V-2007Straffeprosess/Hennum70 1. Påtalespørsmålet Tiltalebeslutningens form og innhold Strpl. § 252 lyder slik: Tiltalebeslutningen skal være underskrevet og datert og inneholde: 1)betegnelse av domstolen, 2)tiltaltes navn og bopel, 3)opplysning om hvilket straffebud som påstås anvendt, med gjengivelse av innholdet så langt det er av betydning i saken, 4)en kort, men så vidt mulig nøyaktig beskrivelse av det forhold tiltalen gjelder, med opplysning om tid og sted. Dersom påtalen ikke er ubetinget offentlig, skal det av tiltalebeslutningen fremgå at vilkårene for offentlig påtale foreligger. Blir det gjort gjeldende andre krav enn straff, skal det opplyses om dette.

4. avdeling/V-2007Straffeprosess/Hennum71 1. Påtalespørsmålet Straffebestemmelsene - strpl. § 252 første ledd nr Beskrivelse av faktum - strpl. § 252 første ledd nr. 4 To tilfeller der beskrivelsen av faktum er vanskelig: 1.Straffebestemmelser med skjønnsmessige vurderinger 2.Når tiltalen gjelder likeartet realkonkurrens Annet innhold i tiltalebeslutningen

4. avdeling/V-2007Straffeprosess/Hennum72 1. Påtalespørsmålet 1.3. Forelegg Når utferdiges forelegg – strpl. § Kompetanse til å utferdige forelegg Foreleggets innhold - strpl. § Forelegg trer i stedet for tiltalebeslutning når det ikke vedtas - strpl. § Virkninger av vedtakelse av forelegg - strpl. § 258

4. avdeling/V-2007Straffeprosess/Hennum73 1. Påtalespørsmålet 1.4. Påtaleunnlatelse Innebærer skyld konstatering– er en strafferettslig reaksjon Kompetansen til å beslutte påtaleunnlatelse følger kompetansen til å reise tiltale Ordinær påtaleunnlatelse - strpl. § Prosessøkonomisk påtaleunnlatelse - strpl. § Overføring til konfliktråd - strpl. § 71a 1.6. Overføring til barnevernet - strpl. § 71b

4. avdeling/V-2007Straffeprosess/Hennum74 1. Påtalespørsmålet 1.7. Henleggelse Hva en henleggelse? De ulike henleggelsesgrunnene Kompetanse til å henlegge Følger påtalekompetansen, med to unntak: -påt. inst strpl. § Formkrav ved henleggelse - påt.inst Underretning - påt. inst Rettsvirkninger av henleggelse Klage

4. avdeling/V-2007Straffeprosess/Hennum75 2. Dommer, kjennelser og rettslige beslutninger 2.1. De ulike avgjørelsestypene Strpl. mellom tre slags rettslige beslutninger: Dommer, kjennelser og andre rettslige beslutninger Kravene til innhold og form er ulik for de ulike avgjørelsene. Avgjørelsestypen avgjør hvilket rettsmiddel som skal brukes for å angripe avgjørelsen Rettslige og administrative avgjørelser

4. avdeling/V-2007Straffeprosess/Hennum76 2. Dommer, kjennelser og rettslige beslutninger 2.3. Når skal de ulike avgjørelsestypene benyttes? Dommer - strpl. § 30 Avgjørelser som avgjør sakens realitet er dommer Kjennelser - strpl. § 30 annet ledd Kjennelsesformen brukes i to situasjoner: 1.Når avgjørelsen avslutter saken uten å avgjøre realiteten 2.Når det er særlig bestemt at kjennelsesformen skal brukes

4. avdeling/V-2007Straffeprosess/Hennum77 2. Dommer, kjennelser og rettslige beslutninger 2.3. Når skal de ulike avgjørelsestypene benyttes? Beslutninger Alle rettslige avgjørelser som ikke er dommer eller kjennelser kalles rettslige beslutninger. De fleste av beslutningene er prosessledende - dvs. de avslutter ikke saken, men avgjør sakens gang eller styrer saken. Unntak: Beslutning om ikke å fremme anke til lagmannsrett (strpl. § 321 femte ledd) eller Høyesterett (strpl. § 323 annet ledd) begge disse avgjørelsene avslutter saken, og treffes i form av beslutning.

4. avdeling/V-2007Straffeprosess/Hennum78 2. Dommer, kjennelser og rettslige beslutninger 2.4. Betydning av formvalget Avsigelse Begrunnelse Omgjøring Rettsmidler

4. avdeling/V-2007Straffeprosess/Hennum79 3. Forholdet tiltalebeslutning og dom 3.1. Utgangspunktet - samme forhold - strpl. § 38 Tiltalebeslutningen trekker opp rammen for straffesaken. Spørsmålet er hvor bundet domstolen er av rammen - altså av tiltalebeslutningen. Strpl. § 38 gir svar på spørsmålet. Bestemmelsen innledes slik: Retten kan ikke gå utenfor det forhold tiltalen gjelder. Problemet ved anvendelsen av strpl. § 38 er hvilke endringer som kan foretas uten at forholdets identitet endres - hvilke endringer fører til at det dreier seg om et annet forhold?

4. avdeling/V-2007Straffeprosess/Hennum80 3. Forholdet tiltalebeslutning og dom 3.2. Adgangen til å bygge på annet faktum Tid, sted, andre omstendigheter Alternative hendelsesforløp Medvirkning Rettsfakta som ligger før eller etter de som er beskrevet i tiltalebeslutningen

4. avdeling/V-2007Straffeprosess/Hennum81 3. Forholdet tiltalebeslutning og dom 3.3. Adgangen til å fravike rettsanvendelsen i tiltalebeslutningen Utgangspunkt - ikke bundet Etter 38 annet ledd første punktum er retten ikke bundet av tiltalebeslutningen når det gjelder lovanvendelsen.Gjelder tiltalen tyveri kan retten dømme f.eks. for naskeri. Betingelsen for å endre subsumsjon er imidlertid at endringen ikke fører til at forholdet skifter identitet (dette fremgår f.eks. av RT 1996 s. 1002).

4. avdeling/V-2007Straffeprosess/Hennum82 3. Forholdet tiltalebeslutning og dom Interesseteorien Prosessuelle hindringer for subsumsjonsendringer Har retten plikt til å endre subsumsjonen? Der retten har rett til å gå utenfor tiltalebeslutningen (endre subsums.) har den også plikt til dette Rettens forhold til reaksjonspåstanden

4. avdeling/V-2007Straffeprosess/Hennum83 4. Skyldspørsmål og straffespørsmål 4.1. Forskjellige arter rettslige avgjørelser Når domstolen tar stilling til sakens realitet må den først ta stilling til skyldspørsmålet, og deretter eventuelt hvilken reaksjon som skal ilegges (straffespørsmålet) - skillet mellom skyldspørsmålet og straffespørsmålet er temaet her. Straffeprosessloven inneholder ingen definisjon av straffe- og skyldspørsmålet. Men loven inneholder en negativ avgrensning av skyldspørsmålet (strpl. § 33) og en viss positiv angivelse av skyldspørsmålet-strpl. §§ 366/367

4. avdeling/V-2007Straffeprosess/Hennum84 4. Skyldspørsmål og straffespørsmål 4.2. Betydningen av skillet melom skyld- og straffespørsmål Tilståelsessaker Voteringstemaet Dommsgrunner - strpl. § Oppdeling av prosessen Saksbehandlingen ved anke til lagmannsrett Funksjonsfordelingen i lagmannsrett Kvalifisert flertall i lagmannsrett Høyesteretts kompetanse Bevisbyrden

4. avdeling/V-2007Straffeprosess/Hennum85 4. Skyldspørsmål og straffespørsmål 4.3. Skillet skyldspørsmål - straffespørsmål Skyldspørsmålet Til skyldspørsmålet hører alle avgjørelser som er nødvendige for å ta stilling til om straffeskyld er tilstede. Altså avgjørelsen av om alle de objektive og subjektive betingelsene for straff etter et bestemt straffebud foreligger. a)Finnes det en straffebestemmelse som passer på handlingen ? b)Foreligger noen straffrihetsgrunn c)Skyld d)Tilregnelighet

4. avdeling/V-2007Straffeprosess/Hennum86 4. Skyldspørsmål og straffespørsmål Straffespørsmålet Til straffespørsmålet hører alle avgjørelser som har med reaksjonsfastsettelsen å gjøre. Både valget av reaksjon, utmåling av reaksjonen. Også spørsmålet om straffopphørsgrunner faller inn under straffespørsmålet. a)Straffopphørsgrunner b)Straffutmåling

4. avdeling/V-2007Straffeprosess/Hennum87 4. Skyldspørsmål og straffespørsmål Spørsmål som ikke gjelder straff a)Inndragning b)Tvunget psykisk helsevern og tvungen omsorg c) Mortifikasjon d)Borgerlige rettskrav

4. avdeling/V-2007Straffeprosess/Hennum88 5. Tilståelsesdom 5.1. Hva er tilståelsesdom - strpl. § 248 Når siktede har tilstått gir loven anvisning på en sterkt forenklet fremgangsmåte tilståelsedom i tingrett I tilståelsessaker regnes skyldspørsmålet som opplagt. Forenklet saksbehandling: ikke tiltalebeslutning meddommere deltar ikke prinsippet om muntlighet og bevisumiddelbarhet gjelder ikke grunnlaget for dommen er sakens dokumenter påtalmyndigheten møter som regel ikke

4. avdeling/V-2007Straffeprosess/Hennum89 5. Tilståelsesdom 5.2. Utgangspunkt - strpl. § Begjæring fra påtalemyndigheten Kompetansen følger påtalekompetansen med visse modifikasjoner (se påt. inst. § 21-1) 5.4. Siktedes samtykke Samtykket må avgis før saken behandles Samtykket må være avgitt i retten Samtykket må være en gyldig viljeserklæring Kan trekkes tilbake helt til dom er falt Hva med umyndig siktet

4. avdeling/V-2007Straffeprosess/Hennum90 5. Tilståelsesdom 5.5. Retten må finne det ubetenkelig 5.6. Ikke fengsel i mer enn 10 år 5.7. Uforbeholden tilståelse - Må avgis innen retten - altså i rettsmøtet. - Skal protokolleres og leses opp til vedtakelse (strpl. § 20). - Tilståelsen kan kalles tilbake til dom er falt Skyldspørsmålet Straffespørsmålet Tilståelsen må styrkes av andre forhold i saken

4. avdeling/V-2007Straffeprosess/Hennum91 5. Tilståelsesdom 5.8. Særregler for saker etter veitrafikkloven - strpl. § 248 første ledd b og c Kravet om uforbeholden tilståelse gjelder ikke i saker som dreier seg om promillekjøring av motorvogn (veitrafikkl. § 22 jfr. § 31) eller føring av motorvogn uten gyldig førerkort (veitrafikkl. § 24 jfr. § 31) Tilstrekkelig at siktede erklærer seg skyldig etter siktelsen Retten må finne pådømmelsen ubetenkelig

4. avdeling/V-2007Straffeprosess/Hennum92 5. Tilståelsesdom 5.9. Ikke frifinnelse i saker som føres etter strpl. § 248 (se Rt 1979 s og Rt 1992 s. 136) Sak om særreaksjon eller forvaring - strpl. § 248 fjerde ledd Ikke adgang til å pådømme saker om særreaksjoner eller forvaring etter § 248. Dette gjelder både tvungen omsorg, tvunget psykisk helsevern og forvaring.

4. avdeling/V-2007Straffeprosess/Hennum93 6. Rettskraft 6.1. Introduksjon – hva er rettskraft 6.2. Straffedommers virkning i straffesaker Dobbeltstraff – EMK TP Straffedommers virkning i sivile saker 6.4. Sivile dommers virkning i straffesaker