Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett EØS-rett Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett

Oversikt EØS-rett som emne EØS i hovedtrekk Regellikhet Fri bevegelighet for varer, og tre friheter til EØS-retten i norsk rett Overvåkning og kontroll

EØS-rett som emne EØS-rett: folkerett og norsk rett Forbindelseslinjer til statsretten forvaltningsretten miljøretten velferdsretten osv Flere problemstillinger er felles i folkeretten, menneskerettighetsretten og EØS-retten EØS-rett og EU-rett Kort om læringskravene Faget behandler hovedtrekk av EF- og EØS-retten, og gir derunder en oversikt over rettskildene. Det behandler også EØS- institusjonene sett på bakgrunn av EUs institusjonelle oppbygging. Videre behandles vedtaksprosessen i EØS og EØS-avtalens virkning i norsk rett, sett på bakgrunn av de tilsvarende spørsmål i EF-retten. Prinsipielle spørsmål vedrørende gjennomføringen av EØS-avtalen behandles i større dybde. Dette gjelder bl.a. de krav EØS-avtalen stiller til nasjonal gjennomføring, hvordan gjennomføringen faktisk har skjedd i Norge og hvilken status gjennomførte og ikke-gjennomførte EØS-regler har i norsk rett. Her behandles bl.a. spørsmålene om forrang og direkte virkning. På grunnlag av en generell oversikt over markedsreglene behandles endelig reglene om fritt varebytte: forbudet mot toll, diskriminerende interne avgifter og - først og fremst - forbudet mot alle tiltak med tilsvarende virkning som kvantitative importrestriksjoner. Det siste forbudet spiller i praksis en stor rolle som begrensende ramme for lovgivers mulighet til å regulere produksjon og omsetning av varer. Læringskrav Det kreves god forståelse av følgende emner: Gjennomføring av EØS-regler i norsk rett og EØS-reglenes betydning i norsk rett Fritt varebytte, med unntak av reglene om statlige handelsmonopoler Det kreves kjennskap til følgende emner: Hovedtrekk i EU-retten og EØS-retten Institusjoner og beslutningsprosess i EØS Generelle hovedtrekk ved de fire friheter

EØS i hovedtrekk EØS-avtalens oppbygning Hoveddelen: grunnprinsippene om det indre marked konkurranseregler for foretak statsstøtteregler institusjonelle forhold Protokoller: Regler som er spesielle for EØS Vedlegg Lange kataloger over bl.a forordninger og direktiver som skal være del av avtalen

EØS i hovedtrekk ODA-avtalen EFTAs overvåkingsorgan, ESA, håndhever EØS-avtalen i forhold til EFTA-landene EFTA-domstolen dømmer i henhold til EØS-avtalen/ODA-avtalen EU-landenes forpliktelser etter EØS-avtalen håndheves av Kommisjonen/EF-domstolen, i henhold til EF-traktaten Uenighet mellom EFTA-land og EU må løses politisk

Regellikhet Hvorfor? Hvordan? det sentrale virkemiddelet for å skape ett felles marked Hvordan? et mangfold av teknikker

Regellikhet – grunnteknikken Tvillingbestemmelser EØS-avtalens hoveddel Vedleggene til EØS-avtalen ODA Problemer Dynamikk Tolkning

Regellikhetsproblem – dynamikk Vedtak i EØS-komiteen om å endre vedlegg til EØS-avtalen Enstemmighet, jf EØS 93 nr. 2 Den såkalte vetoretten, virkning, EØS 102 nr. 5 Alternativene forhandlinger EØS art. 97 Linjen til norsk statsrett Grl. § 26 annet ledd, jf EØS 103 Særskilt gjennomføring i norsk rett

Regellikhetsproblem – tolkning Sentralisert tolkning ODA 31 til 37/EF 226 til 234 (EØS 107) Tolkningsdirektiver EØS 6 ODA 3 Informasjonsordninger EØS 106 Korreksjonsmekanisme EØS 105

Regellikhet – u/løste problemer Endringer i EF-traktaten Einarsson, REC 2002 s. 1 Forsinkelser i EØS-komiteen Jæger, REC 1998 s. 1. Sprik EFTA-domstol og EF-domstol Lego/Mattell, REC 1994-95 s. 115 – De Agostini, Sml. 1997 s. I-3843 Finanger, REC 1999 s. 119 – Ferreira, Sml. 2000 s. I-6711 – Helgadottir, REC 2000-01 s. 246

Regellikhetens grenser Maglite, REC 1997 s. 127. Ikke tollunion (som i EU) – konsekvenser for tolkning av direktiv. Smnlgn Silhouette, Sml. 1998 s. I-4799 Pedicel, REC 200?? Vinreklame – forholdet til forbudet mot alkoholreklame, forholdet til reglene om fri bevegelighet for tjenesteytelser. Smnlgn Gourmet, Sml. 2001 s. I-1765 Sveinbjørnsdottir, REC 1998 s. 95 og Karlsson, REC 2002 s. 245. EØS-rettslig erstatningsansvar ikke nødvendigvis sammenfallende med det fellesskapsrettslige (premiss 30). Se likevel Rt. 2005 s. 1365, pkt. 58

Fri bevegelighet Frie varebevegelser De tre øvrige frihetene Noen fellesspørsmål

Fri bevegelighet for varer Forbudet mot toll og avgifter med tilsvarene virkning Forbudet mot proteksjonistiske interne avgifter Forbudet mot kvantitative importrestriksjoner og tiltak med tilsvarende virkning, med unntak Forbudet mot kvantitative eksportrestriksjoner og tiltak med tilsvarende virkning, med unntak

Forbudet mot toll og avgifter med tilsvarende virkning som toll Toll/avgift med tilsvarende virkning – hva er det? Finnes det unntak fra forbudet?

Forbudet mot proteksjonistiske interne avgifter Forbudet i EØS 14 første ledd ”tilsvarende innenlandske varer” Forbudet i EØS 14 annet ledd ”indirekte beskytter produksjonen av andre varer” Modifikasjoner i forbudet

Importrestriksjonsforbudet Hva er en importrestriksjon? Utgangspunktet Dassonville Cassis de Dijon – lovlig produsert og markedsført i ett land, uhindret tilgang til markedene i andre land Problem – favner dette for vidt? Første modifikasjon – adekvansforbeholdet Andre modifikasjon – Bestemte former for salg Flere modifikasjoner? Bruksbegrensningsproblemet

Importrestriksjonsforbudet Tillatte restriksjoner EØS 13 Rettspraksis – Cassis de Dijon, igjen Vilkår: Fravær av relevant sekundærlovgivning Vurderingstemaene Utformingen av restriksjonen. Opprinnelsesnøytral eller ikke? Begrunnelsen for restriksjonen Rettspraksis Nødvendighet Egnethet Proporsjonalitet

Eksportrestriksjonsforbudet Hva er en eksportrestriksjon? Utgangspunktet Groenveld Problem – er dette for snevert? Mulig presisering – virkningsvurdering – Monsees Tillatte eksportrestriksjoner Relevant sekundærlovgivning? EØS 13 Andre?

De øvrige frihetene Resonnementsmønsteret er omtrent det samme Eksempler

EØS-retten i norsk rett Utgangspunktet: Gjennomføring er nødvendig EØS-l. § 1 – hoveddelen gjelder som lov EØS 7 Forordninger – gjennomføres uendret Direktiver – norsk lov eller forskrift tilpasses krav om nøyaktighet, og at EØS bakgrunn fremgår Konstatering av normharmoni – ikke uproblematisk

EØS-tolkning, en flerleddet prosess Trinn 1. Hva krever EØS-retten av norsk rett? Trinn 2 Tilfredsstiller norsk rett kravene? Trinn 3 Hvordan løser vi eventuelle konflikter

Trinn 1 EF-domstolens tolkningsstil synes å være EFTA-domstolens forbilde Ordlyden – flerspråklighet Forarbeider De opprinnelige traktatene og EØS-avtalens hoveddel: Ikke offentlig kjent Sekundærlovginingen. Omfattende forarbeider foreligger, utvikling i EF-domstolens praksis Fortalene til rettsaktene – forarbeidsbruk ofte unødvendig.

Trinn 1 forts Rettspraksis Formålsbetraktninger EF-domstolens bruk av egen praksis ved tolkningen av EF-retten – omfattende bruk Men den følges ikke alltid, jf Keck EFTA-domstolens bruk av EF-d praksis EØS 6/ODA 3 EFTA-domstolens dilemma: Ekko eller selvstendig domstol Formålsbetraktninger Grunnlaget for formålsbetraktningene

Trinn 1 forts Regelharmoni/sammenhengsbetraktninger Reelle hensyn Brukes ofte Reelle hensyn Effet utile – hensynet til EF-rettens effektive virkning – brukt i en rekke sammenhenger Termen brukes ikke – men EF-d gjør utstrakt bruk av allmenne rettsgrunnsetninger

Trinn 2 Nærmere om problemstillingen Presumsjonsprinsippets betydning ved fastleggelsen av norsk rettsregel – Finanger I

Trinn 3 Situasjonen EØS-loven § 2 Presumsjonsprinsippet en gang til

Håndheving og kontroll ESAs rolle Direkte saksanlegg ved EFTA-domstolen Individenes håndhevelse gjennom nasjonalt rettsapparat