Offentlige anskaffelser

Presentasjon om: "Offentlige anskaffelser"— Utskrift av presentasjonen:

1 Offentlige anskaffelser
Introduksjon

2 Emnet Nasjonal dimensjon: Det offentliges anskaffelser
er disposisjoner over fellesskapets ressurser bør dekke fellesskapets behov til riktig kostnad – effektiv ressursbruk kan være et effektivt styringsverktøy gjennom beskrivelsen av hva man vil ha gjennom hvordan man gjør det kjent hva man vil ha gjennom valget av leverandør vil kunne bety mye for den som får oppdraget gir behov for åpne og transparente tildelingsprosedyrer sikre likebehandling hindre korrupsjon

3 Emnet Den internasjonale dimensjonen: Det offentliges anskaffelser
kan benyttes til å tilgodese nasjonale leverandører ved at det betales overpris gjennom beskrivelsen av hva man vil ha gjennom valget mellom kvalifiserte leverandører kan benyttes til å gi nasjonale bedrifter konkurransefortrinn på det internasjonale markedet Ikke nødvendigvis illegitimt sett fra et nasjonalt ståsted Industrikonsesjonsloven av 1917, før 1994 Petroleumslovverket før 1994

4 Regelverkets to funksjoner
Ivareta nasjonale hensyn Ivareta hensyn knyttet til internasjonal handel Stikkord: EØS og WTO (GPA) Forholdet mellom EØS-regelverket og WTO-regelverket EØS-reguleringen av det offentliges anskaffelser speiler EU-reguleringen er i mange henseende en operasjonalisering av EU/EØS-reglene om fri bevegelighet og statsstøtte EU-reguleringen utslag av også andre hensyn enn hensynet til fri bevegelighet og like konkurransevilkår

5 Fire bærebjelker i regelverket
Publisitet Forutsetning for konkurransebaserte anskaffelser Likebehandling Saklige kriterier for å skille mellom likt og ulikt Likebehandling i mange relasjoner Transparens Om anskaffelsesplaner, -prosesser og -resultater Etterprøvbarhet, kontroll og reaksjon

6 Rettsområder i anskaffelsesretten
Regulering av anskaffelsesprosessen Forbindelseslinjer til forvaltningsrett – saksbehandlingsregler kontraktsrett – anbudsgrunnlaget som avtalte konkurransevilkår Regulering av beskrivelsen av kontraktsgjenstanden reglene om fri bevegelighet av varer/tjenester kontraktsretten Regulering av karakteristika ved leverandøren reglene om fri bevegelighet av personer/tjenester

7 Rettsområder i anskaffelsesretten
Regulering av adgangen til kontraktsendring Forbindelseslinjer til forvaltningsretten (før kontrakt er inngått) kontraktsretten reglene om fri bevegelighet og om statsstøtte Håndheving og erstatning prosessretten erstatningsretten ansvar på kontrakts/anbudsrettslig grunnlag ansvar på EØS-rettslig grunnlag

8 Anskaffelsesrett som rettsområde
Møtepunkt for mange disipliner Utslag av så vel nasjonal som internasjonale hensyn Overlappende regelverk Omhandler spørsmål med politiske overtoner

9

10 Rettskildebildet EØS-avtalen art. 65 – vedlegg XVI
anskaffelsesdirektivet, 2004/18/EF håndhevelsesdirektivet, 89/665/EØF (forsyningssektorene, 2004/17/EF (anskaffelse) og 92/13/EF (håndhevelse)) NB – nye direktiver vedtatt i EU – snart i EØS-avtalen, 2014/23/EU, 2014/24/EU og 2014/25/EU (forsyningssektorene) Lov 1999 nr. 69 om offentlige anskaffelser Forskrift 2006/402 om offentlige anskaffelser Forskrift 2002/1288 om klagenemnd for offentlige anskaffelser NB – forskrifter til gjennomføring av nye direktiver under utarbeidelse

11 Rettskildebildet Tilliggende herligheter Rettspraksis Kofa-praksis
Straffelovgivningen Stikkord: Korrupsjon Alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper Rettspraksis Fra norske domstoler Fra EU-domstolen Kofa-praksis

12 Samspillet mellom EU/EØS-rett og norsk rett på anskaffelsesområdet
EØS-retten stiller krav til innholdet i norsk rett Bestemmelser gitt av norske myndigheter må leses i lys av disse kravene Betydning for hvilke slutninger vi kan trekke fra spesifikt norsk rettskildemateriale Betydning for den vekt vi tillegger slutningene Hvordan skal motstridstilfellene – hvis det er noen – løses? EØS-loven § 2 EØS-regelen som primært rettsgrunnlag? Utenfor direktivenes nedslagsfelt Betydningen av alminnelig EØS-rett

13 Tilnærmingen i dette emnet
Anskaffelsesreglene slik de (bør) forstås av rettsanvendere i Norge Startpunktet vil som regel være i bestemmelser gitt av norske myndigheter, men veien til EU/EØS-kravene er kort

14 Noen sentrale, norske, avgjørelser
Rt side 574, Firesafe Krav om erstatning for negativ kontraktsinteresse Rt side 1062, Nucleus Krav om erstatning for positiv kontraktsinteresse Grunnleggende om vilkår Rt side 1705, Rabattdommen Feilen – rabatt betinget av at annen anbudskonkurranse vinnes LB , Skanska Felles for alle – gir (også) eksempler på feil

15 Noen sentrale EU-avgjørelser
C-324/98, Telaustria Prinsipper for leverandørvalg der direktivene ikke kommer til anvendelse C-107/98, Teckal «in house»-problemet C-19/00, Siac Transparens – kriterier for vurderingen av hva som er det økonomisk sett mest fordelaktige tilbudet C-448/01, Wienström Andel «grønn» energi som kriterium ved vurdering av anbud Plikt til å avblåse anskaffelsesprosessen C-568/08, Combinatie Spijker Erstatningsansvar ved brudd på anskaffelsesreglene C-465/11, Forposta Utelukkelse som sanksjon

16 Anskaffelsesrelaterte tankekors
Anbudsprosesser er ressurskrevende – for alle Ressursbruken er forgjeves for alle utenom vinneren Anskaffelsesprosesser kan bety avkall på styringsmuligheter med hensyn til å sikre distriktspolitiske hensyn og sysselsetting med hensyn til lønns- og arbeidsvilkår med hensyn til trekk ved den tjenesten som tilbys Er det nødvendigvis slik at jobben blir bedre gjort av at andre gjør den? muligheter for «in-house» leverandører samarbeid mellom offentlige enheter – interkommunalt samarbeid

17 Nærmere om undervisning og læremidler
Forelesninger, tildels med seminarpreg Med eksterne med stor innsikt og praktisk erfaring innenfor området Undervisningsplanen – en nøkkel til forberedelser Bruk anledningen forelesningen gir til å spørre og grave Bruk faglærerne (Bekkedal, Hjelmeng og Arnesen) Læremidlene Sammensatt materiale Tilgang til mye via fakultetets nett. Vi forbereder biblioteket på Senter for europarett for kopiering Studér læringskravene

18 Studiet av emnet Gjør deg godt kjent med direktiver, lover og forskrifter Emnet er praktisk, og praksisnært Praksis er viktig Kollokvér Emnet er nytt som undervisningsemne Dere kan påvirke innhold og opplegg